landsbystiftelsenOpplysninger om LandsbystiftelsenBakgrunn<strong>Camphill</strong>-bevegelsen ble startet i1940 i <strong>Camphill</strong>, en landeiendomved Aberdeen i Skottland. Her grunnlaen gruppe krigsflyktninger, medden østerrikske barnelegen KarlKönig i spissen, en skole for barn medspesielle behov for omsorg og undervisning.Da barna var ferdige medskolegangen, ble den første <strong>Camphill</strong>landsbyenopprettet. Nå var det ikkelenger undervisning og oppdragelsesom var siktemålet, men en livsformtilpasset voksne.Arbeidet i <strong>Camphill</strong>-landsbyene erinspirert av antroposofien som erbasert på Rudolf Steiners (1861-1925)verk. Sentralt står bevisstheten om allemenneskers likeverd og menneskelivetsåndelige perspektiv. Mennesketsinnerste vesen forstås i forhold tilen større utviklingsprosess, overordnetlivets ytre forhold og begrensninger.I en <strong>Camphill</strong>-landsby harderfor alle den samme rett til meningsfullelivsoppgaver og et innholdsrikt liv.Den første landsbyen i <strong>Norge</strong> forvoksne med behov for særlig omsorgpga utviklingshemning eller andre forhold,ble startet på Vidaråsen i Vestfoldi 1966. I dag er det 6 landsbyer i<strong>Norge</strong>. Det finnes over 120 <strong>Camphill</strong>landsbyerog -skoler fordelt på flerekontinenter. De fleste ligger i Europaog Nord-Amerika, men det er ogsålandsbyer i drift i Afrika, samt noensmå spirer i Asia. De norske <strong>Camphill</strong>landsbyenehar gitt praktisk og økonomiskstøtte ved etableringen avlandsbyer i Russland, Estland, Latvia,Polen og Tsjekkia.Musefanger på JøssåsenFoto: Borgny BerglundAlle har et arbeid å gå tilDe fleste <strong>Camphill</strong>-landsbyene erbygget opp rundt en biodynamisk gårdmed dyr. Det dyrkes grønnsaker, kornog frukt, til eget bruk og for videreforedlingog salg. Mange av arbeidsoppgaveneer knyttet til stellet av dyreneog dyrkingen av jorda. Dette er konkretegjøremål der den enkelte kanfinne sine oppgaver tilpasset evner ogbehov. Friskt luft, en varm hesteflanke,snøftende grisunger, fisk i en dam,grønnsaker som vokser, våronn ogvedhugging; alt dette er hverdag ogarbeid i en <strong>Camphill</strong>-landsby. Vednoen av landsbyene gir fjorden ellerhavet muligheter for fiske. Naturnæreog utviklende virksomheter prioriteresnår nye arbeidsplasser skapes.I tillegg til jordbruk har hver landsbyforskjellige håndverksaktiviteter, somfor eksempel snekkerverksted og tekstil-og keramikk- eller matforedlingsverksteder.Overalt legges det til retteslik at mennesker med ulike funksjonsnivåerarbeider side ved side. Flere avlandsbyene har egne butikker hvorbåde matvarer og håndverksartikler ertil salgs.Livet selv er en kunstartKunst og kultur vever seg inn i alleaspekter av landsbylivet og skaper inspirasjonog glede i et større perspektiv.I skuespill, dans, musikk, sang,maling eller modellering lokkes dekreative evnene frem som finnes i allemennesker. Like før hele landsbyensetter opp et skuespill er atmosfærenfull av forventning og prestasjonsglede.Noe stort skal skje, og alle girdet beste av seg selv for at forestillingenskal lykkes. Feiringen av åretshøytider er kulturelle og sosiale høy--depunkter i landsbylivet. De kristnehøytider gir inspirasjon til å søke idybdene av livets gåter. Det sees litepå fjernsyn, men kino finnes, enten iselve landsbyen eller i nærmiljøet.Landsbyene gjestes jevnlig av musikereog andre kunstnere. Det leggesforøvrig vekt på aktiviteter hvor allekan være med og hvor aktiv deltagelsegjør tilskuerrollen mer meningsfull.Fra eventyrfestival på SolborgFoto: Jan BangLære å leve, lære å bo som voksenEnten det gjelder ønsket om et livslangtengasjement eller et tidsbegrensetopphold for å tilegne segnødvendige ferdigheter, kan landsbyenegi omsorg, livskvalitet og utviklingsmuligheter.Kontakt. Foto: Jan BangHusarbeidet er en vesentlig del avvirksomheten. Husene skal stelles ogmåltidene forberedes. Folk er sultneetter en god dags arbeid. Det er enmålsetting at alle har oppgaver å utføresom dekker reelle behov i landsbyen,verkstedet eller nabolaget og atalle utfører sitt arbeid etter egneevner og muligheter.Å bo i en landsby betyr å finne sinplass i et fellesskap i hverdag og fest,i fritid og arbeid. Gjennom menneskelignærhet og gjensidig innsats forlivet i landsbyen, dannes en trygg ogutviklende atmosfære. Her oppstår etlevende miljø som stimulerer denenkelte til å ta ansvar for seg selv ogfor andre.38 landsbyliv nr 21 • julen <strong>2009</strong>
landsbystiftelsenSøknad<strong>Camphill</strong> landsbyene mottar menneskermed psykisk utviklingshemmingog andre voksne med særligeomsorgsbehov. En søknad om plassrettes til den aktuelle landsbyen. Beboeretil <strong>Camphill</strong> landsbyene tas kuninn på bakgrunn av kommunale vedtak.Det er vanlig at søkeren inviterestil en personlig samtale og et besøk ilandsbyen. Videre vil det tilbys etprøveopphold i noen uker.Fra eventyret Følgesvennen, fremført av deltagere fra Grobunn og Solborgi 2007. Foto: Jan BangLandsbyboerne og medarbeidernedanner husfellesskap. De fleste måltiderer felles og er viktige møtepunkterfor samtaler og samvær. Et vakkertdekket bord og mat som smaker girtrivsel og glede til alle. Ofte utgjørgårdens egne produkter et innslag imenyen, noe som innebærer bådevelsmakende og sunn kost. Økologiskbevissthet kjennetegner alle aspekterav landsbylivet: matvarer, jordbruk,byggematerialer, energiforvaltning ogresirkulering.En levende og menneskevennligarkitektur preger landsbyene. Det erlagt vekt på fargevalg og materialkvaliteti innredningen. Det finnes husi ulik størrelse, fra små én-familie-hustil storhusholdninger med plass til 10-12 mennesker. Egen hybel kan ogsåtilbys på enkelte steder.Lone Norderhaug og Wenche Monsenfra Solborg. Foto: Borgny BerglundArbeid er en vesentlig side av landsbylivetog landsbyboere og medarbeiderestår side ved side om mange avoppgavene i landsbyen. Det var derforfra starten av klart at landsbyene ikkeville vurdere lønn i forhold til arbeidsinnsats.Konsekvensen av dette ble atde fleste av medarbeiderne ikke fårlønn i vanlig forstand, men forvalterlønnsinntektene i fellesskap. Landsbyboerneforvalter selv sin uførepensjoni samråd med hjelpevergen. BådeLandsbyboerne og medarbeidernebetaler for kost og losji til Landsbystiftelsen.Landsbyboerne kan søke ombostøtte fra Husbanken.Økonomi og finansieringLandsbystiftelsen mottar statsstøtte tildriften i form av et rammetilskudd fraSosial- og Helsedirektoratet. Det erment å dekke driften av stedene.Rammebidraget fra staten gir romfor vedlikehold og noe oppgradering avbygningsmassen, men all nyetableringmå realiseres gjennom gaver, støttesøknaderog lån. Noen landsbyertilbyr også dagplasser i verkstedene.Disse plassene må betales av denkommunen søkeren kommer fra.Den som måtte ønske å vite mer,eller kanskje være med på å støtteLandsbystiftelsens bestrebelser, kanta kontakt med:<strong>Camphill</strong> landsbystiftelsev/Bokverkstedet,Reidar Jensensgate 10,7550 HommelvikTel: 73 97 84 60E-post: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.noDersom du ønsker å være medarbeideri en av landsbyene for kortereeller lengre tid, ta direkte kontaktmed det aktuelle stedet. <strong>Camphill</strong>landsbyenetar også imot ungemennesker som ønsker et praksisoppholdfør eller under studietiden.UtdanningDet er mulig å gjennomføre et studiumved Landsbyseminaret mensman arbeider i en av <strong>Camphill</strong>-landsbyene.Det første året er et introduksjonsårder de grunnleggende ideenefor landsbylivet studeres. Etter dettekan man fortsette med en 3 årigblokk-utdanning i Helsepedagogikkog Sosialterapi. Utdanningen tar siktepå en helhetlig og allsidig utvikling avkunnskaper og ferdigheter med integreringav teori, kunstneriskeøvelser og praksis. Det dagligearbeidet med mennesker med behovfor særlig omsorg og støtte, dannertyngdepunktet i læreprosessen.Det arbeides for tiden med å etablereen 4-årig yrkesveiledende blokkutdanningpå Bachelornivå.Hanne Kveli og Magdalena Metcalfefra Solborg. Foto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 21 • julen <strong>2009</strong> 39