John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:53 Side 48
Mennesker
Bøkenes reddere
– Enhver bok har en venn ett eller annet sted – for oss er det viktig at disse to kan
finne hverandre! Dette er blitt en slags parole for Claus og meg. Å være behjelpelig
med å oppfylle bokønsker er en form for besettelse.
TENK DEG Å kunne bidra til at en
kunde – som hadde vært på langvarig
jakt etter Henri Pirennes tyske
utgave av ”Belgias historie” – plutselig
står der med trofeet i hånden! Eller hva
byr du for å oppleve glimtet i øynene hos
han som hadde fått i oppdrag av en indisk
venn å skaffe Rabindranath Tagore i
norsk versjon, og som fant det han lette
etter. Til og med på nynorsk!
Kari Kvamme (72) har i fellesskap med
gemalen Claus (70) funnet det optimale
konsept for godt voksne, bokelskende
personer. Som pensjonerte, litteraturinteresserte
pedagoger har de slått seg ned i
Fjærland der bokbyen langs stranda legger
beslag på storparten av deres tid og
iver. – Vinterhalvåret benytter vi til å
skaffe bøker fra fjern og nær. Vi kjører
omkring på så vel Øst- som Vestland og
returnerer ikke før så vel varebil som tilhenger
bugner av spennende lesestoff.
Resten av denne årstiden går med til å
sortere og komplettere emneavdelinger
rundt om i utsalgene. Den 1. mai åpner
vi den fem måneder lange salgssesongen
vår, og da strømmer publikum til. Ikke
minst legger tusenvis av turister veien
innom Mundalen i Fjærland – og de aller
fleste av dem møter en eller annen overraskelse
ved vandringen langs deler av de
fire tusen hyllemeterne med bøker som
falbyr seg overfor kundene.
– Hvem skaffer dere bøker først og
fremst
– Alle, svarer Claus Kvamme med et
smil. – Svært mange har ymse slags
bøker liggende på et loft eller i et kammers.
Dette er lesestoff som de selv kanskje
har verken tid eller interesse av å
lese. Men de fleste har – heldigvis – ikke
hjerte til å kaste denne litteraturen i
søpla. Man får jo lett et følelsesmessig
forhold til boken, selv om man ikke er så
opptatt av innholdet. Dermed svinger
mange innom oss her i Fjærland, og føler
Kari og Claus Kvamme elsker biografier
og kriminalromaner.
glede over at noen bryr seg om de gamle
trykksakene. Her tar vi imot alle slags
bøker med åpne armer.
Det er nå ti år siden bokbyen på
Mundal langs Fjærlandsfjorden ble etablert.
Siden har både tilbud og omsetning
økt jevnt og trutt, med foreløpig topp i
2004. Gamle fjøs, fryseri, venterom og
bank- og postlokaler er innredet som boklader,
noe som naturligvis skaper en spesiell
atmosfære rundt salgsvirksomheten.
”– Vi tillater oss ganske
lange arbeidsdager,
rett og slett fordi vi
strikoser oss med
oppgavene
– Både Kari og jeg var så heldig å slå
oss ned i Fjærland til absolutt riktig tid,
slik at vi fikk være med på begivenhetene
helt fra starten av, forteller Claus
Kvamme som i tiden 1982-98 var fylkesskolesjef
i Sogn og Fjordane, med bosted
på Hermansverk. Kari jobbet i mange år
som lærer ved den videregående skolen i
Sogndal, og var senere ansatt i skolens
administrasjon. – Etter som vi begge
hadde forelsket oss i Fjærland-bygda alt i
våre studiedager, var det naturlig å trekke
hit som pensjonister. Det viste seg etter
hvert å være det mest meningsfylte vi
kunne ha funnet på!
– Vi tillater oss ganske lange arbeidsdager,
rett og slett fordi vi strikoser oss
med oppgavene.
Vi møtes av spennende kunder, interessante
bøker og morsomme utfordringer.
Her snekrer vi bokhyllene selv, og klatrer
opp og ned av små trapper så lang som
dagen er. Skal vi få plass til minst
200.000 bøker, må vi nemlig utnytte høyden
under taket, poengterer Kvamme.
– Å gi seg i kast med en innkommet ladning
av gamle bøker, er en fascinasjon i
seg selv. Her kan det vrimle av overraskelser,
og det er en spesiell glede å kunne
komplettere bokutvalget i retning av enda
flere fornøyde kunder. Bredden av tilbud
innenfor enkelte områder må vi bare
karakterisere som imponerende. Intet
bibliotek er i stand til å framvise noe tilsvarende.
– I motsetning til mer tradisjonelle antikvariater
har vi god plass, slik at vi makter
å presentere vareutvalget vårt på en god
måte. Et lite problem er at vi faktisk ikke
rekker å sortere all litteraturen til enhver
tid, slik at noe blir liggende litt for lenge
på lager. Men økningen av salget vil etter
hvert føre til at vi må opprette flere lønnede
stillinger, i tillegg til oss dugnadsfolket.
Og da vil bokbyen kunne bli enda mer
attraktiv for et enda større publikum. Vi
venter at tilgangen på gamle bøker stadig
vil øke i årene framover. For å sitere en
eldre dame som forleden overrakte oss en
stor bokladning fra sine gjemmer: – Man
kan jo ikke myrde en bok!
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TEKST OG FOTO: ANDREAS LUNNAN
48 • SENIOR 4/05