demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

NORSKE MOTKULTURERØverst: Carl Frederik Sundt-Hansen: «En lekpredikant»,malt i 1880.I midten: Misjonæren Johan Smith underviser iBara landsby på Madagaskar ca. 1895.Nederst: Christian Krohg: «Totalistenes søndagsutflukt»,malt i 1913. Med faner og klingende spillmarkerte avholdsfolket samhold og kampglød.I andre halvdel av 1800-tallet var nasjonale strømninger iframgang. Det opprinnelig norske, kulturarven og detnasjonale språket ble stilt opp mot importert embetsmannskulturog dansk språk. I dette klimaet er det vanligå snakke om norske motkulturer i opposisjon til embetsstanden,bykulturen og unionen med Sverige. Motkulturenevar sentrale i den politiske kampen i 1870- og 1880-årene og da unionen med Sverige ble oppløst i 1905, mendet gikk ikke skarpe skillelinjer mellom dem. Ofte tilhørtesamme person flere grupper. Fem bevegelser regnes med tilmotkulturene: folkehøyskolebevegelsen, de frilynte ungdomslagene,landsmålstilhengerne, de lekmannskristne ogavholdsbevegelsen.Den første folkehøyskolen i Norge ble grunnlagt i 1864,og det følgende tiåret økte tallet til tjue. Ideen til folkehøyskolerkom fra Danmark, og den danske dikteren ogbiskopen Nikolai Grundtvig (1783–1872) blir regnet som denordiske folkehøyskolenes far. Grundtvigs skoler haddefront mot pugg og det man oppfattet som død kunnskap ilatingymnaset og ved universitetet. Isteden ville folkehøyskolelærernegjøre nasjonale, kulturelle, religiøse og menneskeligeverdier levende.Ofte var folk fra folkehøyskolemiljøet ledere i de frilynteungdomslagene. De samlet seg i det landsomfattendeNorigs Ungdomslag i 1896, og de drøyt 20 000 medlemmenearbeidet for «folkeleg opplysning på fullnorskgrunn». Både i folkehøyskolebevegelsen og i ungdomslagenestod landsmålsbevegelsen sterkt. Den kjempet framIvar Aasens landsmål tuftet på norske dialekter slik atdette skriftspråket ble sidestilt med riksmål i 1885.Men lekmannsbevegelsen stod nok sterkest blant motkulturene.Med røtter i Hans Nielsen Hauges vekkelsesbevegelsefra slutten av 1700-tallet stod flere kraftfulle forkynnerefram etter 1850 med krav om en personlig kristendomsopplevelse,og misjonsiveren var stor. Misjonsarbeidetble drevet uavhengig av Den norske kirke, menmisjonsorganisasjonene samarbeidet med kirken og prestene.Det Norske Misjonsselskap (1842) var det første i sittslag i Norge, og det drev ytre misjon på Madagaskar. Arbeidetfor indre misjon begynte i 1850-årene og ble landsomfattendeorganisert i Den Norske Lutherstiftelse i 1868.Målet var å fremme sann, pietistisk kristendom i Norge, ogbevegelsen fikk stor innflytelse i kirken og samfunnslivet.Den motkulturelle avholdsbevegelsen hadde om lag150 000 medlemmer i 1900, de fleste organisert i Det NorskeTotalavholdsselskap. Grunnen til den store oppslutningenvar at mange så med uro på alkoholmisbruket,særlig blant arbeidsfolk i byene. Men embetsmenn og borgerskaphadde ikke den samme interessen for avholdssaken.For dem var vin og brennevin en naturlig del av dagliglivet.HISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING57