Jul 2009 - Camphill Norge

Ut i vår hage!Det er blitt oktober og hagemøblenemå inn, staudene omplasseres, nyebed for neste år bør graves og gråpæreneramler ned i tonnevis.Hageslangen skal snart legge seg ikjelleren og sove til våren. Obs!Tulipanløkene som jeg fikk fra Vigelandsparkenmå ned i jorda, husk,husk – ikke glemme!Tekst PER ENGEBRETSENFoto SOLVEIG KIRCHHOFEREnnå står detmange blomsterigjen, og det erfaktisk nå bukettenekan bli finemed sterke høstfargedebladerstukket inn blantkalde blomster.Blomkarsen er forlengst blitt borte,Foto: Borgny Berglund den frøs forrigehelg. Kompostenmå sjekkes, er den vinterklar? Ingenhast – den tar vi til slutt.Heisan! Ennå er det noen grønnetomater i drivhuset, nåja – de blir velikke røde i år… Men agurkene harbegynt å vokse i det siste! Pussig, littseint men godt.Det er god medisin å arbeide medlandskapet rundt huset der en bor ogarbeider, det vet vi godt. I den mytologisketradisjonen står ordet ”hage”for et oppdyrket område, omgitt avmurer. ”Hagen” er et sted for seg selv,adskilt fra gårdsplassen, korn-åkeren,skogen eller ørkenen. Stedet dermenneskene hegner om spesielleplanter og blomster. Gartneren dyrkerfram sjeldne roser og uvanlige planter,skudd fra persiske pæretrær, nye typerepler, klatrende villvin. Naturligeplanter utvikler seg under tilsyn innenforhagens murer. Hagetradisjonene imiddelalderens Europa bygde på trekkfra hagene i Persia, Arabia og andreland i Midtøsten. Blant felles-trekkenevar de særmerkte vannfontene imidten, den geometriske utformingenav stier og bed, og visse alkymistiskeforbindelseslinjer. Fontenene sprervann i alle fire retninger og kalles forlandbrukslivmercurialis av alkymistene, altsåMerkurs eller Hermes’ brønn.På kjøkkenet hermetiserer vi pærereller lager myse. Hermes er veilederfor alt arbeid som har med krukker,beholdere og avgrensede områder ågjøre både på det ytre plan og indreplan. Klosteret, meditasjonsrommet,kirken, gravkammeret, biblioteket ikkeminst – eller i vår egen lille hage, altdette er ulike former for ”hermetiskebeholdere”. Dikt med motiv fra deninnemurte hagen er i seg selv noe aven innemurt hage – privat, gåtefullt,mysteriøst. Ordet mystisk er detsamme ordet for myse, en egenkultur som utvikler seg i et lukket rom.Hagen er tilfluktstedet, vekk fra denvanskelige verden utenfor. En franskhage fylt av orden, eller en engelskvill hage; begge en måte å uttrykkeveien fram til ens egen indre gjennomdyrket orden eller naturens egenorden. Vi trenger alle et slikt sted.Vi kunne si at gudinnen Demetereier jordas overflate, hveteåkrene,byggåkrene, olivenlundene, grønnsaksbedene,beitemarkene, engene.Vi husker at datteren hennes Persefoneen dag leker i en slik blomsterengda Pluto eller Hades tar hennemed seg nedover og innover. Hundrar for å leve med Pluto. Navnetbetyr Rikdom. Det er det vi alle gjørnår vi går inn i hagen med murer.Vi møter sjelens rikdom.Hagearbeid er en form for forvandlingsprosessder noe gammelt blirborte og noe nytt oppstår. Hagearbeider kultivering. Arbeid i hagen betyr åflytte seg fra det innestengte arbeidsrommetog ut i vær og vind, vekk fraens egne stengte rom og ut. Knopperbrister – det gjør ondt – årstidene går,løvet faller, løken sender ut nye spireri hagen. Gjødsel blir forvandlet til løv,roser og epler. I hagen arbeider vikanskje ”i mørket”, men mørket erden svarte jorda. Graver vi i den,vokser det fram noe.ViktoriaplommerFrodigheten speiler seg i vannetKveldssolenHagen er ekteskapet mellom naturog indre liv. Å sette pris på kultiveringer mer enn å oppleve spenning ogunderholdning. Vi dyrker lengsler ogbehov. Knøttsmå og nesten umerkeligefølelser har med hagearbeidå gjøre. Forelskede ungdommer er debeste i hagearbeid. De viktigste begivenhetenei vårt liv utspiller seg iHagen. Hagearbeid kan bidra til ååpne livet for oss og i forlengelse avdet kan vi godt si at de viktigste sjeleligeerfaringene finner sted i hagen.34 landsbyliv nr 21 • julen 2009