en suksess - Utdanningsnytt.no

Fylkesårsmøtet i Telemark sier nei til å veilede ufaglærte.
vil fjerne makskontingent
Maksimal medlemskontingent er usolidarisk og
urettferdig, mener fylkeslaget, som ber landsmøtet
fjerne en øvre grense for kontingenten.
Taket på kontingenten er i dag på 593 kroner per
måned.
– Det er rettferdig at en førskolelærer med
350.000 kroner i året betaler 1,3 prosent i kontingent.
Men med dagens ordning får en høyt lønnet
lektor med 527.000 kroner i året en kontingent på
mindre enn 1,3 prosent av lønna. Det er ikke riktig,
sa nestleder i fylkesstyret, Ole Hansen.
Han pekte på at det er stor sannsynlighet for at
denne lektoren har fått god drahjelp fra forbundet
slik at han eller hun havnet på dette lønnsnivået.
– Forbundet kan ikke leve med en så urettferdig
ordning, mente han.
– En annen side er at 1,3 prosent kan være for
mye for alle. Uansett kan vi ikke leve med at de
som tjener mest, ikke har råd til å betale forholdsvis
like mye i kontingent som de som tjener mindre,
sa Hansen.
Av 109 delegater stemte sju for å beholde maksgrensen,
blant annet Anders Gryting fra videregående
i Skien. Han sa at blant deres medlemmer
finnes mange lektorer og ledere som de frykter
melder seg ut.
– De mener de får lite igjen for å være i forbundet
og lurer på hva som er deres plass i det. Jeg er redd
dette er dråpen som får det til å renne over, sa han
til Utdanning.
Marit Holm, Notodden, svarte på tiltale: – Dette
handler om solidaritet. De som ikke tåler dette, får
melde seg ut, sa hun.
Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet?
Espen Wallestad, Porsgrunn
– etikkdebatten ble viktig, men jeg frykter det foreslåtte
dokumentet er for omfattende og havner i skuffen.
tonje Kittilsen, Kragerø
– Bemanning er svært viktig. vi ønsker flere pedagoger i
barnehagene i tillegg til den eksisterende bemanningen.
Hans Otto Jagels, Skien
– Yrkesetikksaken, fordi den handler om vår hverdag. vi
trenger et slikt fundament også når vi skal stille krav i
tariffoppgjøret.
krav om staten
som forhandlingsmotpart
Kravet om tilbakeføring til staten som forhandlingsmotpart
ble mer eller mindre lagt dødt
under landsmøtet i 2009, men lever fortsatt på
grasrota i telemark.
Lokallagene i Porsgrunn og Kragerø er lei KS som
arbeidsgiver og mener KS ikke viser forståelse for
lærernes arbeids- og lønnsforhold.
– Dette så vi tydelig under forhandlingene rundt
ny arbeidstidsavtale for lærerne. Ved at staten igjen
blir vår arbeidsgiver blir det lettere å starte arbeidet
med å gjeninnføre enhetsskolen med det mål å få til
et likeverdig skoletilbud i hele landet, er uttalelsen
fra Porsgrunn.
Kragerø viser til at Utdanningsforbundet stadig
kommer i konflikt med KS i tariffoppgjørene og
i forhandlinger om arbeidstid: – Vår tålmodighet
med KS som arbeidsgiver er slutt. Vi ønsker en
sterkere nasjonal styring av skolen, og krever at
arbeidet med å få oss tilbakeført til staten starter
umiddelbart. De mener at også førskolesektoren
skal overføres til staten.
Men årsmøtet ville ikke vedta overføring av
forhandlingsansvaret til staten og støttet i stedet
fylkesstyrets innstilling til vedtak. Der heter det at
de støtter deler av grasrotas krav, og uttaler at de
skal påvirke nasjonale myndigheter ved å benytte
relevante arenaer og kanaler for (…) å få overført
forhandlingsansvaret.
9 | Utdanning nr. 10/25. mai 2012