demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Over: Fyrstikkarbeiderskene vedBryn og Grønvolds Tændstikfabrikerfør demonstrasjonstoget iKristiania høsten 1889. Kvinnenekrevde høyere lønn, 12timers arbeidsdag og vann ogsåpe på arbeidsplassen for åbeskytte seg mot fosforen. Kraveneble ikke innfridd etter seksukers streik, men konflikten komtil å bety mye for oppslutningenom arbeiderbevegelsen.Over: Cecilie Thoresen (1858–1911) blir immatrikulert som førstekvinne ved universitetet i Kristiania i 1882. Tegning av WilhelmPeters.Til høyre: Gina (Jørgine) Krog (1847–1916), malt av Asta Nørregaard i1898. Hun var utdannet lærerinne, var med i styret for Norsk Kvinnesaksforeningog tok initiativet til Kvinnestemmerettsforeningen. Hunvar også en av Norges første kvinnelige fjellvandrere og tindebestigere.HISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING69
ander Kielland, Amalie Skram og andre forfatterebrukte kvinner som symbol for å få framhvordan konvensjonene undertrykker individet.Yrkeskvinnene fra middelklassen kom til ådanne kjernen i det organiserte kvinnesaksarbeidet.Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i1884 med både menn og kvinner som medlemmer.Foreningen sognet til Venstre, og idette partiet fantes også menn som så likestillingmellom kjønnene som et samfunnsideal.Forkjemperne for kvinners stemmerettorganiserte seg i en egen stemmerettsforeningmed Gina Krog (1847–1916) som leder. Kravetvar stemmerett på samme vilkår som menn.Sympatiserende venstrerepresentanter fremmet forslag om stemmerettsutvidelsepå Stortinget i 1890, men de fikk ikke flertall.Da alle menn – unntatt sinnslidende og kriminelle – fikk stemmerettved stortingsvalget i 1898, var det en indirekte årsak til at kvinnenesstemmerettsorganisasjon ble splittet. Et flertall i Kvinnestemmerettsforeningenmente det var urealistisk å kreve allmenn stemmerettfor kvinner og fikk derfor fjernet den gamle formålsparagrafenom at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn. Istedengikk de inn for en mer begrenset stemmerettsutvidelse, og taktikkenmed en skrittvis utvidelse førte fram. I 1901 fikk kvinner inntektsbegrensetstemmerett ved kommunevalg. Kvinnene deltok ikke vedfolkeavstemningen i forbindelse med unionsoppløsningen med Sverigei 1905, men samlet inn 250 000 underskrifter for å oppløse unionen.Den formidable innsatsen styrket kvinnenes sak, og Venstreprogramfestet allmenn stemmerett – selv om det førte til en vissavskalling i partiet. Også i andre partier fikk forslaget økende tilslutning,og i 1909 fikk noen kvinner delta også ved stortingsvalg. I 1910fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, og etter forslagfra regjeringen vedtok et enstemmig storting i 1913 at kvinner skulleha stemmerett på samme vilkår som menn. Da var det gått to år sidenden første kvinnen hadde møtt på Stortinget, som vararepresentant.Den første faste kvinnerepresentanten ble valgt inn i 1921.Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvistidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland dennedemokratiske reformen først ble gjennomført, der både menn ogkvinner fikk allmenn stemmerett i 1906. Finland var det første landeti Europa som gav kvinnene stemmerett. I Danmark fikk kvinnenedenne rettigheten i 1915 og i Sverige i 1919.Kvinner fra borgerskapet ogmiddelklassen kunne for førstegang avgi stemme i 1909.1905: NORGE BRYTER UT AV UNIONENMED SVERIGEDEMOKRATI OG NASJONSBYGGING HISTORIE 270
Page 5 and 6: listiske industrisamfunnet utnytter
Page 7 and 8: sjonale arbeiderbevegelsen for å f
Page 9 and 10: østerrikerne til krig på spørsm
Page 11 and 12: fikk både syke-, ulykkes- og alder
Page 13 and 14: eddet ved at Frankrike og Storbrita
Page 15 and 16: Grunnloven gav stemmerett til embet
Page 17 and 18: ningen og lokalstyret, rettsapparat
Page 19: tinget. Etter 1868 var bøndene den
Page 22 and 23: Til høyre: Kong Oskar 2.(1829-1907
Page 24 and 25: han en ny regjering uten å samrå
Page 26 and 27: sen. Men mistillitsforslaget ble al
Page 28 and 29: «Streik», malt av TheodorKittelse
Page 32 and 33: Unionen med Sverige hadde liten pra
Page 34 and 35: Innholdet i unionenGrunnlaget for u
Page 36 and 37: «Eidsvold» var et av de firepanse
Page 39 and 40: med Sverige var oppløst. Den erkl
Page 41 and 42: Til venstre: Folkeavstemningen13. a
Page 43 and 44: DEN NYE ARBEIDSDAGENEtter unionsopp
Page 45 and 46: Utbyggingen av fossene inspirertema

demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?