Jul 2009 - Camphill Norge

More documents

Recommendations

Info

fokus: fellesskapsdannelseSe på den administrative utvekslingeni skoler. Av og til går det veldigglatt, andre ganger kan det være katastrofalt.Utfordringer skjer hele tiden,men en sunn respons til forandring erkjennetegnet til en sunn organisasjon,en hvor det er gode prosesser.LP: Dette minner meg om hvordandu legger vekt på rytmen i boken din,pustende lunger, for eksempel. Rytmeer en måte vi forsterker vår immunsystemi organisasjoner. En stor takk tilhøytider selv til regelmessige medarbeidermøterhver uke! Jeg kan sehvordan disse etablerer prosessersom får oss til å samarbeide i min avdelingog i mitt skolefellesskap.TF: Ja, rytmen står sentralt her. Det erto andre sunnhetsprosesser. Den førsteer å skape prosesser som er viktige forå gi liv og form til en organisme. I kroppenser vi utviklingen av menneskefosteret,for eksempel. I organisasjoner erdette å skissere vedtekter for en ny stiftelse,eller handlingsplaner for en ny avdelingeller enhet.Den andre livsprosess er konsolidering,det er også knyttet til rytme, menviser til fullføring av en syklus. I kroppenfinnes dette i fordøyelsesorganene,absorbering og i metabolismen. Åprodusere en sluttrapport eller en årsberetninger viktig for å integrere hva vihar lært over en tid. I en sunn organisasjonmå det være årlige evalueringsprosesserfor medarbeidere. Å se tilbakehva slags fremgang vi har gjort mot våremål er en verdifull øvelse for å forbedrehandlingsplaner og sette nye mål.I boken viser jeg også til hvordanvår verden i dag behandler saker påen dualistisk måte, mann/kvinne, kommunist/kapitalist,stor/liten. I mitt arbeidmed organisasjoner har jeg funnet atnår det oppstår polariseringer, skaperdet vanligvis problemer. Min oppgave erofte å hjelpe folk å finne en tredje vei, etbrobyggende alternativ som kan utlignemotsetninger. Menneskeanatomiengjenspeiler dette. Hodet viser tilhvile og tenkning, mens lemmene eropptatt av bevegelse og vilje. Det tredjeaspektet er brystkassen, hvor åndedrettog hjerterytme kan utligne og integrerepolaritetene.LP: Din bok In Search of EthicalLeadership som kom ut i 2003 erkraftig og sindig. Hva var det i denFellesskap. Foto: Borgny Berglundboken som hjalp til skrivingen avOrganisational Integrity?TF: Den kom egentlig fra en tidligerebok School Renewal hvor jeg behandletutbrenthet blant lærere, og jeg bleklar over at dette ikke bare gjelderlærere. Vi må også se på lederskapet. Vihar mange dyktige, intelligente ogskolerte mennesker i landet vårt, våreledere har gått på gode skoler. Hvorforhar vi havnet i et slikt samfunnsmessigrot?Det var i tiden da Irakkrigen brøt ut,og Enron-skandalen. Jeg var veldigpessimistisk på den tiden og trengtevirkelig å fokusere på helse, for minegen skyld. Jeg ble klar over at selv iden mørkeste vinter her i New Hampshire,var det enda et håp om vår. Jegble minnet om at natursystemer ogrytmer skaper gjenfødsel. I de dypesteproblemer vi har i vår verden trenger vivirkelig å bruke tid til å samle menneskerfor å finne gleden og mening i livet.Dette var en bok som jeg håpet kunnegi folk en ny måte å betrakte seg selvog de organisasjoner de lever i.LP: Jeg legger merke til at denmåten du skriver på kombinerer tekniskinformasjon, personlige anekdoter ogkreative forslag til leseren. Det ervirkelig en tregrening!TF: Å skrive er for meg en samlendeprosess hvor jeg kan ta ideer, varmedem opp med følelser og relatere demtil livserfaringer. Bruk av anekdoter erikke for å underholde, men for å skapeengasjement. Fortellerkunsten er enhjerteaktivitet. Hvor ofte ser vi ikke aten skarp og viljesterk person glemmersitt hjerte slik at det skader organisasjonen?LP: Noen tanker til slutt?TF: Det er viktig å motstå tilbøyelighetentil å stenge seg selv ute fraverden. Om vi tenker helhetlig, er detviktig å se på våre handlinger i relasjontil verden og pleie en håpsbevissthet.Enten det er en reaksjon på en naturkatastrofei et fjernt land, eller en økonomiskkrise her hjemme, ta da litt tidtil å strekke deg ut til de menneskersom er rundt deg. Står du i kø i butikken,se heller på personen ved sidenav deg istedenfor å lese overskriftene iavisen. Vis dem interesse og se hvaslags samtale som kan utvikle seg.Dette er en hjertefunksjon - du bringervarme inn i ditt miljø. Ta tid til å leseforfattere som Robert Sar-dello,William Ward og Jack Pretash.Ta mot i ditt liv, motstå fristelsen åsitte på din egen lille haug! Strekk degut og hent inn varme solkrefter ogkjærlighet til vår verden.Dette er en redigert oversettelse avet innlegg vi fant i det amerikanskebladet Lilipoh, høsten 2008. BokenOrganisational Integrity kan kjøpes påAntropos bokhandel i Oslo. Red.28 landsbyliv nr 21 • julen 2009
fokus: fellesskapsdannelseBygge? Fellesskap?Vi snakker mer og mer om å byggeopp et fellesskap, men kan vivirkelig ’bygge opp’ et fellesskap?Er dette et riktig begrep?Tekst RICHARD PHETHEANOversatt av JAN BANG’Å bygge’ innebærer en mekanistiskprosess som sammensetter deler vedbruk av et bindemiddel som sement,lim eller skruer og mutter, basert på enplan eller en tegning. Vi kan bygge ethus eller en datamaskin eller et skap.’Å bygge’ innebærer at når en gjenstander bygget, er den ferdig og deter ikke mer å gjøre. Det er blitt bygget,arbeidet er utført. Gjelder dette ogsånår vi bygger opp et fellesskap?La oss prøve å anvende begrepet’bygging’ i fellesskapsdannelse. Hvisjeg vil bygge opp et fellesskap, må jegfinne en tomt, et hus, en økonomi, enruteplan, et formål, en ideal, osv. Også må jeg legge til noen mennesker(hei, det glemte jeg nesten). Har jegså bygget et fellesskap? Hva er etfellesskap? En gruppe menneskersom bor sammen? Et fengsel eller ethotell, er det et fellesskap? På enmåte ja, på en annen måte, nei.Er ikke fellesskap det som levermellom mennesker? Ligner det ikkemer kjærligheten som strømmer mellommennesker? Fellesskap, på engelsk;community, kommer fra detsamme ordet som kommunikasjon –det strømmer mellom mennesker. Såkan vi heller ikke si at fellesskap ermer lik ’den usynlige essensen sombinder mennesker sammen’, noe somligner bevissthet, vilje, fellesfølelser,våre sosiale og antisosiale krefter, vårkjærlighet og bekymringer, våre følelserog tanker, våre bestrebelser oggleder? Er ikke dette fellesskap?Kan en mann og en kvinne ’byggeopp’ et forhold, et ekteskap og enfamilie? Snakker vi om å ’bygge’ enbaby? ’Bygger’ en gartner opp etkålhode eller et epletre? Nei! Hvorforikke? Fordi vi snakker her om levendeprosesser. Levende vesener er hologrammerav hele universet. Universetsliv strømmer gjennom og former hvertlevende vesen. Livet er en dynamiskprosess, en strøm av kreative krefter.Kan livet bli ’bygget opp’?Gartneren sår frø, pleier jorden,vanner frø og tar vare på sin hage.Det krever anstrengelse, men detkrever også kjærlighet. Det krever atman er der på riktig tid og gjør akkuratdet som må gjøres, litt luking her, littbeskjæring der – ikke for mye, og ikkefor lite. Med andre ord, det vi trengerer å arbeide med og pleie livskreftenesom det er så rikelig med i dennedeilige verden.Er det ikke slik at livet i fellesskaphar noen av de samme kvalitetene?Fellesskap eksisterer! Vi trenger ikkeå bygge det, vi trenger å pleie det. Åleve i fellesskap er det samme som åspille musikk sammen, å skapeharmonier og løse disharmonier, ålytte og å spille, å vekke til meg selvog sovne inn til den andre. Og detkrever at vi former og leder, og dettrenger visdom, intuisjon, bønn…Våkne opp til fellesskap!De ordene vi bruker gjenspeilerhvordan vi tenker på noe. Når vibruker de gale ordene vil det svekkevåre bestrebelser igjen og igjen. Foreksempel, ”jeg prøver å slappe av såhardt jeg kan” eller ”hvor finner jeg etlynkurs i tålmodighet?”, ”Gud vet atjeg er en ateist!” Begrepene skramlerog vi blir forvirret. Våre bestrebelserstår i fare for å bli frustrert av eniboende selvmotsigelse.Kanskje det er parallelt med hvordanvår verdensanskuelse forandrerseg. Newtons fysikk og Darwinsevolusjonslære holder på å bli mer ogmer utdaterte begreper om universet– et univers hvor materien er ’byggetopp” av atomer og hvor liv bare eravhengig av fysikkens lover. Det nyeparadigmet sier at materie er enbølgelignende energi og at all liv ogbevissthet er nærmere et hologram,som betyr at hver del er et bilde avdet hele. Derfor blir hvert individ ethologram av fellesskapet og omvendt.Dette betyr at når en individ forandrerseg, da forandrer også fellesskapetseg, og det i sin tur gjør et inntrykk påde som er en del av det. Det er en dynamiskprosess.Fellesskap lever i individenes bevissthet.Det ligger i å tilfredsstille individet,som får anledning til å gi, hvahan eller hun lengter etter å gi. Detligger i kjærligheten som menneskerføler for hverandre på en helt naturligmåte. Den er bygget opp av ærlighetog rettskaffenhet og modigheten til åløse konflikter når de oppstår. Dessverrevirker regler som er påsatt utenifra,reguleringer og funksjonærer motfrihet, spontanitet og det sanne utrykkav fellesskap, noe som mange av ossvet godt.Så, burde vi ikke finne et annet ordfor å erstatte begrepet ”å bygge oppfellesskap’? Et slikt utrykk må gjenspeiledet faktum at individet er en delav fellesskapet og at fellesskapet leveri individet. (Hvordan kan jeg bygge oppnoe som jeg er en del av? Da måttejeg jo ’bygge’ meg selv opp på sammetid.) Hva med et beskjedent utrykk som’å leve i fellesskap’?Det ser ut til at utrykket kommer opprinneligfra det tyske ’Gemeinschaftsbildung’,men ’bildung’ er blitt galtoversatt som ’bygging’. ’Bildung’ innebærernoe som er nærmere ’kreativforming ut av ånden’, som helt sikkerter en viktig del av å leve i fellesskap,men bare en del av sannheten.Rudolf Steiner oppsummerer dettepå en skjønn måte i et dikt som formange er essensen av å leve i fellesskap:Hele fellesskapet virker helbredendeKun når det danner seg som speilbilledeav den enkelte menneskesjelog når den enkelte sjels kraftlever i fellesskapet.Richard har vært medarbeider påCamphill Beannachar i 22 år, og iCamphill 32 år.Dette innlegget fant vi i CamphillCorrespondence november/desember 2008. Red.landsbyliv nr 21 • julen 2009 29
Page 1: Tidsskrift forantroposofiskomsorgsa
Page 4 and 5: nytt fra stedeneErlend Solberg 30
Page 6 and 7: nytt fra stedeneMange flere kloke o
Page 8 and 9: nytt fra stedeneOm å jobbe i butik
Page 10 and 11: nytt fra landsbystiftelsenEtter try
Page 12 and 13: nytt fra helsepedagogikkenDialogos
Page 14 and 15: LivsbetingelserDen enkelte skal sel
Page 16 and 17: Arild (Peer Gynt) og Hanne(Solveig)
Page 18 and 19: nytt fra helsepedagogikkenTallet er
Page 20 and 21: nytt fra helsepedagogikkenPeer Gynt
Page 22 and 23: I dag er det gamle huset restaurert
Page 24 and 25: HåndtrykkPeter, Tore, Frederik og
Page 26 and 27: I foredraget ’Hvordan antroposofi
Page 30 and 31: fokus: fellesskapsdannelseFremtiden
Page 32 and 33: MiljøvernMiljøvern er et tema som
Page 34 and 35: Ut i vår hage!Det er blitt oktober
Page 36 and 37: okanmeldelserSmå ord for store sp
Page 38 and 39: landsbystiftelsenOpplysninger om La
Page 40 and 41: landsbystiftelsenVirksomhetene i La
Page 43 and 44: Et toårig lærested for unge voksn

Jul 2009 - Camphill Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?