Nr 4 - desember - Fellesforbundet

debattVil vi ha det sånn?TI PROSENT AV DEN SAMLEDEARBEIDSSTYRKEN er midlertidigeansatte. Fra år 2000fram til denna dag har gruppamidlertidig ansatte økt fra 9,6prosent til 10,2 prosent. I kjøttog blod utgjør detta 220.000personer. 90 prosent av dissaigjen ville helst hatt fast jobb.Så hvis du regner med at cirka femtiprosent av dissa nitti prosentene av alle de220.000 kroppene vi varma opp med, harselvstendig forsørgeransvar – så blir detet ganske så stort kjøttberg som ermidlertidig, men som likavæl på en underligmåte er alt anna enn midlertidig. Derramler jeg litt av, sånn midlertidig.Men vil du og jeg ha det sånn? I hvertfallikke jeg, og ikke han Hans. Og heller ikkearbeidskameratene mine som som etter30 år som faste og lojale arebeidere på«Fabern» har rykka tilbake til start ogbegynt som vikarer og midlertidige.Riktignok uten datostempling om sisteforbruksdag eller best før, men likavælmed et usynlig merke som «midlertidig».Heller ikke døm i forbundet og høyere oppi lagdelinga, vil ha det sånn. Selv ikke derød-grønnkledde vil ha det sånn.Enten hu heter Kristin , Jens eller enHaga –,you name it, – vil ha det sånn.Slettes ikke, fysj a’ meg, – vil ikke ha detsånn, vil bare ikke…Alt henger sammenMen sånn har vi det, og sånn vil det fortsette.Til noen tar til vettet og skjønnerat det er en sammenheng. Mellom økendeantall uføre, økende antall langtidssykeog økende bruk av midlertidige ogvikarer. Du kan bare ikke ta fra ett steduten at det blir ubalanse et annet sted. Og!detta gjelder ikke bare budsjettbalansentil Jens, eller kanskje er det akkurat dendet gjelder.Men regjeringa gjør noe. Spørsmålet erbare om døm gjør det rektige. Istedenforå bruke store ressurser på å få langtidssyketilbake i jobb, burde døm ha begynt iden andre enden og spurt seg hvorfor folkblir langstidssyke, enda vi har et fleksibeltarbeidsliv. Eller kanskje akkurat derfor.Lønn utgjør en en vesentlig kostnad forbedriftene, og med midlertidig ansatteoppnår de mer fleksibilitet, uttaler konsernsjefTerje Nygaard i Manpower til avisaDagsavisen – For ledere som ønskeransatte som hopper når de knipser,kan midlertidige ansatte være en fordel.I tillegg må du være blid og positiv om duskal ha håp om å få fortsette i stillingen,uttaler forsker Nina Amble ved ArbeidsforskningsinstituttetDu behøver ikke å være rakettforsker forå forstå at sånne forhold skaper utrygghet,selv om det er aldri så mye fleksibelt.Og selv om det er bedriftsherrer som trorat midlertidige er mindre syke, er deten forbanna løgn og myte. Du blir ikke friskereenn andre av å ikke vite om du harjobb i neste måned, du blir ikke friskereav å hele tida væra på b-laget og vite duryker så fort du har en selvstendig mening.Du blir ikke friskere enn andre av å sitteved telefonen og vente på nye oppdragBlir ikke midlertidige sjuke?Men midlertidig ansattes korttidsfraværsyns ikke like godt, for der har vi denden omtalte fleksibiliteten. Han eller hunblir bare ikke reengasjert og registrert påarbeidgiverens statistikker. Men hva skjerså med den syke midlertidige? Og hva medregjeringa som har lovt å få langtidssyketilbake i jobb? Eller hva med å gjøra noemed rammebetingelsene i arbeidsmiljøloven?Ikke gjøra det like lett å spekulerei midlertidig ansattes liv og helseJeg siterer forsker Asbjørn Grimsmo vedNasjonal overvåking av arbeidsmiljø oghelse: – Vi veit at tre av fire midlertidigansatte ønsker seg fast stilling, og at endel av de midlertidige stillingene heltsikkert burde ha blitt omgjort til faste stillinger.Også fordi faste stillinger fører tiltryggere, gladere, mer fornøyde og merproduktive arbeidstakereSå hva venter vi på? Hva venter regjeringapå, for det bør jo skje noe mer ennat døm bare stabler noen langtidssykepå beina og viser døm fram, sånnmidlertidig Venter døm på at vi får et nytteuropa med en underklasse av midlertidigenomader som sirkler fra by til byevig siklende etter en jobb å gnage på?Eller en statue slik Sam Eide fikk på torgeti Rjukan, enda han hadde folk til å gjørajobben for seg. Det var fleksibelt arbeidslivdet, belønna med statue.Ford skjønte noeEller venter dem på at folk som har fåttlivet sitt ødelagt av detta kyniske spillet,skal ende opp som «game over», – ogda mener jeg virkelig «game over» og«error» over hele flatskjermen.Du kan si mye gæærn’t om Henry Fordpå begynnelsen av 1900-tallet, men hanhadde i hvert fall skjønt at han trengteen arbeiderklasse som hadde en forutsigbartpluss økonomi til å etterspørrebilene hans. Den filosofien har holdtseg nesten fram til i dag , men barenesten.av Per Christian JohansenNESTE NUMMER SOM VIL KOMME UT TIL DEREI MIDTEN AV MARS VIL BL. ANNET HA ENFYLDIG DEKNING FRA FORENINGENS MERKE-UTDELING.Mediegrafiker fikksvenneprøvemedaljeMediegrafiker Frida Knoopfikk svenneprøvemedaljenved svennebrevutdelingen iOslo Rådhus 16. november i år.Svenneprøvemedaljen er denhøyeste utmerkelsen som kandeles ut til en lærling som haravlagt svenneprøve.Tekst og foto: Rolf WesenbergDen deles ut årlig, etter innstilling fraprøvenemndene, til inntil tre av de bestekandidatene uansett fag. Viktige kriterierer at de har avlagt en prøve som erlangt over gjennomsnittet i faget og atalle de tre delene av prøven (planlegging,gjennomføring og dokumentasjon) ermeget godt bestått. I år var det to som blefunn-et verdig til denne utmerkelsen ogen av dem var altså mediegrafiker FridaKnoop. Den andre var møbelsnekkerHåkon Andreas Seiertun. I tillegg tilmedaljen fikk kandidatene et innrammetdiplom og et stipend på kr 20.000.Frida er 21 år og har jobbet som lærlingi bedriften Visuelt AS som er medlemsbedrifti Opplæringssenteret for visuellkommunikasjon. Etter tre år på medierog kommunikasjon på Skedsmo videregåendeskole søkte hun læreplass hosOpplæringssenteret som formidlet søknadenvidere til Visuelt. Hun begynte somlærling i bedriften høsten 2004 og avsluttetmed svenneprøve i august i år.Frida Knoop får høytidelig overraktmedalje, diplom og stipend av Per Sannes,styreleder og oldermann i Oslo HåndverksogIndustriforening.Store bilde: Stolt mediegrafikersvenn,Frida Knoop og daglig lederTrond-Ivar Bengtson i Visuelt AS.Komplisert svenneprøveVisuelt er et kreativt lite produksjonsbyråsom profilerer seg som totalleverandørav visuell kommunikasjon. Svenneprøveoppgaventil Frida besto i å utvikle enkomplett grafisk profil for et nytt firmasom skulle ha ny logo, visittkort, brevark,konvolutter, fasadeskilt, vindusdekor, skissetil bildekor samt forslag til medieprodukttil bruk på messer og stands.Prøvenemnda, som består av ToneGranberg Løvlien fra Dagbladet og JonKåre Melhus fra markedsavdelingen tilNycomed Pharma, skriver bl.a. i sin godtbegrunnede innstilling at prøven var sværtomfattende, at kandidaten var i stand tilå planlegge prøven ned til minste detaljmed gode tidsmarginer, at prøven visteen kandidat med kreativitet innen designsom langt overgår gjennomsnittet, attypografien fremhever produktet, og atden meget omfattende prøven ble gjennomførtinnen den fastsatte tidsfristenog viser en kandidat som arbeider megetsystematisk og effektivt.På spørsmål om hva som har gjort hennetil en dyktig mediegrafiker legger Fridavekt at hun har hatt en god instruktørsom har vist henne tillit og gitt henne myeansvar med utfordrende arbeidsoppgaver.Hun fremhever også at hun lært mye påkursene hos Opplæringssenteret. Dagligleder og instruktør i Visuelt, Trond-IvarBengtson som er utdannet reproteknikker,er naturligvis svært stolt over at hanslærling fikk medaljen. Om Frida trekkerhan spesielt frem at hun er pliktoppfyllende,kreativ, nøyaktig, rask og et ordensmenneske.Han legger til at det ikke varsærlig grunn til å nøle med å tilby hennefast jobb i bedriften.Frida er den første mediegrafikeren somhar fått svenneprøvemedaljen. Den forrigemedaljen i beslektet fagområde bledelt ut i 1997 til typograf Eva SeljesethStokke.20 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 21