demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

sen. Men mistillitsforslaget ble aldri behandlet, fordi Sverdrup søkteavskjed på eget initiativ. Etter at et forsøk på å etablere en ny venstreregjeringhadde brutt sammen, dannet Høyre regjering. Opposisjonsåreneetter 1884 hadde samlet og moderert Høyre, og partietfikk økt oppslutning i middelklassen og blant storbønder på Østlandet.Partiet kunne også trekke fordeler av splittelsen i Venstre.Etter at Johan Sverdrup var ute av politikken, fikk Venstresreformkrav ny kraft. Partiets valgprogram i 1891 inneholdt blantannet poster om progressiv direkte skatt og allmenn stemmerett formenn. Dessuten ble unionsforholdet til Sverige satt på dagsordenen.Programmet skulle avgrense partiet mot Høyre, og det skullefange opp folk på den radikale fløy. Denne politikken førte til valgseier,men partiet beholdt ikke regjeringsmakten lenge. Fram til1905 skiftet Venstre og Høyre om å danne regjering. I størstedelenav perioden hadde Venstre flertall i Stortinget, noe som sikret atpartiets reformer ble satt ut i livet.Venstreflertallet i Stortinget var ikke stort nok til å endre Grunnloven,og Høyre og Moderate Venstre strittet imot å utvide stemmeretten.Først da Venstre oppnådde grunnlovsflertall (to tredjedelsflertall) alene i 1898, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerettfor menn. 15 år seinere, i 1913, fikk kvinnene samme rettighet.I Danmark kunne alle voksne menn over 30 år avgi stemme vedvalg alt i 1849, men de folkevalgtes makt var av begrenset betydningfordi landet hadde et udemokratisk overhus, Landstinget. Allesvenske og finske menn fikk stemmerett først etter århundreskiftet,finnene i 1906 og svenskene i 1909.Fagbevegelsen og et sosialistisk partiI 1850-årene organiserte Marcus Thrane (1817–90) en omfattendebevegelse av husmenn og arbeidsfolk, men den brøt sammen pågrunn av harde reaksjoner fra myndighetene og indre strid. Bevegelsenhadde heller ikke kampmidler til å stå imot arbeidsgiverne.De såkalte filantropiske arbeiderforeningene som ble dannet i 1860-og 1870-årene, var satt sammen av både arbeidstakere og arbeidsgivere,og lederne var ofte prester eller andre utenforstående. Formåletvar å fremme gudsfrykt, opplysning og veldedighet, og en delforeninger organiserte sykekasser – ofte med arbeidsgivernes medvirkning.I 1880-årene var det økonomiske nedgangstider. Mange mistetjobbene sine, og arbeidsgiverne satte lønningene ned. Mye tyder påat holdningen blant arbeiderne på denne tiden endret seg fra å være«aksepterende» til å bli «protesterende». Den enkelte arbeider såikke lenger arbeidsgiveren som en velgjører, men søkte i større gradsammen med andre i en felles kamp mot oppsigelser og for bedrelønn og kortere arbeidstid. Mot denne bakgrunnen ble faglige inter-HISTORIE 2DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING65