demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

S A M M E N D R A GDEMOKRATI OG NASJONSBYGGINGPå 1800-tallet ble ideologiene satt i system:• Konservatismen stod for tradisjon og gradvise reformer.• Den økonomiske liberalismen gikk ut på fri konkurranse og etmarked regulert av tilbud og etterspørsel.• Darwins utviklingslære skapte også grobunn for sosialdarwinismen,som la vekt på at det var naturlig at de sterke knekket desvake.• Sosialliberalismen ble utformet for å rette opp sosiale skjevheteri industrisamfunnet.• Sosialistiske retninger la vekt på likhet, opphevelse av privateiendomsrett og stemmerett for menn. Marx og Engels hevdetat klassekamp drev historien framover.• Borgerlige og sosialistiske kvinneforeninger i Europa og USAhadde som hovedmål å skaffe kvinner stemmerett.• Nasjonalismen kunne være en opprørsideologi for undertryktefolk, men gikk også i en retning som la vekt på at folk medsamme kulturbakgrunn hadde rett til å danne nasjonalstater.Europa/USAIdeologienevokser fram:- Konservatisme- Liberalisme- Sosialliberalisme- Darwinisme- Sosialisme- Feminisme- NasjonalismeItalia samlet1859–61Preussen i krigmot Danmark(1864) ogØsterrike (1866)18501860NorgeNorge og Sverigei union fra 1814EmbetsmannsstatenSkandinavismenMotkultureneBondevennforeningeneBondeflertallpå StortingetBåde i Tyskland og i Italia foregikk en samlingsprosess i 1860-årene.Etter den fransk-tyske krigen i 1870–71 gjorde arbeidere, studenterog håndverkere opprør i Paris. De forsøkte å gjennomføre etsosialistisk eksperiment som ble kalt Pariskommunen, men det bleslått ned.Fra 1814 var Norge og Sverige i union. Rikene hadde felleskonge, men Norge var den underlegne parten. Grunnloven delteden politiske makten mellom kongen og Stortinget; fram til 1884var regjeringen uavhengig av Stortingets sammensetning, og embetsmennenehadde stor makt.I 1870- og 1880-årene samlet Johan Sverdrup opposisjonen påStortinget. Målet var økt innflytelse over regjeringen. Han klarte åfå flertall for at statsrådene skulle møte i Stortinget for å forsvareden politikken de førte, men kongen nektet å godta vedtaket. Detteførte til vetostriden, men etter riksrettsdommen i 1884 måtte hangi etter. Han bad lederen for den største gruppen i Stortinget om åbli statsminister. Slik markerte 1884 gjennombruddet for parlamentarismeni Norge. De politiske partiene vokste fram: Venstreble stiftet i 1884, Høyre i 1885 og Arbeiderpartiet i 1887.I Norge økte misnøyen med unionen. Utenriksministeren og defleste i utenrikstjenesten var svenske. Venstre mente at Norgeburde ha eget konsulatvesen, selv om det skulle føre til brudd medSverige. Høyre ville bevare unionen og kongedømmet.I 1905 vedtok Stortinget en lov om eget norsk konsulatvesen,men kongen nektet å sanksjonere den. 7. juni erklærte Stortingetat unionen med Sverige hadde opphørt. I en folkeavstemning gikket overveldende flertall mot unionen, og 80 prosent sa ja til atNorge skulle være kongedømme. Prins Carl av Danmark tok navnetHaakon 7. som norsk konge.Fransk-tysk krig(1870–71)Pariskommunen(1871)Tysklandsamlet (1871)Førsteverdenskrigbryter ut1870188018901900190519101914Statsrådsak ogvetostridParlamentarismensgjennombruddVenstre og Høyre(1884 og 1885)Arbeiderpartiet(1887)Allm.stemmerettfor menn (1898)Grensefestningermot SverigeKoalisjonsregjering(1903)Unionen medSverige oppløstKarlstadforhandlingeneHaakon 7. NorgeskongeDen nye arbeidsdagenFossekraftNorsk HydroAllm. stemmerettfor kvinner (1913)