Jul 2009 - Camphill Norge

okanmeldelserSmå ord for store spørsmålNils Christies bok av samme tittelanmeldt av Anne LangelandDe som husker Nils Christies mangefordrag, innlegg og seminartimer påVidaråsen i 80- og 90-årene, huskeren mann som greide å formidle storesamfunnsspørsmål på en måte slik atalle forsto. Studenter fra Universiteteti Oslo hadde forelesninger sammenmed landsbyfolk og eksemplene hansvar hentet fra dagliglivet og var gjenkjenneligefor en hver og det til trossfor at han var professor!Nå har Nils skrevet en bok omdette, om det å bruke enkle, forståeligord når det gjelder store spørsmål.Han sier selv at det er en bok han harholdt på med bestandig. I boken fortellerhan om sin egen skolegang.Han var så heldig at han fikk dagdrømmepå skolen (og skolen vardessuten ofte stengt under krigen) ogda han begynte på universitetet vardet ikke så mange eksamener og detvar mulig å studere slik som en selvville, lure litt på ting, finne fram til sineegne spørsmål. Man fikk lov til åfundere over et tema og spørsmålenei lang tid. Dessuten møtte han enprofessor som sa at han ikke forstonoen ting da Nils en gang leverte noehan selv mente var en lærd artikkel.Da skjønte han at det nyttet ikke medde fine, lærde ordene, men å skriveslik at tanta di også kan forstå hva dusnakker om.Et viktig kapitel synes jeg er det omskadeordene. Det er ofte ord somsetter folk i båser, eller bare beskriveren side av dem, og trenger alle andrekvaliteter til side. Noen slike ord erf.eks ”morderen”, ”den narkomane”.Nils sier at slike begrep fester seg derfolk kjenner hverandre lite. I småsamfunn, slik som for eksempellandsbysamfunnene, vil menneskenekjenne hverandre bedre og vite at allemennesker har mange sider og ingener bare en ting.Endelig – et leserbrev!Kjære Landsbyliv! Endeliggriper jeg "pennen" fatt – og ibegeistring!Torsdag kom siste nummer avLandsbyliv i min postkasse. Omslagsbildetfikk meg til øyeblikkeligbla videre – og her var mye fint.Jeg satt meg godt til rette påTurid Aas. Foto: Borgny Berglundbenken og la til side alle andregjøremål sammen med de andretidsskriftene jeg burde ha lest.Ved rask gjennomblading(= leserens prioritering) følte jeg at"rosinen i pølsa" var fabelen omLys og Mørke, så den sparte jeg tilslutt. Jeg ble ikke skuffet.Gjennom bladets 43 sider møttejeg mange mennesker som bødpå seg selv og som ga megmange fine impulser. Bladet fremstårlevende med masse godt stoffsom treffer og berører. Det er engod veksling mellom intervjuer,rapporter, informasjoner og brukav bilder.Stor takk til alle bidragsyternefra Turid AasNils ChristieFoto: Borgny BerglundNils forteller flere steder i boken omsitt møte med Vidaråsen, med Representantskapsmøterhvor alt gikklitt langsommere og mer forståeligfordi alle snakket engelsk som ikkevar morsmålet til noen. Han fortellerom møter med landsbyboere hvorspråk uttrykkes på andre måter enngjennom ord og hvor viktig nettoppdet kan være, og han forteller om sinintellektuelle helt, Tom.Til slutt kommer det noen råd omhvordan vi kan lære å skrive slik at vikan si det som er viktig uten ågjemme det i snirklete fremmedord.Skriverådene utviklet han mens hansatt på en stabbestein under en retretti Sandefjord med 3. års seminaristerfra Vidaråsen da de skulle skrivesin avslutningsoppgave. Senere blerådene publisert for studenter påUniversitetet.”Små ord for store spørsmål” en erfin liten bok som gir mye å tenke på.Og siden ”Power-Point” (hva nå detfremmedordet egentlig betyr?) er tatt ibruk noen steder i Landsbystiftelsen,anbefaler jeg å lese de to sistesidene.Men begynn helst fra begynnelsen,Nils Christie skriver som han lærer.God lesning!36 landsbyliv nr 21 • julen 2009