St. Franciskus menighetsblad nr 01 2015

De 15 nonnene i Arendal
– lever i sitt eget lille samfunn i fattigdom, arbeid og bønn
Tekst og originalfoto: TARO/Agderposten. Bearbeiding: Jan-Erik Løken
11. februar 1963 spanderte Agderposten i Arendal en helside på St. Franciskus Xaveriussøstrene.
Agderposten har lang tradisjon for å vise interesse for vårt katolske samfunn
på Tyholmen og stort sett er det positiv omtale vi har fått. I perioder har det vært svært
mye katolsk i avisen. Vår tidligere sogneprest Sigurd Markussen pleide å si «aldri en uke
uten» (omtale i Agderposten)…
Vi bringer nå teksten fra 1963:
Den katolske kirke har ikke så mange representanter
her i landet, men en del av dem, nonnene,
som arbeider ved forskjellige sykehus o.l, utfører
et arbeid som fortjener respekt og beundring.
For dem er det bare religionen og arbeidet som
betyr noe og alle kan nyte godt av deres offer på
en rekke katolske sykehus rundt om i ladet der
pasienter møtes med en vennlighet og tjenestevilje
som en sjelden finner andre steder. 15 nonner,
eller søstre som de kaller seg, seg i mellom,
har sitt arbeid i Arendal. De driver et sykehus og
en skole og sørger for den katolske menigheten
i byen.
Av og til møter vi dem i byen, kledd i sort-hvite
drakter. De som blir innlagt på det katolske sykehuset,
kan etterpå fortelle om hvor hyggelige og
storartede nonnene har vært – ellers vet de fleste
lite om dem, om deres liv og deres daglige gjøremål.
En nonnes dag begynner tidlig. Kvart over fem begynner
morgenbønnen, så er det morgenmesse
klokka seks og i 7-tida begynner de sine forskjellige
gjøremål. Noen har ofret seg for sykepleien
og går straks i gang med å pleie de syke. Andre
har sitt arbeid i kirken – de må holde alt i stand,-
vaske, gjøre i stand til messe og ringe med kirkeklokkene
til bestemte tider. Andre igjen har ofret
seg for skolegjerningen, og bruker formiddagen
Nr. 1 – 2015
til å lære fra seg skriving og regning og andre ting
som hører med til en vanlig skole. Om ettermiddagen
tar de en tørn ved sykesenga.
Nonnene ved det katolske sykehuset i Arendal
har fullt opp å gjøre. Etter at matstellet er ferdig
utpå morgenkvisten, har de den vanlige runden
hos pasientene. Mange av pasientene lider av
øyensykdommer, og det er ingen liten jobb når
alle disse øynene skal dryppes flere ganger om
dagen. Søstrene må også hjelpe de gamle ved
sykehuset, som ikke har fått plass ved vanlige
sykehus. De forsøker å holde dem i aktivitet og
ellers sørge for at de har det så bra som mulig.
Dagen har ellers den samme rutinen, matstell,
behandling og operasjoner. Disse foregår helst på
formiddagen. Nonnene har en lang arbeidsdag.
Det er ikke snakk om noen skiftordning. De holder
på fra tidlig om morgenen til 8-1/2 9 på kvelden
og trives med det. Midt på dagen har de en
lengre pause og til faste tider har de gudstjeneste
og messe i sitt eget lille kapell som ligger nede
i sykehuset og formelig ånder av vakker høytid
og inderlig varme. Foruten morgenbønnen har
de en bønn ved middagstid og på ettermiddagen
faste bønner fra kvart over tre til halv fire. Kveldsbønn
er det kvart over ni om kvelden. De som da
er ferdige for dagen kan gå til sitt, men ofte er
ting som må gjøres etter den tid også. En nonne
har en lang og slitsom dag, men det er ingen som
klager over det.
5