en suksess - Utdanningsnytt.no

Y-veistudentene kommer inn på den treårige ingeniørutdanningen
uten studiespesialiserende. Y-veien er særlig tilrettelagt
for studenter med fagbrev med ekstra realfag i starten. Det kreves
imidlertid gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter
fra studiespesialiserende får i starten mer praksisrettet undervisning
som studentene med fagbrev allerede har. Til slutt har
studentene samme læringsutbytte og sluttkompetanse.
Det hagler og regner idet vi møter ingeniør Petter Granum på
en byggeplass i Bjørvika i Oslo. Granum har kjørt fra Drammen,
der han bor, innom kontoret på Lysaker og så til vårt møte i Oslo,
for egentlig er han i pappapermisjon nå.
Han tilhørte første kull y-veistudenter ved Høgskolen i Telemark.
Nå arbeider han i ECT i Drammen, et av Norges største
selvstendige rådgivende ingeniørfi rmaer innen elektroteknikk.
Granum tok elektrofag i videregående skole etter innføringen av
Reform 94 og fagbrev som elektromontør i 1999. I ECT har han
arbeidet siden han fullførte bachelor i ingeniørfag ved Høgskolen
i Telemark i 2003.
– Jeg trives veldig godt i jobben og er glad jeg fi kk vite om
y-veien da jeg jobbet som elektromontør, sier Granum til Utdanning.
For tiden fullfører bedriften hans DnBs nye 100.000 m 2 kontorer
i Bjørvika. Når prosjekteringsleder Ingvil Arntzen kommer
forbi, tar de to seg tid til å se litt på tegningene. Som Granum er
hun innleid i jobben av Vedal prosjekt. Oppdragsgiver for utbyggingen
i Bjørvika er Oslo S Utvikling.
– Vi er veldig godt fornøyd med y-veistudentene. Nå har vi
ansatt ti og vil gjerne ha fl ere, sier styreleder i ECT, Jon Aas, til
Utdanning. Han tok selv fagbrev og teknisk fagskole før han
utdannet seg til ingeniør.
– Den største fordelen med de som har fagbrev og praktisk
bakgrunn, er at de har mindre behov for opplæring her. De kjen-
18 | Utdanning nr. 10/25. mai 2012
Hovedsaken
yrkeSfag og StudiekompetanSe
Høgskolen i Telemark kan i år feire tiårsjubileum for inntak av
studenter med fagbrev fra yrkesfaglige studieretninger til bachelor i
ingeniørfag, den såkalte y-veien.
tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
Foto Erik M. Sundt
Fra yrkesfag til ingeniør
Praksisnær ingeniørvei en suk
ner allerede godt til arbeidet på en byggeplass, sier Aas.
Glad for muligheten
Kristina Andreassen (27) blir glad dersom politikerne vil åpne
y-veien også for førskolelærere. Hun arbeider som barne- og
ungdomsarbeider ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo og er
svært motivert for å skaff e seg enda bedre kompetanse.
– Hva tenker du om at du med y-veien kan komme inn på førskolelærerutdanningen
med fagbrev, uten ett år studiespesialiserende først?
– Det er kjempefl ott og en anerkjennelse av den kunnskapen
vi barne- og ungdomsarbeidere tilegner oss gjennom utdanning
og praksis, sier hun.
– Jeg valgte barne- og ungdomsarbeiderfaget på Melhus videregående
skole og har aldri angret på at jeg begynte å arbeide
med barn, men jeg kan godt tenke meg førskolelærerutdanning.
– Hva med realkompetansevurdering?
– Etter det jeg hører, er det noe tilfeldig hvordan den skjer. Det
er langt mer rettferdig å bli vurdert etter kunnskapene fra utdanning
og praksis som barne- og ungdomsarbeider, sier hun.
– Ville ett år med studiespesialiserende først vært aktuelt?
– Nei. Det ville i så fall ta meg fi re år å bli førskolelærer. Dessuten
blir det dyrt å slutte i fast jobb og ta studielån. Særlig fordi
jeg i tillegg kanskje må ta opp de studieforberedende fagene som
privatist, siden jeg allerede har brukt opp retten min til videregående
opplæring gjennom å ta fagbrev, sier hun.
Andreassen skryter av arbeidsplassen sin. Både kolleger og
ledelsen gir henne full støtte hvis hun ønsker å ta førskolelærerutdanning,
sier hun.
Ingeniørmangel
Y-veien ble opprettet i 2002 grunnet rekrutteringskrise til ingeniøryrket.
I august 1999 viste Aftenposten til at 40 prosent av
Kristina Andreassen er
glad for at politikerne
vil åpne y-veien også for
førskolelærere.