demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

tinget. Etter 1868 var bøndene den klart størstegruppen.Stortinget fikk også større innslag av byrepresentantersom ikke var embetsmenn. Dettevar folk fra middelklassens funksjonærgrupper,lærere, advokater og næringsdrivende. Mangeav dem ønsket å bryte ned embetsmennenesdominerende stilling i Stortinget og regjeringen,og ofte stod de sammen med bonderepresentantene.Denne alliansen ble avgjørende ikampen mot embetsmannsstyret.Johan Sverdrup samleropposisjonenStortinget var samlet noen måneder hvert tredje år. I tiden mellomstortingssesjonene rådde regjeringen grunnen alene. Fordi saksmengdenøkte, foreslo regjeringen i 1869 at Stortinget skulle møtes årlig.Stortinget sluttet seg til forslaget og styrket dermed også sin innflytelsei forhold til kongen og regjeringen. Med årlige storting var det ipraksis mulig å føre en sammenhengende opposisjonspolitikk.Johan Sverdrup (1816–92) var jurist og møtte for første gang påStortinget i 1851. Som stortingspolitiker utviklet han seg til å bli enav norgeshistoriens mest framtredende politiske førere. Ingenkunne som han begeistre tilhengere og overtale andre, og hanbehersket det taktiske spillet til det fullkomne. Sverdrups politiskebudskap var folkestyre, nasjonal selvstendighet og kamp motembetsmennene. Sverdrup ønsket å styrke Stortingets makt, og hanog hans tilhengere ville at statsrådene skulle møte i Stortinget ogdelta i forhandlingene. Målet var at kongen skulle peke ut statsrådersom Stortinget kunne samarbeide med, og at regjeringen ikkeskulle føre en politikk som gikk på tvers av Stortingets vilje.Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådeneskulle møte i Stortinget fordi det ville bryte med maktfordelingsprinsippeti Grunnloven. Sverdrup, på sin side, ville ikke sette maktfordelingentil side, men han framholdt at regjeringen måtte tahensyn til folkeviljen.Sverdrup maktet å samle bondeflokken og radikale byrepresentanterpå Stortinget bak dette politiske budskapet fra 1870 av, slikat han ble stående i spissen for opposisjonen mot regjeringen. Mendet var ingen solid plattform han stod på; i andre saker var opposisjonensplittet.Søren Jaabæk, stortingsmannog bondeleder.Statsrådssak og vetostridStortinget fattet grunnlovsvedtak om statsrådenes møterett i Stortingeti 1872 (statsrådssaken), men regjeringen frarådde kongen åTil høyre: Johan Sverdrupmalt av Christian Krohg i1882.DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING HISTORIE 258