demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

liten rolle hvilket språk undersåttene snakket, bare de betalte skatt.Men når nasjonene la hovedvekten på det etniske, kunne nasjonalismenlett få noe selvforherligende over seg – en forakt for andre folkegrupperog stolte drømmer om sin egen nasjon og dens storhet.TYSKLANDS OG ITALIAS SAMLING –NASJONALISMEN SOM KITTPå italienere og tyskere virket forestillingene om at folk med sammespråk burde ha sin egen stat, som kitt. Den italienske halvøya haddeikke vært samlet til én stat siden Romerrikets undergang. Tyskernehadde siden middelalderen bodd i forskjellige stater i Sentral- ogØst-Europa. Begge de to folkegruppene brukte nasjonalismen til ålage nye, sterke stater i Europa, men det var samlingen av tyskernesom fikk størst betydning for europeisk historie.Ønsket om at alle tyskere skulle samles i én stat – pangermanismen– stod sterkt på 1800-tallet, men alle forsøk på å lage en stortysk stat var mislykket før Preussen tok ledelsen. I Preussen gikk økonomiskeinteresser hånd i hånd med romantiske forestillinger om ågjenreise en stolt tysk fortid. Preussen var en sterk industristat. Iden vestlige delen av landet lå Ruhr-området med store kullforekomster.Her bygde prøysserne ut Europas største industriområde,og blant utbyggerne var våpenprodusenten Krupp, som var et lokomotivi Europas industrialisering. De østlige delene var dominert avstorgods, som på en effektiv måte sørget for produksjon av mat. Etutall små tyske fyrstestater skilte de prøyssiske områdene og hindreten effektiv utnyttelse av markedene for industri og jordbruksvarer.Dette hadde borgerskapet i Preussen en sterk økonomisk interesseav å få ryddet opp i.Men etableringen av et nytt, sterkt Tyskland kunne ikke skjesmertefritt. Stormaktene Frankrike og Østerrike følte sine interessertruet, og de satte seg imot en tysk samling. Derfor ble samlingen avTyskland fullført ved kriger mot disse landene. Bak politikken somførte til samlingen, stod en «sterk mann», rikskansler (statsminister)Otto von Bismarck (1815–98). Han avviste at tyskerne kunne lage enstat ved hjelp av idealistisk prat og romantiske forestillinger. Motstanderneav tysk samling måtte knuses med makt – og Preussenhadde midlene til det. «Det er ikke med taler og flertallsbeslutningerde store spørsmålene i tiden blir avgjort, men med blod ogjern,» uttalte Bismarck.I årene fra 1864 til 1871 fullførte Bismarck samlingen gjennomkriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike. Han utnyttet tyskernesmotvilje mot dansk overhøyhet i Schleswig-Holstein. I allianse medØsterrike beseiret han først Danmark, og deretter provoserte hanHISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING47
østerrikerne til krig på spørsmålet om hvordan krigsbyttet skulledeles. Østerrike ble raskt slått og var ikke lenger rival til å være densterkeste tyske staten. Til slutt lurte Bismarck Frankrike til krig vedå krenke «fransk ære» omkring bagatellmessige spørsmål. Han vissteat Preussen hadde Europas mest effektive hær og et jernbanenettsom raskt kunne bringe troppene til fronten, og Frankrike led etoverraskende og ydmykende nederlag. Landet måtte avstå de viktigeindustriområdene Alsace og Lorraine og betale en stor krigsskadeerstatning.Tyskland ble et keiserrike med kong Vilhelm av Preussen somden første keiseren og med Bismarck som rikskansler. Menn over 25år fikk stemmerett, men de folkevalgte i nasjonalforsamlingen fikkliten makt; regjeringen stod bare ansvarlig overfor keiseren.Bismarck formet den nye staten. Han innførte vernetoll på utenlandskeindustrivarer, noe som sikret vekst i den tyske industrien.Alt som kunne bety en utfordring for det sentrale maktapparatet,ble motarbeidet. Bismarck fjernet den katolske kirkens makt overKong Vilhelm 1. av Preussen(1797–1888) blir utropt tiltysk keiser i Versailles 18.januar 1871. Sentralt i bildetstår Otto von Bismarck(1815–98) i hvit uniform.Maleri av Anton Alexandervon Werner.DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING HISTORIE 248
Page 5 and 6: listiske industrisamfunnet utnytter
Page 7: sjonale arbeiderbevegelsen for å f
Page 11 and 12: fikk både syke-, ulykkes- og alder
Page 13 and 14: eddet ved at Frankrike og Storbrita
Page 15 and 16: Grunnloven gav stemmerett til embet
Page 17 and 18: ningen og lokalstyret, rettsapparat
Page 19: tinget. Etter 1868 var bøndene den
Page 22 and 23: Til høyre: Kong Oskar 2.(1829-1907
Page 24 and 25: han en ny regjering uten å samrå
Page 26 and 27: sen. Men mistillitsforslaget ble al
Page 28 and 29: «Streik», malt av TheodorKittelse
Page 30 and 31: Over: Fyrstikkarbeiderskene vedBryn
Page 32 and 33: Unionen med Sverige hadde liten pra
Page 34 and 35: Innholdet i unionenGrunnlaget for u
Page 36 and 37: «Eidsvold» var et av de firepanse
Page 39 and 40: med Sverige var oppløst. Den erkl
Page 41 and 42: Til venstre: Folkeavstemningen13. a
Page 43 and 44: DEN NYE ARBEIDSDAGENEtter unionsopp
Page 45 and 46: Utbyggingen av fossene inspirertema

demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?