Unikum november 2018

Helena Skrede.
4
– Stol på deg selv, du
er god nok som du er
TEKST: ZHILWAN MANBARI
FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD, ANDREAS GUTHE
Allerede på barneskolen begynte andre barn å
kommentere om utseende og at hun var adoptert.
Det var begynnelsen på en rekke psykologiske
problemer som har preget henne nesten
hele livet.
TUNG BARNDOM
Helena har hatt en rekke psykologiske problemer,
deriblant selvtillit som er det hun har slitt
med mest. Den dårlige selvtilliten førte til at Helena
var usikker på hvordan hun skulle se ut, og
hva hun kunne gjøre eller ikke gjøre. Selv i dag
har Helena dårlig selvtillit selv om det heldigvis
har blitt bedre de siste årene. Hun sliter fortsatt
med hva hun skal gå med i dag også, spesielt på
sommeren kunne hun aldri ha tenkt seg å gå
med bikini.
FAMILIEN ER DEN BESTE HJELPEN
Helena har selv håndtert mye av problemene
sine og med hjelp fra familien. Hun har også
vært hos en rekke psykologer, terapeuter og barnevernet.
Barnevernet måtte komme inn i bildet
på barneskolen etter at mobbingen ble såpass alvorlig
at saken ble politianmeldt. Men som hjelp
til å forebygge de psykologiske problemene var
barnevernet klart dårligst.
– De gjorde nesten saken verre siden de ikke vet
hvordan barnet har det.
Hun forteller videre at det var en psykolog i USA
hun møtte to ganger som var til stor hjelp under
utveksling. Psykologen fortalte mye av sin personlige
historie og hva Helena gjorde bra, men
også dårlig på en måte som hjalp henne på best
mulig måte.
Foreldrene hennes har alltid vært der for henne
gjennom hele livet som den viktigste støtten. De
er alltid der når hun trenger dem og stiller alltid
opp. For Helena er foreldrene den viktigsete og
beste hjelpen.
VENDEPUNKTET KOM PÅ SLUTTEN AV
VIDEREGÅENDE
– Det var når jeg sluttet på videregående ting
begynte å bli bedre, for da tok jeg et fri år og
begynte å jobbe. Jeg slapp alt det dramaet med
skolen og at man møter de samme hver dag
hvor alle vet alt om alle.
Det har hjulpet å starte på universitetet også forteller
Helena. Her kan man starte med blanke
ark, ingen vet noe om meg. Så kan jeg fortelle
om fortiden min til de jeg vil, så trenger ikke alle
å vite det.
VOKSER MED TIDEN
For Helena var det tiden som hjalp henne mest,
hun begynte å vokse ifra psykiske problemene.
Enkelte temaer som var veldig vanskelig å snakke
om har hun ikke noen problemer med å prate
om idag. Med tiden har Helena fått gode venner
og mye hjelp spesielt moren hennes.
– Som barn er man uviten og vet ikke hvorfor
man er annerledes selv.
Selv om Helena fikk mye hjelp av familien og
håndterte mye av problemene selv anbefaler
hun folk som trenger det, å søke hjelp av profesjonelle.
Man må bare stole på seg selv. Du er god nok som
du er og det er alltid noen der ute som bryr seg.
ØKNING I FOLK SOM SØKER OM HJELP
Leder ved SiA Helse Eli Stålesen forteller at de
ser en økning i antall personer som henvender
seg til dem om hjelp. Foreløpig er det 4 terapeuter
i SiA Helse med fulle lister de tre neste ukene.
– Vi ser unge mennesker sliter, det er spesielt
førsteårsstudenter som sliter men også de som
har studerte lengre. Mye handler om overgangs
problematikk med det å bli student, flytte hjemmefra
og begynne et nytt liv alene.
Ifølge statistikk er det depresjon, nedstemthet og
angst som studentene sliter mest med.
– Men vi ser også mer på relasjonelle ting som
forhold til venner, familie, mobbing og spiseforstyrrelser
for å nevne noen.
Eli forteller at mye av dette er knyttet mot overganger
i livet som for eksempel å flytte hjemmefra.
FOR MYE PRESS PÅ UNGE I DAGENS SAMFUNN
Både Helena og Stålesen snakker om at det er for
mye press på unge mennesker i dag, både hvordan
de skal prestere og hvordan de skal se ut.
Stålesen forteller at det er mye press på at vi skal
være vellykket, vi skal se fine ut, være dyktige på
studier og ha god fysisk form.
Helena forteller også litt av det samme og sier at
det er for mye press på unge i dag, spesielt på utseende.
Hvor modeller blir retusjert og det setter
press på unge til å se slik ut.
Unge får ofte mye hjelp fra foreldrene og det fører
til at de ikke klarer den overgangen til å bli
selvstendig. Fordi man er vant med at foreldrene
ordner opp, ifølge Stålesen.
– Kanskje det beste man kan gi til unge mennesker
i dag er å lære de litt selvstendighet.
Eli Stålesen, leder
for SiA Helse.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 5