Jul 2009 - Camphill Norge

fokus: fellesskapsdannelseFremtidens fellesskapTanker skrevet av Jan Bang,inspirert av et foredrag avCornelius PietznerI de siste århundrer har vårt forhold tilden åndelige verden og særlig til hierarkieneforandret seg. Teknisk sett harvi bygget opp et skjold av elektromagnetiskestråler rundt vår klode som deter vanskelig for åndsvesener å trengegjennom, men enda før dette begyntede å fjerne seg fra oss. I vår frihetsutviklingsom individer, er det nå myemer opp til oss å ta et skritt mot dem.De vil bare være interessert i oss hvisvi er interessert i dem. Friheten betyrat vi bevisst må strekke ut våre hendermot dem.Dette kan gi sterkt uttrykk i arbeidetfor fellesskapet. I dag ser det ut til åvære spesielt utfordrende å skape etgodt fungerende samfunnsliv. Den dagligevirkelighet er fylt med eksistensielleavvik. Å leve med samfunnsidealerer blitt enda vanskeligere og mer utfordrende.Vi opplever ofte sorg ogensomhet. Er lokalsamfunnet blitt enkompensasjon for dette? Kanskje vimå begrense oss til bare å tilstrebe enhøflighetskultur?Når vi danner et fellesskap oppstårdet noe åndelig i området mellomdeltagerne. Vi kan bevisst invitere innåndelige hjelpere for å forsterke vårbestrebelse. Fellesskapet på vårt plankan bare stamme fra det enkelte "jeg".Hver person kan underkaste seg endisiplin for å bygge opp fellesskapet. Vikan vekke, foredle og utdype innholdeti vårt vesen, forvandle og omdirigerevår vilje. Vi er invitert til å utvikle et forholdtil høyere vesen, slik somerkeengelen Michaels vesen. Gjennomvår tenkning kan vi finne veien tilden åndelige verden.I Rudolf Steiners bok «Foundationfor a new social order", som kom i1919, foreslo han at vi må engasjerevår vilje med vår tenkning og hukommelse.Vår vilje har vanligvis en retning:fra meg til verden. Dette kan viomvende til: fra verden til meg. Ved åtrene oss selv og vår vilje til å støtteutviklingen av et annet menneske, forståog oppfatte den andres vilje. Detbetyr at vi kan stille våre viljeskrefterinn for å tjene vårt medmenneske.Det er et element av offer i dette, ogdet er et grunnleggende element idannelsen av det nye fellesskapet.Denne øvelsen skaper sosial varme.Den utvikler egenskaper som er nødvendigfor den 6. Atlantiske epoke. Ågjøre seg selv tilgjengelig for andre erviktigere enn all esoterisk visdom. Denhøyeste dyd er omtanke for andre ogselvoppofrelse. Åpningen av hjertet tilverden er grunnlaget for brorskap.Jan BangFoto: BorgnyBerglundDette kan lede tilindividuell oppvåkningenforguddommelighetenoguendelighetensom finnes i ethvertmenneske.Rettferdighet er en dyd sommanifesterer seg i vår tid. Dette er tilknytteterkeengelen Mikaels vesen.Det er et horisontal og et vertikaltaspekt til denne dyden. Den vertikaleer vår evne til å komme i kontakt medden åndelige verden. Den horisontalebestår av å få kontakt med andremennesker, å forbinde seg medverden, å øve empati. Vi kan se utviklingenav den sekulære versjon avdette i de siste 30 årene, siden 1970-tallet i utvidelsen av det sivilesamfunn, kollektiver, rettferdighetsbevegelserog NGO-bevegelsen. Vitrenger både det vertikale og dethorisontale aspektet.Tradisjonelle bilder av Michael viserham i ferd med å overvinne dragen,dyret som lever i oss. Han holder ogsårettferdighetsvekten, som inneholderdisse to elementene i balanse, denvertikale og horisontale. Dette er tegnpå fremtidens fellesskap; at vi overvinneross selv, stifter levende kontaktmed den åndelige verden, og byggerrettferdighet i den fysiske verden.Fellesskapsdannelse gjennom “jeget”Tanker skrevet av Jan Bang,inspirert av et foredrag av PenelopeRoberts BaringDe som finner veien til fellesskap somCamphill føler seg ofte beveget avusynlige tråder. Disse er blitt knyttet itidligere liv, og deres hensikt er å fortsettenoe som allerede har begynt. Detkan være ”unfinished business” somkrever en fullbyrdelse, eller sterkevennskap som har en felles oppgave.Men det er ikke gitt at alle kommer tilbaketil det jordiske liv med sammespråk og i samme nabolag. Vi fordeleross rundt i verden, i et Babelsk Tårn avulike tungemål og kulturer. Selv om vimøtes, har vi ikke alltid tid eller an-ledningtil å utvikle forbindelsene. Dettekan være en stor utfordring. Vi må letei oss selv for å finne løsningen.Å danne fellesskap er en oppgavefor hjertet. Det må streve, bryte ut avskallet sitt og erkjenne sine begrensninger.Først må vi finne "jeget" og derettergå videre til neste trinn: ”fra jeget”.Dette må praktiseres kontinuerlig til"jeget" blir stort nok til å omfatte heleverden. På denne indre reise treffer vimange slags forskjellige mennesker, viopplever både hyggelige og ikke såhyggelige mennesketreff. Nesten allesom har opplevd små intime fellesskaphar erfaring med andre som ikke alltidser ut til å være så positive.Kan vi tenke oss vanskelige ogkranglete mennesker som våre lærere,ja endog som beskyttere? Hva er detde prøver å lære deg? Hvordan kan dubåde lære og vokse i disse vanskeligemøter?Fellesskapet fyller rommet mellomindividuelle ”jeg’er”. Vår kosmiske oppgaveer å knytte jorden sammen medhimmelen, det fysiske med det åndelige.Når vi kommer sammen i fellesskapoppstår det noe åndelig mellomoss. Det er som å tenne et lys midt ikretsen. Flammen er et symbol fordette åndelige. Vår oppgave er å ginæring til denne flamme, og inviterede åndelige vesener som vil hjelpe oss.Fellesskap er et frø som er plantet imenneskets hjerte og vår oppgave erå overvinne oss selv.30 landsbyliv nr 21 • julen 2009