demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

liten rolle hvilket språk undersåttene snakket, bare de betalte skatt.Men når nasjonene la hovedvekten på det etniske, kunne nasjonalismenlett få noe selvforherligende over seg – en forakt for andre folkegrupperog stolte drømmer om sin egen nasjon og dens storhet.TYSKLANDS OG ITALIAS SAMLING –NASJONALISMEN SOM KITTPå italienere og tyskere virket forestillingene om at folk med sammespråk burde ha sin egen stat, som kitt. Den italienske halvøya haddeikke vært samlet til én stat siden Romerrikets undergang. Tyskernehadde siden middelalderen bodd i forskjellige stater i Sentral- ogØst-Europa. Begge de to folkegruppene brukte nasjonalismen til ålage nye, sterke stater i Europa, men det var samlingen av tyskernesom fikk størst betydning for europeisk historie.Ønsket om at alle tyskere skulle samles i én stat – pangermanismen– stod sterkt på 1800-tallet, men alle forsøk på å lage en stortysk stat var mislykket før Preussen tok ledelsen. I Preussen gikk økonomiskeinteresser hånd i hånd med romantiske forestillinger om ågjenreise en stolt tysk fortid. Preussen var en sterk industristat. Iden vestlige delen av landet lå Ruhr-området med store kullforekomster.Her bygde prøysserne ut Europas største industriområde,og blant utbyggerne var våpenprodusenten Krupp, som var et lokomotivi Europas industrialisering. De østlige delene var dominert avstorgods, som på en effektiv måte sørget for produksjon av mat. Etutall små tyske fyrstestater skilte de prøyssiske områdene og hindreten effektiv utnyttelse av markedene for industri og jordbruksvarer.Dette hadde borgerskapet i Preussen en sterk økonomisk interesseav å få ryddet opp i.Men etableringen av et nytt, sterkt Tyskland kunne ikke skjesmertefritt. Stormaktene Frankrike og Østerrike følte sine interessertruet, og de satte seg imot en tysk samling. Derfor ble samlingen avTyskland fullført ved kriger mot disse landene. Bak politikken somførte til samlingen, stod en «sterk mann», rikskansler (statsminister)Otto von Bismarck (1815–98). Han avviste at tyskerne kunne lage enstat ved hjelp av idealistisk prat og romantiske forestillinger. Motstanderneav tysk samling måtte knuses med makt – og Preussenhadde midlene til det. «Det er ikke med taler og flertallsbeslutningerde store spørsmålene i tiden blir avgjort, men med blod ogjern,» uttalte Bismarck.I årene fra 1864 til 1871 fullførte Bismarck samlingen gjennomkriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike. Han utnyttet tyskernesmotvilje mot dansk overhøyhet i Schleswig-Holstein. I allianse medØsterrike beseiret han først Danmark, og deretter provoserte hanHISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING47