Ut i vår hage!Det er blitt oktober og hagemøblenemå inn, staudene omplasseres, nyebed for neste år bør graves og gråpæreneramler ned i tonnevis.Hageslangen skal snart legge seg ikjelleren og sove til våren. Obs!Tulipanløkene som jeg fikk fra Vigelandsparkenmå ned i jorda, husk,husk – ikke glemme!Tekst PER ENGEBRETSENFoto SOLVEIG KIRCHHOFEREnnå står detmange blomsterigjen, og det erfaktisk nå bukettenekan bli finemed sterke høstfargedebladerstukket inn blantkalde blomster.Blomkarsen er forlengst blitt borte,Foto: Borgny Berglund den frøs forrigehelg. Kompostenmå sjekkes, er den vinterklar? Ingenhast – den tar vi til slutt.Heisan! Ennå er det noen grønnetomater i drivhuset, nåja – de blir velikke røde i år… Men agurkene harbegynt å vokse i det siste! Pussig, littseint men godt.Det er god medisin å arbeide medlandskapet rundt huset der en bor ogarbeider, det vet vi godt. I den mytologisketradisjonen står ordet ”hage”for et oppdyrket område, omgitt avmurer. ”Hagen” er et sted for seg selv,adskilt fra gårdsplassen, korn-åkeren,skogen eller ørkenen. Stedet dermenneskene hegner om spesielleplanter og blomster. Gartneren dyrkerfram sjeldne roser og uvanlige planter,skudd fra persiske pæretrær, nye typerepler, klatrende villvin. Naturligeplanter utvikler seg under tilsyn innenforhagens murer. Hagetradisjonene imiddelalderens Europa bygde på trekkfra hagene i Persia, Arabia og andreland i Midtøsten. Blant felles-trekkenevar de særmerkte vannfontene imidten, den geometriske utformingenav stier og bed, og visse alkymistiskeforbindelseslinjer. Fontenene sprervann i alle fire retninger og kalles forlandbrukslivmercurialis av alkymistene, altsåMerkurs eller Hermes’ brønn.På kjøkkenet hermetiserer vi pærereller lager myse. Hermes er veilederfor alt arbeid som har med krukker,beholdere og avgrensede områder ågjøre både på det ytre plan og indreplan. Klosteret, meditasjonsrommet,kirken, gravkammeret, biblioteket ikkeminst – eller i vår egen lille hage, altdette er ulike former for ”hermetiskebeholdere”. Dikt med motiv fra deninnemurte hagen er i seg selv noe aven innemurt hage – privat, gåtefullt,mysteriøst. Ordet mystisk er detsamme ordet for myse, en egenkultur som utvikler seg i et lukket rom.Hagen er tilfluktstedet, vekk fra denvanskelige verden utenfor. En franskhage fylt av orden, eller en engelskvill hage; begge en måte å uttrykkeveien fram til ens egen indre gjennomdyrket orden eller naturens egenorden. Vi trenger alle et slikt sted.Vi kunne si at gudinnen Demetereier jordas overflate, hveteåkrene,byggåkrene, olivenlundene, grønnsaksbedene,beitemarkene, engene.Vi husker at datteren hennes Persefoneen dag leker i en slik blomsterengda Pluto eller Hades tar hennemed seg nedover og innover. Hundrar for å leve med Pluto. Navnetbetyr Rikdom. Det er det vi alle gjørnår vi går inn i hagen med murer.Vi møter sjelens rikdom.Hagearbeid er en form for forvandlingsprosessder noe gammelt blirborte og noe nytt oppstår. Hagearbeider kultivering. Arbeid i hagen betyr åflytte seg fra det innestengte arbeidsrommetog ut i vær og vind, vekk fraens egne stengte rom og ut. Knopperbrister – det gjør ondt – årstidene går,løvet faller, løken sender ut nye spireri hagen. Gjødsel blir forvandlet til løv,roser og epler. I hagen arbeider vikanskje ”i mørket”, men mørket erden svarte jorda. Graver vi i den,vokser det fram noe.ViktoriaplommerFrodigheten speiler seg i vannetKveldssolenHagen er ekteskapet mellom naturog indre liv. Å sette pris på kultiveringer mer enn å oppleve spenning ogunderholdning. Vi dyrker lengsler ogbehov. Knøttsmå og nesten umerkeligefølelser har med hagearbeidå gjøre. Forelskede ungdommer er debeste i hagearbeid. De viktigste begivenhetenei vårt liv utspiller seg iHagen. Hagearbeid kan bidra til ååpne livet for oss og i forlengelse avdet kan vi godt si at de viktigste sjeleligeerfaringene finner sted i hagen.34 landsbyliv nr 21 • julen <strong>2009</strong>
SpurveneDette blir den tredje delen av historienom spurvene fra Karl Königsbok, ”Broder dyr”. Hans billedligemåte å leve seg inn i dyrenes liv på,godt fundert i vitenskaplige undersøkelserfra før 60-årene, da hanskrev disse kappitlene i det tysketidsskriftet ”die drei”, er helt spesiellog utfordrende for oss som sålett setter alt som vi ikke forstår i enboks og kaller det for uforståelig.Undertittelen er: ”Menneske og dyri myte og evolusjon”. Det er storeperspektiver som her rulles opp forde som vil være med. RED.Oversatt av SIGRUN BALAVOINESlik er gater og plasser, bakgårder oghager blitt spurvenes naturlige miljø.Spurvene bygger sine reder der hvormenneskene bor. Man kan finne demunder takskjegg, bakenfor vindskiene,bak skorsteinene i le for vinden ellerpå kanten av taklukene. Men også itrærnes og buskenes greiner blirredene bygget, så sant de er i nærhetenav menneskene.Da spurvene ble innført til Amerikapå midten av 1800-tallet, gjorde manfølgende observasjon: Først viste deseg i større, så i mindre byer, deretteri landsbyer og tettsteder og så tilsluttpå de enkelte gårder. Men hvis manslipper dem på steder der det ikke erså mange spurver, som f. eks. på engård i nærheten av et tettsted, da blirde ikke der på gården, de trekker inntil tettstedet. (D. Summer-Schmitha.a.O.)Ja, de søker nærhet til menneskeneshus og boliger. Der hvor støvog avfall, søppel og møl samler seg,der innfinner spurvene seg. Av stråog papir, av høy og ull, hår og fiber,kvister og gresshalm, bygger de sinereder. Det er ingen kunstferdig bygdeboliger; utenfra ser de ofte pjusket utog uten plan. Men inni er de glatte,godt vatterte og varme. Alltid hvelverdet seg et ordentlig tak over, slik atdet blir til en riktig fin hytte. Kun nårdet er huler i trær og det er fuglekasserfor hånden, trenger de ikke takover seg.broder dyrMateriale til redebygging blir samletsammen overalt. Fremfor alt blirbarken av greiner og kvister revet avtil brukt i redebygging; og en observatørfortalte at han la merke til enspurv som våget seg hen til en duefor å nappe til seg fjær til byggingen..Ikke til å undres over at noen avspurvenes mange kallenavn er ”tyv”og ”røver”.Redet som er bygget slik, blir til alleårstider – utenom ferieukene – beboddog beskyttet. Ingen andrespurver kan ta det fra den; hunnfuglenejager vekk hunnfugler, menhannfuglene jeger vekk hannfuglene.Neppe ble det slik at et kjønn vågetseg til det annet. Det er et strengt bevoktettabu.Pardannelse, egglegging og oppfostringfullbyrder seg i forår ogsommer. Om høsten legger hunnen,hver morgen i ca. en uke, ett egg.Eggleggingen består av – alt etter foreldrenesalder og den tidlige ellersenere årstid – ca. to til åtte egg.Den vanlige rugetiden er tolvdager, men det er observert lengreog kortere perioder.Som hos alle Passerfugler, er ogsådisse nyklekte spurvene, nakne ogfullstendig hjelpeløse redesittere. Demå bli matet og varmet av foreldrene.Deres utvikling går raskt, og i mindreenn tre uker er de vokst til småspurver, forlater redet og begynner åFoto: Borgny Berglundsørge for seg selv. Foreldrene bekymrerseg da ikke stort mer omdem; ja, de stenger sågar inngangentil det gamle redet for dem.Men der, hos de gamle, begynnerigjen omsorg og ungepass å bli aktueltfor det nye kullet i redet. Slikruger hvert spurvepar minst to gangerårlig; flere ruger tre eller fire ganger,så den raske formeringen av spurvefolketkan man da godt forstå.Så lenge ungene er små, sørgerforeldrene med rørende hengivelsefor næring, varme og læring. De forsvarerinntil selvoppofrelse ethvertangrep på de små. Det er gjortmange observasjoner, som kanbekrefte dette.Men så snart ungene har lært å fly,vil foreldrene ikke lenger vite av dem.Da kommer neste generasjon påbanen og all oppmerksomhet gjelderda disse. Derfor blir det fra et ekteparfra tidlig vår ruget ut og oppdratt mellomti-tyve unger.Først etter at den tredje eller ogsåden fjerde generasjon etter St. Hans,er sørget for og blitt voksne, reiserforeldrene på sommerferie. De harutført sitt arbeid og kan nå vie seg tiltilværelsens gleder. Andre foreldreinnfinner seg også, og de unge begynnerå breie seg innimellom degamle og gjøre krav på sitt eget bosted.Snart søker de sitt rede, innrederdet for vinteren og finner enlivsledsager. I den kommende vårenvil de begynne å ruge.Hvor raskt går ikke alt dette for seg!Først var det knapt et egg, så er detallerede en unge og blir en flyger, forlaterforeldrene og gjør seg selvstendig.Og snart legger den selvegg, forer, hegner og resten av åretskvaldrer og leker de bort tiden.Likevel er alt fullført, ordnet og føyetseg inn slik som det blir sagt i evangeliet:”Kjøper man ikke to spurver foren penning? Likevel faller ikke enspurv til jorden uten at deres Far ihimlene vet om det.”landsbyliv nr 21 • julen <strong>2009</strong> 35