Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

Min mening:
”Hjelpekorpset
for barn”
20
Med dette ønsker undertegnede å
komme med et motinnlegg til
Fredrik Grüner som i Hjelpekorps
nr. 1/2003 uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen
til NRKH.
Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med
min artikkel i Hjelpekorps nr. 1/2002 å
gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa
til Gol Røde Kors hjelpekorps. Som jeg
beskrev der var og er vi meget godt fornøyde
med denne ordningen.
Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15
til 20 år som er med i gruppa, de har
betegnelsen aspiranter og trives med det.
Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket,
som man i denne sammenheng
ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer
opp i uheldige situasjoner nettopp på
”Hjelpekorpset for barn”
grunn av liten kompetanse på dette området.
Regelverket er helt klart i sin omtale av
aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette
direkte, men det kan leses på nettet
(www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12
omhandler aspirantordningen.
Grüner er kritisk til at aspirantordningen
ødelegger folks generelle oppfatning av et
hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn
blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til
dette er min oppfatning meget klar – det
er ikke aspirantordningen som gjør det,
det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere,
det er gjeldende og veiledende i slike
situasjoner og ikke til å misforstå!!
På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi
ser på aspirantene som en meget
stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan
forme dem som vi vil. Innen de blir gamle
Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv.
Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde Kors i
Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, før jeg begynte
i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem.
Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på
13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for
den utvikling og opplæring de har behov for.
Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli
gode ”Røde Korsere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde Kors ånden videre i
Henry Dunants fotspor.
Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet.
Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon.
Med hilsen
Bodil R. Søraas Sen.Komp.
nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer,
får de masse erfaring som de kan nyte
godt av når alarmen går.Vi kurser dem
både i henhold til opplæringsplanen og
etter emner som vi mener de må innom i
tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på
aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell.
Derimot benytter vi dem som
markører, det gir dem en kjempemessig
mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de
kompetansetrening i aksjoner, men det er i
regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa,
der både aspiranter og erfarne deltar.
Likevel, både vi som er erfarne og de som
er akkurat godkjente medlemmer, synes at
det er stas å ha med aspirantene, og vice
versa. Alle er klare over sine roller og opptrer
deretter.
Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten
fikk vi derfor laget oss vester som det
står ”Under opplæring”som benyttes av
aspirantene (de var ikke klare når bildet
over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar
dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser
har når han ikler seg uniformen.
Dersom lederne rundt om i korpsene kan
ta seg tid til lese regelverket og anvende
det i praksis, er aspirantordningen meget
positiv for det fremtidige hjelpekorpset.
Og at lederne gjør det, er vel et minimum
av hva man skal forvente og kreve av en
leder
Odd Inge Skr. Blakkestad
Instruktørleder
Gol Røde Kors hjelpekorps