Nr 1 - Fellesforbundet

Hvor syke er vi?Nyheten eksploderte i media idesember 2009. Sykefraværethadde økt med 10 % i løpet avåret. Og ikke nok med det:I følge NRK og Dagbladet.nohadde sykefraværet her i landet«aldri vært høyere».Av Brita BørresenI ettertid har det nærmest vært en kampanjei media hvor det kan framstå somom det eneste som kan få oss unnasluntrendelatsabber tilbake på jobb er dårligeresykelønnsordning for enten arbeidsgivereeller arbeidstakere eller gjernebegge deler. Har vi virkelig blitt så innmarimye sykere i det siste at landet ikkelenger har råd til en ordentlig sykelønnsordning?Det legemeldte sykefraværet økte fra7,0 til 7,7 prosent i 2009. Dette er ikkesensasjonelle tall. Det var kanskje flereenn undertegnede som var hjemmeei uke med mulig svineinfluensa i fjorhøst? Så mye som en tredjedel av økningenskyldes antakeligvis svineinfluensaeller mistanke om denne. Manifest analyseslår fast i rapporten sin «Myter ogfakta om sykefravær» fra januar i år, at«sykefraværet er lavere enn på startenav 2000-tallet og ligger på omtrent sammenivå som da sykelønnsordningen bleinnført i 1978». NHO og Statistisk Sentralbyråsstatistikk fra 70- tallet til i dag,viser at fraværet har svingt opp og nedhele tiden. Det har i all hovedsak fulgtarbeidsløshetsprosenten. Ved lav ledighetgår fraværet opp, ved høy ledighetgår fraværet ned. Når det er mangel påarbeidskraft får også de sykeste jobb, ogdet er de som ryker ut først når arbeidsløshetenøker. Det kan også hende at dutenker deg om to ganger før du blir sykemeldthvis det er mange ledige som vilha jobben din.Sykefraværet har økt ganske kraftig framidten av 80- tallet til i dag. SSB menerat bortimot hele denne økningen kommerav flere kvinner og eldre i arbeid.Eldre har flere helseplager enn yngre ogpå 2000-tallet har de store etterkrigskulleneblitt eldre og dermed sykere, og endel også uføretrygda. Kvinner er ogsåmer syke. Grunnene er man ikke sikrepå, men sykdom i forbindelse med graviditetforklarer noe. Tunge løft i omsorgsyrkerog liten medbestemmelse overegen arbeidssituasjon kan være andreårsaker. Det er ingen som mener at detvil hjelpe velferdsstaten og norsk økonomiå sende kvinnene tilbake til kjøkkenbenkenav den grunn.I Norge har vi nesten verdens høyestesysselsetting. Det at vi har et godt sikkerhetsnettnår vi blir syke gjør at mangekan jobbe og bidra til verdiskapinga.Vi har høyere sykefravær enn nabolandavåre. Det har mye med forskjellige ordningerå gjøre, derfor blir ikke talla heltsammenlignbare. Norge har forholdsvisfå på arbeidsløshetstrygd, men flerepå sykepenger, rehabiliteringspengerog uføretrygd. Sverige har fått ned sykefraværetved å kaste folk over på a-trygdeller sosialstønad. Prosenten blir kanskjepenere, men arbeidsstokken blir ikkefriskere, bare fattigere. Men det er jo etannet budsjett.Utfordringa er å skape et arbeidsliv hvordet er plass til halte, skakke og smågale.Dette vil ikke få sykefraværsprosentenned (kanskje den til og med vil gåopp), men det vil styrke menneskeverdetfor mange som vil jobbe, men som ikkeklarer å yte 110 prosent, kanskje bare 20,det vil øke toleransen for annerledeshetog de vil bidra til økt verdiskapning. Deter sløseri med menneskelige ressursernår unge folk blir dytta over på uføretrygdfordi arbeidsgivere ikke tør å ansettedem og NAV ikke klarer å gi demet tilbud.Selv om det ikke blir gjort drastiske kutti sykelønnsordninga nå, har høyresidaog Ap lagt et godt grunnlag for framtidigekutt ved å overdramatisere fraværsøkningog mistenkeliggjøre trygdemottakere.Som fagbevegelse må vi være påvakt og være klare for å slåss for hardttilkjempa velferdsordninger.12TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010