Unikum november 2018

HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD
DARK TIMES
LINDSJØRN
JARLE SKAVHELLE
SØRVEIV
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Beklager å si det men jeg føler at denne konserten startet overraskende
langsomt men tok selv heldigvis fort igjen og innen sang 3 hadde
gruppa skapt nok liv og røre i lokalene at det så ut til å bli en god
kveld på byen. På en måte jeg sliter med å forklare var dette en avslappet
punk konsert.
Det virket mer som om de hadde hovedfokus på at alle i publikum
skulle ha en ”good time”, Jeg så ut vinduet at mange som var på vei
forbi ned mot konserter på andre steder stoppe opp på gata, titte inn
og så bestemme seg for at de heller ville hit. Er også veldig sannsynlig
at en del av deres sanger kommer til å finne veien in på min egen
spillelister fremover.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Vokalisten Ingvild Lindsjørn er 21 år gammel og kommer fra Hønefoss,
men hun er en av dem som har blomstret musikalsk den tiden
hun har gått på rytmisk musikk på UiA. Jenta gir full guffe på scenen
og sangene er kule poplåter du vil danse til. Konserten ble holdt på
intimscenen på Teateret, noe som kanskje ikke var perfekt for akkurat
denne artisten. På den lille scenen sto Lindsjørn sammen med
bandet og i mesteparten av sangene var det også to backup dansere
som var med på å gjøre dette til en konsert man heller burde stå og
ha muligheten til å danse til. Alle som er på scenen stråler energi
og får det sittende publikum så mye med seg som mulig. dessverre
føltes backupdanserne mer som en del av en talentkonkurranse og
ikke en konsert i dette lokalet. Det er også litt feedback fra høyttalerne
som gjør at noe av vokalen forsvinner litt og helheten i de fine
tekstene ikke kommer godt nok frem.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Bergensgutten er allerede et navn mange kjenner. Han tok seg en
pause fra å turnere med Villagers og spilte i Brussel kvelden før han
sto på Intimscenen på Teateret. Og det er vi glad Og det er vi glad
for. De fine sangene passer godt inn i lokalet, men også inn i stuen
med et glass vin eller en god kopp te. Dette er musikk du koser deg
med. Sammen med den vakre stemmen og cello-spillingen var det
nesten så gåsehuden kom. Skavhelle hadde en grei kjemi med publikum,
men det var lite å få fra resten på scenen og det hele nådde
ikke helt opp til toppen. Men sangene får plass på mine spillelister.
SAUROPOD
ROSSMANN
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Den lille Oslo punk gruppa var en av de første til å spille på årets
Sørveiv med en god blanding av hard og myk (yes that’s a thing)
punk rock. Med både gamle og nye sanger holdt de tempen oppe
fra de begynte å spille til deres scenetid var ute.
Det er tydelig at de har en stor following her på Sørlandet når
Charlies bar endte opp med å bli så tettpakket med publikummere
at noen folk endte opp med å stå i toalettgangen.
Gruppa har er god scenetilværelse og utnyttet lokalet for alt det
var verdt under konsert, glad for at jeg gikk hit av alle steder for
jeg føler jeg fikk en god pangstart på hele festivalen takket være
Sauropod. Hørte på vei ut etter showet en godt voksen mann med
snasen bart si “de burde jo faen meg ikke blitt stoppet nå da, var
ordentlig i gang” og jeg tror ikke det var en eneste person der inne
som var uenig med ham.
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Rossman var planlagt som det uoffisielle finalenummeret for årets
sørveiv og fra øyeblikket publikum slapp inn i salen var det flat pedal
med en god blanding av bluesrock, rockabilly og i sann Rossman
tradisjon; bluegrass. Godt valg for å toppe av festivalen med siden
de skapte god stemning og mye liv, det var ikke et menneske i salen
som ikke danset, klappet, knipset eller trampet med.
De fremførte en håndfull kjærlighetssanger med utrolig fengende
melodier og artige tekster om alt fra Løpesko til mindre ansvarlige
økonomiske valg. Det var veldig synlig at Rossman skaffet seg nok
mange nye fans blant Sørveiv publikumet den kvelden, i tillegg til
de eksisterende fansene som allerede var der og gjorde at køen for
å komme inn gikk helt ut på gata.
Sammen med musikken var det satt opp til stort og nøye koreografert
lysshow og konfettikanoner. Disse effektene bidro til å lage
mer liv og en veldig eksplosiv finale, men dessverre tilbrakt noen
av de sterkeste lyskasterne i huset store deler av tiden sin pekt mot
publikum. Slik at samme hvor i salen du sto kunne du ikke se noe
som helst annet enn det sterke hvite lyset, som om du hadde død og
stirret inn i lyset på enden av tunnelen. Utenom det var dette en av
de bedre konsertene på hele Sørveiv.
22
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 23