Jul 2009 - Camphill Norge

nytt fra stedeneMange flere kloke og fine ting blesagt som ikke får plass her nå, menvi skrev ned alt og nå kan hvert verkstedarbeide videre med dette oglage sine egne delmålsetninger sommå bli litt forskjellige om man lagersaft og syltetøy, vever skjerf ellerdyrker grønnsaker.I felles ledermøter sammen medvåre styreledere og et par gode naboerfra Jøssåsen, har vi sett på det administrativeområdet; hvilke oppgaverfinnes det og hva kan vi slå sammen?Hva er vi redd for med en sammenslåing,hva kan bli bedre?På styremøter i de 2 avdelingenehar styrene spurt de samme spørsmål.Er det en god ting å slå seg sammen?Men alle på Rotvoll har sagt JA. Beritsom er en av veteranene her, har værtbegeistret for sammenslåingen fraførste stund fordi det er så hyggelig åvære sammen. Og det er et veldig godtargument. I Camphill er det jo nettoppen oppgave å skape fellesskap, åglede seg over ulikheter og gihverandre muligheter til å hjelpehverandre.Den 14. oktober i år hadde vi etfelles styremøte for Kristoffertunet ogDet Økologiske Hus. Der ble beggestyrene oppløst og et interimsstyre forCamphill Rotvoll etablert. (Et nyttstyre og ledergruppe vil bli valgt innen1. januar 2010.)Vi har valgt å bruke navnet CamphillRotvoll for helheten. Bofellesskapetheter fortsatt Kristoffertunetog verkstedene Corona safteri, Rotvollbakeri, Rotvoll gartneri og urteverksted,Rotvoll vevstue og RotvollLandhandel.Da Kristoffertunet skulle feire sitt 20års jubileum i august i år, døde Erlendetter et kort sykeleie. En av hans sisteønsker var at vi fortsatte å utvikle samarbeidetpå Rotvoll særlig i åndslivsområdet.Derfor har vi også en utfordringi å arbeide videre med å forståmenneskets vesen og den sosialetregreningen, et arbeid som Erlend gavnye impulser til. Nå skal vi gjøre vårtbeste og vi tror at han fortsatt vil hjelpeoss fra den andre siden.Rotvoll fra lufta. Foto: Ole VestergaardErlend HavneraasErlend Havneraas var en personsom alle likte. Han var alltid positivog veldig hjelpsom når det trengtes.Tekst BERIT SUNDEFørste gang jeg traff Erlend var påHogganvik den 13. August 1988.Det hadde seg slik at han og Sandrakjørte deres eldste sønn Michael dittil Hogganvik for at han skulle væreder en periode. Allerede da oppdagetjeg hvor sympatisk Erlend var. Blid,rund, koselig og god. Det har hanvært helt til han gikk bort. Jeg boddeselv på Hogganvik den gangen.Sommeren 2006 kom Erlend ogSandra på besøk til Kristoffertunetnok en gang for å se seg om og ioktober flyttet de inn i første etasje påOlav Stockland Huset.Spille gitar og synge var Erlend veldigflink til. Han var med og spilte ogsang sammen med Tiina Uhlén, KjellHelge og Kristin Åse. Ikke nok med det;hver morgen i lunchrommet i bakeriethadde vi litt sang før vi tok fatt påarbeidet. Det var det Erlend som stodfor. Det er mye godt å si om Erlend.I april i fjor hadde vi fest nede påstranda, og jeg sang ”Solskinn” av AlfPrøysen til mitt egen gitarakkompagnement,og Erlend stilte seg opp vedsiden av meg og spilte på banjoensin. Det var så morsomt syntes jeg.Han hjalp meg med å stemme gitarenmin og skiftet strenger på den når detErlend HavneraasFoto: Nils Langelandvar behov for det. Det var ikke nei ihans munn når jeg ønsket å få teksterpå diverse sanger.Det var veldig artig å spille gitarmed Erlend. Han inspirerte megveldig. Ja, jeg tenker med glede påhvor positiv og hjelpsom Erlend var.Jeg syntes han var veldig til å rosemeg for arbeidet jeg gjorde påCorona, både inne og utenfor, medluking utenfor butikken og bakeriet.Til slutt vil jeg nevne at han fikkordnet det slik at Kristoffertunet, detØkologiske hus, gartneriet, ogveveriet kunne bli et fellesskap, ogdet har det også blitt.Erlend kommer til å bli minnet. Inovember i årene framover kommer vitil å tenne et lys for Erlend. Han villeve videre i våre hjerter.6 landsbyliv nr 21 • julen 2009