demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

han en ny regjering uten å samrå seg med stortingsflertallet. Detteframstøtet mislyktes; den nye regjeringen ble avvist av Stortinget.Etter et par måneder måtte kongen gi etter for riksrettsdommen ogstortingsflertallet, og han bad Johan Sverdrup danne regjering.Dannelsen av regjeringen Sverdrup regnes som parlamentarismensgjennombrudd i Norge.De to partihestene Høyre ogVenstre ville ikke trekke sammen,og kong Oskar haddeproblemer med å få kontrollover tospannet. Bladet«Vikingen» hadde denneteksten til tegningen:Moder Norge (bekymret): «Dettruer med at tage en farligvending dette, Oscar, men duhar jo hidtil styret godt og sikkert,og jeg stoler derfor på, atdu fremdeles klarer alle skjærog brændinger, som måttemøde oss.»Oscar (rolig og bestemt): «Ja,stol trygt på mig, Mo’er!»Parlamentarisk system og politiske partierDet nye politiske systemet som ble innført i 1884, betydde at denpersonlige kongemakten ble ytterligere svekket. Grunnloven bleikke forandret, men en ny statsskikk ble gjort retningsgivende.Dessuten innebar det parlamentariske systemet at den uavhengigeregjeringsmakten ble erstattet av et utøvende organ som var utgåttfra Stortingets flertall.Parlamentarismens gjennombrudd betydde at embetsmennenesmaktmonopol ble brutt. Makten i samfunnet ble i større grad flyttetover til folkevalgte organer, og det var et uttrykk for økt demokratiseringat Stortinget vedtok en forsiktig utvidelse av stemmeretteni 1884, men fortsatt var denne rettigheten forbeholdt et mindretallav den mannlige befolkningen.I begynnelsen av 1880-årene vokste partiene Venstre og Høyrefram. Først organiserte stortingsrepresentantene seg i StortingetsVenstre og Stortingets Høyre, deretter ble landsomfattende partierbygd opp. Venstre ble stiftet i 1884 og Høyre samme år. I det parlamentariskesystemet var det en fordel for regjeringen å ha en organisertpartigruppe i ryggen, og for velgerne betydde partiene klarerealternativer.Norge var tidlig ute med å gjennomføre parlamentarisk statsskikk.England hadde riktignok utviklet dette systemet på 1700-tallet,men der satte Overhuset grenser for folkestyret fram til begynnelsenav 1900-tallet. I Danmark, der den politiske utviklingenhadde likhetstrekk med den norske, slo parlamentarismen igjennomi 1901. Sverige hang etter i demokratiseringsprosessen; der bleparlamentarismen gjennomført i årene etter første verdenskrig.To hovedårsaker kan forklare at det politiske systemet ble tidligeredemokratisert i Norge enn i nabolandene.For det første hadde ikke Norge, som Sverige ogDanmark, en adel eller godseierstand som varsterk nok til å hindre en demokratisering. Dennorske embetsstanden var fåtallig, og selv omembetsmennene i regjeringen og Stortinget varinnbitte motstandere av parlamentarisk demokrati,var det få som ville benytte fysiske maktmidler.For det andre var den norske Grunnlovendemokratisk; det norske Stortinget haddeHISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING63