en suksess - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

På tavla Bøker Aktuell bok anMELdt aV William Gunnesdal Den gåtefulle gjøken den lærer som tar seg tid til å lese denne boka, har mye interessant kunnskap å møte sine elever med når de melder at vårens første ko-ko er registrert. et tegn på at sommeren er like om hjørnet, er gjøkens ko-ko, en lyd som kan bære opptil et par kilometer. Det er imidlertid sjelden at vi får øye på fuglen selv. Gjøken er omgitt av ikke så lite mystikk, og dens atferd har gitt seg mange utslag i folketroen. Man kunne komme med et ønske om man sto under et tre der gjøken satt. Gjøken legger egg i andres fuglers reir, et fenomen som kalles reirparasittisme. Vertsfuglene, som kan være av ulike arter, står for rugingen og matingen av den glupsultne gjøkungen, som etter hvert blir mye større enn vertsfuglen. Den vanligste vertsfuglen i europa er rørsanger. I boka «Gjøkens forunderlige verden» forteller Arne Moksnes, elvin Røskaft og Bård Gunnar Stokke om gjøkforskning de har vært involvert 34 | Utdanning nr. 10/25. mai 2012 i, både i norge og sammen med ornitologer i Bulgaria, Bangladesh og Kina. Vi lærer om det pågående evolusjonskappløpet mellom gjøk og vertsfugl, der vertsfuglen etter som tida går, kan lære at det er kommet et fremmed egg i reiret, selv om gjøkegget er nokså likt vertsfuglens, både i form og farge. Over tid vil nemlig vertsfuglens egg endre farge og mønster på sine egne egg, slik at den lettere kan avsløre gjøkegget. Gjøken endrer på sin side farge og mønster på sine egg, slik at den fortsatt kan lure vertsfuglen. Boka har fotografi er av egg fra mange reir, og vi blir forundret over hvor likt gjøkegget er vertsfuglens egg. At en fugleart prøver å produsere egg som likner en annen arts egg, kaller forskerne for eggmimikry. Hvis vertsfuglen oppdager at det er kommet et fremmed egg i reiret, hakker den hull på egget og vipper det over reirkanten. Det hender også at den bygger et nytt reir like over det gamle, slik at gjøkegget blir «isolert» og dermed ikke klekket. gjøkens forunderlige verden Av Arne Moksnes, eivin Røskaft, Bård Gunnar Stokke 202 sider Tapir akademisk forlag Gjøkegget trenger 10–12 dagers ruging før ungen kommer ut, noe som er kortere rugetid enn for vertsfuglens egg. For at gjøkungen skal få et ytterligere forsprang på vertsfuglens unger, begynner ofte gjøken rugingen av sitt ene egg mens det ennå er i fuglens kloakk. Dermed er gjøkungen klekket og klar for mating i god tid før vertsfuglens unger kommer ut av sine egg. en gjøkunge har en fordypning på ryggen. I reiret kan den manøvrere slik at en vertsfuglunge kan komme på plass i denne gropa, for så etter tur å bli dumpet utenfor reirkanten! I boka om gjøken fortelles mye om forskningen omkring gjøkens spesielle formering. Den lærer som tar seg tid til å lese denne boka, har mye interessant kunnskap å møte sine elever med når de melder at vårens første ko-ko er registrert. Og ikke minst vil de vekke undring, de mange fl otte fotografi ene av store gjøkunger som mates av en mye mindre vertsfugl, som putter insektlarver i gjøkungens vidåpne, røde gap. Gjøkunge mates av heipiplerke, Oppland. FOtO ©PÅL HeRMAnSen/nn/SAMFOTO
101 måter å lese leseleksa på Om lesing, lesebestillinger og tekstvalg Av Kåre Kverndokken Fagbokforlaget 305 sider Variasjoner over lesing Forfatter Kåre Kverndokken, førstelektor i norsk ved Høgskolen i Vestfold, har tidligere utgitt flere læreverk i norsk og driver videreutdanningskurs for lærere i lesing og skriving. I Kverndokkens siste utgivelse, «101 måter å lese leseleksa på», formidler han forskningsbasert kunnskap om lesekompetanse, og forsøker «å bygge bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere», som han skriver i forordet. I bokas første del, Lese- og litteraturdidaktikk, forsøker han blant annet å beskrive lesepedagogens rolle. Kverndokken understreker betydningen av at skolen og lærerne må forsøke å finne fram til og stimulere elevenes leselyst og leseglede. Skal vi få til dette, skriver han, trenger vi primært lærere som selv har et stort leseengasjement, som selv er entusiastiske lesere og som dermed kan være troverdige modeller. Han påpeker videre at det er viktig å diskutere hensikten med lesing med elevene. Man kan komme til å legge mye vekt på hvordan man skal lese, men minst like viktig er det å diskutere hvorfor vi leser. Del 2, som er bokas hoveddel, og som lærere kanskje lettest ser den umiddelbare nytteverdien av, er presentasjonen av 101 ulike typer «lesebestillinger», som Kverndokken kaller det. Lesebestillingene kan brukes som måter å gi leselekse på, men de kan også benyttes som måter å gjennomføre leseundervisningen på i skoletida. De praktiske og konkrete undervisningsoppleggene Kverndokken har utformet, vil kunne fungere som en nyttig idébank for lærere som ønsker å tilby en mer variert leseundervisning. Lesebestillingene spenner over et vidt register og dekker undervisningen i hele skoleløpet fra 1. til 13. årstrinn. De fleste eksemplene er hentet fra norskfaget, men oppleggene kan enkelt tilpasses alle fag. I innholdsregisteret er det en oversikt over hvilke årstrinn de ulike lesebestillingene er best egnet for. Bokas tredje del tar opp generelle spørsmål omkring hvilken litteratur barn bør lese, og drøfter kriterier for vurdering og valg av læreverk og leseverk i skolen. Boka er primært rettet mot lærerstudenter og norsklærere, men også andre vil kunne ha nytte og glede av stoffet, spesielt den didaktiske verktøykassen som del 2 utgjør. Boka kan anbefales til foreldre som ønsker å anspore sine barn (og seg selv) til økt leseengasjement. De vil også kunne ha utbytte av mange av undervisningsoppleggene, som like gjerne kan gjennomføres hjemme, som samspill mellom foreldre og barn. Omtalt av Ståle Johnsen Lita bok om stort ord 25. mars spela Tromsø IL og Fredrikstad Fotballklubb på Alfheim stadion. I fyrste omgang kom det store mengder slahtti, sludd. Men når TIL spelar sin neste heimekamp i april er det ikkje utenkjeleg at det kjem vahca, slik nysnø som hører våren til. Ordet snø har mange variantar på samisk. Substantivet er muohta, og verbet heiter muohttit. Samane som naturfolk måtte utvikla ein slik språkrikdom for å klara seg. Det kom nyleg eit hefte med samiske snø- og vinterord i utval, Spilddi bivlii, redigert av Sverre Porsanger. Her finn vi berre eit utdrag frå snøterminologien, men orda viser oss presisisjonen i samisk ordheim som her spesielt har med snø å gjera, generelt også med natur. Tittelen på den vesle boka tyder «frå fyrste frost til barmark». Her er nokre døme: áhtán: is på saltvatn, áidnet: fint og lett snøfall, baldu: isflak som flyt av garde, coakci: føre som gjer at ein får fotfeste, dobádat: klabbeføre, duollu: tele, joavgat: store mengder snø samla opp av vind i snøvér, norahat: skruis; isflak som vatnet har samla. Fenomenet snø har ført med seg både glede og ulukke. Då fem fjellturistar i mars omkom i Kåfjord i Troms, skjedde det i Sorbmegaissa. Dei køyrde ut fra «ein morderisk» (sorbme) «fjelltopp over vidde» (nordsamisk gáisi) Hadde dei kjent til desse farlege snøtilhøva, hadde dei kanskje redda livet. Omtalt av John Gustavsen Ordet snø har mange variantar på samisk, til dømes áidnet; fint og lett snøfall, eller joavgat; store mengder snø samla opp av vind i snøvér. FOtO DAVID R. TRIBBLe, WIKIMeDIA COMMOnS. Spilddis bivlii Av Sverre Porsanger (red.) 67 sider Deanu giellagárddi/Tana samiske språksenter 35 | Utdanning nr. 10/25.mai 2012
Page 1 and 2: Reportasje | 24 70 år siden arrest
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Aust-Agder Fylkesårsmøte Vil ha e
Page 7 and 8: skepsis mot å veilede ufaglærte -
Page 9 and 10: Fylkesårsmøtet i Telemark sier ne
Page 11 and 12: HVORDAN BRUKER DERE IKT PÅ DIN SKO
Page 13 and 14: skole i russland Hva er den viktigs
Page 15 and 16: Finnmark videregående skole. Han h
Page 17 and 18: Kristina Andreassen er barne- og un
Page 19 and 20: sess plassene på ingeniørutdannin
Page 21 and 22: Både kolleger og ledelse støtter
Page 23 and 24: Ut i verden Tunisia Studentene feir
Page 25 and 26: erne Lærerfangene i Kirkenes ble s
Page 27 and 28: man den uvane at man skulle ha elev
Page 29 and 30: en god hippie av Donald og slike ti
Page 31 and 32: Danseglade - I gymtimene på Kalnes
Page 33: Inspirasjon Gymsal med glad klatrev
Page 37 and 38: Frisonen Lærerpunk Lærer Oddvar P
Page 39 and 40: opplæringa ser ut til å legge for
Page 41 and 42: Tre ting på en gang, det er ikke m
Page 43 and 44: teksten i utlysningsannonser Victor
Page 45 and 46: ) største hinderet mitt for å lyk
Page 47 and 48: Språk Meir eller mindre norsk? i U
Page 49 and 50: Fremmedspråk Tilbakemelding - Skri
Page 51 and 52: Tariff Flaut å lese når ein blar
Page 53 and 54: 53 | Utdanning nr. 15/23. september
Page 55 and 56: må gjennom en læringsprosess for
Page 57 and 58: Vestby kommune Barnehagekonsulent H
Page 59 and 60: Kr. 150,- ntnu videre Hent ny kunns
Page 61 and 62: ( Hello ) Kinesisk språk 1 og 2 (
Page 63 and 64: Sturla Johnsen | Advokat i Advokatf
Page 65 and 66: OPPLAG: 145.512 www.utdanningsnytt.
Page 67 and 68: Dette er de nye fylkeslederne På f

en suksess - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?