Katalog 2016-2017
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det ser ut til å være en klar positiv sammenheng mellom barnets språkferdigheter og dets sosiale<br />
utvikling: Et barn som har en god språklig utvikling blir langt oftere involvert i språklige samhandlinger<br />
enn barn med en dårlig språkutvikling. Dermed vil de yngste barna som har et godt språk få anledning<br />
til å videreutvikle sine språklige ferdigheter raskt, mens det går langsommere med språkutviklingen<br />
for de barna som ikke har et godt språk i utgangspunktet: Det er færre voksne og jevnaldrende som<br />
henvender seg til dem og de selv viser mindre initiativ til å engasjere seg i språklige samhandlinger.<br />
Tidligere har man antatt at evnen til å engasjere seg i språklige samhandlinger hovedsakelig har vært<br />
en form for personlighetstrekk, eller egenskap, ved barnet. I dag ser det ut som om ferdigheter i å<br />
engasjere seg språklig snarere henger sammen med barnets evne til å uttrykke seg. Derfor er det<br />
viktigere enn noen gang tidligere å kartlegge det unge barnets ferdigheter i å engasjere seg språklig,<br />
fange opp de barna som ser ut til å ha problemer med dette så tidlig som mulig, samt å sette de<br />
voksne rundt barnet i stand til å engasjere barnet i språklig samhandling uten å kaste bort verdifull<br />
tid. Mange er opptatt av at barn med dårlig språk utvikler svake lese- og skriveferdigheter når de<br />
kommer i skolealder. Dette er riktig og viktig nok, men faren for å få langt alvorligere vansker bør også<br />
fremheves. Mange språksvake barn blir ensomme når de blir eldre og opplever langt mindre livsglede<br />
enn individer som har lett for å engasjere seg i språklige samhandlinger.<br />
Det er altså nødvendig med rask og presis observasjon av alle barns språklige engasjerbarhet så<br />
raskt som mulig og innen barnet er to år. Og det er, som nevnt, like viktig at de voksne, og ikke<br />
minst de barnehageansatte, vet hva de skal gjøre og setter i gang med å engasjere barnet i språklige<br />
samhandlinger uten å nøle.<br />
For å understreke betydningen av språk som samhandling, ikke minst som samhandling mellom barn<br />
og voksne, brukes metaforen “språk som dans”, en metafor som er blitt stadig mer vanlig i litteraturen<br />
det siste tiåret. Foruten å ta opp hva språk er og hvordan metaforen “språk som dans” skal forstås,<br />
så gjennomgår vi barnets og de voksnes ”danseferdigheter” på de ulike trinn. En grei måte å dele opp<br />
dagen på, kan gjøres med disse overskriftene:<br />
Observasjon<br />
1. Å by barnet opp til dans: Kartlegging av tidlig språklig engasjerbarhet hos1 – 3 åringer.<br />
Kartleggingen skal være rask, enkel og presis og gi ideer om hva vi bør gjøre når vi oppdager noe<br />
interessant<br />
2. Barnet byr opp til dans: Kartlegging av språklig engasjement hos 3-5 åringer. Hva gjør vi når vi<br />
oppdager noe interessant?<br />
3. Danser barnet nå? Er det noe mer vi kan gjøre det siste året før skolestart?<br />
Språkkartleggingsverktøyet «Å by barnet opp til dans» er svaret på spørsmålet de<br />
minste ville stilt om de kunne …<br />
«Å by barnet opp til dans», eller «Danseskjemaet», som barnehagepersonell kaller det,<br />
er det vi som jobber med barn har savnet i mange år ... (barnehage.no 13.02.2012)<br />
Observasjon og kartlegging 15