Jul 2009 - Camphill Norge

landsbystiftelsenOpplysninger om LandsbystiftelsenBakgrunnCamphill-bevegelsen ble startet i1940 i Camphill, en landeiendomved Aberdeen i Skottland. Her grunnlaen gruppe krigsflyktninger, medden østerrikske barnelegen KarlKönig i spissen, en skole for barn medspesielle behov for omsorg og undervisning.Da barna var ferdige medskolegangen, ble den første Camphilllandsbyenopprettet. Nå var det ikkelenger undervisning og oppdragelsesom var siktemålet, men en livsformtilpasset voksne.Arbeidet i Camphill-landsbyene erinspirert av antroposofien som erbasert på Rudolf Steiners (1861-1925)verk. Sentralt står bevisstheten om allemenneskers likeverd og menneskelivetsåndelige perspektiv. Mennesketsinnerste vesen forstås i forhold tilen større utviklingsprosess, overordnetlivets ytre forhold og begrensninger.I en Camphill-landsby harderfor alle den samme rett til meningsfullelivsoppgaver og et innholdsrikt liv.Den første landsbyen i Norge forvoksne med behov for særlig omsorgpga utviklingshemning eller andre forhold,ble startet på Vidaråsen i Vestfoldi 1966. I dag er det 6 landsbyer iNorge. Det finnes over 120 Camphilllandsbyerog -skoler fordelt på flerekontinenter. De fleste ligger i Europaog Nord-Amerika, men det er ogsålandsbyer i drift i Afrika, samt noensmå spirer i Asia. De norske Camphilllandsbyenehar gitt praktisk og økonomiskstøtte ved etableringen avlandsbyer i Russland, Estland, Latvia,Polen og Tsjekkia.Musefanger på JøssåsenFoto: Borgny BerglundAlle har et arbeid å gå tilDe fleste Camphill-landsbyene erbygget opp rundt en biodynamisk gårdmed dyr. Det dyrkes grønnsaker, kornog frukt, til eget bruk og for videreforedlingog salg. Mange av arbeidsoppgaveneer knyttet til stellet av dyreneog dyrkingen av jorda. Dette er konkretegjøremål der den enkelte kanfinne sine oppgaver tilpasset evner ogbehov. Friskt luft, en varm hesteflanke,snøftende grisunger, fisk i en dam,grønnsaker som vokser, våronn ogvedhugging; alt dette er hverdag ogarbeid i en Camphill-landsby. Vednoen av landsbyene gir fjorden ellerhavet muligheter for fiske. Naturnæreog utviklende virksomheter prioriteresnår nye arbeidsplasser skapes.I tillegg til jordbruk har hver landsbyforskjellige håndverksaktiviteter, somfor eksempel snekkerverksted og tekstil-og keramikk- eller matforedlingsverksteder.Overalt legges det til retteslik at mennesker med ulike funksjonsnivåerarbeider side ved side. Flere avlandsbyene har egne butikker hvorbåde matvarer og håndverksartikler ertil salgs.Livet selv er en kunstartKunst og kultur vever seg inn i alleaspekter av landsbylivet og skaper inspirasjonog glede i et større perspektiv.I skuespill, dans, musikk, sang,maling eller modellering lokkes dekreative evnene frem som finnes i allemennesker. Like før hele landsbyensetter opp et skuespill er atmosfærenfull av forventning og prestasjonsglede.Noe stort skal skje, og alle girdet beste av seg selv for at forestillingenskal lykkes. Feiringen av åretshøytider er kulturelle og sosiale høy--depunkter i landsbylivet. De kristnehøytider gir inspirasjon til å søke idybdene av livets gåter. Det sees litepå fjernsyn, men kino finnes, enten iselve landsbyen eller i nærmiljøet.Landsbyene gjestes jevnlig av musikereog andre kunstnere. Det leggesforøvrig vekt på aktiviteter hvor allekan være med og hvor aktiv deltagelsegjør tilskuerrollen mer meningsfull.Fra eventyrfestival på SolborgFoto: Jan BangLære å leve, lære å bo som voksenEnten det gjelder ønsket om et livslangtengasjement eller et tidsbegrensetopphold for å tilegne segnødvendige ferdigheter, kan landsbyenegi omsorg, livskvalitet og utviklingsmuligheter.Kontakt. Foto: Jan BangHusarbeidet er en vesentlig del avvirksomheten. Husene skal stelles ogmåltidene forberedes. Folk er sultneetter en god dags arbeid. Det er enmålsetting at alle har oppgaver å utføresom dekker reelle behov i landsbyen,verkstedet eller nabolaget og atalle utfører sitt arbeid etter egneevner og muligheter.Å bo i en landsby betyr å finne sinplass i et fellesskap i hverdag og fest,i fritid og arbeid. Gjennom menneskelignærhet og gjensidig innsats forlivet i landsbyen, dannes en trygg ogutviklende atmosfære. Her oppstår etlevende miljø som stimulerer denenkelte til å ta ansvar for seg selv ogfor andre.38 landsbyliv nr 21 • julen 2009