John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:52 Side 18
Stortingsvalg 2005
– Savner mer engasjerte seniorer
Han er selv senior, statsviter og statssekretær, men Helge Ole Bergesen (55)
synes ikke norske seniorer kan klage over manglende politisk innflytelse.
DEN ALLER ELDSTE av landets
statssekretærer mener tvert imot at
seniorene burde engasjert seg mer i
politisk arbeid. Gastronomen og den vordende
professoren stilte sporty opp og
svarte på spørsmål fra SENIOR selv i en
hektisk innspurt til stortingsvalget.
– Hvorfor er det så få seniorer i
politikken
– Det kan nok henge sammen med
tidens ungdomskultus.
– Er alder diskvalifiserende ved
nominasjonene
– Det er en tendens til at det blir for
mange middelaldrende – og for få yngre
og eldre kandidater på listene.
– Er det ikke merkverdig at det er de
eldre som oftest benytter stemmeretten
sin, mens det hovedsakelig er yngre
mennesker som står på listene
– Jo, det er et paradoks.
– Hva med alderssammensetningen
av Stortinget
– Alderssammensetningen på Stortinget
kunne godt ha hatt en bedre spredning –
og Stortinget kunne gjerne ha hatt et større
mangfold av representanter – særlig folk
med bakgrunn fra næringslivet, uavhengig
av alder.
– Hvordan er situasjonen når det
gjelder statssekretærer, politiske
rådgivere og personlige sekretærer
– Her er det brukbar spredning og
balanse. Det er naturlig nok en overvekt
av yngre mennesker blant de politiske
rådgiverne. Her som andre steder er
individuelle egenskaper det viktigste. I
Høyre er vi ikke så opptatt av om man er
homofil eller heterofil, sort eller hvit,
men hva man står for og hva man kan.
– Du er eldst blant statssekretærene,
du har antagelig også den beste utdannelsen
og kompetansen. Betyr det at
kompetanse er et lite etterspurt
– Det er ikke mine ord, eller min erfaring.
Kompetanse og erfaring er høyt verdsatt
i politikken.
– Hva kan etter din mening gjøres
for å sikre seniorer og eldre en bedre
representasjon i politikken
– Hvis de eldre ønsker flere eldre på
listene og inn i politiske verv, bør de
gjøre seg sterkere gjeldende i de politiske
partiene, ved nominasjonene og ved å
rette på listene. Jeg skulle gjerne sett at
velgerne hadde langt større innflytelse på
personvalg – også til Stortinget.
Seniorer er
trofaste velgere
Seniorer er partienes kjernevelgere.
De møter frem ved valgene
og gjør sin demokratiske plikt.
HELLER IKKE BYTTER de ikke
parti i utide, men forblir trofaste mot
det partiet de en gang valgte.
Kanskje er det derfor politikerne er så
tilbakeholdne med valgløftene overfor
seniorer og eldre
Håkon Kavli, statsviter i Markeds- og
Mediainstituttet (MMI) med ansvar for de
politiske meningsmålingene, bekrefter det
vi alle vet: Det er større sannsynlighet for
at du møter frem i valglokalet på valgdagen
jo eldre du er – så sant du kan flytte
på deg. Gruppen over 60 år stemmer for
eksempel langt hyppigere enn 40-åringer.
Seniorer er også trofaste velgere.
Partiene kan stole på velgere over 60 år.
De har gjort opp sin mening og støtter det
partiet de har identifisert seg med hele
livet. Skifter de partipreferanse, dreier det
seg nærmest om en personlighetskrise.
Seniorene traff sitt valg den gangen da
høyre-venstreaksen i politikken gjorde
seg sterkere gjeldende enn i dag, forklarer
Håkon Kavli. Den gang var partivalg
nesten noe eksistensielt.
Tradisjonelle verdier
Partier som har særlig glede av eldre velgere
er Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
og Arbeiderpartiet. Senterpartiet står
sterkt fordi jordbruksnæringen en gang
var en stor næring i Norge. I årene etter
krigen bodde langt flere av oss på landsbygda
og var sysselsatt i primærnæringene.
Folks syn blir gjerne farget av de
mest aktive årene i livet.
For Kristelig Folkeparti er det graden av
religiøsitet i befolkningen som er avgjørende.
Den har en tendens til å øke med
alderen. Partiet står dessuten for såkalte
tradisjonelle verdier, det er for sterke familier,
klare kjønnsroller og ryddig moral.
Særlig har velgere over 70 år en sterk preferanse
for partiet. Her er det nok ikke
bare partiprogrammet som spiller inn.
Arbeiderpartiet står også sterkt blant
seniorer. Arbeiderkultur og fagforeningspolitikk
har preget mange menneskers liv.
Den som er preget av solidarietstanken og
klassebevissthet, bytter ikke hatt i utide.
Seniorer med høy inntekt og utdannelse
vil derimot ofte stemme enten Høyre
eller SV. Ut over det er det ikke mange
fellestrekk mellom disse partienes velgere,
konstaterer Håkon Kavli.
18 • SENIOR 4/05