demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

arbeiderbevegelsen gav sin støtte til kommunardene, som tilhengerneav revolusjonsrådet ble kalt, og de mest optimistiske håpet aten sosialistisk revolusjon skulle bre seg over Europa.Både den franske regjeringen og Bismarck så med uro på detradikale eksperimentet i Paris. Bismarck løslot 100 000 franskekrigsfanger, slik at den franske regjeringen fikk nok soldater til åknuse Pariskommunen med makt. I mai 1871 gikk disse troppenetil stormangrep på Paris, mens de tyske troppene stod utenfor byensom tilskuere. På noen få dager ble minst 15 000 menn og kvinnerdrept i kamp eller henrettet ved barrikadene. 40 000 ble arrestert.Alle forsøk på å få til liknende opprør i andre franske byer var slåttned, og den internasjonale arbeiderbevegelsen var altfor svak til atden kunne komme kommunardene til hjelp.Pariskommunens nederlag ble et alvorlig tilbakeslag for deneuropeiske venstresiden, og få år etter gikk den første arbeiderinternasjonaleni oppløsning. Flere tusen kommunarder ble deportert tilfranske kolonier. Dit drog også mange franskmenn frivillig fraområder som var blitt avstått til det nye Tyskland. Etter nederlagetmot Tyskland ble det viktig for Frankrike å delta i stormakteneskappløp for å sikre seg nye kolonier i andre verdensdeler. På denmåten kunne landet vinne tilbake noe av sin tapte ære.SVERIGE OG NORGE I UNIONFram til 1814 var Danmark og Norge en felles stat under en eneveldigkonge. På grunn av Napoleonskrigene ble Norge revet løs fraDanmark, og uten nordmennenes samtykke gav kongen landet tilkongen av Sverige i januar 1814. Men i Norge ønsket den nasjonaleeliten av embetsmenn og storkjøpmenn selvstendighet. Derforvalgte nordmennene representanter til en riksforsamling, sommøtte på Eidsvoll i april. 17. mai vedtok eidsvollsmennene engrunnlov som slo fast at Norge skulle være et fritt, selvstendig ogudelelig rike. Landet skulle være et konstitusjonelt monarki dermakten var delt mellom en utøvende, en lovgivende og en dømmendemakt, det vil si kongen, Stortinget og domstolene.Drømmen om full uavhengighet ble ikke til virkelighet. Sammehøst ble Norge tvunget inn i union med Sverige, og den bestod til1905. Norge og Sverige hadde felles konge og felles utenriksledelse,men utover det var fellesskapet mellom de to landene begrenset.Stortinget vedtok lover og bestemte hva statsinntektene skulle brukestil. Den norske regjeringen var delt i to avdelinger; statsministerenog to andre statsråder hadde tilhold i Stockholm, men flertalletav regjeringsmedlemmene var i Kristiania. Hovedtyngden avden politiske makten lå i Norges hovedstad.HISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING53