Unikum november 2018

fylte Oslo Spektrum i forbindelse med en jubileumskonserten
vi hadde der. Det var veldig
stas.
Jeg puster lettet ut blant spørsmålene. Aslag er
en person som gir mye av seg selv underveis i
intervjuet, så samtalen flyter lett.
KLASSISK ROCK
– Unikum er jo en studentavis med relativt
unge lesere, hvordan vil du beskrive bandet til
folk som kanskje ikke har hørt om dere?
– Vi er jo et klassisk rockeband med impulser
fra mange forskjellige musikkarter. Vi startet
mer i country-kategorien, men har beveget
oss litt bort fra det. Vi er et band med en sterk
egen identitet, og jeg tror at folk lett kjenner
igjen sangene våre når de hører de. Det tror
jeg er en blanding av selve musikken vår, og
at vi synger på dialekt. Hvis du er så heldig å
treffe med tekstmateriale ditt på norsk, så får
du så mye mer igjen for det, med at folk kan
tekstene dine.
– Hvilke tanker hadde du om hvordan musikkbransjen
skulle være, kontra det du har opplevd
at den er, etter 30 år i den?
– Mange av tankene jeg hadde, har jo stemt.
Men det jeg kanskje vil peke mest på, og som
kjennetegner bransjen best, er jo at det er mye
hardt arbeid som ligger bak det å være musiker.
Det er ikke så glamorøst som det ser ut på
TV, med programmer som for eksempel Idol,
hvor man fort kan få inntrykk av det. Og der
tror jeg man har mye igjen for det hvis man
starter helt selv da. For på slike programmer
så går man fra å ha et enormt støtteapparat
rundt seg, til og plutselig skulle selge billetter
selv. Og det tror jeg kan være et sjokk for
mange. Det er hardt arbeid og dedikert jobbing
som får en frem, sier Aslag og fortsetter
engasjert:
– Turnering gjør at en kan leve av det, noe
som innebærer mye reising, og det må en
være forberedt på da, når en starter. Det er jo
ikke alltid like spennende å sitte åtte, ni timer
i bil om gangen. Og så er det viktig å huske
på at alt skal jobbes frem, det er ikke alt som
kommer av seg selv. Jeg var jo 30 år når jeg
selv valgte å satse på musikken. Til da hadde
jeg spilt i band ved siden av jobb siden jeg var
18 På tråden med Hellbillies
15 år, så det var ikke helt ukjent terreng jeg
beveget meg inn i. Jeg tror den erfaringen jeg
hadde med meg, og det faktum at jeg var 30,
var en stor fordel.
FØLGER MED PÅ DE DIGITALE TRENDENE
– Dere har jo vært lenge i bransjen, og sett
litt av hvert. Hvordan var det å gå fra å selge
CD-plater, til å tre inn i den digitale verden
med strømmetjenester, som Spotify?
– Bransjen er jo nesten ikke til å kjenne igjen
fra da vi startet, til nå. Det har jo vært enorme
forandringer, men vi tar imot det med åpne
armer, og bruker teknologien så godt vi kan.
Det er klart at det er en helt annen inntjening
nå enn før når en solgte plater, men det er
bare noe en må rette seg etter. Det blir helt
meningsløst å skulle kjempe mot det. Og som
forbruker så må jeg jo si at det er helt fantastisk.
En kan jo gå rundt med verdens største
platesamling på telefonen sin. Jeg bruker det
mye selv og synes det er helt fenomenalt, så
kjøper jeg plater på vinyl når det er noe jeg
har spesielt lyst på. Det er i tillegg en fantastisk
måte å få sjekket ut nye artister på.
– Hva er det som gjør det like givende den dag
i dag å holde på med musikk?
– Det vil jeg si er konsertene. Det er mye som
skjer rundt, som for eksempel reising som en
blir trøtt av, men konsertene er alltid like givende.
– Sånn helt på tampen, kommer det snart en
ny plate?
– Det jobbes med ny plate som kommer i 2020.
Da har bandet 30 års-jubileum, og da blir det
ny plate etterfulgt av en stor turné. Og det er
jo alltid spennende å starte med blanke ark
når det skal skrives nytt materiale, og det er
en prosess som er spennende å holde på med,
og vi håper på å komme med en bra skive.
Jeg takker Aslag for praten, og avslutter med
den sørlandske høfligheten jeg startet med i
begynnelsen av samtalen vår, og sier: «lykke
til videre da, vi sees sikkert». Aslag virket noe
forvirret. Det er kanskje mer vanlig å bare avslutte
med et enkelt «hadet»? Med det så legger
vi på. Han først. Jeg puster lettet ut. Jeg har akkurat
gjennomført mitt første intervju.
Etterspør linjeforening
for kunstfagstudentene
Marit Wergeland-Yates
Sondre Gønset
Fredrik Landmark
Terje A. Martinsen
TEKST: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE | FOTO: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE, PRIVAT
Fakultet for kunstfag er det eneste fakultetet på UiA som ikke har en linjeforening hvor
studenter kan møtes på tvers av kull og fag. Det ønsker Dekan for kunstfag Marit Wergeland-
Yates å endre.
- Jeg har oppmuntret studentene flere ganger til å lage en linjeforening. Penger, mat, lokaler
og slikt stiller vi gjerne opp med.
Selv om fakultet for kunstfag ikke har en linjeforening opplever Wergeland-yates at studentene
er veldig aktive i sine egne miljø.
- Det er fantastisk å være dekan på et fakultet hvor det er konserter klokken syv på morgenen
og det er fortsatt konserter når du går klokken tolv om kvelden. På mange måter er
kanskje kunstfag fakultetet annerledes her.
Likevel mener hun det kan være veldig nyttig for studentene å ha en linjeforening, som
en felles arena for studentene.
KUNSTFAGSTUDENTER POSITIVE TIL LINJEFORENING
En linjeforening kan bidra til nettverksbygging blant studentene. i tillegg bidrar det til et
større sosialt felleskap på tvers av kull og fag.
Ifølge Wergeland-Yates kan det på mange måter se ut som kunstfagstudentene har det litt
annerledes enn de andre fakultetene. Kunstfagene legger ofte opp til at det blir mye sosial
kontakt, gjennom alt fra band til store forestillinger og slikt.
Vi sjekket hvilke tanker kunstfagstudentene gjorde seg om linjeforeninger og om dette er
et behov blant dem. Her kom det blant annet frem at studenter jobber med å skape en
linjeforening i kunstfag.
SONDRE GRØNSET. LITTERATUR, FILM OG TEATER 1 ÅR (HAR BACHELOR I DRAMA).
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, det kunne jeg. Og det har jeg holdt på med å skape i straks tre år nå. Så i år skal vi
sende inn søknaden for å få registrert den. Denne foreningen heter KVAD.
FREDRIK LANDMARK. DRAMA 3 ÅR.
– Vet du hva en linjeforening er?
– Jeg vet sånn ca. hva er linjeforening er. Det er vel en slags møteplass for de forskjellige
fakultetene ved UIA hvor det er diverse arrangementer etc.
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, det burde absolutt være det på fakultet for kunstfag. Det er jeg veldig positiv til.
TERJE ASPEVIK MARTINSEN. MUSIKK FORMIDLING 3 ÅR.
– Vet du hva en linjeforening er?
– Linjeforening er vel en organisasjon som skal tilby bl.a. sosiale sammenkomster og
settinger tilknyttet det faglige området på tvers av linjer og årskull, tror jeg.
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, absolutt! Vi har alle nytte av å bli kjent med flere og danne større sosiale nettverk
innenfor kunstfag. På den måten kan man finne mulige forretningspartnere med like sinn!
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 19