St. Franciskus menighetsblad nr 01 2015

Elsa Petrie mottar askekors.
Solveig Evensen fra 2. klasse med askekors i pannen.
p. Sigurd Markussen, p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz.
p. Hallvard og barn fra 3.klasse.
Fakta
Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke
inneholder liturgien utdeling av askekors. Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag,
som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et
kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som
minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom
ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv».
Asken kan også drysses i korsform over den troendes hode, og dette ligger nærmest den eldste form benyttet
i riten. For dette minner mest om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol
på anger overfor Gud. Bot er i Bibelen (både i GT og NT) flere ganger knyttet til faste, til og med dryssing av
aske på hodet.
Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell
i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk og ortodoks tradisjon er askeonsdag en faste- og
abstinensdag, hvilke betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt.
Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne fetetirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen
av den folkelige karnevalstiden.
Wikipedia
Nr. 1 – 2015
33