John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53 Side 34
Arbeidsliv
– Arbeider til jeg stuper
VERDAL: Det er snart ti år siden Oddvar Haugan nådde pensjonsalderen, men
levangermannen har overhodet ikke tenkt å slutte å arbeide. Han driver eget
begravelsesbyrå i Verdal, og det skal ha fortsette med.
EVIGUNG: Oddvar Haugan har vært yrkesaktiv
i nærmere 62 år, men han har ingen planer
om å pensjonere seg! 77-åringen driver
et velrenommert begravelsesbyrå i Verdal.
77
-ÅRINGEN KAN STÅ som et
levende bevis på at alder er et
håpløst kriterium for vurdere
folks evne til å være i yrkeslivet. Oddvar
Haugan har vært i arbeid i bortimot to
mannsaldrer, og stadig vekk driver han
begravelsesbyrå på egen hånd.
Han står alltid parat til å rykke ut når
medmennesker trenger hans assistanse, og
normal arbeidstid vet han knapt hva er. For
Oddvar Haugan teller arbeidsuken sju virkedager,
og hver dag strekker seg gjerne over
drøyt 12 timer. Det blir lange økter.
– Jeg starter dagen klokken seks, og er
sjelden ferdig for dagen før ved sekstiden
om kvelden. Slik jeg holder på for
meg selv, er jeg da også nødt til å være
tilgjengelig stort sett til alle døgnets tider.
Men det er slett ikke noe offer for meg.
Jeg setter veldig stor pris på at jeg fortsatt
får anledning til å være i arbeid, sier
Oddvar Haugan, som var knapt 15 år da
han startet sin yrkeskarriere med gårdsarbeid.
Siden skaffet han seg en solid
gartnerutdannelse, og etablerte blomsterbutikk
og begravelsesbyrå sammen med
kona Ellen for 41 år siden.
– Jeg gikk i gang i september 1964, og
med to tomme hender og en skrøpelig
varebil, smiler Oddvar Haugan.
– Synes du det er riktig at 700.000
norske seniorer blir mer eller mindre
stengt ute fra arbeidslivet
– Nei, det synes jeg ingenting om.
Gruppen av seniorer er etter min mening
en utrolig stor ressurs, som samfunnet
burde ta vare på og utnytte. Tenk hvor
mye erfaring og kompetanse som finnes i
denne aldersgruppen. Jeg skal nødig
kimse av kunnskapen og ferdighetene til
yngre medarbeidere, men erfarer av og til
at seniorer er vel så pålitelige og samvittighetsfulle.
Her i Verdal har jeg en kvinnelig
butikk-kollega, som også driver for
seg selv. Forleden måtte hun skaffe en
vikar fordi hun skulle reise på messe.
Den unge vikaren var på arbeid i en (1)
dag før hun ba om å få avspasere, fordi
hennes bedre halvdel kom hjem fra
arbeid i Nordsjøen! Jeg tror neppe en
seniormedarbeider ville tenkt på å spørre
om å få fri med tilsvarende begrunnelse,
sier Haugan og rister på hodet.
– Blir du ikke lei av lange arbeidsdager
og noe så mentalt krevende som å
gjennomføre begravelser
– Nei, jeg kan med hånden på hjertet si
at jeg enda ikke har gruet meg til å dra på
arbeid. Jeg simpelthen elsker å jobbe, og
sitter hver dag med frokostkaffen og ser
frem til å komme i gang. Jeg er privilegert
som har en relativt bra helse, og så lenge
den holder, ser jeg ingen grunn til å legge
inn årene. Jeg hører av og til at folk
beklager seg over at «du har jo så mye å
gjøre», men det er sannelig ikke synd på
meg av den grunn! Du kan heller snu det å
si at jeg er særdeles heldig som får anledning
til å være til gagn for medmennesker.
– Noen sier at det er lukrativt å drive
med begravelsesbyrå
– Det kan jo sies å være en sikker
bransje, all den stund døden før eller
siden rammer oss alle. Men jeg har i alle
fall aldri krevd uforholdsmessig betalt for
tjenestene. Jeg har opplevd at andre har
prøvd å kjøpe begravelsesbyrået, og en
gang ble jeg invitert til en kristen organisasjon,
som åpenbart trodde at dette var
en bransje med muligheter for lettjente
”– Jeg simpelten elsker
å jobbe, og sitter hver
dag med frokostkaffen
og ser frem til å
komme i gang.
penger. Jeg stilte opp på møte med dem,
og la frem alle regnskapstall. Der og da
mistet menigheten interessen for å drive
et begravelsesbyrå!
– Hva er drivkraften
– I alle fall ikke penger, og det har det
aldri vært. Jeg er veldig glad i å omgås
folk, og setter umåtelig pris på å få stille
opp for andre. Det er særdeles givende å
kunne være til nytte for andre, som gjerne
opplever sorg og smerte, sier Oddvar
Haugan.
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TEKST OG FOTO: STEINAR EGGEN
34 • SENIOR 4/05