John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53 Side 38 Kampen mot hjerteog karsykdommer Fra 1980 og frem til i dag er antallet nordmenn som dør av hjerte- karsykdommer redusert med 40-50 prosent. Historisk er dette å regne som en revolusjon. En av grunnene til denne nedgangen er oppdagelsen av statinene, et stoff som bidrar til å senke det «dårlige» kolesterolet. SELV OM NEDGANGEN i hjerteog karsykdommer har vært stor, er dette fremdeles den hyppigste årsaken til alvorlig sykdom og død her i landet, sier dr. med. Gudmund Nordby, leder for medisinske rådgivere i Pfizer Norge. De fleste av oss kan nok tåle tanken på at vi i høy alder kan sovne inn på grunn av sviktende hjerte, men å lide gjennom tunge år av alvorlig hjertesykdom eller hjerneslag, er noe vi alle helst vil unngå. Risikoprofilen for hjerteog karsykdommer varierer mellom individene. Det er mulig å beregne en persons risiko for fremtidig hjerteog karsykdom med ganske stor nøyaktighet. Hjerte- og karsykdommer kan tilbakeføres til i hovedsak to hovedproblemer: For høyt kolesterol og for høyt blodtrykk. Arv er en viktig faktor i begge tilfellene, men livsstil har også stor betydning. Den siste kan vi gjøre noe med. – For alle som er opptatt av risikoen for sykdom er det viktig å holde vekten nede, ha et magert kosthold med mye frukt og grønt, være røykfri og å sørge for mosjon. Gjør man alt dette, reduseres risikoen betydelig. Hos noen med ekstra høy risiko vil det likevel være fornuftig med forebyggende medisiner, sier Gudmund Nordby. Kampen mot hjerteog karsykdommer føres på flere fronter. Du styrker dine sjanser ved selv å bli en aktiv deltager. Godt og dårlig kolesterol Høyt kolesterolnivå er en kjent risikofaktor for hjerteog karsykdommer. Kolesterol er et fettstoff som finnes i blodet og i alle kroppens celler. Kolesterolet 38 • SENIOR 4/05
Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53 Side 39 Helse produseres i leveren og ved for høye verdier vil det legge seg som plakk (avleiringer) på innsiden av pulsårene. Når det skjer, blir årene stivere og mister elastikken. Blodtilførselen reduseres. Dermed oppstår risiko for hjerteinfarkt, slag, koldbrann, nyresvikt og hjerneinfarkt. Åreforkalkning er en langsom prosess som starter i ung alder, forteller dr. Gudmund Nordby. Etter hvert som kolesterol avleires innsnevres blodårene. Til slutt kan de tettes nesten igjen, slik at tilførselen av oksygen og næringsstoffer til ”– Hjerte- og karsykdommer kan tilbakeføres til i hovedsak to hovedproblemer: For høyt kolesterol og for høyt blodtrykk. hjertet, bena eller hjernen blir vanskelig. Hjerteinfarkt eller slag inntreffer imidlertid ofte før blodårene blir så tette at det får alvorlige virkninger. Det skjer når avleiringene i karveggen brister og innholdet i løpet av sekunder tetter igjen blodårene. Årlig rammes 15 000 nordmenn av hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt er livstruende. Skal du overleve må du raskt til sykehus. Der vil legene via et innstikk i armen eller lysken føre et rør gjennom blodårene frem til den tilstoppede blodåren slik at en vaier kan kjøres gjennom tromben/blodproppen. Ved at en ballong blåses opp inne i åren, blir denne utvidet. Neste skritt er at man eventuelt i tillegg setter inn et metallgitter som permanent skal utvide åren. Fra du ankommer mottagelsen til du er ferdig behøver det ikke ta mer enn ca. 20 minutter. Problemet er at du ikke bør ha lang vei til sykehuset. Heldigvis kan både den langsomme avleiringsprosessen og de akutte forstoppelsene forbygges i betydelig grad både ved hjelp av sunne levevaner og medikamenter, fastslår dr. Gudmund Nordby. Mens omkring fem prosent av norske kvinner og menn har høyt kolesterolnivå på grunn av arv, er det usunn livsstil som er hovedårsaken hos de fleste med moderat forhøyet kolesterol. Det finnes to typer kolesterol. LDLkolesterol er det «skadelige» kolesterolet som avleirer seg på innsiden av blodårene og fører til åreforkalkning. HDL-kolesterol er det «gode» kolesterolet som bidrar til å rense blodårene. Det er forholdet mellom disse to kolesterolene som er avgjørende for den risikoen du løper. Den medikamentelle behandlingen foregår ved at vi bruker medisiner som senker det dårlige kolesterolet eller øker det gode kolesterolet, sier dr. Gudmund Nordby. Vi har også medikamenter som løser opp blodpropper. For den medisinske forskningen ligger imidlertid fremtiden i utnyttelse av det «gode» kolesterolet. Høyt blodtrykk Har du høyt blodtrykk er du i samme båt som mange andre nordmenn. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerneslag og hjerteog karsykdommer. Når hjertet pumper blodet rundt i kroppen møter det motstand. Skal blodet komme frem til målet, må det ha et visst trykk. Blodtrykket varierer med hjertets pumpeaktivitet. Det varierer når vi anstrenger oss eller er stresset og lavest når vi hviler. Trykket stiger vanligvis med alderen. – Under vedvarende høyt blodtrykk vil blodkarene skades, først de små pulsårene, så de store karene, sier dr. Gudmund Nordby. Når blodårene skades blir åreveggen stivere og blodtrykket øker enda mer. Organer og vev som får blodtilførsel gjennom syke årer, gjennomgår forandringer og funksjonen avtar. Det er i særlig grad nyrene, hjertet og hjernen som påvirkes. Resultatet kan bli nyresvikt, hjerneskader eller angina/hjerteinfarkt. Hvis hjertet i årevis må arbeide under for høyt trykk, kan det føre til hjertesvikt. Senkning av blodtrykket med medisiner reduserer risikoen for hjerneslag og ”– Åreforkalkning er en langsom prosess som starter i ung alder. hjertesykdom. Mosjon og vektreduksjon kan alene senke blodtrykket og er et supplement til medikamentell behandling.. – En rekke preparater med forskjellige virkninger mot høyt blodtrykk finnes på markedet, sier dr. Gudmund Nordby. Det foreligger gode internasjonale retningslinjer for hvilke pasienter som bør bruke hva, alt etter alder, type blodtrykksforhøyelse og eventuelle tilleggssykdommer. Moderne blodtrykksmedisin har fått blodtrykket ned og redusert sykelighet og dødelighet. Etter min mening har det imidlertid moderat verdi å starte med medikamenter hvis man ikke samtidig endrer livsstil. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––– TEKST: DAG BREDAL FAKTA • Røyking er ansvarlig for opptil 90 % av kroniske lungesykdommer og 30 % av hjerteog karsykdommer. • Sjansen for hjerteog karsykdom reduseres med 50 % innen ett år etter røykeslutt. • Hvis du ved kostomlegging reduserer kolesterolnivået med 5-10 %, reduserer du risikoen for hjerteog karsykdom med 20-30 prosent. • Røyking regnes å være hovedårsak til 35 % av infarktene, høyt kolesterol for nesten 50 %. • Kombinasjonen av røyking og høyt kolesterol utgjør ca 2/3 av risikoen for å få et hjerteinfarkt. • Stort bukomfang øker sannsynligheten for høyt blodtrykk og diabetes (sukkersyke), samt risiko for hjerte- karsykdommer. Bukomfanget bør ikke overstige 90 cm for menn og 82 cm for kvinner. SENIOR 4/05 • 39
Page 1 and 2: Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:51
Page 37: Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53

John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?