demokrati og nasjonsbygging - Cappelen Damm

ningen og lokalstyret, rettsapparatet, militærvesenetog kirken. Familiebånd, felles bakgrunnog utdanning, like holdninger og regelmessigkontakt bandt embetsmannsfamilienesammen. Det å bli kalt til kongens bord somstatsråd var selve høydepunktet i en vellykketembetsmannskarriere. Fram til 1884 ble regjeringensmedlemmer rekruttert nesten utelukkendeblant embetsmenn.Ved stortingsvalgene var det inntil 1903såkalte indirekte valg. Det betyr at det i hvervalgkrets ble valgt valgmenn, og det var desom pekte ut kretsens representanter til Stortinget.Da det var enkeltpersoner som skullevelges, og ikke representanter for partier eller grupper, var denneordningen til fordel for embetsmennene. De var skrive- og taleføremenn med utdanning og erfaring som det var nærliggende å ty til.Motstand mot embetsmannsstyretI 1850- og 1860-årene markerte bøndene seg sterkere på Stortinget.Bonderepresentantene protesterte mot økte statsutgifter og byråkratiskstyring og kontroll. Misnøyen hadde også rot i sosial avstand ogkulturelle konflikter mellom bønder og embetsmenn. I 1840- og1850-årene var bondeopposisjonen ledet av Ole Gabriel Ueland(1799–1870). Han stod for en sparepolitikk der hovedmålet var åbegrense statens utgifter, og han ønsket å utvide det lokale selvstyret.Ueland var ingen opprører, men en som forsøkte å få fram kompromisserog praktiske ordninger et flertall i Stortinget kunne samlesom. Da Søren Jaabæk (1814–94) fikk en framtredende posisjonblant bøndene på Stortinget, ble tonen skarpere og frontlinjen motembetsmannsregimet tydeligere.I 1865 stiftet Søren Jaabæk det første lokallaget av Bondevennene.Det var den første organiserte velgerforeningen i Norge. Samtidigsatte han i gang avisen Folketidende, og ved hjelp av avisen ogomreisende agitatorer vant organisasjonen oppslutning fra bønderover hele landet unntatt Finnmark. Medlemstallet skal ha vært ca.25 000 på det meste. Ingen annen politisk bevegelse hadde tilnærmelsesvislike stor oppslutning.Bondevennene førte videre gamle bondesaker som kommunaltselvstyre og sparepolitikk, men deler av bevegelsen ønsket å reisemer radikale krav. Jaabæk selv var republikaner og gikk inn for allmennstemmerett, direkte valg og likestilling mellom kjønnene,men dette var ikke uttrykk for vanlige holdninger blant bøndene.Organiseringen gav bøndene skolering og selvtillit i forhold tilembetsmennene og bidrog til at flere bønder ble valgt inn på Stor-Johannes Flintoes maleri«Hoffball» fra 1840-åreneviser embetsstand og storborgerskapsamlet til fest påslottet i Kristiania.DEMOKRATI OG NASJONSBYGGING HISTORIE 256