Mai 2017

More documents

Recommendations

Info

Henger etter på likestilling Universitet i Agder har et uttalt mål om 35 prosent kvinnelige professorer. Det er lang vei dit fra dagens andel på 25 prosent. Kvinner har tradisjonelt tatt mindre utdannelse, jobbet mindre, tjent mindre og hatt færre lederposisjoner og tillitsverv. Selv om samfunnet de siste årene har vært i skarp endring, erkjenner UiA at de henger etter på kjønnsbalanse, og at variasjonen er for dårlig ved mange forskningsmiljøer. Nå setter universitet inn store ressurser for å tilstrebe gode likestilte fagmiljøer hvor alle, menn som kvinner, skal ha like muligheter. UiA har et eget Likestillings-og inkluderingsutvalg (LiU) og en egen handlingsplan med mange mål og tiltak for likestilling, inkludering og mangfold. Den dekker både kjønnslikestilling, etnisitet, personer med nedsatt funksjonsevne, seksuell trakassering og problematikken rundt personer med ulik seksuell legning. Rektor Frank Reichert ønsket selv å lede utvalget, og universitetet budsjetterer med å bruke ni millioner kroner på likestillingstiltak. Halvparten av finansieringen er innvilget fra Norsk forskningsråd sitt balanseprogram, mens universitetet spytter inn resten selv. Et av de mest omfattende nye tiltakene er ordningen med å nedsette egne leteog finnekomitéer. Dette tiltaket trer i kraft på alle institutter som har færre enn 20 prosent vitenskapelige ansatte av et spesifikt kjønn. Disse skal aktivt lete og oppfordre kvinner til å søke på utlyste stillinger når det skal ansettes nye lærere og professorer ved institutter med særlig lav kvinneandel. Et veldig viktig skritt for å få flere kvinner, mener likestillingsrådgiver ved UiA, Randi Øverland. Påstanden om at de ni millionene som blir brukt på tiltakene er uforholdsmessig høy, blir også avvist, og det vises til at dersom man virkelig ønsker å gjøre noe med likestilling, er man nødt til å bruke penger. – Tiltakene som er innført for kvinner handler om å utjevne den historiske ubalansen mellom menn og kvinner, sier Øverland. Få kvinnelige IKT-studenter Instituttet med dårligst kjønnsbalanse er IKT i Grimstad, som lenge har slitt med å ansette kvinner. Instituttleder for IKT, Folke Haugland, ønsker tiltakene velkommen og er positiv til å få flere kvinnelige ansatte. Han ønsker samtidig at den dystre statistikken må sees i sammenheng med den lave kvinnelige studentandelen på om lag ti prosent. Det er også en samfunnsutfordring at så få kvinner velger ingeniør og teknologiutdannelser, når vi ser den viktige rollen teknologi har i dag og vil få i fremtiden, sier han. Både Øverland og Haugland peker på samfunnsstrukturelle årsaker til at kvinner velger bort IKT og at man må få barn interessert på et tidligere stadium. Dette har også ført til stor konkurranse blant alle universiteter om kvinnelig kompetanse, hvor de med mest penger stiller sterkest. Til syvende og sist er det tallene som vil felle dom, og dersom resultatene uteblir vil trolig universitetsledelsen måtte vurdere hvorvidt den nåværende tildeling av ressurser er hensiktsmessig. - Det er stort behov for programmet og pengene, og jeg håper at NRF får dobbelt så mange penger til likestilling dersom balanseprogrammet fornyes og forsterkes etter 2018, sier hun. Det andre tiltaket går ut på å forhåndsvurdere kvinner med doktorgrader og bistå dem i prosessen med å bli professor. Ifølge Øverland er det flere kvinner som i utgangspunktet er kvalifiserte, men som trenger en ekstra dytt for å få dem til å søke om professorvurdering. Denne forhåndsvurderingen gir kandidatene en pekepinn på hvordan de ligger an og hva de selv kan gjøre for å bli professor. Tror på paradigmeskifte I 2016 opplevde universitetet at andel kvinnelige professorer gikk merkbart opp, etter fem år med tilnærmet ingen fremgang på likestilling blant professorer. Øverland at det er positive framtidsutsikter. Hun tror det er et paradigmeskifte på gang, og peker på den gode kjønnsfordelingen i universitetsledelsen, hvor tre av fem i øverste ledelse er kvinner. I tillegg er også elleve av 22 instituttledere kvinner. – En annen ting er at alle ledermøter på universitetet har i dag likestilling som en del av agendaen, legger hun til. – Sørlandet generelt har vist seg å henge etter på landsstatistikken når det gjelder likestilling på flere områder. Jeg mener Universitetet i Agder bør være en spydspiss i denne landsdelen og lede an i likestillingskampen med å utvikle slike tiltak. Det er ikke kun kvinner som er underrepresentert. Ved noen institutter er også menn i mindretall. Ved blant annet institutt for helse- og sykepleievitenskap og sosiologi og sosialt arbeid er det over 80 prosent kvinner. Øverland innrømmer at menn også er underrepresentert og at det er en utfordring å rekruttere menn i noen tilfeller. Det er dermed ikke sagt at det skal innføres ekstra tiltak for å få opp mannsandelen. 6 Likestilling på uia Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp
Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Tobias Aasgaarden | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN “Rødlistede” institutter: Arbeidsliv og innovasjon Sosiologi og sosialt arbeid Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Ingeniørvitenskap Rytmisk musikk Helse og sykepleievitenskap Fakultetene: 18 % kvinner 17 % kvinner 12 % kvinner 13 % kvinner 18 % menn 17 % menn * Tallene tar for seg undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger (årsverk) fordelt på de ulike institutter og fakulteter. Tallene til venstre er status per 1.10.2016. Fødselspermisjon og lønn er for 2016 samlet. Handelshøyskolen Fakultet for kunstfag Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Samlet, UiA 34 % kvinner 37 % kvinner 47 % kvinner 24 % kvinner 29 % menn 46 % menn 44 % kvinner Professorer: 25,5 % kvinner 74,5 % menn Fødselspermisjon: 1693 dager mammaperm 1391 dager pappaperm Dekaner: 3 kvinner og 4 menn Universitetsstyret: 5 menn og 6 kvinner Lønn: Kvinner tjener 94,1% av hva menn tjener mai <strong>2017</strong> unikum nr 5 7
Page 1: Sliter med Studentavisen for Agder
Page 4 and 5: 4 Eksamensfusk Tekst: Ine Rossebø
Page 8 and 9: TEKST: CHRISTIAN AARSTAD | FOTO: CA
Page 10 and 11: Tekst og foto: Nora Nussle Torvange
Page 12 and 13: Over 6000 har UiA som førstevalg 6
Page 14 and 15: Og så var tiden ute TEKST: Kai Ste
Page 16 and 17: TEKST: MATS S. HØIMYR | ILLUSTRASJ
Page 18 and 19: Engasjement pa campus Lot seg frist
Page 20 and 21: Engasjement pa campus Tekst og foto
Page 22 and 23: Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Ma
Page 24 and 25: ”Survival kit” for festivalsomm
Page 26 and 27: Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto:
Page 28 and 29: Studentpresten En pest og en plage
Page 30 and 31: Tekst: Franz Rose Bengtson | Illust
Page 32 and 33: Bruk tiden din til å inkludere and
Page 34 and 35: To idioter på kanten av et stup TE

Mai 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?