Jul 2009 - Camphill Norge

I september deltok jeg på Konferenzfor Helsepedagogikk og Sosialterapii Dornach (Sveits) sammenmed 64 personer fra ca 30 land hvordet er steder for utviklingshemmedemennesker. Tema var FN-konvensjonenfor personer med nedsattfunksjonsevne.Tekst RIGMOR SKÅLHOLTKonvensjonenbygger på Men-neskerettighets-konvensjonenfra 1948.I Norge er den nyekonvensjonen litekjent. Den finnes ienforeløpig oversettelsepå norsk, og er Foto: Jan Bangennå ikke utgitt i papirutgave. Konvensjonener ikke ratifisert av Norge. Detmå foretas lovendringer i verge-målslovgivningenog eventuelt tvangs-bestemmelsenei helse- og sosiallovgivningenfør ratifisering. I beste fallkan konvensjonen bli ratifisert i 2010.71 stater har ratifisert konvensjonennå, bl.a. våre naboland.I Dornach møtte jeg Zsuzsa Mesterhazi.Hun er professor ved universiteteti Budapest. Her underviserhun bl.a. steinerpedagogikk og helsepedagogikk.Zsuzsa har sammen meden gruppe arbeidet med forberedelseav denne konvensjonen i mange år.Hun fikk gruppens forslag sendt til FNvia den ungarske stat. Konvensjonener oversatt til ungarsk, og Ungarn harallerede i 2007 ratifisert konvensjonen.Zsusza sa det er viktig å være forut!Zsusza Mesterhazi var 3 uker påVidar-åsen i august for 24 år siden.Det ble et viktig gjensyn for oss beggenå i Dornach.nytt fra helsepedagogikkenFN-konvensjonen for personermed nedsatt funksjonsevneDet grunnleggende prinsipp i konvensjonener allmenn borgerrett forpersoner med funksjonshemning, dengir frihetsrett og rett til hjelp og støttetil å leve et verdig liv. Konvensjonen eret paradigmeskifte i synet på funksjonshemning.Begreper som integreringog normalisering var begrepersom preget holdninger fra1960-tallet og framover. I konvensjonenbrukes begrepet inkludering.I konvensjonens fortale punkt e)heter det:”...(de stater som er part i dennekonvensjon) som erkjenner at funksjonshemninger et begrep i utvikling,og at funksjonshemning er et resultatav interaksjon mellom menneskermed nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemtebarrierer og barrierer iomgivelsene som hindrer dem i ådelta fullt ut og på en effektiv måte isamfunnet, på lik linje med andre.”Jeg tolker dette slik at det er våreholdninger som definerer funksjonshemningenefordi de ikke passer inn idet velsmurte samfunn.Julia Kristeva (Dagsavisen 24.9.09),ungarsk språkforsker m.m. mener atfunksjonshemning ikke først og fremster et problem det må tilrettelegges for.Funksjonshemning handler om forskjelligemåter å leve i samfunnet på.Mennesker med funksjonshemning erikke medisinske kasus, men borgersubjekter.Hun sier at politisk kan detikke lenger handle om å integrere.Dette begrepet representerer etumulig prosjekt om å utviske forskjeller.Det må handle om å inkluderealle mennesker i deres forskjellighet idet offentlige rommet, d.v.s. bådeskoler og arbeidsliv, og å gi rom for åforfølge den personlige løpebane…Grunntonen i konvensjonen er atsamfunnet skal tilpasse seg det som erannerledes. I artikkel 30 heter det bl.a.at personer med nedsatt funksjonsevneskal gis mulighet til å utvikle ogutnytte sine kreative, kunstneriske ogintellektuelle evner, ikke bare av hensyntil seg selv, men også til berikelsefor samfunnet. (Uthevet av LBL).Konvensjonen beskriver flere områder,og dette er noe av det som blebelyst på møtet i Dornach.SkolenHvert menneske har rett på skole.Funksjonshemmede elever skal inkluderes.Dette er ikke noe nytt, men nytter i følge konvensjonen tidsaspektet:De har rett på livslang læring.Det må skapes et inkluderende utdannelsessystem.Det vil si at elevensutviklingsbehov setter premissene iskolen, ikke den utdannelsesstil hvorlæring er målorientert på kunnskap.Fortsetter på side 14Framskolen på tur. Foto: Corinna Balavoinelandsbyliv nr 21 • julen 2009 13