John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53 Side 46
Mennesker
høyner stemmebruken og lydnivået i Vollesfjord. Harald er svoren
Amerika-fan (uttales fæn, ikke fan), Lilly er kritisk til landets
utenrikspolitikk, mens han ser rosenrødt på alt som har med
Amerika å gjøre. Ferske aviser kjøpes inn hver gang de er i
byen, og nyhetssendingene i radio og TV lyttes på fra morgen til
kveld.
Da Lilly kom til Vollesfjord, levde både svigerfar og svigermor,
og i fjøset hadde de ku og sau. Høns sluttet de med etter at
hauken satte seg på en av hønene, som vettskremt rømte for livet
inn under komfyren.
– Svigerfar døde i 1943, svigermor i 1960, forteller Lilly. I
løpet av den tiden var det kommet tre barn i Vollesfjord. En
sønn og to døtre.
– Uten dem kunne vi ikke ha blitt boende her ute, sier Lilly,
og smiler ømt til datteren Berit.
– Det e umulig å bo i byen, sier Harald, hva skal jeg gjøre
der
– Her bli vi til vi ikke kan gå!
I byen føler han seg ustø på bena. På stien til Djuvik som krever
full konsentrasjon og god kondisjon for et bymenneske, er
han som ei fjellgeit. Spretten og sikker. Han kjenner hvert skritt
og kan gå turen i blinde.
Vei, vann, kloakk og hjemmehjelp
Selv om Lilly og Harald i alle år har levd sunt og er ved god
helse, føler de seg privilegert som kan bo hjemme. Det vil de
gjøre så lenge helsa holder.
– Hjemmehjelp til Vollesfjord Haha! Kommer det muntert
fra Lilly. Det har hun liten tro på. Elektrisitet fikk de riktig-nok
allerede i 1921, og telefon på slutten av 1970-tallet, men vei,
vann, og kloakk får de nok aldri, sier hun ettertenksomt. De har
imidlertid vann i brønnen, og elektrisk snurredass. De har poteter
og frukt i hagen. To favner ved er klargjort for en ny vinter,
og det er fortsatt fisk i fjorden. Men viktigst av alt, de har hverandre!
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TEKST OG FOTO: TORE HENNING LARSEN
Fiskeren og aldersforskeren – Harald
Vollesfjord og Svein Olav Daatland
46 • SENIOR 4/05