Hele bladet - Fidelity

Skandinavisk High-End magasin 

1/2009 7. årgang 

36 

6 år med Fidelity: 

Index over alle 

testede hi-fi produkter 

Eksklusivt intervju med 

Hans Thessink og Terry Evans 

Hi-fi 

messer 

Stativ eller 

i Horten og Trondheim 

gulvstående: 

Avalon Indra 

10 

og Dynaudio C1 

Forsterkere: Fra kr 5000 

til kr 250 000 

Transistor • Rør • D-klasse • Forforsterkere 

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- 

Musikkomtaler: Fiin gammel jazz • Glitter og granbar 

Musikkportrett: På konsert med Kari Bremnes

Godt Nytt År! 

En lenge varslet nedgangstid har også 

nådd Norge. Enkelte snakker om 

denne sykliske nedgangen i supervelstand 

nærmest som om det var en ny 

Svartadaudir. For de fleste av oss blir det 

sannsynligvis en moderat begrensning av 

økonomisk frihet. Og selv om det er som 

å pisse i buksa, kan vi i det minste glise i 

sjegget nå når bensinprisene krabber under 10’eren. 

Det eneste som er farlig, er frykten for det farlige ved å putte all tilgjengelig 

kapital i madrassen; snarveien til større problemer. Det er 

et paradoks at nettopp den tredje statsmakt, den frie presse og kringkaster, 

gjør mer for å skape panikk enn å dempe den. Det selger flere 

aviser, men skremmer annonsørene som i neste omgang mister salg! 

Også vi har litt mindre annonser enn vanlig til jul. Dette samtidig som 

erfarne folk, de som har vært ute en vinterdag før, mener at underholdningsindustrien 

gjerne øker omsetningen i dårlige tider. Og at kulturlivet 

blir viktigere enn noengang. Spørsmålet er om vår hi-fi nisje er en del av 

elektronikkindustrien som forventer nedgang, eller en del underholdningsindustrien 

som kan forvente økt omsetning? 

Og dette spørsmålet er helt sentralt uansett hvordan det går med levestandarden 

i dette fremdeles særdeles rike landet vårt. For egentlig er det 

vel livstandarden de fleste av oss er opptatt av? Vi vil simpelthen ha et 

godt liv hvor musikk og annen kultur er en viktig ingrediens. 

Derfor må hi-fi bransjen snarest slutte å definere seg som selgere av store, 

svarte bokser, lange og mange kabler og store høyttalere. Kanskje litt lurt 

å tenke litt på damene som også er opptatt av et stuevennlig utseende! 

Bransjen må samarbeide om å selge den store OPPLEVELSEN hjemme hos 

vanlige folk; et kulturtilbud uavhengig av årstider og uavhengig av kulde, 

regn, sludd og sne. Men helt avhengig av en forståelse for at god lyd ikke 

bare er en guttegreie som fete biler, men selve kjernen i den store musikkopplevelsen. 

Dette gjelder ikke minst såkalt klassisk musikk som ungdom knapt vet hva 

er; bortsett fra det de kjenner- og faktisk liker- av det de har hørt i ulike 

filmer. For klassisk musikk- det kanskje viktigste kulturuttrykket utenom 

boken i de siste 400 år av vår sivilisasjon- er helt avhengig av god lyd for 

å gi den helt gode opplevelse- også utenom konsertsalen. Og de som tror 

at god lyd egentlig er litt Harry, kan jo smake på andre fine navn som 

Guarneri, Stradivari, Gibson og andre. 

Den vestlige kultur har et kolossalt bibliotek av flott musikk som blir stadig 

lettere tilgjengelig for det fleste av oss. Nesten uansett hva som vil skje 

med vår økonomi, så vil behovet for musikk og annen kultur være avgjørende 

viktig så lenge vi forøvrig er mette og har det tørt og varmt. 

Det er i dårlige tider vi vet å sette pris på de virkelige gode opplevelsene i 

livet. Musikk er et av de viktigste kulturuttrykk for en betydelig del av vår 

kulturkrets. 

Hi-Fi er ikke elektroniske duppedingser, men en vesentlig del av 

det gode liv! 

Et riktig Godt og flott musikalsk Nytt År! 

Hilsen Knut V og staben i Fidelity 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24 

Skribenter i dette nummer 

Jan Myrvold 

Vidar Mørch 

Tore Dag Nilsen 

Stein Arne Nistad 

Håkon Rognlien 

Trond Torgnesskar 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Grafisk design 

Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80 

www.ideverkstedet.no 

Trykk 

07 Gruppen AS 

Annonseavdeling 

Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12) 

Annonsemateriell 

annonse@ideverkstedet.no 

Kontakt redaksjon 

post@audiofidelity.no 

Diskusjonsforum 

www.audiofidelity.no 

Abonnement service: 

MediaConnect AS 

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo 

Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01 

fidelity@kundetjeneste.no 

Etterbestilling av tidligere utgivelser: 


post@audiofidelity.no 

Tlf: 22 44 38 12 

Etterbestilling av artikler som PDF: 

Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post 

Oppstart kr. 100 pr. blad. 

kristin@ideverkstedet.no 

Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. 

Denne bestemmelse gjelder også enhver form for 

elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på 

bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 


3

4 

Innhold 

36 

nr 1/2009 

6 

Brev 

10 

Forsterkeren 

14 

Bryston BCD-1 CD-spiller 

Intervju med Terry Evans og Hans Theessink 

T+A komplett anlegg 

Electrocompaniet AW 400 Rowland 301 monoblokker Dynaudio Confidence C1 

18 

24 

26 

30 

34 

40 

44 

48 

Lars rørforsterker Avalon Indra 

Hovland HP 100

54 

Hegel 10 år på eksportmarkedet Hi-fi messer i Norge 

58 73 

Hegel Pro: 

Superoppløst forsterker 

Musikkomtaler: Fiin gammel jazz 

Michael Fremer: 

Dr. Platespiller 

Musikk: Kari Bremnes Budsjettreferansen: 

Battle of integrated Amps 

64 

Godt norsk 

66 

68 

60 74 88 

78 

Neat Momentum 3i 

82 

Primare DVDI 10 stereo musikk/ 

filmsystem: 

84 

Parasound Halo P7 7.1-kanals pre 

Privatkino med BluRay 

90 

Index: 6 år med Fidelity 

96 

Neste nummer 

5

6 

Brev til 

Hej! 

Som ny svensk prenumerant efter Arken mässan i Göteborg, 

ser jag i ett inlägg av Karl Sönvisen Brev till Fidelity, 5/2008 

sidan 6. Att man kan driva NLE 17 RIAA med batteridrift. 

Finns det en artikel skriven i ämnet? Äger också ett exemplar 

av NLE 17, blev mycket intresserad av batteridrift. 

Hilsen från Göteborg 

Jan Karlsson 

Jeg har satt Gunnar Brekke på saken. Han vil kontakte 

deg direkte, og vi vil trykke hans innlgg når vi får det. 

KV 

Nye høyttalere! 

Heter Kjell Skare og var i kontakt tidligere. 

Kan du hjelpe meg med høyttalere og eventuelt nye kabler? 

Har Parasound 2100 Pre+ 2125+ 

Kimber Hero signal kabler (3par)+4TC. 

Har nettopp kjøpt Music Hall, den til 6000 kr. 

Spiller en del Rock-Blues, Country etc.Høyttalerne må ha 

god dynamikk. God mid Bass og gjerne litt trøkk. 

MVH Kjell Skare , 8514 Narvik 

Som du vet så liker jeg personlig godt lyden på Patoshøyttalere 

som gir akkurat den kroppen og mellombassen 

du etterlyser. Roar Moen har hatt noen problemer i det siste, 

så jeg håper bare at høyttalerne hans er tilghengelig når 

bladet leses. Jeg hadde ikke gitt opp Kimber så altfor lett, så 

hvorfor ikke prøve en dyrere høyttalerkabel derfra. Kanskje 

du kan få til en inbytteavtale også? I det minste bør det være 

mulig å få låne et sett aktuelle kabler med full returrett. 

Mvh Knut V 

Forsvar? 

Er en ivrig leser av bladet deres. Dere har opp gjennom 

årene vært sterkt delaktig i min stadig større interesse for lyd 

og musikk. Leser stort sett alt som står i bladet hver gang,og 

testene deres har flere enn en gang vært avgjørende for 

innkjøp og oppgraderinger jeg har gjort. Bladet er helt i 

øverste sjikt innenfor seriøsitet og etterrettelighet.Men,og nå 

kommer det:Jeg har med stadig mer undring og overraskelse 

vært vitne til et tiltagende engasjement og nærmest,virker 

det som, behov for å forsvare seg overfor hva som debatteres 

på Hifi-sentralen. 

Dette begynte for noen nummer siden med kommentarer i 

artikler og sågar i ledere. 

I siste nummer har dere til alt overmål fire sider sakset fra 

sentralen.Undres sterkt på hvorfor dette behovet for å forsvare 

seg blir større og større.Bladet deres er som sagt helt i 

øverste sjikt,og det er helt unødvendig å bruke så mye tid og 

krefter på hva som debatteres på Hifi-sentralen. 

Jeg har ingen som helst behov for å lese om det i bladet.Vil 

jeg delta i debattene,kan jeg logge meg på sentralen.Kvaliteten 

på arbeidet deres er så høyt at det burde ikke være 

noe som helst grunn til å fortsette å bruke tid,krefter og ikke 

minst verdifull spalteplass på dette. 

Med vennlig hilsen Lars Erik 

Jeg opplever ikke at utdraget fra kabelsebatten i forrige blad 

var noe “forsvar” da jeg brukte mye tid på å gi et realistisk 

bilde av diskusjonen. Delvis som skrekk og advarsel, men absolutt 

også som en honnør til saklige innlegg som kan lære 

oss noe, uansett om man er enige med Fidelity eller ikke. 

Derimot kunne jeg godt tenke meg et forsvar mot aggressive 

fjortiser som bevisst siterer i beste fall tendensiøst for å 

skape mest mulig bråk! 

Fra første stund har jeg prøvet å holde en god tone med 

sentralen, men nå har jeg gitt opp. Her er det blitt altfor mye 

berme, og liten interesse for å opplyse en sak. Det dreier seg 

om å ta rotta på meddebattantene. Det som virkelig plager 

meg, er den ekstreme uhøflighet og mangel på respekt for 

andre. Pussig da at det er akkurat disse som skriker høyest 

om noen tar igjen med samme mynt. 

Mvh Knut V. red. av Fidelity

Tynn lyd 

Føler bare et behov for å korrigere din/deres karakteristikk 

av Hegels klangbalanse. Hegel er kjent for kraft og god evne 

til å tegne “lydbilde” distinkt og skarpt. Varme, ofte brukt 

om komponentets evne til å spille musikk på en tiltalende 

eller troverdig måte, er Hegel slett ikke kjent for. Produktene 

har så langt vært preget av godt ingeniørarbeid med gode 

målinger og fin industridesign. Men uten evne til å engasjere 

lyttere som vet hvordan instrumenter og stemmer låter live, 

og som har hørt andre og mer vellykkede konstruksjoner. 

Mange mener at rørkonstruksjoner spiller mer troverdig og 

musikalsk enn sine langt yngre transistorslektninger. Dette 

kan selvfølgelig også diskuteres, men et poeng er at Hegels 

produkter så langt har gjengitt musikk helt i andre enden av 

skalaen enn den rørkonstruksjoner er kjent for – mao i andre 

enden av det musikalske. Hvordan den nye H100 spiller 

gjenstår selvfølgelig å finne ut av og det hadde vært veldig 

gøy om det spilte bra. Jeg håper virkelig at ingeniørene hos 

Hegel har stukket fingeren i suppa denne gangen og kjent 

etter hvordan den egentlig smaker, og ikke bare serverer 

oss noe som etter ingeniørmessige beregninger må smake 

fullkomment. 

Mvh, John Willy Schultheiss 

I utgangspunktet mener jeg at din beskrivelse er rimelig på 

kornet, slik de første modellene låt. Men dette har etter min 

mening forandret seg til det veldig mye bedre. Dette vil du 

kunne lese om lenger bak i bladet. Fremdeles snakker vi om 

en karakteristisk tendens som er mer nøytral og med litt 

andre lydparametre enn hva du finner hos f.eks. Electrocompaniet. 

Men det er mange veier til Rom, og veien til Hegel er 

en autostrada laget for imponerende fart og solid veigrep! 

Mvh 

Knut 

Hej Fidelity! 

Jag hade MBL, mina egna högtalare Floro och ett rum 

som var akustikbehandlat med 700 kg Svanå Miljö-Teknikprodukter 

på Arken. Detta rum är ett unikum i branchen och 

för första gången i världshistorian kunde en mässutställare 

inte skylla på rummet längre. Besökarnas feedback finner du 

här: http://www.engelholmaudio.com/arkenfeedback.htm 

Trots denna feedback och denna unika utställning på Arken 

så upplever jag att alla hifitidningar totalt missat detta rum 

och därför hör jag med dig hur Fidelity hanterat detta. Det 

är ju intressant för mig att veta vad jag skall göra för att få 

synas även i tidningarna. 

Mvh Engelholm Audio: // Pär 

Hej Knut! 

FANTASTISK bra tidning! 

Och då menar jag inte bara de faktum att jag är på bild i nr. 

35. Hela tidningen är full av intressanta reportage. 

Med bästa hälsningar, 

Leif Häggmark, Audionord AB 

SPAR TITUSNER AV KRONER! 

Du kan få bedre lyd for pengene ved å kjøpe nytt hos oss enn å handle brukt på egen hånd. 

Dessuten slipper du alle ergrelsene når den brukte forsterkeren UTEN GARANTI bryter sammen. Jeg vil hjelpe deg til å få den 

lyden du drømmer om til lavest mulig pris. Du kan bygge opp et anlegg til kr 60.000,- som mest sansynlig vil låte bedre enn 

“naboens anlegg” til dobbel pris eller mer. I 12 år har jeg testet en mengde Hi-Fi produkter og har oppdaget en del ting som 

er lite kjent, men helt avgjørende for å få best mulig lydkvalitet i forhold til pris. Bare en Sugden A21 Series 2 forsterker til kr 

19.900,- eller en Secondo til kr 19.900,- låter jo bedre enn de fleste forsterkere under kr 50.000,- For ikke å snakke om de 

musikalske høyttalerne fra Harbeth og Spendor. Deres toppmodeller slår ut nærmest alt! Se Stereophile, Nov 2008! Ring meg, 

eller send en mail, så avtaler vi en dag, kveld, eller lørdag hvor du kan komme hit og høre med egne ører hva som er mulig. 

Det er travelt på dagtid, men mellom kl 18,00 og 20,00 har jeg god tid til å snakke med deg. 

Hallvar M. Rostad, Salgssjef Maxwell HI-FI Import 

Music Hall cd25.2, kr 5.995 

SUPERTEST i Fidelity 30! 

Toppkarakteren 6 i Hjemmekino! 

NYHET! 

Sugden A21a Series 2, kr 19.990 

2x20w REN KLASSE A! Vi elsker GODE 

rørforsterkere, men denne låter kanskje bedre 

enn alle rørforsterkere under kr 20.000 

Reis til Drammen og hør best lyd til prisen! 

Unison Research Secondo, kr 19.990 

Hybridforsterker på 2x100w. SILVER el. SORT. 

Kåret til Årets Beste Forsterker i Fidelity! Fikk høyeste 

karakter - 6 - i Hjemmekino! 

Chord Cables - Vinner nå alt av tester! Billige i forhold 

til ytelse.Chord Signature slo ut alle kjente kabelmerker i 

HIFI News, inklusive Nordost Valhalla til 4 ganger prisen. 

For deg som vil ha super musikalitet! 

Jeg føler meg medskyldig, men jeg oppfattet ikke viktighetene 

av disse tingene i tilstrekkelig grad til å sitte ned. 

Jeg har forlengst gitt opp å danne meg et bilde av lyden på 

en slik messe, med enkelte unntak, og jeg har flere ganger 

beklaget at det desverre blir slik at de som skriker høyest, er 

de som blir hørt! Så skrik ut slik som nå! 

Mvh Knut 

Triangle Antal Ex, kr 17.900,- 

Verdens beste høyttalere u. kr 20.000,-? “The 

Triangle Antal Ex is ..the best affordable 

floorstanders yet.. It´s also one of the most tube - 

and SET-friendly speakers on the planet.” Sam Tellig, 

Stereophile, USA - April 2008 

Nå også i SORT! 

Triangle - Det nye supermerket! 

Nye Altea Ex, kr 13.900,- er enda bedre enn 

Altea Esw som fikk toppkarakteren 6/6 i 

Hjemmekini i 2007. 

Vi har de MEST MUSIKALSKE høyttalerne fra 

legendariske Harbeth og Spendor. For deg 

som er lei klinisk, analytisk lyd. 

Vi sender deg ferske topptester fra Stereophile, 

HIFI CHOICE, HI-FI+ og og WHAT HI-FI? m.fl 

Nye Spendor A5 til kr 23.900,- 

har ankommet!!! 

Gå selv inn på internett og les mer om produktene. Skriv www. foran: acoustic-solid.de • audiovalve.de • chario.it • 

chord.co.uk • customdesign.co.uk • harbeth.co.uk • leema-acoustics.com • mjacoustics.co.com • phonar.de (Musik Hall) 

spendoraudio.com • sugden.com • triangle-fr.com • unisonresearch.com 

Maxwell HI-FI Import, Drammen - Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73 kl 12,00 - 20,00 alle hverdager. 

E-mail: hallvar@maxwell.no eller hallvar@tele2.no www.maxwellimport.com 

maxwell_f36.indd 1 18.11.2008 10:58:29 

7

8 

Bare rør! 

Jeg er en trofast leser av Fidelity og er stygt angrepet av 

rørbasillen. Jeg har gjerne sett at anmeldere av rørutstyr er 

mer konsekvent på å teste utstyret med annen rørbestykning 

enn den som følger standard med produktene. 

Ofte er det skjulte kvaliteter som forblir skjult som følge 

av at de medfølgende rørene er for dårlige/billige/upassende. 

Takk for et strålende blad! 

Mvh Børre Andre Lysvoll 

Det er vanskelig for selv de største blader i verden å teste 

særlig mange rørkombinasjoner. Og da tror jeg det fort blir 

like mye en rørtest, helt avhengig hva den enkelte journalist 

finner av slike. Knut 

Hei! 

Har i den siste tiden vurdert å oppgradere forsterkeren i 

anlegget mitt. En av de mest interessante har lenge vært 

Bladelius Thor II som har fått kjempekritikker i de hifimagasin 

jeg har kommet over. Stor var derfor interessen da jeg 

i forrige utgave av Fidelity (nr 34) leste at dere skulle teste 

nettopp Thor II, og særlig fordi dere normalt går grundig til 

verks. Reklamen i nr 34 tydet tydet da også på dette. Her 

kunne en forvente at opptil flere av medarbeiderne i bladet 

hadde gjort sine vurderinger, og i tillegg vurdert Thor II opp 

mot andre referanseforsterkere på markedet. Alt lå tilsynelatende 

til rette for en meget hyggelig lesestund når nr 35 

kom i butikken. 

Stor var derfor skuffelsen da jeg da åpnet bladet for å lese 

testen. Testen var så syltynn at jeg måtte sjekke om jeg 

hadde fått med meg rett blad fra Narvesen. Slik jeg ser det 

er tross alt Bladelius Thor II en av de mest ambisiøse hifi 

satsingene i Norden på svært mange år. Det skulle fortjene 

en langt mer dyptpløyende journalistikk enn det som ble 

presentert i siste nr. 

Både mht Mike Bladelius selv og hans tidligere konstruksjoner 

som SAT og Advantage, men spesielt burde selve 

produkttesten vært mer omfattende både i bredde og 

dybde. Ikke var det noen info hvordan denne skulle stå seg 

ift konkurrentene som ble antydet i forrige nr heller. Velvel, 

nok surmuling. Jeg har tydeligvis hatt for høye forventninger 

til Fidelity. Tror jeg like godt går ut og kjøper Thor, dog uten 

Fidelity´s hjelp i dette tilfellet. 

Med hilsen, Potensielt svært fornøyd person. 

På grunn av sykdom ble vi litt forsinket med dette produktet, 

og da vi skulle skrive en “second opinion” hadde importøren 

disponert den på annen måte. Men vi er klar over at dette er 

et usedvanlig bra produkt som vi utvilsomt vil prøve å sanke 

inn i andre sammenheng. Og det kom da også godt frem i 

artikkelen? 

Red. 

Stativer 

Fikk endelig kjøpt nr 35 i går og leste testen av S1 Avantgard 

med stor interesse. (Har S3 standard selv, skal oppgradere 

til signatur neste år.) Ser også at dere til neste nummer skal 

teste S1 + sub mot S3. I den forbindelse har jeg et stort ønske: 

Vær så snill å ta med prisen på stativene når dere skal 

vurdere hva som til slutt gir mest for pengene! 

Dette er noe dere dessverre glemmer alt for ofte når dere 

skriver om stativhøyttalere. Gode statvihøyttalere trenger 

gode stativer som igjen utgjør en ikke ubetydelig del av 

budsjettet! 

Mvh Jan Andre 

Du har selvsgt helt rett, men du kan få glimrende resultat 

med et par Lecablokker. Og det finnes gode stativer som 

ikke koster så veldig mye. Men selvfølgelig må dette stå 

i forhold til kvaliteten på høyttalerne. Beklager at testen 

S1+sub ikke kommer i dette bladet, da vi ikke fikk tilbake 

høyttalerne tidsnok etter Trondheimsmessen. 

Knut V 

HIDE 

YOUR 

SMALL 

ANIMALS 

IF 

YOU 

LOVE 

THEM 

Introducing 

THE 

CYLINDER 

FAMILY 

3 ÅRS 

GARANTI! 

“Fast plass i mitt referanseoppsett” 

Gunnar Brekke, Fidelity 

www.lsound.no | sales@lsound.no | tlf: 377 11 333 

fra 5500,- 

45 DAGERS 

RETURRETT!

Til Trond og Knut 

Jeg ”må bare!” gi deg Trond en liten, men desto større positiv 

kommentar, for en setning fra deg bestående av fire ord 

som er så vanvittig bra – og riktig – at jeg håper du og dine 

Fidelity kolleger kan tenke litt over det jeg her sier: 

Sitat fra deg selv; EMMlabs for de mange? 

Din egen kommentar, som siste setning i din egen vurdering 

av Hegel på side 51 i siste utgave. På samme måte som Knut 

etter mitt syn burde/kunne hatt en tilsvarende kommentar, 

i sin vurdering av Wadia. Riktig nok skriver han fordelaktige 

ord om den innebygde pre, at man sparer 50 til 100 lapper 

på forforsterker. Jeg syntes at i et slikt tilfelle burde det for 

det første vært skrevet mer om teknikken – at den med 

riktig justering til din egen effektforsterker gir tapsfri lyd 

med volumkontrollen benyttet fra 70 % og oppover, samt 

de stooore prinsippielle fordeler det er (kort signalvei/færre 

komponenter) å kunne utelate en forforsterker og lydforringende 

kabel – dernest avsluttet med en setning hvis mening 

er i samme divisjon som den du selv benyttet for Hegel. 

Jeg ville foreslått; Grisebillig Wadia hvis du bruker den slik 

produsenten har tilrettelagt for! 

Noen produkter gir ekstremt mye for pengene, nær opp 

til det beste, som ofte kan koste det mangedobbelte. Det 

er det jeg mener, at slike tilfeller burde vært markert enda 

sterkere, ja som du selv sa for Hegel. Fordi man trolig må 

opp i tredobbelt pris for å få noe særlig bedre. Og motsatt, i 

de tilfellene hvor keiserens nye klær er til stede… 

OK, litt synsing fra meg. Siste Fidelity tror jeg forresten må 

tilhøre en av de beste, sammen med 

Eneste negative kommentar jeg har om Fidelity er at blekka 

ikke utkommer oftere ;-). 

Samtidig som jeg lurer på om annonsørene – de som ikke 

forstår den lesekvalitet som finnes hos dere – er klar over 

hva de går glipp av. Ja, de som ikke annonserer, altså. 

Nei, nå maser kona mi på at jeg skal male dragerne i taket her. 

Håper dere tar for dere Hegels jubileumssett også, før det er 

solgt ut til kåte russere. Mener selvfølgelig det store settet, 

H10 og P10 hvis jeg husker riktig. Koster riktig nok 100 lapper, 

mens ”originalen” til 60 lapper for 2x300 råsterke watt 

& pre, samt tilhørende råbra CD-spiller etter mitt syn er et av 

de store funnene der ute. 

Hyggelig hilsen Bjørn M 

Jøje meg, Bjørn, dette var litt av et brev! Ros og ris i en 

praktfull mix. Takk for at du gidder! 

Om jeg skulle ha gjort noe annerledes med Wadia, må det 

være å gå lenger med å berømme dens glimrende byggkvalitet 

som gjør EMMlabs til en Lada i forhold! Forøvrig er 

jeg helt enig med meg selv med balansen i teste: den ert 

glimrende først og fremst på grunn av en glimrende innebygget 

volumkontroll. Hvordan dette er gjort, er hverken 

særlig oppsiktvekkende eller spesielt; det viktigste er vel 

det gode resultatet. Hadde jeg hatt noe å trekke for dette, 

hadde jeg skrevet det. Hadde testpanelet, inklusive Trond 

vært enda mer positive, hadde jeg også skrevet det. Det var 

faktisk undertegnede som var den aller mest begestrede for 

Wadia med sin helt forskjellige tonalkarakterisitikk i forhold 

til EMMlabs. 

Men jeg var kjemeglad for at Hegel kom såvidt positivt ut 

og applauderer begeistringen til Trond. Han var jo ikke alene 

om den! Så håper jeg uansett at du blir fornøyd med vår 

omtale av jubileumssettet til Hegel som di kan lese om litt 

lenger bak i bladet. 

Mvh Knut V 

PS:Forøvrig var prisen gal på Wadia da denne siste modellen 

er gått noe opp slik at den nå nærmer seg et meget rundt 

beløp! DS 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� �� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� �� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� � � � � � � 

�� 

9

3 3 

10 

Forsterkeren:

Hjertet i 

musikkanlegget 

I noen utgaver av Fidelity, har vi 

prøvd å lage spesialnummer som 

går nærmere innpå visse parametre 

eller produktgrupper. 

Dette hjelper både oss og forhåpentligvis 

deg som leser til å 

få et bedre overblikk av denne 

produktgruppen enn ved den 

mer liktfordelte miksen av stoff. 

Vi prøvde oss på kabler i nr. 34 , noe 

som fortsiktig sagt skapte betydelig 

engasjement. At alle ikke er enige med 

oss, burde være et lite problem. Det 

viktigste er faktisk å få deg til selv å 

prøve ut våre påstander. Blir ikke lyden 

entydig bedre med dine ører og din 

musikk, så har du spart de pengene! 

I forrige blad var så signalkilden 

tema for litt ekstra oppmerksomhet, 

mens vi denne gangen tar for oss selve 

hjertet i anlegget; forsterkeren. Og igjen 

blir det vel debatt; en moderne transistorforsterker 

måler tross alt nærmest 

”perfekt” uten hørbare avvik, slik at det 

stort sett dreier seg om å få nok krefter 

til å skape tilstrekkelig lydvolum i høyttalerne. 

Vel? 

Hadde det bare vært så enkelt... 

11

3 3 

12 

Forsterkeren: 

SToRE LyDFoRSKjELLER 

Vi i Fidelity blir av enkelte kritisert 

for å overdrive lydforskjellene mellom 

ulike produkter, særlig når det gjelder 

kabler og signalkilde. Men det er de 

tislynelatende små forskjellene som 

tilsammen avgjør om du vil oppleve 

grei hi-fi eller magisk gjenskapelse av 

nærmest levende musikk. Og vi tar i 

kanskje litt ekstra fordi vi merker at så 

mange er skeptiske til disse forskjellene. 

Eller fordi mange overdriver betydningen 

av enkelte komponenter på 

bekostning av andre. Men ingen kjede 

er sterkere enn det svakeste ledd! 

Eksempelvis får etter vår mening 

høyttaleren etter vår mening mer 

oppmerksomhet enn den strengt tatt 

fortjener. Den er helt sentral i anlegget, 

også fordi den er den visuelt mest 

dominerende komponenten. Men det 

må være lov å påpeke at høyttaleren 

ikke er istand til å si så mye som et pip 

utenom det den blir kommandert til av 

signalkilde, forsterkeri og kabler. 

Skal vi likevel trekke frem den mest 

undervurderte del av anlegget, tror vi 

at forsterkeriet kommer langt opp på 

listen. Dette kanskje fordi de fleste av 

oss synes forsterkere simpelthen er litt 

kjedelig og forutsigbare med de fantastiske 

målingene som har mindre avvik 

enn på noe annet i musikkanlegget. I 

hvert fall når det gjelder transistorforsterkere 

som er den mest aminnelige 

typen… 

RøRFoRSTERKER oG D-TyPE 

Og vil du ha litt spesiell, ofte markant 

fyldigere klang, velger du rørforsterkere 

som til gjengjeld ikke har fullt så god 

styring på dypbassen. Og knapt så mye 

krefter for samme pris. Dette selv om vi 

opplever at rørforsterkere i praksis låter 

dobbelt så kraftig som antall oppgitte 

watt indikerer. Samtidig merker vi oss 

at mange av de nye såkalte D-forsterkere 

med ulike ”smarte” strømforsyninger, 

i forhold til målte watt bare låter halv- 

TESTPRoSEDyRE 

Klar til lytting. 

Alle effektforsterkere i denne gruppetesten ble evaluert 

indivudelt i ulike sammenhenger og av testpanelet gjennom 

vårt vanlige referanseanlegg med EMMlabs CD/SACD 

spiller, Nordost Valhalla kabler, Repons Grande Dimension 

høyttalere og Audio Research Ref 3 forforsterker. Dette er er 

oppsett vi alle etterhvert kjenner godt. 

Men vi prøvde også ved flere anledninger Avalon Indra 

høyttaler, og Hegel P-10 forforsterker da vi hadde disse 

tilgjengelig. Testpanelets vurdering gjelder likevel kun effekttrinnet, 

ikke den totale lyden inklusive forforsterker eller 

CD-spiller i tilfelle Hegel og T+A. 

Musikken vi spilte var demoplate 1+2 fra Reference Recording 

som med sin storslagne lyd med stort orkester i naturlig 

akustikk, kirkekor og storbandjazz er ekstremt krevende. 

Spesiell gjelder dette evnen til 3dimensjonal oppløsning av 

akustikken i opptakslokalet. Dessuten kravet til absolutt 

«Tommelfingerregelen 

for beste 

forsterkerkjøp var å 

velge den tyngste 

man hadde råd til.» 

parten så kraftig som tilsvarende transistorvariant. 

Dette er generaliseringer, 

selvfølgelig, men det viktigste er at alle 

disse forsterkere, også innenfor samme 

kategori, låter ganske så forskjellig! 

Dette gjelder ikke minst klangbalansen 

som målbart skal ligge innenfor 

en brøkdel av 1 db fra det dypeste 

dype til stjerneglansen helt der oppe. 

Likevel kan man forsverge at de ulike 

forsterkere klangmessig skiller seg 

betydelig mer enn dette, ja gjerne med 

en opplevd tilt mellom to forsterkere på 

subjektivt 5-6 db! 

Og det samme gjelder oppgitte watt, 

selv om målemetoden er spesifisert 

med impedans og andre betingelser 

som kjappe pulser eller vedvarende 

tone. Men målingen foregår konsekvent 

med en fast motstand, ikke med en 

høyttaler med sin reaktive last, altså en 

impedans som varierer med frekvensen. 

Uansett; de fleste erfarne hi-fi 

entusiaster VET at her er store lydmessige 

forskjeller både med klangbalanse, 

romperspektiv og ikke minst den opplevde 

storheten i lydbildet, noe som har 

mindre å gjøre med maks lydstyrke og 

oppgitte watt enn de fleste ville tro. 

”TUNG” HI-FI 

I ”gamle dager”, altså før tusenårsskiftet 

og en rekke nymotens D-forsterkere 

som med smarte strømforsyninger og 

tilsvarende små trafoer veide nesten 

ingenting, var tommelfingerregelen for 

beste forsterkerkjøp å velge den tyngste 

man hadde råd til. Begrepet ”tung hi-fi”, 

er knapt noen tilfeldighet. Så skulle 

dette med vekt vise seg også å stemme 

temmelig godt med våre egne resultateter 

ved inngangen til 2009. At dette 

forholdet også skulle gjelde en D type 

forsterker, var fullstendig uventet. 

For hva er da vitsen med denne type 

”smarte” forsterkere bortsett fra et 

eventuelt mindre strømforbruk. Eller at 

lyden tilfeldigvis blir vurdert som gruppetestens 

beste… 

Det aller viktigste parameteret for 

god lyd får du uansett ingen særlig 

begrep om med oppgitte tekniske data 

i brosjyrer e.l. Og det er kanskje det 

viktigste parameteret; oppløsning og 

detaljering. Dette må du simpelthen 

selv oppleve i et komplett referanseanlegg 

som er tilstrekkelig gjennomsiktig 

til at forsterkeren kan få vist frem sine 

mange sider. Akkurat slik som vi gjorde 

det i denne gruppetesten… 3 

homogenitet og null frekvensmassig avvik av korstemmer 

som samtidig må være særdeles oppløst for ikke å bli en 

lydgraut. 

Vi spilte også mye fra Dali demoskive (En glimrende test for 

anlegget. Spør om du kan få kjøpt den hos Hi-Fi klubben) , 

som vi også kommenterer andre steder i bladet. Særlig er 

”The Coal Train” en utmerket test på den rytmiske fremdriften 

i anlegget. Blir denne kjedelig, får du finne en bedre 

forsterker. Eller høyttaler. Eller… 

Også Kirkelig Kulturverksted er rikelig til stede. Både samleplata 

”Fidelity i 30 år” og ”Lenger inn” har mer imponerende 

dynamikk og en storslagen akustisk ramme om det 

hele som ifølge opptakslegenden Peter McGrath hos Wilson 

Audio er noe av det beste han noensinne har hørt! 

Og selvfølgelig prøvde vi også de internasjonalt prisbelønte 

opptakene av Trondheim kammerorkester på 2L!

3 3 

14 

Electrocompaniet AW 400: 

NEMO eller NADA? 

De store 600 watt monoblokkene til Electrocompaniet er etter Fidelity sin 

mening et av de virkelig strålende high-end godkjøpene på hjemmemarkedet. 

Men de mindre og rimeligere NADA/AW400 er en nyere konstruksjon med en 

noe luftigere og lettere klang, ifølge hi-fi folkloren. 

TEKST OG FOTO KNUT VADSETH

Både Nemo og AW 400 (tidligere 

Nada) er såkalte balanserte brokoblede 

monoblokkversjoner 

av Electrocompaniets basisforsterkere 

AW180 og AW 120. 

Dette kan også enkelt gjøres ved å koble 

sammen et par nyere AW 120, men 

da uten den ekstra strømforsyningen 

og kjøleribbene som AW 400 har, men 

ifølge Electrocompaniet lydmessig ganske 

like ved kortere perioder med full 

fres. AW 120 kan både leveres i 2 og 

3 kanals versjon, og sammen er disse 

noe av det smarteste man kan kjøpe 

om man vil BÅDE ha mulighetene for 

glimrende surround og høykvalitetes 

stereoanlegg i samme pakke! 

BRoKoBLING 

Fordelene med brokobling er mange, 

først og fremst tilnærmet 4 ganger mer 

kraft- i hvert fall målbare watt-og hørbart 

mindre forvregning i store deler 

av frekvensområdet. Ulempen er at 

impedansen halveres slik at vanskelige 

høyttalere med paralellkoblede basser 

kan skape problemer, men jeg har aldri 

hørt dette selv i praksis. 

Men betingelsene for at forvregningen 

entydig skal synke ved brokobling, 

er at de to halvdelene i det balanserte 

signalet er kliss like, noe som bare er 

teori da alle komponenter i signalveien 

har toleranser, og dermed skaper en 

liten ubalanse mellom pluss og minus. 

Ekte balansert forsterkerteknologi er 

for å fungere optimalt derfor avhengig 

av nitid kontroll av produksjonen og 

nøye sorterte komponenter. Pluss nitid 

matching av de ferdige kretskortene og 

annet i signalveiene. 

BEDRE LyD 

Selv om AW 180 ikke er beregnet på 

brokobling slik som AW 120 M, så er 

det enkelt å gjøre dette i praksis og jeg 

forutsetter at du kan få anvisninger av 

EC om du ønsker å lage din egne Nemo 

av 2 stk. AW 180. Jeg prøvde dette selv 

for et par år siden, og kan bekrefte at 

bassen ble strammet betydelig opp 

samtidig som min kjepphest med mine 

krav til stramhet, dynamikk og fullt 

nivå i grunntoneområdet, entydig ble 

enda bedre. Og i øvre mellomtone- der 

du hører best- ble det meget hørbart 

klarere lyd med mindre grums og elektronisk 

støy. Det siste hadde jeg faktisk 

ikke bevisst hørt før jeg la merke til den 

mye sortere stillheten ved brokobling. 

I tillegg får man altså mer krefter 

som etter min mening nesten uansett 

hjelper til å glatte ut impedansproblemer 

mellom høyttaler og forsterker slik 

at man opplever bedre ro og kontroll 

selv med moderat lydstyrke. Nemo er 

da også etter min mening en betydelig 

forbedring fra de klassiske AW 180, 

og et utrolig bra kjøp i forhold til det 

aller meste på det virkelige high-end 

markedet. 

Derimot var vi mer skeptiske da vi i Fidelity 

nr.16 testet de første modellene av 

AW 400 etter at fabrikken ble flyttet fra 

Skårer til Tau. Hele lyttepanelet i Fidelity 

var enige om at lydbildet var litt stressende 

nervøst, det motsatte av den nærmest 

litt sedata roen og lydmessige trygghetene 

vi vanligvis finner i et EC-produkt. 

Den høflige ”slakten” i forhold til de 

skyhøye forventningene, ble lykkelig 

nok tatt imot på beste måte av de nye 

eierne ved Stavanger: De stoppet produksjonen 

og gjennomgikk alle kretsløsninger 

på nytt. Dagens testopbjekt 

er altså en betydelig revidert versjon av 

tidligere testede modeller. 

FLoTT UTSEENDE 

Selv om Nemo og AW400 likner hverandre 

med sine sorte, skinnende blanke 

acrylfronter med gullskrift og matt 

svartlakkert kabinett i stål; akustisk iso- 

«Det er likevel lett å 

kjenne igjen Electrocompani-lyden 

med sin 

potente bass og deilige 

utklinging mot en 

mørkere bakgrunn i 

øvre mellomtone.» 

lert med de smarte og effektive Soundcare 

spikes, så er AW 400 litt mindre og 

smekrere. Dessuten er av/på knappen 

montert som en både betjeningsvennlig 

og dekorativ gullknapp som bryter 

opp den blanksorte fronten. Baksiden 

er ganske lik med dobble gullforgylte 

WBT høyttalerterminaler (ekte, ingen 

selvfølge) og både balanserte XLR 

(både hun og han for evt. viderekobling) 

og RCA-single-ended kontakter. 

Og med en standard strømbrønn 

med sikring til EU-kabel, er dette det 

hele på baksiden... 

LyDEN 

Ryktene vil ha det til at AW 400 er en 

smule slankere og samtidig luftigere 

enn Nemo, noe som virker sannsynlig 

da AW 120 er noe slankere, men 

også fastere og luftigere enn AW 180 

som Nemo baserer seg på. Og hele 

mellomtonen og diskanten viser seg 

også å være uhyre homogen, delikat 

og elegant. Og så lettflytende finkornet 

og lekker som vi bare kan drømme om. 

Det er likevel lett å kjenne igjen Electrocompani-lyden 

med sin potente bass 

og deilige utklinging mot en mørkere 

bakgrunn i øvre mellomtone. Pluss 

altså den frydefullt lekre diskanten som 

i dette tilfelle likevel er litt friskere enn 

på Nemo’ene. Eller er det bare bassen 

og nedre mellomtone som er enda litt 

fyldigere på denne? Dette er selvsagt to 

sider av samme sak. 

Rommet er som forventet fra EC; 

særdeles dypt og generelt stort- også 

med hensyn til opplevd høydebeskrivelse 

av konsertsalen. Dette er helt 

klart EC på sitt beste med en usvikelig 

illusjon av tilstedeværelse på uvanlig 

mange opptak. Vokal låter som vanlig 

ekstremt bra på Electrocompaniet , 

pianoer og selv store flygler likeså med 

fremragende transienter og god gjengivelse 

av klangbunnen. Samtidig kan 

nok enkelte hi-fi puritanere tenke seg 

å bytte bort den litt fyldige bassen med 

en litt strammere og mer dyptgående 

variant samtidig som den forsiktige 

diskanten, ren og deilig som den uansett 

er, kan ønskes enda litt mer tøff og 

pågående helt i toppen. 

MER HI-FI? 

Likevel er AW 400 mye nærmere vanlig 

”hi-fi” enn Nemo’ene som er enda 

fyldigere og enda noe mer reservert 

oppover. Men dette er bare en side 

av saken. For tross en noe fyldigere 

enn vanlig klangbalanse, så har begge 

forsterkere enn uventet høy oppløsning 

og detaljering. Den fantastiske 

gjennomsiktigheten i begge forsterkere 

fikk haka ned på knapphullet 

da jeg skulle sammenlikne med min 

favorittforsterker i en betydelig lavere 

prisklasse, 250 watteren fra Halo-serien 

til amerikanske Parasound. Jeg benytter 

denne forsterkeren på kinoloftet og 

var såpass fornøyd med denne at jeg 

etterhvert begynt å lure på om det i det 

hele tatt var noe vits å gå høyere i pris 

enn de ca. 25 Kkr. som denne koster i 

2 kanaler. (Og under det dobbelte i 5 

kanaler!) Uten direkte sammenlikning 

mente jeg at denne Parasound lyden fra 

John Curl minnet veldig mye om den 

opprinnelige AW 180; litt varm nederst 

og med en deilig mellomtone som aldri 

fikk stikke av fra musikken. 

Den store forskjellen mellom disse 

forsterkerene var da heller ikke klangbalansen. 

Dette selv om Parasound 

pussig nok hadde mer tradisjonell 

”EC-lyd” enn Electrocompaniets egne 

brokoblede. Den store forskjellen var 

imidlertid hvor mye mer detaljer, rom 

og musikalsk krydder som kom ut av 

høyttalerene når AW 400 og Nemo var 

inne i systemet. Oppløsning er klart 

undervurdert og er samtidig veldig 

vanskelig å sortere fra andre parametre 

uten direkte sammenlikning. Og 

særdeles vanskelig å lese ut av oppgitte 

spesifikasjoner selv om generell 

forvrengning og intermodulsjon kan gi 

deg en indikasjon. 

15

3 3 

16 

Electrocompaniet AW 400: 

NEMo/NADA 

Jeg har allerede røpet at vi mener 

at Nemo er et av de beste high-end 

forsterkerkjøpene på markedet. Dette 

inkluderer også ulike medlemmer av 

testpanelet som i forskjellige sammenhenger 

har testet denne mot noe av det 

beste på markedet. Med tanke på at det 

dreier seg om to enorme monoblokker 

på hver hele 600 watt, er prisen langt 

under 100 tusen kroner uhyre konkurransedyktig. 

Det er slik at man lurer 

på om ikke mange flere hadde valgt 

denne forsterkerene om den ble levert 

i et enda flottere kabinett, slik som 

Electrocompaniet viste som aluminium 

prototype for 6-7 år siden , og om nødvendig 

til høyere pris. 

Vi har sammenliknet disse monoblokkene 

med den par hundre tusen 

kroners monoblokkene til Audio Research, 

våre absolutte drømmeforsterkere 

så langt, og mener at lyden faktisk er 

ganske lik selv om teknologien- transistor 

kontra rør- er helt ulik. Men mer 

enn det, vi mener også at Nemoene 

også er tett på å være likeverdige lydmessig! 

Og AW 400 har altså tydelig slektskap 

med Nemo men med enda en mer 

luftig topp ute antydning til hardhet, 

og med en bass som både er frodig og 

dynamisk i forhold til det aller meste. 

Også stemmekvalitet er som vanlig hos 

EC i referansekvalitet, og tredimensjonaliteten 

er også av beste EC kvalitet; 

storslagen og imponerende, men 

samtidig rimelig presis med betydelig 

variasjon i forhold til opptaket. 

Her har vi med AW 400 all den 

smule impresjonistisk musikalitet 

som i så mange år har gledet tusener 

at musikkelskere over store deler av 

verden. Akkurat nå virker det som om 

engelskmennene har fått ørene opp for 

EC-lyden, ifølge blant annet anerkjente 

Hi-Fi+. 

MEN... 

Trenger man så mer enn 400 watt? Det 

musikalsk grunnfundamentet er ikke 

like fjellstøtt og potent som på Nemo. 

TESTPANELET 

Mitt eneste ankepunkt mot AW 400 

i forhold til Nemoene, gjelder min 

spesielle kjepphest, det viktige grunntoneområdet. 

Mange vil lure på om det 

kanskje er rommet- eller ørene mine 

- det er noe galt med siden jeg stadig 

terper på viktigheten av å ha fullt nivå 

Storebror Nemo fra EC. 

og full kontroll i dette området av øvre 

bass. Men både når det gjelder høyttalere 

og forsterkere vil jeg hevde at 

dette ”problemet” nesten alltid løses 

med bedre-og dessverre- dyrere utstyr! 

Og da kan det ikke bare være rommet. 

Selvsagt er det da også akkurat i dette 

området jeg har eventuelle motforstillinger 

mot AW 400 kontra Nemo; 

den smule ekstra luftighet og moro i 

diskanten på AW400 oppveier etter 

jan Myrvold: 

Deilig og forførerisk på velkjent EC-vis. Tangerer dog ikke 

Hegel og DP på parametre som ro og kontroll. Dessuten er 

den i forhold til disse litt mer ujevn i dypbassen. Derimot 

imponerer den voldsomt på hornmusikk og stemmer. Og 

den låter vanvittig organisk uten antydning til elektronisk 

biklang. Fremhever også ekstreme dynamikkegenskaper 

på Reference Recording opptak av storbandjazz. Det 

må også legges til at luftighet og diskantgjengivelse er 

betydelig bedre enn på eldre Electrocomaniet. Dette er et 

virkelig klasseprodukt som det er grunn til å være stolt av 

lages her på berget… 

«Dette er en nyere 

konstruksjon 

med luftigere og 

glattere diskant og 

en litt strammere 

bassgjengivelse enn 

tidligere.» 

min mening ikke den bedre kontrollen 

nedover som Nemoene har. Mitt 

valg hadde vært enkelt, i hvert fall om 

prisen hadde vært den samme.. 

Forskjellen er tydeligst på mine nåværende 

referansehøyttalere Respons. 

Disse er ganske tungdrevne. Selv trofaste 

DP A-1 s sliter litt med å rulle over 

impedanseproblemer og annet træsj i 

bassområdet på disse, spesielt ved full 

guffe hvor selv denne kraftforsterkeren 

går litt i kneling og plutselig låter litt 

tynt; det motsatte av hva som ellers er 

typisk for denne tøffingen. Men Nemo 

fikser dette glimrende; bassen går mye 

jevnere og med kontant og rimelig 

stramt fundament til musikken i øvre 

bassområde. Skal vi spille høyt over tid, 

er de fleste i redaksjonen enige at Nemoene 

beholder roen og låter enda ”bedre” 

enn vår fremdeles faste referanse 

Dynamic Precision A-1s, nå også denne 

forøvrig i stallen til Electrocompaniet! 

KoNKLUSjoN 

EC AW 400- tidligere kalt Nada- er en 

fremragende forsterker som har de 

fleste av de tradisjonelle og positive 

lydegenskapene som har gjort Electrocompaniet 

verdenskjent; som naturlig 

stemmekvalitet og en tilnærmet 

rørlyd. Men samtidig er dette en nyere 

konstruksjon med luftigere og glattere 

diskant og en litt strammere bassgjengivelse 

enn tidligere. 

Den største konkurrenten til AW 400 

er faktisk storebroren Nemo som ikke 

er fullt så luftig i toppen, men som vi 

uansett mener er et av de beste highend 

kjøpene på markedet. Og som har 

enda mer krefter og stamina til å holde 

trøkket oppe i det vanskelige grunntoneområdet 

hvor AW 400 ikke er fullt så 

potent. Noe dramatisk forskjell er det 

likevel ikke, og AW 400 kan friste med 

enda lavere pris, et flottere og litt nettere 

utseende, og en utrolig lettflytende 

mellomtone og silkeglatt diskant som 

er særdeles forførende. 3 

Pris: kr.62.000 (par) 

Produsent: Electrocompaniet, Tau 

Anders Rosness: 

Tonalt mer nøytral klangbalanse enn hva vi er vant til fra 

Electrocompaniet uten helt den sedvanlige energien i 

grunntoneområdet. Men her er likevel mer bass og litt 

mørkere lyd enn for eksempel på T+A forsterkeren. ( Se 

test lenger bak I bladet.) 

Lyden er generelt deilig lettflytende og avslappet, og stereobildet 

er ganske bredt, men ikke fullt så dypt som på 

Hegel og DP. Som vanlig fra EC-forsterkere, er også AW 

400 overbevisende naturlig på stemmer og har tross litt 

slankere klangbalanse fremdeles den gyldne glød som er 

typisk for EC-lyden og som minner mye om rørlyd.

3 3 

18 

Rørforsterker 

Mannen 

som elsketLars 

-Kan du begynne med en integrert 

forsterker? spurte redaktøren. Klart 

jeg kunne. Et comeback som skribent 

hos Fidelity burde begynne med litt 

enkelhet og et greit produkt. Og så 

møtte jeg Lars... 

AV HåKoN RoGNLIEN

Vi snakker ikke om hvilken som 

helst Lars, heller. Dette er The 

Lars. Lars over alle Larser. Han 

står fram som et vitnesbyrd 

over alt det de stolte Larser over en hel 

verden har å by på. Og The Lars byr 

seg fram så det holder. Over alt står det 

opp kraftfulle, glødende rør og peker 

frekt mot himmelen. Som et symbol 

på hvor langt han er villig til å strekke 

seg når det gjelder. Og nå gjelder det da 

også. The Lars skal møte verdens mest 

bortskjemte kunder, de mest kresne, 

de mest kranglete og detaljfokuserte 

på hele vår klode. Men det affiserer 

åpenbart ikke The Lars. Uten blygsel 

hever han sine rør og driver dem inn så 

musikken spruter fra alle høyttalerens 

bassåpninger. Ingen skal være i tvil om 

at vi møter en ekte stridende klasse A. 

Single. Men todelt. Og med 300B som 

våpen. Velkommen være musikkens 

stridsmann! 

INTERSTAGE 

Litt kort om dette prinsippet. Det er i 

utgangspunktet en ekstrem krets, og da 

i form av minimalisme. Kort, effektiv 

signalvei, trafoforsterkning, ekstremt 

få komponenter i signalveien. I sin tur 

medfører dette et ekstremt fokus på 

den enkelte komponents kvalitet, og 

det er ikke hvem som helst som kan 

levere trafoer og kondensatorer til slike 

kretser. En annen leverandør av denne 

kretsløsningen beskriver det som ”den 

endelige forsterkerkrets”. Vi må si at vi 

har en viss mistanke om at denne enkle 

løsningen burde kunne gjøres rimelig, 

for tross alt er det færre komponenter 

her enn i så å si noen annen forsterkerløsning 

vi vet om. Men det er dyrt som 

bare pokker. Og vår nevnte mistanke 

går i retning av at de involverte har 

lyttet og tenkt seg om før de har funnet 

ut omtrent hvor mye denne lyden bør 

koste. Og dermed koster den det! 

Ellers er det å si at også forforsterkerdelen 

i The Lars er lydmessig ekstremt 

gjennomsiktig, volumkontrollen er 

reléstyrt, den store, doble frontknappen 

styrer signal og volum, mer er det ikke 

å si. Mer skal det heller ikke være. 

FøRST 

Uten at jeg visste hva jeg hadde mellom 

hendene, hadde jeg i det minste 

oppdaget at den ”integrerte” forsterkeren 

kom i tre kasser. Allerede på dette 

tidspunkt kjølnet jeg kraftig til dette 

prosjektet. Da jeg forsøkte stable den 

på mitt hifi-bord kjølnet jeg enda mer: 

lite intuitivt, merkelig layout, to strømforsyninger 

(internt, men dog), lite 

plasseringsvennlige, i det hele tatt ikke 

noe moro for en rusten hifi-journalist. 

Jeg fant etter hvert en brukbar plass, 

men så var det altså tid for tilkobling 

av kilder. Ingen info på baksiden, kun 

to single ended og to XLR (balanserte) 

tilkoblinger. Hørte de to på den ene 

boksen sammen, eller måtte jeg ha en 

på hver? Litt fikling viste, naturlig nok, 

at ettersom dette er en dual mono konstruksjon, 

at dette gir seg selv. En på 

hver, altså. Og dermed litt trøbbel med 

kabellengder og slikt. Men velger du 

først The Lars, er du sannsynligvis klar 

for å løse det meste av utfordringer. 

For øvrig er The Lars fylt med nøye 

utvalgte komponenter (valgt gjennom 

lytting, prøving og feiling!) fra de ypperste 

leverandører fra hele verden, 

«Det finnes sannsynligvis 

ikke noen 

forsterkeløsning som 

spiller subjektivt 

raskere, mer brutalt 

og eksplosivt enn gode 

interstage-løsninger» 

mens selve utformingen, eller skulle vi 

si designet er gjort av konstruktørens 

designer-nevø, så her er lite og intet 

overlatt til tilfeldighetene. 

LITT oM DE LETTESTE HøyTTALERNE 

Vel oppkoblet med CD, DAC og 

RIAA, er det på tide å finne fram høyttalere. 

Med ca 15 Watt tilgjengelig i 

hver kanal begrenser man høyttaler- 

utvalget, man bør vel (med et par 

unntak, kommer tilbake til dette) velge 

høyeffektive høyttalere, og som dere 

vet er undertegnede Klipsch-afficiando, 

så det var vel ikke annet å vente enn at 

vi først koblet opp mot et par eksplosive 

Klipsch Heresy. Med 99 dB/1W/1m 

er det absolutt nok å ta av til de fleste 

stuestørrelser. Har tidligere forsøkt å 

kjøre Heresy (og La Scala) med interstage 

fra Audio Note, og erfaringene fra 

den gang gjentar seg nokså identisk. 

En åpenbar egenskap med interstage 

er deres utpregede evne til å ”kle musikken 

naken”, hvilket vil si at den står 

frem uten snev av forstyrrelser fra noe 

hold, allikevel utrolig klangfull og elegant. 

Men med en presisjon så ekstrem 

som det vi her opplever, må de som 

antar vi snakker om gammeldags fyldig 

og bløt bass revurdere kraftig, for såpass 

stramt og kontrollert låter dette, at 

mange vil oppleve lyden som slankere 

enn normalt. Her er det allikevel svært 

viktig å huske at grunnet den utrolige 

klangstrukturen og naturligheten i 

disse forsterkerne, blir det veldig feil 

å anta at dette låter tynt eller spisst på 

noen som helst måte, for det gjør det 

så langt i fra. Men det blir enda viktigere 

enn normalt å matche resten av 

anlegget nøye. 

På høyttalersiden betyr dette enten 

aktiv sub, eller høyttalere med fyldig 

klang. For folk med samme dynamikkfokus 

som undertegnede, vil jeg si 

følgende: Det finnes sannsynligvis 

ikke noen forsterkeløsning som spiller 

subjektivt raskere, mer brutalt og eksplosivt 

enn gode interstage-løsninger, 

som vi altså har her. Og selv om det er 

svært politisk ukorrekt å bruke ”kjipe” 

høyttalere som Klipsch RF 63 bak et 

klasseprodukt som dette, vil jeg varmt 

anbefale det. Disse høyttalerne fremstår 

da som langt utenfor sin egentlige 

klasse, de får en kontroll og en 

klangrikdom man knapt ante de kunne 

formidle, i tillegg rister de grunnen 

under dine føtter så kaldsvetten pipler 

i din panne. Og de er altså i stand til å 

formidle eksplosiviteten og storheten 

på en måte svært, svært få høyttalere 

kan gjøre dem etter. 

Og alt dette sier jeg for å understreke 

at tidligere nevnte Klipsch’ Heritageserie 

er litt i grenseland med hensyn til 

en noe for slank fremførsel. Men det er 

nok mulig at Cornwall og Klipschorn 

kan gå bra dersom rommet også har 

et fyldig klangbilde. Og selvsagt har 

19

vi de mer elegante hornløsningene fra 

Avantgarde og Impulse eksempelvis, 

imponerende oppløsning og dynamikk, 

noe mer korrekt oppførsel, et klart 

veivalg for den dedikerte highender. 

Spesielt vil hybridløsningene med aktiv 

sub være en god idé. 

LITT oM ANDRE HøyTTALERE 

Som nevnt vil den tross alt begrensede 

effekten vi disponerer, kombinert med 

det spesielle prinsippet disse forsterkerne 

arbeider etter, nødvendiggjøre en 

del klare valg på høyttalersiden. All den 

tid de låter så ekstremt presist, i så stor 

grad at de tidvis fremstår som slanke, 

bør høyttalerne levere noe i retning av 

fulltone. I enda større grad enn med 

Audio Note P4, gjelder dette med The 

Lars. Og siden denne forsterkeren har 

en oppløsning i verdensklasse, ligger 

det i grunn opp i dagen at de fortjener 

kun det beste, dermed peker alle piler 

på moderne elektrostater. Disse har 

etter hvert fått virkningsgrad som er 

smått fantastisk, det finnes flere tilfeller 

av fabelaktige hybridløsninger med 

elektrostatpaneler i perfekt harmoni 

med innebygde, aktive sub’er, med en 

systemvirkningsgrad helt oppe i 95 

db/1W/1m! Og til de som vil innvende 

noe om vanskelig impedans, er det å si 

at punktet for lav impedans ligger så 

høyt i frekvens at det ikke representerer 

noe problem for slik trafokvalitet vi 

her får. For mange kunder vil nok en 

eller annen Martin Logan vil presentere 

denne forsterkerens fordeler på best 

mulig måte. Så vel luftighet, gjennomsiktighet 

og mellomtoneattakk vil være 

Rørforsterker 3 3 3 

nær uovertruffent. Kombinert med 

stadig bedre integrerte sub-løsninger er 

dette meget en spennende vei å gå i lag 

med forsterkere som The Lars. 

Så har vi LS 3/5A-tradisjonen. 

Selvsagt har denne forsterkeren null 

problemer med å drive denne høyttalertypen 

med fabelaktig eleganse og 

presisjon. Men som mange av leserne 

sikkert er klar over er dette minimonitorer, 

lukkede kasser, og klare mangler 

i den dypeste bassen. Lydbildene blir jo 

enorme, men igjen påstår jeg at jeg har 

hørt dypere og mer harmonisk bass fra 

slike småtasser. For små rom vil dette 

kunne være selve nirvana, og selvsagt 

kan man flette inn sub også her. Dog vil 

vi nevne at The Lars ikke har noen pre 

out, slik at alle er klar over visse ekstra 

utfordringer ved oppkobling til aktive 

basshøyttalere. 

Og selvsagt må vi nevne de videreførte 

Peter Snell-konstruksjonene, og 

da spesifikt i form av Audio Note E. 

Disse finnes i så å si alle prisklasser, og 

med sin lettdrevne og fyldige natur er 

de nær selvsagt en optimal match for 

denne forsterkertypen. 

MAESTRo! 

Musikken, endelig. Vær aldri i tvil om 

at vi møter en spillestil utenom det 

meste annet, der klang, presisjon og 

dynamikk nærmest finner sammen i en 

«Meget raskt 

oppdager man 

instrumentklanger 

man tidligere kun 

har ant konturene 

av.» 

høyere treenighet. Mer spesifikt gir dette 

et hittil ukjent klangfargespill; meget 

raskt oppdager man instrumentklanger 

man tidligere kun har ant konturene av. 

Mest imponerende er dette i de laveste 

oktaver, interstageforsterkere har vist 

meg at også de dypeste toner besitter 

overtoner og klangstrukturer langt 

utenom det jeg har vært vant med. 

Når vi hører Bodil Niska og gruppa 

hennes ”Girltalk” fremføre ”Blue and 

sentimental”, flyter Niskas sax fritt i 

rommet, stor og klangfull, stabilt og 

fast plassert. Har hørt mange forsterkere 

gjøre denne innspillingen temmelig 

endimensjonal klanglig sett, The 

Lars viser oss store spenn i klangen 

selv innefor den enkle tone på Niskas 

instrument. Svært fascinerende, og meget 

inspirerende. Klassiske orkestre har 

21

3 3 

22 

Rørforsterker 

selvsagt mest å hente på slike klanglige 

eksesser. Fra rimelige Naxos innspillinger 

til de fantastiske 2L-skivene vi har 

blitt velsignet med de siste par årene. 

Trondheimssymfonikerne slår da også 

ut i full blomst med denne forsterkeren 

i en god kombinasjon med andre klangfulle 

komponenter. 2L’s og Mozarts 

”Violin Concertos” med Marianne Thorsen 

som solist viser dette til fulle. Det 

er rent ut sagt fantastisk å kunne høre 

”inn i” et klassisk orkester på denne 

måten, velge ut ett av instrumentene, 

følge ikke bare tone for tone, men også 

klangene i dette ene instrumentet. Har 

knapt opplevd maken! Og hør så gjerne 

starte på Stravinskij’s ”Ildfuglen”, men 

kom ikke til meg etterpå for å vaske 

underbenklærne, jeg har allerede sagt 

litt om hurtighet og dynamikk, nemlig. 

Den plutseligheten The Lars har 

til rådighet overgår det meste du kan 

fantasere fram! 

Dermed lar vi Barb Jungr’s nakne 

og ensomme stemme foredra kongens 

egen ”Heartbreak Hotel”, og pinadø 

blir ikke stemmen enda mer ensom og 

naken nå, så vet ikke jeg. Det er nesten 

skremmende hva dama legger inn av 

emosjoner i denne låta, og The Lars 

vet så absolutt hva han skal gjøre med 

Lars og Lars med ARC-rør CD-spiller 

det han får levert. Utrolig hvordan 

gjennomsiktigheten kan pares med 

klangfargene på denne måten. Dette 

er like ubeskrivelig barbert som det 

ICE-forsterkerne leverer, men med den 

forskjell at her er det klanger, hurtighet 

og intensitet av en annen verden. 

Pop og tung rock? Tro meg; selv disse 

middelmådige innspillingene vekkes til 

live. Det ER klanger i elektriske instrumenter 

også! Vi hører studioakustikken, 

vi rives med av tam-tam’ens godt 

avstemte trommeskinn og skarptrommas 

anslag og dybde, Aerosmith tilføres 

nye og hittil uoppdagede finesser 

når deres ”Honkin’on Bobo” fillerister 

lytterommet. Trommene slår mot trommehinna, 

eksplosivt, brutalt, munnspillets 

toner er runde og ekte, gitaren 

fuzzer så du kan se den skjærer lufta. 

Og han Tykje, kan Steven Tyler synge!! 

AVSKjED 

Slike forsterkere er vanedannende. Jeg 

er mannen som elsker The Lars. Jeg er 

mannen som er tindrende klar over at 

det i en herværende husholdning er 

innledet sparing til et sett interstageforsterkere 

i en eller annen fremtid. Det 

koster selvsagt alt for mye, men det er 

det faktisk mye annet som gjør også. 

Undertegnede spilte av dette anlegget 

for Steinar Lem, (informasjonsansvarlig 

i Fremtiden i våre hender, vet dere), 

og vi skulle vel kunne vente at han 

var temmelig kjølig innstilt til slikt et 

(over)forbruk. Men la meg avslutningsvis 

gjøre hans ord til mine: -Dette er vel 

anvendte penger! 

The Lars, dual mono ”integrert” forsterker 

ca pris 225 000,- Ca 2x15 Watt 

renraset klasse A single ended triode, 

balansert koblet med interstageløsning 

på effektsiden 3 

BENyTTET UTSTyR: 

Acoustic Solid Classic 

Wood platespiller med 

origin Live arm, p.u. fra 

Audio Note og Benz. 

RIAA: Audio Valve Sunilda. 

CD: Audio Note CDT 2/II 

+ DAC 3.1x Balanced. 

Høyttalere fra Klipsch, 

Spendor og Audio Note. 

Kabler fra Audioquest.

3 3 

24 

Bryston BCD-1 CD-spiller 

Sent 

- men godt! 

Kanadiske Bryston er endelig 

klare med sin første cd-spiller. 

En Ontarioulv i fåreklær? 

AV jAN MyRVoLD 

Ikke la deg lure av størrelsen eller 

det beskjedne utseendet. Med yttermål 

på ganske så moderate 43 x 

29 cm og langt fra fryktinngytende 

8 cm på strømpelesten er Bryston 

BCD-1 riktignok ikke for direkte tungvekter 

å regne. Kanskje da mer i solid 

mellomvektklasse med en matchvekt 

på respektable 8 kg. Uten diskusjon 

en svært kompakt og tettbygd krabat, 

med den samme byggekvaliteten som 

vi kjenner fra firmaets imponerende 

forsterkerserier. 

De - altså forsterkerne - leveres som 

kjent med tyve års garanti. Fullt så 

rause er de naturlig nok ikke når det 

gjelder cd-spilleren BCD-1. Chris Russell 

og hans serviceteam strekker seg til 

fem års garanti på digitalkretsene, og 

tre år på alle bevegelige deler. Dog kun 

dersom den er kjøpt gjennom autorisert 

forhandler. En helt grei policy, etter 

min mening. 

Brystons BCD-1 er en dedikert red 

book CD-spiller som i korte trekk er satt 

sammen av et kvalitetsdrivverk, en 24 

bit 192KHz d/a-konverter fra Crystal 

med 128 x oversampling, og et diskret 

oppbygget balansert klasse A analogt 

utgangstrinn. Spilleren er utstyrt med 

hele fire separate strømforsyninger 

for sine respektive digitale og analoge 

kretser. 

Bryston selv er eplekjekke nok til 

å markedsføre BCD-1- som faktisk er 

Brystons aller første av arten - under 

betegnelsen ”State-of-the-Art Redbook 

CD player”. Nøyaktig hva man kan legge 

i en slik betegnelse er undertegnede 

noe usikker på, men de fleste tolker vel 

dette som ”så bra som det er mulig å få 

det på sitt område”. 

KoMPAKT 

Et og annet øyenbryn vil nok uansett 

heves over et slikt utsagn, da enkelte 

andre konstruktører gjerne velger løsninger 

hvor transport- og konverterdel 

holdes helt adskilt i separate bokser. 

Russell og hans stab har altså valgt å 

putte alt i ett og samme kabinett, attpå 

til et temmelig lite et. 

Og dette er helt bevisst politikk fra 

de djerve ontariere, da de lener seg til læresetningen 

om at drivverk og d/a-konverter 

må forholde seg til en og samme 

klokke. Ellers risikerer man bare å øke 

risikoen for jitter, som vil oppstå dersom 

det benyttes flere enn én klokke og de 

respektive klokkene for drivverk og dac 

ikke er fullstendig synkronisert. 

Det analoge utgangstrinnet er som 

innledningsvis nevnt bygget opp av 

diskrete komponenter, hvor det blant 

annet er benyttet spesielt utvalgte 1% 

metallfilm motstander, polypropylenkondensatorer 

og håndplukkede, matchede 

transistorer. En av flere fordeler 

med en diskret oppbygging fremfor 

integrerte kretser med alt montert på 

samme kort, er for eksempel at man 

da kan optimalisere teknisk layout og 

komponenttopografi, slik at eventuell 

varmeutvikling fra transistorer ikke vil 

ha noen innvirkning på hverandre eller 

andre av de øvrige komponentdeler. 

Bryston BCD-1 er utstyrt med både 

single ended (RCA) og balanserte (XLR) 

analoge utganger med forgylte terminaler. 

Vi finner også tre digitale utganger, 

nemlig via TOS-link, SPDIF eller en 

AES/EBU for XLR. 

Spilleren har videre en RS232 

inngang , for eventuelle fremtidige 

opplastinger av ny software via din pc. 

Slike oppgraderingsmuligheter vil da 

bli tilgjengelige direkte fra Brystons 

hjemmeside etter hvert som de blir 

utviklet. Enkelt og greit. 

STILREN DISKRESjoN 

Eksteriøret på BCD-1 matcher i form 

og farger med sine robuste, sølvfargede

Spesifikasjoner: 

Frekvensrespons: 

20Hz - 20KHz 

SNR: 115dB 

THD: 0.002% 

Utgangsnivå: 2.3V/4.6V 

(ubal/bal) 

Dimensjoner: 432x286x79 

mm (bdh) 

Vekt: 8 kg 

Importør: T.AA Import/ 

Lyric Hifi, oslo 

Pris: Nkr 19 995.- 

aluminiumsfronter og svartelokserte 

kabinetter forsterkerserien SST. Ganske 

stå stilrent, om enn noe tradisjonelt design. 

Et lite display med grønn grafikk 

til venstre, og knøttsmå betjeningsknapper 

til høyre for den midtstilte 

plateskuffen, etterlater et inntrykk av 

nøktern eleganse uten å virke hverken 

jålete eller krampaktig minimalistisk. 

En rød LED som tennes når spilleren står 

i standbymodus mykner til en viss grad 

opp det ellers litt stramme og maskuline 

utseendet. Den medfølgende fjernkontrollenheten 

er også av solid metall, føles 

god i hånden, hvor kommandografikken 

illumineres opp med en diskret og øyevennlig 

grønnarge så fort man trykker på 

en av tastene. Svært elegant, og med på 

å bekrefte det ellers gode inntrykket av 

byggekvaliteten forøvrig. 

Mekanisk sett har da også Bryston 

BCD-1 oppført seg helt eksemplarisk 

under hele testperioden. Plateskuffen 

glir inn og ut helt friksjonsfritt og 

stødig. Det hørtes ingen lyder man 

behøver å irritere eller bekymre seg 

over fra transportdelen under selve 

avspillingsprosedyren heller, hvor 

den i denne testen har spilt sammen 

med forsterkere fra Conrad-Johnson 

og Naim. Høyttalere i aksjon var hele 

tiden Tannoy Glenair med ST200 superdiskant 

på toppen. 

BCD-1 har i likhet med forsterkerne 

fått nettstrømmen levert via Kimber 

PowerKord 10. Signalkabler har vært 

Black Magic Revelation, T+A Silver, og 

WireWorld Equinox III+, i tillegg til 

Audience Au24 høyttalerkabler. Spilleren 

har stått i et hyllesystem fra Finite Elements, 

og har under hele testen også vært 

supplert med Cera Balls dempeføtter. 

oPPDRAG UMULIG 

Bryston BCD-1 fikk den svært så utakknemlige 

oppgaven å være første mann 

ut i rekken av testobjekter etter en 

hjemmeevaluering av EmmLabs SACD 

SE. Snakk om å ”hoppe etter Wirkola”! 

Så kladdet det da også ganske så bra 

for BCD-1 nedover overrennet. Rett fra 

samlebåndet uten en eneste spilletime 

på cv-en gir minimal sjanse til å etterlate 

et positivt førsteinntrykk. Ei heller 

denne gangen. Det hele lød ganske enkelt 

tamt, flatt og uengasjerende, med 

en sikt innover i dybderetningen bare 

en flygeleder på Gardermoen kunne få 

noe ut av. Ok, jeg overdriver nok litt, 

«Bryston BCD-1 

virker svært så 

potent, sammenhengende 

og ustresset» 

og muligens var det abstinensen etter 

de ramme dosene med EmmLabs som 

hadde tappet meg for siste slump av 

objektivitet. 

For å få litt avstand til det hele ble 

så BCD-1 satt på full repeat, hvorpå 

undertegnede skribent likegodt 

låste ytterdøren etter seg og reiste på 

langweekendtur utenbys. Det hjalp på 

formen, for da mandagen opprant var 

alt så meget bedre. I alle fall for BCD-1. 

For med ett var all kladdingen borte, 

og musikken fløt nå lett og uanstrengt 

ut av Tannoyene , og det totale lydbildet 

hadde antatt helt andre og større 

dimensjoner. Nå kom man plutselig tett 

på alle utøverne og deres respektive instrumenter 

i et betydelig mer transparent 

og holografisk lydbilde. Langt der 

inne et sted i sagnomsuste og for lengst 

nedlagte Montmartre, hører man tydelig 

lydene av bestikk som faller i gulvet 

og glass som klirrer et eller annet sted 

bak Stan Getz’ ultrasløye sax-kor, som 

bretter seg utover lyttesektoren før den 

blander seg med eimen av bøf, snaps 

og milde cerutter. Realisme i kubikkvis. 

For klangstrukturen i Getz’ saksofon bærer 

en umiskjennelig signatur av treverk, 

og vi kan enkelt følge luftstrømmen helt 

fra munnstykket og hele veien ut. 

STERKE SIDER 

Da har vi altså kartlagt et par av denne 

spillerens aller sterkeste sider. Helt i 

tråd med utviklingen hva cd-spillere 

generelt angår, kan også BCD-1 absolutt 

sies å ha en meget troverdig gjengivelse 

av instrumentklanger generelt, og 

denne spilleren later virkelig til å være 

i sitt ess på nær sagt alt av nettopp 

instrumental musikk. På en innspilling 

med den danske gitarkvartetten 

Acoustic Guitars, demonstreres en 

imponerende mikrodetaljering i både 

under- og overtoner fra strengeanslagene 

samtidig som den også får med seg 

alt av kasseresonanser fra de samme 

instrumentene. 

Bryston BCD-1 virker generelt svært 

så potent i sin transientformidling, 

kombinert med en behagelig, sammenhengende 

og ustresset spillestil. 

Slettes ikke ulikt slik vi kjenner firmaets 

forsterkere. Den kan vel kanskje sies 

å være ørlite avrundet helt ytterst på 

frekvensfløyene men på ingen måte vingeklippet. 

Stram og kontrollert i nedre 

områder, med kontant timing og stødig 

rytmikk i fin kontrast til luft og finpenslet 

definisjon i diskanten, hvor ørene 

stort sett skånes for spisse sibilanter. 

Jeg opplever denne spilleren generelt 

som luftig og gjennomsiktig, hvor 

alle typer metallklanger blir gjengitt 

klokkeklart, distinkt og glansfullt. Men 

ikke hardt eller klinisk. Klangkarakteren 

må sies å være relativt nøytral, men 

heller nok litt mer mot det varme enn 

det kjølige. Den har kanskje litt mindre 

kjøtt og blod i mellomtonen enn Hegel 

og Electrocmpaniets spillere, men skal 

på ingen måte beskyldes for å være 

tynn eller blodfattig. Det er fortsatt 

mye kropp igjen, som gir både substans 

og stoffelighet til stemmer og instrumenter. 

I det store og hele finner jeg egentlig 

svært lite sette fingeren på når det gjelder 

måten BCD-1 gjengir musikk på. 

Hvorvidt den er ”bedre” eller “dårligere” 

enn for eksempel de to norske konkurrentene 

fra samme prisklasse som 

nevnes ovenfor, er vanskelig å uttale 

seg helt bastant om. Alle tre er etter 

min subjektive vurdering fremragende 

spillere, og her går det nødvendigvis 

mye på hver enkelts preferanser. 

KoNKUSjoN 

Bryston er muligens sent ute med å 

lansere sin første digitale programkilde, 

men de er absolutt med på å bekrefte 

inntrykket av et generelt kvalitetsløft 

hva cd-lyd angår, og gjør det samtidig 

klinkende klart for lytteren at det 

fortsatt er altfor tidlig å henvise cdsamlingen 

til kjellerboden. RedBookstandarden 

inkludert. Når så BCD-1 er 

bygget i sedvanlig Bryston-kvalitet, kan 

den vanskelig være noe dårlig kjøp. 

Bryston gjør som skipper Worse. De 

kommer sent - men de kommer godt! 3 

25

3 3 

26 


AV jAN MyRVoLD oG KNUT VADSETH 

En duo med visjoner 

Når vi skal bedømme ulikt 

hifi-utstyr og dets kvaliteter 

snakker vi ofte om hvorvidt 

det låter troverdig. For å 

kunne vurdere graden av troverdighet i 

en innspilt stemme eller et instrument 

må vi altså kjenne lyden av originalen. 

Ut fra den formelen drister jeg meg 

herved til å hevde at både redaktøren 

og jeg selv må ha relativt troverdig 

lydende oppsett i våre respektive stuer. 

For vårt første møte ansikt til ansikt 

med Hans Theessink etterlater oss 

aldri ett eneste sekund av tvil om hvem 

en snakker med. Nøyaktig den samme, 

myndige barytonen har i alle fall undertegnede 

hørt tilstrekkelig mange ganger 

i konservert form til at den dermed 

temmelig resolutt identifiseres som 

identisk med en stemme man under 

mang en lytteøkt har spisset ørene til. 

For eksempel på en demo-skive fra Dali 

vi ofte benytter under såkalte gruppetester. 

Mindre gjenkjennelig er forøvrig ikke 

den nederlandskfødte trubadurens reisefølge, 

som også har fått plass på det 

samme fonogrammet fra Dali. Den nå 

Los Angeles-bosatte Terry Evans ruver 

godt i landskapet, og har utvilsomt en 

fysikk som står i en viss kontrast til sin 

svært så etterspurte, om enn litt mykere 

og mildere stemmeprakt. En røslig kar 

på oppunder to meter, også han med 

en ytterst gjenkjennelig strupeklang. 

Altså slik vi husker den fra hans svært 

så velproduserte soloutgivelser for 

både Audioquest og Telarc. 

For mange er nok Evans minst like 

kjent for sitt lange samvirke med 

Bobby King, som han har kjent siden 

de dager John F Kennedy var president. 

Som sikkert de fleste musikkinteresserte 

vet har King og Evans helt fra 

1974 og ”Chicken Skin Music” frem 

til dags dato og ”My Name Is Buddy” 

levert faste vokalbidrag for Ry Cooder, 

både på scene og plateinnspillinger. 

Innimellom dette har han lånt ut sin 

tenorstemme til et utall utgivelser med 

blandt andre Boz Scaggs, Roseanne 

Cash, Big Joe Tuner, Marvin Gaye, Jennifer 

Warnes, Joan Armatrading, Pops 

Staples, Robben Ford, Marc Cohn, Dave 

Alvin, John Fogerty og John Lee Hooker. 

Og da har vi bare nevnt en brøkdel, 

men som likevel bør gi oss en liten

Hans Theessink med ny CD 

sammen med Terry Ewans. 

pekepinne om hvilken respekt og status 

Terry Evans innehar i det amerikanske 

musikermiljø og hvilket kvalitetsnivå 

han faktisk ligger på. 

Samarbeidet mellom Evans og Hans 

Theessink strekker seg tilbake til begynnelsen 

av nittitallet, ble første gang 

dokumentert på sistnevntes album 

”Call Me” fra 1992, etter at de først 

møttes i forbindelse med en Evanskonsert 

i Winnipeg, Canada. Og nå er 

de altså ute og turnerer sammen for 

å promotere sitt ferske fellesprosjekt 

”Visions”. 

KABLER oG TWEAKS 

Nå er vel neppe Hans Theessink eller 

Terry Evans spesielt fremmede navn 

for majoriteten av de som vedkjenner 

seg en audiofil legning. Og gutta virker 

ikke helt uinteresserte i hvordan de 

selv høres ut i innspilt utgave heller. 

Kanskje aller tydeligst Theessink, der 

han med tilsynelatende ekte interesse 

saumfarer de ulike komponentene som 

står rigget opp i redaktørens stue. Han 

innleder like godt hele intervjuseansen 

med å fortelle at han for relativt kort 

tid siden testet ut et knippe høyttalerkabler 

i sitt eget hjemmeoppsett. Betyr 

det i så tilfelle at vi faktisk har å gjøre 

med en anerkjent musiker som hevder 

å kunne høre forskjeller i ulike utstyrvarianter 

- til alt overmål kabler?!! 

- ”Definitivt”, sier Theessink ganske 

så bestemt før han fortsetter: 

- ”Men det er ikke dermed sagt at et 

spesifikt produkt som fungerer best 

i ett oppsett - eller rom for den saks 

skyld - gjør det samme i et annet. I mitt 

tilfelle endte jeg opp med kabler som 

er langt billigere enn de dyreste jeg 

prøvde. Smak og behag spiller selvsagt 

også en avgjørende rolle, men det er 

ingen tvil om at det er mulig å høre 

forskjeller - også mellom ulike kabler”, 

er den klare konklusjonen fra en som 

absolutt burde være kvalifisert til å 

uttale seg om emnet. Og dermed er vel 

subjekt ”Fidelity # 36” allerede sikret et 

visst antall treff på Hifisentralen. 

Men Theessink har mer å by på for 

skeptikerne, for etter å ha hørt de fire 

første låtene fra ”Visions” på oppsettet 

hjemme hos redaktør Vadseth, drar han 

plutselig opp et annet eksemplar av 

samme plate fra bagen sin. 

Terry Evans på besøk 

hos Fidelity. 

- ” Kan vi høre litt på denne for å 

finne ut om vi hører noen forskjell”, 

spør han forsiktig. 

- ”En venn av meg som er veldig 

dedikert til lyd og hifi har behandlet 

den med spesialverktøy for meg. Jeg 

har ikke fått hørt den på noe skikkelig 

anlegg ennå”, er bakgrunnen for det 

imøtekombare ønsket. 

Vi observere raskt at Theessinks 

tweakede eksemplar har fått påført 

grønn tusjfarge langs ytterranden. 

I tillegg er ytterkanten slipt, i følge 

Theessink slik at den holder en vinkel 

på ca 45 grader. Og vi hører faktisk en 

forskjell. Lydbildet virker en anelse 

større, og hvor spesielt definisjonen i 

«Det som føles bra, er det 

som låter bra for meg» 

bassområdet er klarere og kanskje et 

hakk strammere i artikulasjonen. Theessink 

- som burde kjenne materialet 

bedre enn de fleste - mener forskjellen 

er betydelig, og tydeligvis til det bedre. 

Evans virker i utgangspunktet langt 

mer avslappet i forhold til temaet hifi 

og hjemmelyd. 

- ”Jeg konsentrerer meg ikke så mye 

om lyd” innleder Evans, mens han gjør 

anførselstegn med to fingre på hver 

hånd. ”Det som føles bra, er det som 

låter bra for meg”! 

- ” Men jeg hører akkurat nå musikken 

litt annerledes enn jeg har gjort 

før. Noen steder føles den litt ”foran”, 

og andre steder litt ”etter”, er den noe 

halvkryptiske utdypningen. Jeg er fortsatt 

ikke helt sikker på om han mener 

helt spesifikt denne lytteseansen, eller 

musikklytting generelt. 

27

3 3 

28 


Nå skulle man vel også anta at 

musikere med et så hektisk program 

som Evans får mer enn nok av musikk 

på jobben, og kanskje ikke orker eller 

ønsker å bruke fritiden til musikklytting, 

men han bedyrer at han aldri har 

følt seg lei av musikk. 

- ”Selv om jeg ofte turnerer lenge 

med det samme materialet, føler jeg 

forskjellige opplevelser hver gang”, er 

meldingen. 

- ”Ja, det er alltid spennende å skape 

musikk på scenen, og se hvordan 

denne utvekslingen av emosjoner med 

en annen musiker tar oss”, istemmer 

Theessink. 

GAMMELT øNSKE 

God lyd og et bluesbasert uttrykk har 

alltid vært et fellestrekk hos Theessink 

og Evans, og begge er veldig bevisst i 

sine valg av samarbeidspartnere. Det 

er kanskje ikke noe bemerkelsesverdig 

ved at en ektefødt sørstatsgutt som 

Terry Evans skulle kaste seg bluesen 

i vold. Fyren er jo nærmest født med 

kulturen i blodet. Men hvordan har det 

seg at en blond vesteuropeer - som på 

toppen av det hele bor i den klassiske 

musikken og den gamle fiinkulturelle 

elitens definitive hovedsete Wien - har 

fattet en like sterk interesse og utviklet 

sitt talent for den samme musikken? 

- ”Jeg var vel egentlig alltid veldig 

interessert i å lære meg å spille gitar. 

Mitt første instrument var derimot en 

mandolin, som jeg stort sett spilte italiensk 

type musikk på, men så hørte jeg 

Big Bill Broonzy på Radio Lux. Det var 

vel det som gjorde utslaget! Men det 

var vanskelig å lære seg å spille gitar 

skikkelig, da det på den tiden ikke fantes 

instruksjonsvideoer eller lignende 

hjelpemidler. Og om det fantes en 

eneste lærer i Holland som kunne undervise 

meg i blues, visste jeg uansett 

ikke om han. Men en dag kom Browny 

McGhee og holdt konsert. Jeg stod 

«Selv har jeg mer 

tro på vinyl, som 

også er det formatet 

jeg foretrekker når 

jeg skal høre på musikk.» 

hele kvelden helt foran ved scenen og 

observerte, lærte meg teknikken med 

en tommel på basslinjene og to fingre 

på melodilinjene. Jeg har nok aldri vært 

så konsentrert som akkurat da!” 

- ”Når jeg skal spille inn et nytt 

album er jeg selvsagt ganske opptatt 

av å finne frem til omgivelser som 

passer til de ulike produksjoner. Minst 

like viktig er de personer jeg ønsker 

å involvere i de ulike prosjektene. Jeg 

har foreksempel alltid elsket Terrys 

stemme, som jeg mener står veldig godt 

til min egen. Men lydteknikere og selve 

utstyret som skal benyttes er selvsagt 

også av avgjørende betydning. De må 

passe til min filosofi og de involverte 

forstå mine ideer. Det trenger på ingen 

måte være verdens mest moderne 

utstyr hele veien, kanskje heller tvert 

i mot, spesielt mikrofoner, som gjerne 

kan være gamle klassikere fra Telefunken, 

RCA, AKG og lignende. Men selve 

opptaksprosessen foregår som oftest 

digitalt, mens miksingen og forskjellige 

etterbehandlinger stort sett foregår 

med analogt utstyr for å bevare dybde 

og de mer organiske faktorer i musikken. 

Det var forøvrig Terry som foreslo 

at vi skulle bruke Andy Bush og hans 

studio Grandma’s Warehouse i LA til 

for innspillingen av ”Visions”. Og det 

viste seg å være et helt eksellent valg! 

De fleste låtene ble spilt inn temmelig 

direkte, og noen av dem i ett enkelt 

opptak. Jeg og Terry kjenner hverandre 

ganske godt etter hvert, og vi har helt 

siden vi møttes den gangen i Winnipeg 

begge hatt lyst til å jobbe sammen på 

denne måten. Som du hører en temmelig 

nedstrippet produksjon. Albumet 

er så og si en helakustsk affære, men 

Richard Thompson har lagt på elektrisk 

gitar på låtene ”Mother Earth” og 

”Let The Four Winds Blow”, forteller 

Theessink entusiastisk før han noe mer 

mollstemt fortsetter: 

- ”Du kan også høre et par korte sekvenser 

hvor Bo Diddley snakker under 

”You Can’t Judge A Book By The Cover”.

Forøvrig en låt som ble det store 

gjennombruddet for samme Diddley 

en gang på femtitallet, og som dermed 

også ironisk nok skulle vise seg å bli 

det samme han rakk å gjøre på plate før 

han døde i i juni i år. 

Albumet er som alle dine foregående 

også tigjengelig på vinyl, men for noen 

kanskje litt overraskende ikke på SACD. 

Et helt bevisst valg? 

” Det er bare ”Bridges” fra 2004 som 

er utgitt på SACD. Det var noen bransjefolk 

som var veldig opptatt av at jeg 

burde satse på SACD, uten at jeg i etterkant 

kan si noe sikkert om det hadde så 

mye for seg som disse folkene insisterte 

på. Selv har jeg mer tro på vinyl, som 

også er det formatet jeg foretrekker 

når jeg skal høre på musikk. Og det 

virker på meg som om etterspørselen 

etter vinyl har økt ganske mye bare de 

siste par år. Dere som sikkert følger 

utviklingen og trender innenfor hifi 

på nært hold sitter kanskje med det 

samme inntrykket?” 

NyE VISjoNER 

Evans og Theessink besøker altså 

redaktørens private gemakker omtrent 

bare et drøyt døgn etter at de forente 

stater av Amerika har avholdt valg, og 

for første gang utpekt en mann med 

afrikanske røtter til sin kommende 

president. Noe våre celebre gjester ikke 

later til å ha det minste i mot. Spesielt 

ikke Evans, som er født midt i landets 

dypeste sør, nærmere bestemt Vicksburg, 

Mississippi. Riktignok uten å vite 

helt nøyaktig når! 

- ”Når folk spør om alderen min, 

pleier jeg å si sytti. Jeg har nemlig to 

fødselsattester. Den første jeg hadde 

klarte jeg på et eller annet vis å rote 

bort, så da jeg kontaktet folkeregisteret 

i delstatshovedstaden som hadde 

utstedt den, hadde heller ikke de helt 

oversikt. På den nye står det at jeg er 

født i 1939. Altså er jeg enten sekstini 

eller syttiett. Hva som er mest riktig vet 

jeg ikke helt, så jeg sier jeg er sytti. Det 

er uansett ganske nærme sannheten”, 

sier altså mannen fullstendig uten antydninger 

til gråstenk i sitt fyldige hår 

eller rynkedannelser i det uforskammet 

ungdommelige ansiktet. Sytti - kan det 

virkelig være tilfelle? Selv hadde jeg 

tippet et sted godt på nedre halvdel av 

femti. 

- Tilbake til tirsdagens valg - trodde 

du at du noen gang skulle få oppleve 

å se en afroamerikaner som sjef i Det 

Hvite Hus? 

- ”Ja, men ikke før helt i det siste. Det 

er først for noen måneder siden jeg forstod 

at jeg faktisk skulle kunne få oppleve 

dette. Og dette bekrefter jo mitt 

inntrykk at det på en del holdningsområder 

allerede har skjedd forandringer i 

det amerikanske samfunnet”, konkluderer 

Evans før han fortsetter med å si at 

det neppe får noen signifikant innvirkning 

på hans eget virke som musiker. 

- ”Musikk har en egen evne til å leve 

sitt eget liv og anta sine former helt 

uten innvirkning av de rent demografiske 

forhold, og folk responderer temmelig 

likt til musikken vår uavhengig 

hvor vi spiller. Musikk handler for meg 

om å uttrykke følelser og berøre folk, få 

frem en form for en reaksjon og sammenkobling 

mellom mennesker. Og 

stort sett føler jeg samme type reaksjon 

fra publikum uansett hvor vi er.” 

- ”Enig, folk reagerer emosjonelt til 

musikk. Musikk er i så måte grenseløs, 

men selvsagt vil folk i engelskspråklige 

land ha lettere for å oppfatte tekstene 

våre”, samstemmer Theessink avslutningsvis. 

P.S! Det nye albumet “Visions” 

distribueres i likhet med Theessinks 

backkatalog av PM Audio, Kristiansand. 

Albumet er tilgjengelig på CD og vinyl. 3 

29

3 3 

30 

Rowland 301 monoblokker: 

Gloria! 

Disse amerikanske monoblokkene 

er både visuelt og lyttemessig 

de mest gloriøse forsterkere vi 

noensinne har hatt i hus. Og ikke 

bare det; de er også lydmessig de 

”beste” ifølge både redaktør og 

lyttepanel. 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Vi har tidligere testet noen 

særdeles elegante ICE-power 

forsterkere fra Jeff Rowland 

som var uventet kostbare, men 

også uventet mye bedre enn andre tilsvarende 

ICE-power forsterkere. Disse 

forsterkerne kom i form av to relativt 

små monoblokker og hadde en uventet 

mørk lydsignatur og en generell kvalitet 

som var meget spennende, men 

etter vår mening med et lite underskudd 

av gøyfaktor i øvre mellomtone 

og diskant (Fidelity nr. 16). 

Da importøren hadde muligheter til å 

låne oss et par av de mye større monoblokkene 

301 fra samme konstruktør, 

var nysgjerrigheten derfor såpass stor 

at vi sa ja, selv om testperioden nødvendigvis 

måtte bli litt kortere enn vanlig. 

Men vi fikk de i det minste tidsnok 

til at de ble med på gruppetesten. 

MoSFET? 

I løpet av den lange lyttekvelden med 

masse kaffe og boller, ble vi etter hvert 

klar over at dette antagelig var den 

lydmessig aller beste effektforsterkeren 

vi har hatt i stua! Det viste seg også at 

lydbildet minnet mye om vår tidligere 

favoritt, Audio Research 210. Med sin 

rørteknologi og storslagne uteffekt på 

mer enn 200 rørwatt er dette nesten på 

alle måter det hittil beste vi i Fidelity 

har opplevd under noenlunde kontrollerte 

forhold. Og med et herlig skyv der 

nede sammen med et spennende krydderi 

av mikrodetaljer og lekne transienter 

der oppe. 

Av transistorforsterkere er det bare 

de store monoblokkene til Krell og en 

prototype til ”nye” Dynamic Precision 

DP 5.52, som er i nærheten av ARC 210 

av de vi har hørt. Og selvfølgelig med 

de i forhold rimelige EC Nemo hakk 

i hæl. Her er ingen D-forsterkere på 

favorittlista, heller ikke de ICEpower 

forsterkerene fra Rowland vi tidligere 

har testet. Disse D-type forsterkerne 

kan riktig nok tilby både mye krefter 

og utmerket lydkvalitet i forhold til prisen, 

men enda er de ikke helt der oppe 

i high-end land, etter vår mening. 

For selv om vi ikke hadde fått noe 

underlagsmateriale i forbindelse 

med denne større Rowland 301, selv 

typebetegnelsen måtte vi lete oss frem 

til på baksiden, var vi helt overbevist 

om at denne nesten 40 kilo tunge 

monoblokken var en mer eller mindre 

konvensjonell transistorkonstruksjon. 

At her var solid strømforsyning med 

store trafoer og lytter, hadde vi en 

overbevisende indikasjon på ved den 

betydelige vekten. Etter en kort lytt var 

vi alle også sikre på at dette måtte være 

en MOSFET konstruksjon. Denne ikke 

helt oppsiktsvekkende konklusjonen 

ble basert på det noe mørktklingende 

førsteinntrykket. 

Og siden vi ikke visste noe mer før 

monoblokkene forlengst var ute av 

huset igjen, tar vi nå lytteopplevelsen 

fra denne forsterkeren før vi fra nettstedet 

til Jeff Rowland presenterer nye 

tekniske data… 

LyDEN AV RoWLAND 

Jeg har allerede sammenliknet lyden 

med Audio Research 210 monoblokker 

som vi testet i Fidelity nr. 21.Her er den 

samme mørke klangbalansen, den voldsomme 

kraftutfoldelsen ved de store 

dynamiske lydkast, og den fenomenale 

kontrollen nedover. Likevel opplever 

jeg- om mulig- Rowland 301 enda 

mer luftig og detaljert oppover, med 

en begeistret utklinging også i superoppløste 

mikrodetaljer som glitrer og 

gnistrer mot den mørkere bakgrunnen. 

Denne nesten naturlovstridige kontrast 

mellom den store, fyldige romklangen 

mot den funklende glans fra overtoner 

og mikrodetaljer, skaper et besettende 

lydbilde med enorme dimensjoner i 

høyde, bredde og ikke minst dybde. 

Gloriøst! 

«Den store, fyldige 

romklangen mot den 

funklende glans fra 

overtoner og mikrodetaljer, 

skaper et 

besettende lydbilde» 

Dette er opplagt også den forsterker 

som har skapt det største lydbildet 

sammen med ARC Ref 3 i stua. Og det 

akustiske er ikke bare stort, det er også 

ganske presist selv om de grandiose 

dimensjoner er det mest fremtredene. 

Men en storslagen rombeskrivelse 

sammen med kjempekontroll i dypbassen, 

ekstrem dynamisk kontrast i øvre 

bass og nedre mellomtone samt en 

godtepose full av musikalske slikkerier 

fra overtonenes magiske verden; dette 

er til sammen et musikalsk Nirvana! 

Jan, Anders og undertegnede satt 

som fjetret, og de to i lyttepanelet 

noterte egne uavhengige inntrykk som 

følger: 

Anders Rosness: Et helt fenomenalt 

rom og fantastisk oppløsning med 

glitrende lyse mikrodetaljer på en 

noe mørk, men storslagen akustisk 

bunn. For en kontroll, for en ro og 

for en ufattelig autoritet! Uttrykk 

som ”magisk tilstedeværelse” blir 

mer enn floskler med denne forsterkeren 

som altså høres like fenomenalt 

flott ut som den ser ut. 

Jan Myrvold: Et utrolig mektig og 

storslagent lydbilde med dagens 

sorteste og mest solide bakgrunn 

mot et vell av frapperende detaljer. 

Dagens suverent flotteste og mest 

imponerende dynamiske kontraster, 

men samtidig med en uforskammet 

naturlig vokal- og instrumentklang. 

Og et homogent lydbilde som både 

er hardtslående og direkte, men 

også supernyansert, silkeglatt og 

uforvrengt på en usedvanlig delikat 

måte. 

EKSKLUSIV, SELVFøLGELIG 

Vi visste ikke noe mer om pris, wattstyrke 

og andre nødvendigheter for å 

beskrive denne forsterkeren, og fikk en 

kalddusj da importøren kunne fortelle 

et prisen var drøye kr.200.000 med den 

lave dollarkursen som eksisterte ved 

levering av forsterkerne, men nå gått 

opp nesten 50.000 kroner i løpet av de 

dagene vi hadde den til test! Fett nok, 

vi vet ikke om noen ”bedre” og lydmessig 

mer tilfredsstillende forsterker som 

er billigere! Og i hvert fall ikke med det 

utrolig lekre utseendet i tillegg. Men der 

røyk drømmen om kanskje å kunne få 

råd til en Rowland i referanseanlegget… 

Selv om det var sendt forespørsel 

til Jeff Rowland for å få mer tekniske 

opplysninger, måtte vi til slutt nøye oss 

med de opplysninger vi fikk ned fra 

jeffrowland.com på nettet. Og da mer 

enn aner vi at denne forsterkeren er 

”basert” på ICEpower moduler, på tross 

av den betydelige vekten og størrelsen 

på monoblokkene. Eller er den det? På 

nettet står det faktiske at konstruksjonen 

er inspirert av ICEpower teknologien; 

ikke nødvendigvis at disse danske 

B&O modulene er benyttet. 

Også strømforsyningen står beskrevet 

som revolusjonærende ny og 

31

3 3 

32 

Rowland 301 monoblokker: 

nærmest immun mot vanlige støyproblemer 

fra strømnettet. Dette får oss 

til å tenke switchmode teknologi, men 

hvorfor da den betydelige vekten og 

størrelsen? 

Vi våget dessverre ikke å skru opp 

det utrolig elegante og solide kabinettet 

for å titte, eventuelt også å fotografere 

innmaten. Dette fordi en skramme i 

kabinettet vil kunne bety et betydelig 

salgstap for importøren. Men vi skjønner 

at her er snakk om en eller annen 

form for brokobling mellom minst 2 separate 

forsterkermoduler all den stund 

oppgitt uteffekt er spesifisert som 400 

watt i 8 ohm ved seriell kobling, og hele 

850 watt ved balansert drift. Også det 

selvsagt ved kontinuerlig drift i 8 ohm. 

Om vårt testobjekt var levert i serie 

eller parallellkobling, aner jeg ikke, 

men jeg må innrømme at vi aldri var i 

nærheten av å ønske mer krefter enn 

det vi fikk ut av disse monoblokkene. 

Dette er på alle måter Rolls Royce. 

Man kan være sikker på at her er mer 

enn nok strøm uansett. Og på samme 

måte som med Hegel H-10, var det 

full styring av 10 tommeren i Respons 

høyttalerne uten antydning til impe- 

J eff 

Rowland er en av veteranene i hi-fi bransjen med 

en rekke nyskapninger innen forsterkerbransjen 

som bl.a. balansert kabling også for hi-fi utstyr, batteridrift 

og andre måter å isolere nett og strømforsyning. 

Og altså nå konsekvent med D-teknologi i alle forsterkerkonstruksjoner. 

Det lille firmaet i Colorado Springs har 

mye å gjøre i en tid da mange av de store sliter. Mens de 

fleste så mulighetene med ICEpower kretsløsningene 

fra Danmark til å lage billige forsterkere med masser av 

krefter til lite penger, prøvde Jeff å gripe tak i potensialet 

for enda bedre lyd, koste hva det koste vil. 

”Icepower teknologien er bemerkeslsesverdig ved at 

den likner på single ended rørteknologi slik at lyden ikke 

blir delt opp i korte pulser hver gang signalet switcher 

fra minus til pluss, men flyter kontinuerlig med en ro og 

mangel på stress som bare trioderørene ellers kan tilby,” 

forteller Jeff idet vi går i trykken. 

” Samtidig kan vi få ned all kjent målbare forvrengning 

betydelig, noe man lett kan høre med den klarheten 

ICE-power alltid har hatt, men uten den steriliteten dårlig 

strømforsyning og billige kabinetter gjerne medfører, 

noe som har gitt ICEpower et litt frynsede rykte, ” 

innrømmer Jeff Rowland på telefon fra USA. 

” Selv om prisen kan synes høy, så tror jeg likevel disse 

dansproblemer og ujevn bassgang. 

Uansett hvor imponert vi er av Hegelforsterkeren 

som vi tester senere i bladet; 

utenom bassområdet var det en helt 

annen frodighet og fylde på Rowland 

Model 301 uten at de viktige transientskuldrene 

ble lutet av den grunn. 

KoNKLUSjoN 

”Velkommen ombord i det nye flaggskipet 

til Jeff Rowland Design Group’s 

flåte av utsøkte topp forsterkere; 300 

serien. Vær forberedt på å bli transportert 

inn en ny dimensjon av gjenskapt 

virkelighet som er absolutt kompromissløs 

og uten like i high-end audio 

verden ”, skriver Jeff Rowland- eller 

hans reklamebyrå- om denne serien 

av forsterkere på Nettet som viser 3 

forskjellige konfigurasjoner basert på 

det samme kabinettet; nemlig som 4 

kanals, 2 kanals og 1 kanals forsterker. 

Normalt ville vi si at dette er tullete 

floskler og misvisende reklame. Men 

ikke etter denne korttesten som vi velger 

å dele med våre lesere. Er dette en 

ekte ICEpower forsterker har Jeff Rowland 

gjort sensasjonelle fremskritt med 

301. Men uansett er resultatet verken 

Jeff Rowland: 

Føl musikken… 

rimelig eller lite og lett, de antatt viktigste 

fordelene med klasse D-forsterkere. 

Bare sensasjonelt vellydende -uansett 

teknologi! 3 

Pris: På forespørsel, ca. kr.250,000 

Importør: TAA Import A/S 

Tross mange fordommer og motvilje fra mange, har den amerikanske forsterkerkonstruktøren 

Jeff Rowland satset på D-teknologi generelt og ICE power spesielt. 

ekslusive forsterkerne er gode investeringer fordi den 

solide konstruksjonen og mangel på varme gjør at de vil 

være nærmest vedlikeholdsfrie i mange tiår,” fortsetter 

den amerikanske hi-fi guruen: ” Og selv om dollaren for 

tiden er noe høyere enn vanlig i forhold til den norske 

kronen, så vil den vanvittige seddeltrykkingen i USA sørge 

for at dollaren igjen vil synke i forhold til Europeisk 

valuta. Dessuten kan jeg love at stereoversjonen 302 til 

halve prisen har ytterst små kompromisser i forhold til 

monoblokkene,” mener han. 

”Vi visste at vi måtte sloss mot en masse fordommer 

når vi satset på ICE-power, men vi var også trygge på at 

de som tok seg tid til å lytte med åpne ører, ville høre det 

samme som vi hører; musikk. At dere i Fidelity , såvidt 

jeg skjønner, sammenlikner mine mest eksklusive monoblokker 

med de store rørforsterkerne fra Audio Research 

samtidig som dere tenker MOSFET, er kanskje ikke så 

langt fra å beskrive lyden slik som også jeg kjenner den; 

litt mørk men med et cresendo av yrende detaljer. Og 

jeg vil hevde at lyden er både glattere og mer oppløst 

enn både MOSFET og vanlig rørteknologi. Dette selv 

om alle har denne spesielle musikaliteten som treffer de 

som føler med hjertet,” avslutter en av USA’s mest kjente 

forsterkerkonstruktører.

3 3 

34 

Avalon Indra: 

Avalon med sine diamantfassetterte 

kabinetter har lenge vært drømmen 

for oss high-endere. Indra er relativt 

liten og moderat priset til Avalon 

å være. Men med tilstrekkelig 

bass-potensiale til det meste pluss 

superoppløste Thiel-elementer i 

mellomtone og diskant... 

TEKST OG FOTO KNUT VADSETH 

Slepen luksus

De fleste Avalonhøyttalere er særdeles karakteristiske 

med sine dimantslepne mangefassetterte 

kabinetter som er særdeles kostbare å 

produsere. Men som både ser superelegante 

ut, og som også får en akustisk ”stealth” form 

som er helt optimal for å gi elementene de 

beste akustiske betingelser. Dette inkluderer evnen til å 

forsvinne i lydbildet som en minimonitor. 

Men samtidig kan man som i dette tilfelle ha doble 7 

tommere for å gi ekstra skyv i bassen, samt egen superoppløst 

mellomtone for å gi minimalt med forvrengning i dette 

viktige området. Både mellomtone og diskant er av typen 

”omvendt” dome med keramiske membraner med god spredningskarakteristikk 

og produsert av tyske Thiel som er kjent 

for sine superoppløste elementer. Disse elementene kjenner 

vi helt tilbake fra den danske ”Ascolta Brennin” høyttaleren. 

At disse elementene er ekstremt bra, er det liten diskusjon 

om. Men samtidig er det velkjent at lyden kan bli en smule 

klinisk og prektig om konstruktøren blir litt for ivrig for å 

imponere med verdens ”beste” hi-fi lyd. Ifølge kollega Hi-Fi+, 

som vi anser som blant de mer seriøse, kan det knapt ha 

skjedd i dette tilfelle: De kåret ifjor Avalon Indra som ”Årets 

beste” high-end høyttaler! 

LES BRUKSANVISNINGEN! 

Som vanlig plasserte jeg høyttalerne uten fronttrekk i helt 

”normal” lytteposisjon i testrommet med sedvanlig vinkling i 

en likebeinet trekant. Og det låt glitrende bra! Men etterhvert 

minst like mye glitrende som bra. For dette var formidabel 

hi-fi av beste demokvalitet med et litt kjølig, men ekstremt 

oppløst lydbilde med noen knakk/transient utslag som er 

noe av de krispeste og mest naturlige jeg har hørt! Men 

ærlig talt; etter litt tid ble jeg også litt sliten og lei, særlig 

på klassisk musikk som låt imponerende, men liksom med 

en litt for tett mikrofonplassering. For all del; dette var slett 

ikke dårlig, bare en prioritering av musikkopplevelsen som 

om man spilte i et fullt opplyst lokale, ikke med dempet 

belysning. Lyssettingen virket også en smule grell, omterent 

som forventet med neonlys med sin mangel på varme i det 

gulgrønne fargepekteret... 

Så ringte importøren for å sjekke at jeg hadde klart å åpne 

den 130 kilo tunge og store transportkassa i solid furu og 

fått inn de hver drøyt 50 kilo tunge høyttalerne med egen 

muskelkraft. Og selvfølgelig for å dobbeltsjekke at jeg var 

oppmerksom på at disse høyttalerne , som noen av de få, er 

konstruert til å spille med frontdekslet på? 

Oops, disse dekslene lå igjen i den store transportkassa 

sammen med bruksanvisningen... 

Da disse ble pakket ut, viste det seg at de elegant formede 

frontplatene bestod av en tynn ramme som holdt på plass en 

centimeter tykk filtmatte med hull for elementene. Dermed 

reduserer man betydelig all tidligrefleksjon fra baffelen, 

spesielt litt opppover i frekvensgangen. For diskantdomen 

vil også spredningskarakteristikken bli begrenset på en måte 

som gjør overgangen til mellomtone potensielt noe mer 

homogen. Forbløffende nok er det få høyttalerkonstruktører 

som demper tidligerefleksjon på frontbaffelen, men våre 

egne referansehøyttaler fra Respons har i alle år benyttet filt 

rundt elementene. Jeg har da også alltid opplevd et betydelig 

slektskap i lyden mellom disse konstruksjonene. 

LyDEN AV AVALoN 

Klangbalanse og flere akustiske parametre forandret seg 

såpass mye med påsatte fronter at det tok litt tid for hjernen 

å godta det nye lydbildet. Som nevnt så låt det ”fint” også 

uten fronttrekket. Nå låt det plutselig nærmest mørkt, tungt 

og diskantfattig. Men bare i noen minutter før hjernen fikk 

bearbeide inntrykkene. Dette bekrefter at livet er en illusjon 

hvor det tilvente alltid oppleves som målestokken. Men det 

tok kort tid å venne seg også til det nye lydbildet. Og ikke 

bare ”venne seg” til det, men å oppleve at dette lydbildet simpelthen 

var ualminnelig troverdig, spesielt på klassisk musikk. 

Man satt ikke lenger med ørene 10 cm over instrumentene, 

men fikk tilbake sin sedvanlige plass på 10’ende plass 

i konsersalen. Spesielt de ofte glimrende SACD utgivelsen 

med RCA-opptak fra 60 årene, låt helt usedvanlig naturlig 

med sin enkle opptaksteknologi i dedikerte konsertsaler. 

Men jeg opplevde også den pussighet at det jeg nå hørte 

var det jeg trodde var den typiske Conrad-Johnsen lydsignaturen. 

Men nå med min DP/ARC Ref 3 rigg? 

I løpet av alle disse årene har jeg hørt Avalon på messer og 

andre sammenhenger konsekvent med importørens egne C-J 

forsterkere og har nok tillagt større del av det felles lydinn- 

«Hi-Fi+ kåret ifjor Avalon 

Indra som ”Årets beste” 

high-end høyttaler!» 

trykket til de amerikanske rørforsterkerene. Men sannheten 

er at Avalon låter mye”rør” på sitt beste selv med DP A-1s 

transistor effektforsterker! Og at Avalon Indra tåler enda litt 

mer sprut i nedre mellomtone enn hva den i dette området så 

velfriserte DP leverer. Slik sett er C-J’s egen 350 watt transistorforsterker 

med sin lystligere øvre mellomtone en potensiell 

vinnerkombinasjon, men den hadde vi ikke til dipsosisjon. 

Derimot hadde vi den klangmessig ikke helt ulikt lydende 

Hegel jubileumsforsterkeren H-10 som får akkurat 

den gyldne klangstrukturen med disse høyttalerne som er 

forskjellen mellom fantastisk gjengivelse og fantastisk musikk. 

Og begge de tilgjengelige forsterkere styrer de dobble 

7 tommerne så man tror at her er gjemt bort en ekstra sub. 

Og før vi forlater disse innledende runder; den kontrollerte 

spredningen hjalp utvilsomt til at høyttalerene låt uvanlig 

bra også utenom ideell lytteposisjon. Jeg kunne til og med 

stå bak høyttalerene og få et godt inntrykk av lydkvaliteten. 

Et betydelig pluss ved mer avslappet lytting… 

PLASSERING 

Siden jeg nå først hadde åpnet den elegant skinninnbundne 

manualen fra konstruktør og eier Neil Patel og Avalon, var 

det en fornøyelse å registrere mange sider med fornuftige 

tips når det gjelder høyttalerplassering. Og selv med en mer 

en sedvanlig kontrollert spredning på disse høyttalerene, er 

det generelt verd å merke seg at de fleste høyttalere spiller 

optimalt på en eksakt lytteavstand hvor klangbalansen blir 

en ”perfekt” mix av direkte og reflektert lyd i ditt rom. Men 

prøv selv; flytt enten høyttaler eller sitteposisjon en halvmeter 

frem og tilbake, og du opplever ulik klangbalanse. I 

de fleste vanlige stuer vil diskanten forsiktig reduseres ved 

større avstand til lytteposisjon. 

Og årsaken til denne innskutte betrakningen er simpelthen 

fordi jeg konstaterte at den litt krispere øvre mellomtone/diskantgjengivelsepå 

Indra i forhold til mine referanser 

Respons, klangmessig nærmest ble nullet ut ved å trekke 

Avalon 10-20 centimeter lenger bak i rommet! Og selvfølgelig 

innser jeg at det er på tide å skrive mer om høyttalerplassering, 

dempning og alt det der så fort som mulig... 

TEKNISK 

Avalon Indra er relativt lettdrevne, men med relativt lav impedans 

som betyr en litt vanskelig last. Men ingen ville vel finne 

på å benytte en billig forsterker på såpass dyre høyttalere? 

35

3 3 

36 

Avalon Indra: 

Følsomhet og frekvensgang for Indra er oppgitt til 87db 

driftseffekt med 4 ohms belstning fra 28Hz-25 kHz. Dette 

ved bruk av frontfilten som reduserer spredningskarakteristikken 

og dermed reduserer diskantnivået i et vanlig 

reflekterende rom. Det står forøvrig ikke nærmere beskrevet 

hvordan driftseffekten og andre måleresultater er gjort, men 

resultatene virker uansett sannsynlige, helt etter forventningene 

og helt etter førsteinntrykket i praktisk bruk. 

Indra låter overfladisk sett som en typisk ”mellomstor/ 

stor” høyttaler i hundretusen kroners klassen, men både 

klangbalanse og oppløsning skal vise seg å være mer utsøkt 

raffinert enn de fleste. 

Vekten er som nevnt drøye 50 kilo pr. stk., høyden drøye 

meteren. Og vårt eksemplar er finert med såkalt ”fugleøye”, 

en lys eksotisk tresort. Jeg finner ingen opplysning utenom 

ren svade når det gjelder delefilterteknologi og bratthet, men 

det opplyses at basselementene er laget i Nomex Kevlar, det 

vi vanligvis kaller kullfiber, mens de konkave domene (1 og 

3,5 tommer) er laget i keramikk. Dette er et ekstremt hardt 

men samtidig lett materiale som fremdeles er vanskelig å 

produsere, inkludert en betydelig kassprosent. Derfor er også 

disse keramiske elementene svært kostbare. 

oPTIMAL STøRRELSE 

Amerikanske Avalon er et luksusmerke med rådyre elementer 

og kabinett slik at prisen blir svært høy, ikke minst nå med 

dyrere dollar. Heller ikke Indra er særlig billig, men oppleves 

«Jeg har tidligere knapt 

opplevd en frodigere klangstruktur 

spunnet av myriader 

av musikalske tråder. 

uansett som en helt optimal høyttaler for det ”typiske ” Avalonpublikummet 

i Skandinavia med sin balanse mellom tekniske 

parametre, størrelse og pris. Jeg forutsetter at også det ekstremt 

elegante utseende blir vektlagt ved vurderingen av disse høyttalerne. 

Det siste forbeholdet ble jeg forøvrig stadig mindre 

fokusert på ettersom de lydmessige kvaliteter åpenbarte seg. 

Denne moderat store Avalonhøyttaleren gir deg simpelthen 

mye for pengene; inkludert en moderat liten størrelse 

som ikke skremmer vannet av interiørarkitekten. Dette forutsetter 

likevel at rommet ikke er altfor stort. Men i en stue 

på opptil 30-40 kvadratmeter, inkludert en standsmessig takhøyde, 

vil Indra etter egen erfaring oppføre seg nydelig som 

en formidler av det meste av jazz, klassisk og akustisk basert 

popmusikk. Og dette uten særlige kompromisser hverken 

med hensyn til dypbass eller maks lydstyrke. Og altså med et 

raffinemenet og en ekstremt kompleks og detaljert klangstruktur 

som er helt i toppskiktet. 

Dette er likevel ikke den mest storslagne lyden jeg har hørt i 

eget rom. Både Dali Megaline, Dynaudio Evidence , B&W 801 

og de største Respons er både større og høres større ut. Men i 

forhold til størrelsen er Indra likevel imponerende nok og med en 

glimrende holografi eller tredimesjonalitet som slår ut bakveggen 

mange titalls meter for å få plass til orkesteret. Og med en dypbass 

som ytterst sjelden lar noe tilbake å ønske utenom ved tunge 

discorytmer hvor man kan savne litt tyngde og trøkk helt der 

nede. Men det viktigste; jeg har tidligere knapt opplevd en frodigere 

klangstruktur spunnet av myriader av musikalske tråder... 

BASS 

Selv om den tekniske utviklingen muliggjør stadig mindre 

elementer og tilsvarende mindre kabinetter for å kunne 

gjøre en tilfredsstillende jobb, så øker samtidig kravet til 

den ultimate gjengivelse? Vi blir simpelthen stadig mer 

forvente. På den ene siden vil jeg påstå at en enkel 8 tommer 

i et fornuftig tilpasset kabinett vil gi en troverdig dypbass 

for selv de mest kritiske musikkelskere når det gjelder 90% 

av all musikk i en alminnelig norsk stua. På den andre siden 

opplever jeg altså en demonstrasjon av Wilson Alexandria 

8 (nr.35) med 15 tommere i et enormt kabinett som kan det 

der lille ekstra som man egentlig ikke har savnet, men likevel 

konsumerer begjærlig når man hører det. 

Avalon Indra balanserer hårfint på denne grensen; de 

færreste vil finne bassen for tam og for lite dyptgående. På 

den andre siden indikerer prisen en nærmest kompromissløs 

gjengivelse også av dypbassen. Den første betingelse for å 

bli fornøyd med dypbassen av de dobble 7 tommers kevlarmembranene 

er å benytte en tilstrekkelig strømkraftig og 

potent forsterker. Jeg garanterer at en virkelig god transistor 

effektforsterker på et par hundre watt kan spare deg for mye 

penger! Dette simpelthen fordi du slipper å vurdere mye 

dyrere høyttalere eller en sub for å oppnå et tilfredsstillende 

resultat. Selvfølgelig vil en god rørforsterker også fungere fint, 

det er tross alt C-J rørforsterkere vi har opplevd som hånd til 

hanske til Avalon på en rekke demonstrasjoner, men akkurat i 

dypbassen er vel transistorforsterkeren fremdeles konge. 

TRyKKAMMER? 

I mitt rom gikk bassen utrolig jevnt nedover til ca. 40 Hz 

hvor den rullet pent og forbausende langsomt av. Jøss, 

hadde designeren Neil Patel valgt en trykkammerløsning? 

Den jevne og stramme bassen kunne indikere dette. Her var 

heller ingen bassrefleksport hverken foran eller bak, men 

ved nærmere inspeksjon fant jeg bassporten under høyttaleren. 

Men om ikke feitest mulig bass til discomusikken er 

et absolutt krav, så mangler her lite eller intet. Dette viktige 

grunntoneområdet er langtfra kjølig og tilbaketrukket, men 

usedvanlig naturlig og godt balansert til mellomtonen. 

Det er ikke forbausende at denne jevne og stramme bassgangen 

også medvirket til et kjapt og rytmisk pågående driv. Bassgangen 

oppover gir et jevnt nivå uten den vanlige dip’en i mellombassen 

som ofte er prisen for å trekke fellen for langt nedover. 

Det jeg hører som en forsiktig svekkelse av nivået ved overgangen 

til mellomtonen, er sammen med en tilsvarende ”snill” overgang 

til diskantene likevel med på å gjøre denne høyttaleren en anelse 

tilbakelent med et dypt lydbilde med en viss prioritering av 

oversikt og en naturlig distanse til orkesteret/artistene. Og dette 

lydbildet nærmest suger deg inn til seg, mens en mer hardtslående 

og aggressiv høyttaler vil skyve deg bakover i godstolen. 

EKSTREMT oPPLøST 

Om bassen med en forsiktig avrulling i begge frekvensfløyer 

har forsiktige kompromisser, så er vel den keramiske 3,5 

tommeren fra Thiel noe av det beste utganspunkt for en helt 

usedvanlig forvrengningsfri og oppløst mellomtone. Elementet 

er montert i et kabinett uten parallelle flater og på 

en minst mulig baffel som er dempet med tykk akustisk filt. 

Og denne er etter min mening balansert nivåmessig mellom 

bass og diskant slik at klangbalansen aldri blir agrressiv på 

tross av betydelig hurtighet og glitrende transienter, men 

naturlig integrert i det totale lydbildet. 

Men selv om lydnivået i mellomtonen generelt er heller litt 

forsiktig, så er her en usedvanlig presis utklinging og attakk, 

noe som gir en begeistret krisphet til lydbildene, ikke minst i 

samarbeid med den tilsvarende konstruerte 1 tommers omvendte 

domen. Som nevnt opplever jeg også en noe forsiktig overgang 

mellom mellomtone og diskant rundt den sedvanlige ca. 3 kHz 

overgangen, men filtdempingen i den nederste del av diskantens 

arbeidsområde muliggjør en ganske frisk diskant uten at det låter 

hardt og agressivt i nederste del av arbeidsområdet. 

NyDELIG MELLoMToNE oG DISKANT 

Tilsammen skaper alt dette en meget homogen mellomtone 

med masse luft i overtonestrukturen, men tross dette helt uten

hardhet og sibilanter i det såkalte presensområdet mellom 2-4 

kHz. Stemmer har kanskje ikke helt den kropp som jeg kjenner 

fra Respons og B&W 801, men låter uansett veldig naturlig 

og muligens enda mer nyansert. På mange opptak uten for 

mye doktorering, kunne stemmer låte spøkelsesaktig realistisk 

og med en frapperende fokus i presis holografi. 

Den betydelige oppløsningen, transientegenskapene og 

mangel på forvrenging skaper også er kjempestort men 

nyansert rom med betydelig dybde pluss nøyaktig avgrensingen 

og altså plassering av artister med tydelig kontrast mellom 

instrumentene, stemmer og luften imellom. Og alt dette 

er selvfølgelig like viktig for jazz og det meste av popmusikk 

som for klassisk orkestermusikk, kirkemusikk og opera. 

KAMMERMUSIKK 

Men det er den komplekse feleklangen fra store og små 

grupperinger som skiller denne høyttaleren fra det meste; 

feleklangen låter akurat så oppløst og komplekst som den er 

i virkeligheten, med enorme krav til oppløsning, hurtighet, 

klangfarver, mangel på forvrengning i noen som helst form; 

og med en evne til samtidig kontroll og hemningsløs utklinging. 

Dette er så vanskelig- og så sjeldent- at dette er hovedgrunnen 

til at jeg mener at denne høyttaleren er perfekt til 

elskere av klassisk kammermusikk. Og det uten at dette er 

en kamuflert måte å antyde at den ikke er helt glimrende på 

det meste av det andre. Indra har uansett en nærmest perfekt 

balanse mellom frivol utklinging og snerpete kontroll! 

Piano låter også glimrende på Indra, men helst med naturlig 

avstand, ikke med flere mikrofoner stukket under lokket 

på en Bøsendorfer. Da må det sub eller større høyttalere til 

for å gjenskape all den resulterende dypbass med sin enorme 

krav til ekspansjon ved ”realistisk” nivå. Er fullt Mahler-verk 

med kor og orkester er en sang og en dans i forhold selv om 

den moderate størrelsen på Indra har visse mindre kompromisser 

i forhold til større høyttalere om du har et stort rom 

og kan spille nærmest ubegrenset høyt. 

FLoTT DESIGN 

Jeg har tidligere hevdet at høyttaleren er et lydmessig litt ”oppskrytt” 

produkt i forhold til andre komponenter i stereoanlegget. 

Dette betyr ikke at det ikke skal få vår fulle oppmerksomhet, ikke 

minst det visuelle kan ha avgjørende betydning. Også Avalon Indra 

har etter min mening mye av sitt potensielle salgspotensiale 

grunnet det rålekre designet og den moderate størrelsen som gjør 

at den bedre halvdel også kan bli med på moroa. 

For moro er det å spille musikk med Avalon, simpelthen 

fordi den også låter fremragende. I forhold til størrelsen er 

det vel bare B&W Signatur designhøyttaler som kan komme 

i nærheten. Likevel er lyden fra Indra såpass lik vår egen 

Respons Grand Dimension at vi like godt kan benytte denne 

som sammenlikningsgrunnlag. 

Responsene er tross litt lavere pris likevel en større høyttaler, 

og høres også slik ut; blandt annet med en dypere og 

større bass. Denne er kanskje ikke fullt så stram og kjapp 

som på Avalon, men helt klart større og fyldigere. Der Responsene 

likevel er ”bedre”, er i nedre del av grunntoneområdet 

hvor de låter klart strammere og mer dynamisk. Dette 

gjør at stemmer låter litt fyldigere med mer ”kropp”, og at 

store flygler låter mer naturtro i næropptak. 

BEDRE MELLoMToNE 

Mellomtone og diskant skiller seg relativt lite; vi hørte minst 

like stort skille mellom forsterkere fra EC, Hegel og DP gjennom 

disse høyttalerene, som forskjellen dem imellom! Likevel 

må det ”innrømmes” av en lykkelig Responseier at nesten alle 

parametre herfra taler til fordel for de enda mer oppløst og dynamisk 

kontrasterende Avalon med sine keramiske elementer! 

Uten å være på noen som helst måte hard i det beryktede 

presensområdet, er her en enda mer luftig og krisp diskant, 

aldeles uten sibilanter eller andre artifakter. Avalon er noe av 

det glatteste og reneste jeg har hørt; og dette uten at det blir 

det minste sterilt. Snarere tvert imot; det hele låter nærmest 

rør på sitt beste, selv med en god transistorforsterker. 

Romoppløsningen er enda bedre enn på Respons, vi snakker 

om små marginer, men Respons har generelt et noe større 

rom og med klart bedre dynamisk kontrast i bassen på grunn 

av størrelsen. Men med noe mindre presisjon i beskrivelsen 

av opptaksrommet enn Avalon. Responsen er altså enda mer 

storslagen, men en smule mindre presis. Og ved siste korrektur 

legger jeg her inn en senere observasjon som fremhever 

Avalon ytterligere. For med virkelig gode opptak med naturlig 

akustikk, oppdaget jeg etterhvert flere plater som med Avalon 

faktisk låt ”større” enn på de store Responsene. Indra skilte 

bedre mellom opptakene, men gav deg ikke et digert rom uten 

at teknikeren hadde lagt det inn i miksen. 

KoNKLUSjoN 

Avalon Indra er en fremragende høyttaler; dyr men opplagt 

verd det for mange. Og særlig om man er spesielt glad i 

klassisk musikk med ekstreme krav til nøyaktige klangfarver. 

Dessuten særdeles viktig for familielykken og naboskapet; 

den låter veldig bra også på moderat lydstyrke. Dette er en 

slepen diamant som gnistrer til for å skape liv i musikken, og 

med kvaliteter som opplagt vil verdsettes av mer viderekommende 

musikkelskere som forventer også raffinement, sjel og 

ikke så lite magi istedenfor bare mest mulig trøkk og bang for 

pengene. 3 

Pris: kr 189 000 

Importør: Audiofreaks 

37

3 3 

40 

T+A R-serie SACD/CD-spiller/stereo forforsterker/stereo effektforsterker 

T+A fra Tyskland leverer full pakke. 

Hard utenpå - men myk inni! 


Tett på tre 

T+A står for Theory and Application. 

Betyr vel noe sånt 

som ”teori og anvendelse”, tror 

jeg. Det har aldri vært aktuelt å 

flagge produksjonen ut til lavkostland. 

Da firmaet ble grunnlagt, var ”made in 

Germany” et kvalitetsbegrep. Og er det 

fortsatt i dag. 

For mange er nok T+A mest kjent for 

sine forsterkere, men det var faktisk 

høyttalere basert på transmisjonslinjeprinsippet 

det hele startet med i 1978. 

Etterhvert ble det også utviklet aktive 

høyttalere, og kunnskapen de tilegnet 

seg under utviklingen av de aktive 

modulene dannet utgangspunktet for 

firmaets første for- og effektforsterkere. 

Siden har det bare ballet på seg, og i 

dag sysselsetter firmaet over hundrede 

personer med stort og smått. Rundt et 

dusin av disse skal i følge den norske 

importøren Oslo Hi-Fi Centers hjemmeside 

være ingeniører, teknikere og 

fysikere som arbeider kontinuerlig med 

å utvikle firmaets produktspekter. Og 

Fidelity har altså fått høre nærmere på 

tre komponenter fra selskapets R-serie. 

Denne omtalen er i hovedsak basert på 

et inntrykk av disse tre enkeltkomponentene 

som et samlet totalsystem. 

KVALITET 

T+A R-serie har på godt og vondt et 

ganske så tradisjonelt og kanskje litt 

traust utseende. 

Men når man først får de i hus og 

gått de nærmere etter i kantene, ser 

man fort at dette er ordentlig håndverk 

med fullstendig plettfri finish. Detaljer 

som slipte kanter og innfelte skruer er 

kanskje ikke av avgjørende betydning 

for folk flest, men det tar seg veldig 

godt ut og løfter T+A langt over gjennomsnittet. 

Det er selvsagt heller intet å bemerke 

på materialbruken. Plastikk er et 

ikke-tema. Kabinettpanelene -frontene 

inklusiv - er av solid aluminium, og kan 

i standardutvalget leveres i sølvgrå eller 

svart. Mot et pristillegg kan de også 

rekvireres i forkrommet utgave. 

Alle apparatene er utstyrt med solide 

og justerbare aluminiumsføtter, påført 

et tynt lag filtmateriale på undersiden. 

T+A følger også en filosofi som sier 

at produktene deres skal være enkle å 

oppgradere etter hvert som ny og bedre 

teknologi utvikles. Praktisk både for 

sluttbruker og fabrikant, ikke minst 

for sistnevnte som derved slipper å 

lansere helt nye produktserier omtrent 

annethvert år. Derfor er alle produktene 

utstyrt med diverse interfacekontakter. 

SACD 1250 R 

Detter er en dedikert tokanal stereospiller 

som kan håndtere CD, SACD, CD-R 

og CD-RW. Om den minner litt om en 

Leopard-tank utvendig, ser den ennå 

mer imponerende ut på innsiden. En 

ekstremt ryddig og oversiktlig komponenttopografi, 

hvor de digitale og

For tekniske spesifikasjoner, 

vennligst sjekk 

www.taelektroakustik.de 

Pris SACD 1250 R: 29.000 

Pris P 1230 R: 17.500 

Pris A 1530 R: 29.000 

Importør/forhandler. 

oslo Hi-Fi Center, oslo 

analoge seksjoner er behørig isolert fra 

hverandre, og der det selvsagt er brukt 

håndplukkede deler for hvert enkelt 

apparat som produseres. Transportmekanismen 

har for eksempel 

motorer fra Mabutchi. Selve plateskuffen 

er laget av et komposittmateriale av 

aluminium og ABS-laminat, og er stivet 

opp med solide metallstag. 

Det benyttes 24 bit/384kHz Delta/ 

sigma d/a-konvertere fra Burr Brown, 

og hele fire per kanal. En 56 bit DSP 

signalprosessor overvåker at digitalkonverteringen 

forgår slik den skal. 

En nøkkelfunksjon hos 1250 R er de 

fire ulike og valgbare filtreringsalternativene 

i den analoge utgangstrinnet, 

som gjør det mulig for hver enkelt bruker 

å optimalisere spillerens spillestil 

etter den enkeltes preferanser. Hvilket 

filter som fungerer best avhengerselvsagt 

av hvilke komponenter CD 1230 

R til en hver ti spiller samme med, 

akustikkforhold også videre. Og 

selvsagt smak og behag. Forskjellene 

er ikke overdramatiske, men nyansevariasjonene 

er like fullt der. For egen del 

foretrakk jeg å kjøre signalet gjennom 

det som omtales som Bezier-filteret, 

noe som jeg oppfattet som den mest 

avslappede og organisk klingene, med 

en form for ”analog” signatur. 

Ved SACD-avspilling er det verdt 

å merke seg at 1250 R har et analogt 

utgangsfilter som kan veksle mellom 

60 kHz of 120 kHz båndbredde. Dette 

gjør det mulig å optimalisere forholdet 

mellom 1250 R og forsterker. 

1250 R har to digitale utganger, en 

coax og en optisk. 

P 1230 R 

Forforsterkeren P 1230 R er i likhet 

med CD-spilleren overøst med kontrollknapper, 

og har dertil mange innstillingsmuligheter. 

De fleste knappene 

er selvsagt programkildevelgere, men 

vi finner også en option som loudneseffekt. 

I tillegg til balansekontroll har 

P1230 R også egne kontrollknapper for 

fininnstilling av bass og diskant, faktisk 

separat for hver enkelt kanal. 

Dette apparatet er selvsagt også fylt 

helt til randen av kvalitetskomponen- 

«T+A følger også en 

filosofi som sier at 

produktene deres skal 

være enkle å opp- 

gradere etter hvert 

som ny og bedre 

teknologi utvikles.» 

ter, som metallfilm motstandere, FKP 

kondensatorer, og kretskortene er 

dobbeltsidige hvor det er lagt ekstra 

vekt på å holde signalrutene så korte 

som mulig. I det hele tatt en meget 

kompakt konstruksjon. Også her ser 

vi at strømforsyningen er holdt godt 

avskjermet fra resten, og innkapslet i et 

eget kobberbelagt kabinett. 

Alle analoge innganger - i et antall 

av syv - er single ended via forgylte 

RCA-terminaler av meget god kvalitet. 

Med en totalhøyde på unselige 7.5 cm 

inklusiv føtter, er da nødvendigvis 

terminalene veldig tett arrangert, men 

ikke verre enn at det går greit å få på 

plass kabeltilslutninger med plugger 

av sedvanlig størrelse. 

Bra med utganger også. En pre-utgang 

via vanlig RCA, og en for balanserte 

kabelstrekk via XLR-terminaler. 

Ideell for subwoofer eller andre aktive 

høyttalere. Vi finner selvsagt også to 

rec-out. Det er også en såkalt TASI-ut- 

gang for tilkobling til surroundprosessor. 

Ellers finner vi en R-Link interface 

for fremtidige oppgraderinger. 

A 1530 R 

Effektforsterkeren A 1530 R er en 

ren tokanals stereoforsterker med en 

oppgitt utgangseffekt på respektable 

170W ved 8 Ohm/280W ved 4 Ohm. 

Dette er en videreutviklet og oppgradert 

etterfølger av den tidligere modellen 

A 1520. Den nye modellen har en 

strømforsyning i form av to kraftige 

ringkjernetrafoer, som på egenhånd er 

et solid bidrag til de drøye atten kilo 

dette kraftverket veier. 

Den største oppgraderingen fra forrige 

versjon består av en helt nyutviklet 

kretskortteknologi, hvor det er utstrakt 

bruk av sølv som ledere. Disse kortene 

er også totalt umagnetiske, akkurat som 

alle kontakter og koblinger. Dette skulle 

da bety en betydelig redusert fare for 

forvrengningsproblematikk i form av 

induksjonsstøy. 

Forsterkeren er konstruert etter hva 

T+A definerer som sin egenutviklede 

ICA-teknologi, hvor noe av effekten 

leveres i klasse A etter push/pull-prinsippet. 

Dette burde blandt annet tilsi 

en lynhurtig transientrespons. 

Forsterkeren er konstruert med doble 

sett (A+B) utgangsterminaler fra WBT, 

og man kan selvsagt velge om man vil benytte 

begge eller bare den ene ved hjelp 

av en trykknapp på fronten. De som 

ønsker å benytte fire høyttalere samtidig 

i en vanlig stereokonfigurasjon, bør være 

oppmerksom på at ingen av høyttalerne i 

så fall bør droppe under 4 Ohm. Forsterkeren 

kan forøvrig enkelt kobles til 

monodrift, og eventuelt brokobles. 

A 1530 R har hodetelefonutgang og 

monoomkoblere skjult under et vippepanel 

som utgjør nedre del av fronten . 

Smart og diskret. 

KABLING ETC 

Systemet er som nevnt vurdert ut fra et 

samlet inntrykk som komplett elektronikksystem, 

hvor disse tre komponentene 

har vært koblet sammen med Tannoy 

Glenair 15/ST 200 høyttalere. Alle 

signal- og høyttalerkabler har også vært 

fra T+A, mens nettkablene har vært fra 

Vincent og Kimber. Det har også vært 

benyttet en strømpadde fra T+A, hvor 

stikkene for digitale komponenter er 

isolert fra de analoge. Den gjør det også 

enkelt å kontrollere at man har riktig 

polaritet hele veien. 

Effektforstrkeren har vært plassert 

på en dempeplattform fra BASE, mens 

de øvrige har hvilt på dempeføtter av 

typen CeraBalls. 

Alle tre komponenter har hver for 

seg også i kortere lyttesekvenser spilt 

sammen med mine egne forsterkervarianter 

CT6/ET250S fra Conrad- 

Johnson. Av programkilder er det også 

benyttet VPI Scout med JWM9 arm 

41

3 3 

42 

T+A R-serie SACD/CD-spiller/stereo forforsterker/stereo effektforsterker 

platespiller sammen med Benz Micro 

Glider MC pick up og Graham Slee 

RIAA/step-up. 

LyTTEINNTRyKK 

Det er vel i utgangspunktet opplest og 

vedtatt at det meste som kan assosieres 

med Tyskland er hardt og kaldt. 

I hvert fall har det mer enn én gang 

vært melodien når det gjelder hifi. Men 

gamle fordommer er til for å oppheves, 

noe vi har fått flere påminnelser om de 

senere år. Og dette oppsettet fra T+A 

har en meget behagelig, litt avslappet 

men samtidig veldig ryddig spillestil, 

hvor klangbalansen luter ørlite grann 

over mot det varme uten å bli svulstig. 

krefter later det til å være mer enn nok 

av, i alle fall til å drive mine ganske så 

impedansvennlige Tannoy Glenair. I 

alle fall er det ingen ting som tyder på 

at dette effekttrinnet bestiller klippetime 

bare fordi Grofés ”Niagara Falls” 

står på undertegnedes obligatoriske 

settliste. Jeg tror fortsatt importøren 

snakker sant når han hevder at A 1530 

R kan drive elektrostathybridene fra 

Martin Logan uten å gispe etter luft. 

Transienter kommer rent og lynhurtig, 

men jeg finner dypbassartikulasjonen 

litt tykkere i målet og grovere utpenslet 

enn hva som er tilfelle når jeg 

kjører CD-spilleren og forforsterkeren 

sammen med min egen (p)referanse 

ET250S fra Conrad-Johnson. Men den 

koster også cirka to og en halv ganger 

så meget. I tillegg syns jeg T+A blir litt 

flatere i dybdeinformasjonen og ikke 

fullt så vass som ET250S til å definere 

opplevelsen av rom, foreksempel ved 

avspilling av Jackie Levens verkstedimitasjoner 

på ”Defending Ancient Springs”. 

Dette oppsettet har totalt sett sin aller 

største styrke på parametre som instrumentklang 

og stemmer, som blir klart 

fokusert og har generelt en temmelig 

høy grad av organisk realisme over 

seg. Det er kraft og distinksjon i messingklanger 

og fin snert i skarptrommer 

men det blir aldri pågående eller 

“rett i fleisen” på lytteren. Musikken 

blir generelt presentert lettflytende og 

T+A EFFEKTFoRSTERKER: 

«Og dette opp- 

settet fra T+A har 

en meget behagelig, 

litt avslappet men 

samtidig veldig 

ryddig spillestil» 

meget sammenhengende. Jeg kan godt 

forestille meg at mange musikere vil 

falle for måten dette oppsettet presenterer 

selve musikken på. 

SLUTTINNTRyKK 

Med en prislapp på ca tretti tusen har 

SACD 1250 voldsomt tøff konkurranse 

i markedet, ikke minst fra rene 

redbook-spillere i prisklassen rundt 

tyve tusen. Men SACD 1520 virker som 

en meget kompetent spiller, spesielt 

på vanlig CD. Faktisk viste den også 

enkelte tendenser av spisevegring da 

den ble foret med ulike SACD-skiver, og 

det kom innimellom noen lite tillitvekkende 

lyder fra drivverket. Og for å få 

den ekstra båndbredden SACD representerer 

tror jeg det for mange kanskje 

jAN MyRVoLD: 

Denne relativt rimelige forsterkeren har likevel et ganske stort og 

luftig lydbilde som imidlertid mangler litt av det solide ”grunn- 

fjellet” hos referansen DP A-1. Bassen er forsåvidt helt utmerket, 

men hele lydbildet er uansett litt ”lettere” enn vi er vant med. 

Her er noe mer fokus på detaljer i lydbildet, mens den akustiske 

rammen rundt dette ikke er fullt så storslagen. Men det er overraskende 

bra dynamikk og spilleglede over hele linja, selv med en 

tungdrevet og relativt krevende høyttaler som Respons Grande 

Dimension. Og her er også bra ”smekk” i mellombassen samtidig 

som det går bra dypt, men altså ikke helt så stramt og kontrollert 

nedover som med de dyrere forsterkerne. 

vil være like interessant å legge de 

ekstra kronene SACD-delen i slike spillere 

koster i en oppegående vinylrigg 

i stedet. Skal jeg for eksempel legge 

sammenligningen mellom Eric Bibbs 

innspillinger på Opus3 til grunn, går 

seieren overlegent til vinylutgavene. Men 

det er sikkert ingen bombe, og dessuten 

litt som å sammenligne epler og pærer. 

Den store gledelige overraskelsen 

i dette oppsettet mener jeg helt klart 

er forforsterkeren P 1230 R. Den har 

først og fremst en meget åpen og luftig 

musikkpresentasjon, kombinert med 

fremragende rytmikk og timing. At 

den er meget godt utstyrt med inn- og 

utganger gjør den meget brukervennlig 

og anvendelig både for vanlige hjemmebrukere, 

og som et arbeidsverktøy 

for skribenter slik som meg selv. Med en 

prislapp på cirka femten tusen kan den 

umulig ha altfor mange seriøse utfordrere 

hverken på lyd eller utstyrsiden. 

Effekttrinnet A 1530 R virker også 

som et uhyre velkonstruert apparat, med 

evner til å drive det meste av høyttalere. 

Kanskje ikke like stram absolutt hele veien 

som de virkelige tungvekterne, men 

likevel med god dynamikk kombinert 

med en varm og harmonisk klang. En 

forsterker man definitivt ikke blir sliten 

i ørene av, selv etter lang tids lytting. 

KoNKLUSjoN 

Denne flotte trioen fra T+A bekrefter 

til fulle det inntrykket jeg har av at 

det kan ha mye for seg å benytte ”full 

pakke” fra en og samme fabrikant, da 

alle produktene er utviklet fra en og 

samme filosofi. Denne komboen spiller 

først og fremst meget homogent og 

sammenhengende, og burde være et 

meget interessant alternativ for et 

voksent kundesegment som ønsker 

seg stilrene produkter med like god 

lyd som en formidabel byggekvalitet. 

Når så importøren i tillegg er en av de 

med lengst fartstid i bransjen, anser 

jeg disse produktene som et meget 

trygt (og godt) kjøp. 

Og da blir vel konklusjonen Teori 

i Praksis? 3 

ANDERS RoSNESS: 

Lettere og lysere klangbalanse enn på referansen 

(DP A1), og uten dennes autoritet og ro. 

Men denne T+A forsterkeren låter veldig rent 

og klart med glimrende attakk på transientene 

og utmerket dynamikk. Fokus flyttes litt 

fra opplevelsen av rommet og samklangen til 

lyden fra hvert enkelt instrument og stemme. 

Men bevares; en veldig flott forsterker som 

går utenpå det meste og som er helt overenstemmende 

med realistisk forventninger for 

prisklassen.

3 3 

44 

Dynaudio Confidence C1 

I have a dream! En drøm om 

at en bitteliten stativhøyttaler 

på medfølgende lekkert 

designstativ skal fylle 

stua med en vellyd så saftig, 

at jeg en gang for alle kan 

slutte fred med kona og si at 

”jo da – disse er svære nok 

for meg”. AV VIDAR MøRCH 

Svært nok

Hvis jeg i tillegg kan følge opp 

med at ”neida, vi trenger ikke 

en stygg basskasse i tillegg 

heller”, så skulle familielykken 

være gjort for evig tid. Kan 

Dynaudios dyreste stativhøyttaler være 

vendepunktet jeg venter på? 

CUPFINALEN 

Enkelte kvelder blir ikke helt som 

planlagt: Cupfinalen endte med at 

Norges beste fotballag bestemte seg for 

å forære seieren til erkefienden, regnet 

høljet ned og vannet ut gravølet og jeg 

måtte hjem og pakke ned og returnere 

en deilig, liten høyttaler. 

Til gjengjeld hadde jeg ganske snart 

satt i gang en nyinnkjøpt CD med 

Queen og Paul Rogers, skjenket en god 

whiskey og satt av et par timer alene 

med 4 sider notater fra siste to ukers 

lytting. 

Med andre ord en – tross dagens 

fotballsjokk – helt grei og forutsigbar 

kveld. 

Bortsett fra at det var papirinnsamling 

morgenen etter og notater åpenbart 

til forveksling kan ligne all annen 

papirsøppel vi hadde liggende i huset! 

Takke skjebnen da for klisterhjerne 

og fotografisk-, samt audiell elefanthukommelse… 

Eller ikke. 

DET SISTE FøRST 

Etter å ha rekonstruert lydopplevelsene 

etter beste evne, samt forsøkt å ikke la 

verken sportslig skuffelse eller kvinnelig 

ryddemani gå ut over testobjektet, 

er jeg fortsatt en smule usikker på egen 

sinnstilstand. La oss derfor like gjerne ta 

hovedkonklusjonen her med en gang: 

Dynaudio Confidence C1 er veldig 

bra! – Til å være så liten, i hvert fall. 

Veldig bra! 

STøRRELSER SoM TELLER – DEL 1 

Utgangspunktet for denne artikkelen, 

var å sjekke for egen del om småhøyttalere 

etter hvert har blitt så ”store”, at 

de kan klare seg på egenhånd i et middels 

rom. Med store og tunge stativer, 

og ikke minst ditto subwoofere, ser 

jeg virkelig ikke poenget med å tvinge 

små høyttalere til å skulle overprestere 

og samtidig totalt sett fylle stua med 

minst like mye ræl som et par pene 

gulvstående høyttalere. Det tar like mye 

plass – om ikke mer, gir gjerne et enda 

mer kaotisk visuelt inntrykk, samt blir 

ofte hakket mer kronglete å tilpasse 

optimalt lydmessig. Å hente maksimalt 

ut av en sub/satellitt kombinasjon, er 

nemlig litt verre enn mange på forhånd 

er forberedt på. 

Derfor er jeg mer interessert i å finne 

den stativhøyttaleren som kan klare 

seg på egenhånd og samtidig etterlate 

et mindre visuelt inntrykk enn en like 

god gulvstående. 

Jeg regner på en måte ikke den fantastiske 

Escalante Fremont stativhøyttaleren 

med her. Den er større og tyngre 

enn det meste jeg har hatt i stua og 

teller liksom ikke som stativhøyttaler i 

denne sammenhengen. 

Jeg plasserte derfor Dynaudioene 

optimistisk i mitt 36 kvm. store lytterom 

og spente for resten av anlegget. 

Dette anlegget består av Rogue M-150 

monoblokker, samt den fortsatt trofaste 

«Det var fort gjort å 

konstatere et par ting 

ganske umiddelbart. 

Det ene var at dette 

er en vanvittig bra 

høyttaler.» 

Bladelius Gondul 3 mkII og VPI Scout 

for litt vinylhygge. I tillegg kommer 

nettfilter fra Shunyata, føtter fra TAOC 

og kabler fra Jormadesign og Celius/ 

Oblivion. 

Det var fort gjort å konstatere et par 

ting ganske umiddelbart. Det ene var 

at dette er en vanvittig bra høyttaler. 

Det andre var at dette er vanvittig bra 

høyttaler – som er litt for liten for dette 

rommet. Sammenlignet med mine 

Martin Logan Vantage, låt det en smule 

tynt og boksaktig, samt at det rett og 

slett fremsto et lydbilde som enten 

blir for lite, eller som (med større – og 

for stor avstand imellom høyttalerne) 

ikke danner et balansert og homogen 

lydopplevelse. 

Dynaudio C1 hadde ingen problemer 

med å spille høyt nok i et såpass stort 

rom. Tvert i mot. Problemet var rett og 

slett at det ikke blir verken spredning 

stor nok, eller utstrekning langt nok 

nedover, til at det fungerte mer enn 

hederlig. 

Jeg endte med å sette opp til nærfeltslytting, 

der avstanden var drøye 2,5 

meter mellom høyttalerne og snaue 3 

meter til lytteposisjon. Dette fungerte 

for så vidt utmerket, men når høyttalerne 

ikke kobler skikkelig med rommet, 

blir det litt for pent og pyntelig, 

med lite trøkk og følelse av et større 

konsertlokale. Spesielt var dette tydelig 

på litt tøffere blues/rock, mens det fungerte 

helt OK med visesang á la Bjørn 

Eidsvåg og Kari Bremnes. 

Strykekvartetter gjør meg bare aggressiv 

og rastløs, men ville sikkert 

fungert helt greit for den som bryr seg. 

Jeg hørte derimot så fantastisk 

mange fine kvaliteter i denne høyttaleren, 

og fikk såpass mange flashbacks 

til den langt større Confidence C2 som 

jeg hadde på besøk en gang for nesten 

nøyaktig ett år siden, at jeg bestemte 

meg for å slepe hele kostebinderiet opp 

i annen etasje og installere et midlertidig 

lytterom på kontoret. Dette rommet 

er ca. 9 kvm. og hvordan dette fungerte, 

skal du snart få vite. 

Men først litt om selve høyttaleren. 

HåNDTVERK oG SELVTILLIT… 

... var to begreper som inngikk i 

avsnittstitlene i min test av storebror 

C2. Det er begrep som man med stor 

trygghet kan gjenbruke også i omtalen 

av lillebror C1. 

Dette er lekkert, dansk design – om 

enn med en noe spesiell front, og det er 

fantastisk godt håndtverk. Finishen er 

flott og kabinettet er dønn solid. 

Hva angår selvtillit, oser Dynaudio 

av dette både designmessig og lydmessig. 

Her er det sobert, skandinavisk 

sus over filosofiene. Det ser ut som det 

låter: Lekkert men nøkternt. Bunnsolid, 

men likevel subtilt. Tøft, men også en 

smule trygt og fritt for store ord og 

pretensiøse forestillinger. 

Kabinettet er laget i 20 m.m. MDF og 

for meg? 

45

3 3 

46 

Dynaudio Confidence C1 

fronten består i tillegg av en 32 m.m. 

MDF plate og en 8 m.m. tykk sandwichkobling 

av MDF bak denne. Vekten på 

hele 11,6 kg. sier også sitt om en solid 

liten tass. 

28 m.m. Esostar diskanten kjenner 

vi utelukkende positivt fra før, og det 

samme gjelder 17 cm. elementet som 

håndterer trafikken fra 1800 Hz. og ned 

til 45 Hz. Som så mange andre småhøyttalere, 

nyter de godt av forsterkere 

med litt krefter. Alt for mange avspiser 

gode stativhøyttalere med for få, eller 

for dårlige watt. 

STøRRELSER SoM TELLER – DEL 2 

Vi kryssklipper et par uker tilbake i tid 

og konstaterer at alt lå an omtrent som 

man kunne forvente: C1 låt bra, men 

møtte et lytterom som ikke yter en liten 

staivhøyttaler full rettferdighet. 

Av andre ting man kunne forutsi – 

og som også svarte til forventningene 

– kan nevnes at det fortsatt er et lite 

h****te å slepe 2 monoblokker, 1 CD 

spiller, et nettfilter og flere mil med kabler 

og x-antall føtter og akustikkdempende 

materiale opp i annen etasje. 

Aldri mer! 

MEN DET VAR VERDT DET! 

Koblet opp i en tilnærmet likesidet 2,5 

meters trekant med lytteposisjonen, 

satt jeg plutselig med en høyttaler som 

spilte 100% på parti med rommet. Det 

låt tøft, homogent og med en subjektiv 

utstrekning både oppover og nedover 

i frekvensregisteret, som gikk langt 

utenpå opplevelsen i finstua. Det er faktisk 

en av de bedre lytteopplevelsene 

jeg har hatt på lenge, til tross for et mer 

enn middels improvisert lytterom. 

Nå var det liv i både gitarer og 

basstrommer, samtidig som høyttalerne 

fylte rommet rundt og imellom på 

fortyllende vis. Det er lenge siden jeg 

praktiserte nærfeltslytting i et lite rom, 

men desto morsommere å få en påminnelse 

om hvor stort et konsertlokale 

kan oppleves – selv i et svært begrenset 

lokale. Som så mange ganger før, oppleves 

Esostar diskanten både silkemyk og 

utstrakt. Selv om jeg til daglig er bortskjemt 

med diskantgjengivelse fra elektrostater, 

står Dynaudios tilnærming 

ikke mye tilbake for Martin Logans. 

Bassen får ikke blitt kjellerdyp med en 

6,5 tommers bass/mellomtone, men til 

det aller meste er det likevel nok til at 

det både blir moro og troverdig. Jeg kan 

vel egentlig bare komme på innspillingene 

med vår lokale kirkeorganist, 

Iver Kleive, som ikke helt spilte som de 

fortjener på en såpass liten høyttaler. 

Det får tross alt være grenser. 

VERDT PENGENE? 

Nja! 

Om jeg hadde bestemt meg på 

forhånd for å gjøre optimalt ut av et lytterom 

på størrelse med min egen stue 

(og det har jeg jo), vil jeg si nei. Med 

mindre man ønsker å fomle rundt med 

en subwoofer eller to. 

Som jeg allerede har gjort rede for, 

vil jeg da heller foretrekke en gulvstående 

høyttaler, der konstruktøren 

allerede har gjort tankearbeidet med 

delefrekvenser, fasekorrigering og så 

videre. Designmessig er det også mer 

etter min smak. 

Hvis jeg derimot hadde et fast lytterom 

på, la oss si under 20 kvm., ville 

jeg nok seriøst vurdere om ikke dette 

rett og slett var nok. Dette spiller vakkert, 

underholdende og stort nok for et 

noe begrenset rom, og er visuelt svært 

lett å leve med. 

En, på alle måter, vakker høyttaler – 

men trærne vokser fortsatt ikke inn i 

himmelen. 

Drømmen om den lille høyttaleren 

med den helt store lyden lever fortsatt 

uoppfylt videre. 3 

Pris: 48 995 

Importør: Soundgarden-NAT

3 3 

48 

Hovland HP 100 

Denne utrolig 

gedigne forforsterkeren 

så jeg først hos en 

venn av meg for et drøyt år siden. 

Du kan si det satte spor, for et mer visuelt 

imponerende hifikomponent tror 

jeg ikke jeg har sett verken før eller siden. 

Den er stor til å være en preamp, 

nesten ruvende. Den er nesten en 

skam å sette inn i racket, den formelig 

skriker etter plassen på topphylla. 

Nærmest å betrakte som en skulptur, 

og de gjemmes jo ikke bort. Visuelt har 

vi å gjøre med en autoritet. Frontplate 

i krom med tre slående potmetere med 

dimensjoner som et generøst eksosrør. 

Forkrommede sådanne, selvfølgelig.. 

Blå lysende sirkler rundt inngangs-, 

balanse og vulumkontrol, samt en 

like blå ”lyslist” i frontplatens ytterkant. 

Det er tydelig at ”cutting edge” 

industridesign er noe Hovlandfolket 

forholder seg til. For spekulanter som 

får nupper på sjelen av blått lys, kan 

jeg berolige. Det kan slåes av. Det hjelper 

sogar på lyden. Men at HP 100 ser 

sober ut med lysene tent, er det ingen 

tvil om. Uten at jeg i skrivende stund 

har sett redaktørens bilder, regner jeg 

med at det fremkommer. 

Volumpotmeteret er for øvrig en 

attenuator i sølv. Det burde jaggu ha 

sitt å si for lyden det også.. Man gjør 

tydeligvis ingenting halvveis hos Hovland. 

Volumet reguleres i presise step 

på 2dB. Det må forøvrig bemerkes at 

jeg aldri har brukt en så utsøkt behagelig 

volumkontroll før. Jeg forstår godt 

at denne forforsterkeren leveres uten 

fjernkontroll. Det ville nemlig frarøvet 

den heldige eieren en fryd av en volumjusteringsoperasjon! 

Skjønnheten 

ligger som kjent i detaljene. 

Ellers finnes en mutingknapp, og 

noe såpass uvanlig nå til dags som en 

knapp merket ”mono”. Ganske hendig 

om du faktisk nyter en og annen mo- 

noklassiker 

innimellom. Dem 

er det en del av, kan jeg 

forsikre. 

FULLFUNKSjoNSPREAMP! 

Apropos hva som er uvanlig nå til 

dags, HP 100 kan også leveres med 

riaa,og fullfunksjonspreamper går det 

jo ikke fjorten på dusinet av i 2008. 

Akkurat testeksemplaret var til min 

store glede utstyrt med riaatrinn og 

MC-trafo. 

Under lokket er den delt inn i tre 

seksjoner. Linjetrinn, riaa og strømforsyning. 

Oppbygnig og komponentkvalitet 

er rett og slett utsøkt, og chassiet 

,(den eneste dekkende beskrivelsen) er 

en uhyre stiv momocoque-konstruksjon. 

Mer gedigent og gjennomtenkt 

enn dette blir det rett og slett ikke! HP 

100-konstruksjonen er etter sigende 

arbeidet med siden sent på 70-tallet, 

og det forklarer vel hvorfor den er så 

kompromissløs. Tidløse komponenter 

krever, ja netopp, ofte tid å få til. 

Som tilfellet er med relativt mange 

høyendekonstruksjoner nå om dagen, 

finner vi rør i Hovland HP 100, både i 

linje- og riaadelen. 

I linjetrinnet to 12AX7 og en 12AU7, 

mens det i phonotrinnet sitter to 

12AX7 og en 12AT7. Linjetrinnet gir 

46 dB gain, bruken av trafo i riaatrinnet 

øker denne til 66 i riaadelen. 

Inngangsimpedansen er fast og ligger 

på 430 Ohm. Skal det justeres her, er 

det bare å finne fram motstander og 

loddebolt. 

Om man først bestiller HP 100 med 

MC-trinn, er det det, og bare det man 

får. Ingen mulighet til å bytte til et Mo- 

vingMagnet-element 

om det skulle 

være ønskelig. 

Rørene er etter sigende spesialselekterte 

rør fra Sovtek. Kanskje ikke 

en rørprodusent hvis navn får blodet 

til å bruse i årene på et ihuga rørhue, 

men de funker. Hovland mener de 

passer denne forsterkeren så til de 

grader at de ikke anbefaler brukeren 

å eksperimentere med andre merker. 

Det har jeg hørt flere produsenter si, 

men personlig har jeg funnet at det 

kan være en del å hente på rør av enda 

bedre kvalitet. Likevel, her tok jeg dem 

faktisk på ordet. Lytteinntrykkene er i 

sin helhet basert på orginalrørene. Det 

er sånn den er ment brukt fra fabrikkens 

side, og jeg tar dem som sagt på 

ordet. Eller øret. Tuberolling er moro 

det, men det er ikke det denne teksten 

handler om.. 

SANNHETENS øyENBRyN 

Min trofaste cj Premier Ten reiste i 

eksil for noen uker, og dens litt kulere 

kollega tok plass. Riktignok ikke på 

toppen av hylla. Der er det ikke plass, 

dessverre. Min vanlige JJ 322 var inne 

til smøring og oljeskift, så Hovlands 

makkere i perioden var et par Heart 

Double Beat, en forsterker jeg kjenner 

særdeles godt, og som gjorde en formidabel 

jobb. Ellers byttet jeg ut den 

medfølgende nettkabelen med min 

egen Oblivion Coherence. 

Noen dager med innbrennig, så var

I musikken 

det tid for 

å sette seg godt 

til rette i lyttesofaen for 

å vurdere de lydmessige sidene 

ved denne skulpturelle forforsterkeren. 

Førstemann ut var Rolf. En åpenbaring 

av en musiker med etternavnet 

Lislevand, her intenst musiserende i 

Vivaldis konserter for lutt og mandolin 

sammen med Ensemble Kapsberger. 

Plata distribueres til verdens musikkinteresserte 

horder via franske Naive. 

Dette er musikk jeg kjenner veldig 

godt etter å ha hørt den på et utall 

anlegg, samtidig som jeg har hatt gleden 

av å høre Lislevand live ved flere 

anledninger de siste årene. 

AKUSTIKK….oG PoESI? 

Og jeg kan vel slippe katta ut av sekken 

med en gang. Fra de aller første 

taktene var HP 100 en nærmest sjokkartet 

opplevelse 

Lydbildet var rett og slett gigantisk 

stort og preget av en nesten ekstrem 

luftighet. 

Å utbryte et spontant ”jøss!” var 

vanskelig å unngå. 

Jeg kan like godt innrømme det med en gang. Jeg er svak for 

produkter som har dette udefinerbart funksjonelt vakre ved seg 

som gjør at ”må ha”-følelsen treffer umiddelbart og ikke slipper. 

AV TRoND ToRGNESSKAR 

HP100 

lot meg ta del i 

en fremførelse av noe av 

den fineste tidligmusikken jeg vet 

om. Akustikken i opptaksrommet ble 

nesten påtrengende tydelig, og jeg ble 

så til de grader klar over de komplekse, 

men ofte vare klangene og fargene 

som kjennetegner tidligmusikk. 

Lyden var i det hele tatt langt mer 

kompleks enn jeg er vant til å oppleve 

den avspilt. 

Jeg fikk mye sterkere inntrykk av 

instrumentenes klang og egenart, 

anslag, intonasjon, og mye mer innsikt 

i de myriadene av smådetaljer som 

til sammen bygger opp inntrykket av 

et instrument som spilles i et rom.. Fingrene 

som berører strengene, strenger 

som slippes, toner som dør sakte ut, 

kraften og intensiteten som ligger i akkurat 

denne tolkningen. HP 100 evnet 

å avdekke så mye informasjon, så mye 

helt vesentlig informasjon om hvordan 

akkurat 

denne 

gjengen spiller 

akkurat denne musikken at 

den fremsto med ny autoritet og en 

uhørt detaljering.. 

Jo da, jeg vet det. Dette kan nok oppfattes 

som i overkant poetisk. 

Men hva så? Musikk kan i aller 

høyeste grad være poetisk, og kanskje 

særlig når det gjengis på dette nivået, 

enten det dreier seg om Vivaldi, Zeppelin 

eller Weather Report. 

Dere får heller ha meg unnskyldt, 

men jeg får meg ikke til å omtale det 

med en nøkternhet som om det skulle 

dreie seg om en gravemaskin. That`s 

me. 

Men nok digresjoner. Tilbake til 

lyttingen! 

49

3 3 

50 

Hovland HP 100 

BALANSEKUNST 

HP 100 spiller så uhyre lettflytende 

og åpent at det nesten krevde tilvenning. 

Så mye mer informasjon ble 

plutselig bavdekket. Detaljer som lot 

musikken få ytterligere liv og mening, 

ikke overeksponerte uvesentligheter 

som trakk oppmerksomheten bort fra 

helheten. Og her ligger det geniale ved 

Hovlands preamp. Den gjengir musikk 

med en utrolig mengde detaljer, men 

mister aldri grepet om nerven, klangen 

og helheten. 

Tid for ny plate. Marais` ”Pieces de 

viole”. Storslagen popmusikk fra 1717. 

Jordi Savall og hans tidligmusikkamerater. 

Lislevand er med her også. 

Pedro Estevans trommer fyller lytterommet. 

De har en nesten skremmende 

dynamikk og tilstedeværelse. Jag skvatt 

i sofaen, og det er ikke ofte! 

Lyden av trommene hadde en oppløsning 

jeg ikke har vært borti før. Ikke 

bare et fysisk skyv, men mer lyden 

av alt som skjer når trommeskinnet 

treffes, luften settes i bevegelse og 

opplevelsen av trommen treffer lytteren. 

Igjen, mer detaljer, mer musikk, 

mye mer som opplevelsen av å høre 

et instrument i virkeligheten. Mindre 

konservert musikk, mer musikalsk 

tilstedeværelse. Resten av enseblet 

kommer inn, og det låter rikere enn jeg 

er vant til, selv med en preamp som 

er kjent for å eksellere på musikalitet. 

Flere detaljer. Det virker rett og slett 

som om det skjer mye mer i lydbildet. 

Samtidig er sammenhengen og kontrollen 

der i fullt monn. Ingenting stikker 

av eller skjærer ut. Tidligmusikk er noe 

av det vanskeligste jeg vet å gjengi. Det 

låter fort usammenhengende og hardt 

om ikke alt er på stell. 

Etter å ha hørt mye kammermusikk 

i levende live de siste årene, står det 

klart for meg at det låter uendelig mye 

mer dynamisk og lettflytende enn vi 

kan håpe å få til ved hjelp av anleggene 

våre. Hovlands eminente skulptur drar 

opplevelsen et godt stykke nærmere 

virkeligheten for meg. Den spiller så 

totalt uanstrengt og lettflytende at 

jeg med en gang gjenkjenner nærværet, 

fremdriften og plutseligheten fra 

levende musikk . Jeg hadde noe av 

den samme opplevelsen da jeg lyttet 

til Oblivionkablene mine første gang, 

og det var hovedårsaken til at de ble 

innkjøpt. Evnen til å låte riktig. Verken 

mer eller mindre. Samtidig er det nok 

sånn at HP 100 ikke er laget for å klø 

rørromantikere på ryggen. Den er som 

nevnt uvanlig åpen og dynamisk, og 

klart raskere enn noen preamp jeg har 

hatt i hus. Diskanten er nærmest vektløs 

og helt uten kornstrukturen som 

ofte finnes selv i dyrere konstruksjoner. 

Aldri har diskantelementene i mine Impulsehorn 

spilt så likt en bånddiskant 

som de gjorde de ukene Hr. Hovland 

«Samtidig er det nok 

sånn at HP 100 ikke 

er laget for å klø rør- 

romantikere på ryggen.» 

var på besøk. 

Den lar musikken fremstå med et 

nærvær som er lett gjenkjennelig om 

man er vant til rør i signalveien, men 

den legger ikke til det varme draget 

som ofte er så typisk, og for noen også 

ønskelig, med rørbasert utstyr. Den signaliserer 

virkelig at den trenger lekekamerater 

av toppklasse, men så kvitterer 

den også med lekenhet og spilleglede 

nærmest i en klasse for seg. 

Samtidig er den heller aldri kjølig. 

Den varmen som finnes, er varme som 

hører instrumentene til. HP 100 lar 

dem fremstå med klang og farger, karakter 

og egenart.Så vanvittig mye mer 

på musikkens parti enn mye annet jeg 

har hørt. Nakent til å være rørbasert, 

men samtidig så autentisk i tilnærmingen 

at det aldri tråkker over og blir 

kjølig. Nærmest perfekt balansekunst, 

spør du meg.. 

På enkelte spor kunne jeg oppleve en 

liten tendens til slankhet i mellombassen. 

Den er rask, full av valører og med 

en oppløsning til å dø for, men fet er 

den ikke. 

Leter du etter en preamp med partypukkel, 

er ikke HP 100 tingen. 

Ny PLATE. 

Det svensk-norske jazzprosjektet ”Entra 

Live” fra `89, med Audun Kleive på 

trommer og Anders Jormin på bass. 

Innspilt med et minimum av dilldall 

på en hytte i den svenske skjærgården. 

Igjen er rommet veldig tydelig avtegnet, 

og åpningsakkordene nærmest eksploderer 

i lytterommet mitt. Det fandenivoldske 

samspillet og den allestedsnærværende 

perkusjonen til Kleive er så 

fysisk påtagelig at jeg bare sitter og gliser. 

HP 100 låter uhyre oppløst, samtidig

som musikkens driv, rytme og struktur 

er så tydelig avtegnet at det gir en veldig 

sterk live-følelse. At dynamikken også er 

glimrende bidro til at både jeg og etpar 

besøkende tviholdt på kaffekoppene ved 

mer enn en anledning. 

Et par runder med live opptak gav 

virkelig mersmak. Kenny Barrons ”Live 

at Bradley`s” var nesten påtrengende 

dynamisk og likevel intim .Bassen var 

igjen uhyre veloppløst, rask og fysisk. 

Lyttere med fordommer med hensyn til 

rørutstyrs evner i bassområdet bør definitivt 

prøve Hovland HP 100. Et driv og 

en maktfullhet som gjør det helt umulig 

å tenke på å skru ned musikken og 

gjøre andre ting. ”Bakgrunnsmusikk” er 

for feiginger! HP 100 holdt meg i et så 

sterkt grep under alle lytteseansene at 

enten lyttet jeg aktivt, eller jeg skrudde 

av. Ingen mellomting. Little Feats 

”Waiting for Colombus” var et storartet 

gjenhør. Den fikk meg til å fryde meg 

hemningsløst, synge med på ”Dixie 

Chicken,” spille luftpiano, glemme at 

jeg hørte på innspilt musikk, gledes 

over muligheten til virkelig å nyte musikk…og 

ikke minst savne salige Lowell 

George. Det er litt av et komplimet til 

en preamp! 

Cristophe Coins versjon av Vivaldis 

cellokonserter er en skive som får mye 

spilletid hos meg om dagen, og her 

viste HP 100 sin definitive klasse. Coins 

cello var utrolig klangrik og uttrykksfull, 

og fremsto med sarte nyanser som 

gav et skremmende virkelighetsnært 

sanseinntrykk. Hvert buestrøk hadde 

karakter, hver frasering følelse. Lenger 

bak i opptaksrommet var alle musikere 

svært tydelig plassert, og de ble aldri 

marginalisert på noen måte. De hadde 

også skala, stoffelighet og karakter. I 

massevis. HP 100 har en uhørt evne til 

å få med seg alt som skjer, uten å ty til 

følgespot, for å bruke et sceneuttrykk. 

Helheten ofres aldri. Det er så virkelighetsnært 

at det er en fryd. 

RIAA? 

Så er det jo dette med vinyl, da. Den 

foretrukne kilden her i huset 

En preamp med innebygget riaatrinn 

er en åpenbar fordel på mange måter, 

fordi man slipper nok en boks, med 

kabling både her og der. Sånt koster 

penger om det skal gjøres ordentlig. 

Dessuten er ofte riaatrinn, og særlig da 

løse MC-trafoer, plasseringsfølsomme 

mht støy og annet tjafs. Med riaatrinnet 

innebygget er det så mye enklere, 

men kanskje også mindre fleksibelt. 

Så hva kan sies om det innebygde 

tilvalgs- riaatrinnet i HP 100? 

Først og fremst at det låter svært likt 

linjedelen. Den nesten gjennomskinlige 

åpenheten, den lekne, totalt uanstrengte 

spillestilen og den nesten voldsomme 

oppløsningen er der. I bøttevis. 

Første skive ut var Plant/Krauss` 

”Raising Sand” fra i fjor. Ikke akkurat 

en orgie i oppløsning, men musikalsk 

en perle. Her tok HP 100 grep og viste 

fram stemninger, timing og detaljer 

som få andre. Bassen var overhode 

ikke bakpå., men drivende, om enn litt 

tung på føttene. Det tydeligste var likevel 

stemningen i låtene, og en følelse av 

å sitte i samme rom som utøverne. Like 

vanskelig å få til som alltid, men like 

forførende når det sitter. . Etter uker 

med denne preampen i hus står det 

klart for meg at mange av platene som 

ofte omtales som grøtete og gjengrodde, 

ofte bare krever et anlegg med høyere 

oppløsning for virkelig å åpne opp. 

Det må rett og slett bedre komponenter 

til for å skape et hele, eller mening av 

det som høres ut som noe uforløst og 

småkaotisk. Jeg tror vi skal innrømme 

«Barrons ”Live 

at Bradley`s” var 

nesten påtrengende 

dynamisk og 

likevel intim» 

at det ikke alltid er snakk om talentløse 

studiofolk når noe låter polvott eller 

huggorm. 

Som med linjetrinnet greidde også riaadelen 

å formidle følelse og stemning 

i opptaket. Den kvaliteten er sjelden, og 

kan gjøre musikk man tenker på som 

uinteressant eller vanskelig tilgjengelig, 

interessant og rik på opplevelser. 

Bare det kan jo være verd inngangsbilletten, 

ikke sant? 

Mozarts pianokonserter nr. 20 og 23 

med Brendel låt alldeles storslagent, riaatrinnet 

gjengav hans finstemte anslag 

med musikalsk kirurgisk presisjon. Og 

igjen var det tydelig at orkesteret også 

ble gitt enormt med armslag og luft. 

Det låt på sitt beste majestetisk, innsmigrende 

og vakkert, med mer innsikt 

og substans enn jeg er vant til. Strykerlyden 

var fantastisk., intet mindre. 

Klassiske Philipsutgivelser er mildest 

talt undervurdert! 

Dynamisk var det en åpenbaring, 

og min ’Dynavector XX2 låt som et 

enormt fargeskrin av klangfarger, lynraskt, 

luftig og stort. Min egen Trichord 

var anelsen varmere i mellomtonen, 

men hadde ikke helt den samme selvfølgelige 

detaljeringsgraden. Selvfølgelig 

som i ”enorm musikalitet”. 

Så er vi over i det tyngre stoffet. 

Zeppelin, Madrugada, Waits. Jeg sitter 

og smiler, nesten matt av alle detaljene, 

dynamikken og substansen HP 100 

greier å trekke ut av vinylskivene. Mer 

av alt jeg visste var der fra før, kontant, 

nærværende og dynamisk. Nesten foruroligende 

nærvær, faktisk. En smådesperat 

og tydelig bakfull Waits er ingen 

spøk å ha i stua, men det er i det minste 

en trøst når han aldri kom til operaen…. 

Jeg har sett det nevnt et eller annet 

sted at riaadelen kunne ha tendenser til 

å vektlegge rillestøy. Hos meg var jeg 

ikke i nærheten av å oppleve det, men 

så er også Dynavectors elementer kjent 

for å ha kontroll der. 

Hovland har valgt å utstyre MCtrinnet 

med trafo, basert på at det gir 

lydmessige gevinster kontra et aktivt 

step-up-trinn. Her gis det ingen justeringsmuligheter 

mht. impedanse, og 

der har jeg et ankepunkt. Å kunne justere 

denne er en klar fordel, ettersom 

løsningen med fast impedanse umulig 

kan passe alle elementer. Riktignok er 

det mulig å lodde inn motstander, men 

det er både tungvindt og upraktisk. 

Totalt sett er riaatrinnet i HP 100 forrykende 

godt. Faktisk så godt at det er 

et usannsynlig godt argument for å gå til 

innkjøp av en allerede fantastisk preamp. 

KoNKLUSjoN 

Hovland har nærmest begått et eventyr 

av en preamp. Det er tydelig at den er 

et resultat av nitidig utviklingsarbeid, 

og har musikalske kvaliteter jeg opplever 

at den er alene om. Den presenterer 

musikken så åpent, gjennomskinlig og 

dynamisk at det er vanskelig å ikke bli 

bergtatt. Det innmonterte riaatrinnet 

er klart i klasse med resten, for å si det 

forsiktig, og det gjør prisen, selv om 

den er ganske høy, til svært fornuftig i 

et felt av stratosfærisk prisede konkurrenter. 

Det farlige med HP 100 er at den 

er vanedannende! Den rbehandler musikken 

med enorm respekt, og låter helt 

usedvanlig riktig og ekte, rett og slett. 

Nå er jeg jo betalt for å være kritisk, 

og jeg kunne tenke meg muligheter for 

å justere impedanse enkelt. Ellers kan 

HP 100 ha en liten tendens til slankhet 

i mellombassen, men med en så 

avsindig oppløsning helt ned i suboktavene 

er det en liten pris å betale for 

så fantastisk musikalitet. For meg er nå 

Hovland HP 100 den forforsterkeren 

jeg måler andre mot. Så god er den. 3 

Pris:Ca kr 65.00 uten RIAA 

og ca kr 85.000 med RIAA 

Importør: Audioroyale 

51

3 3 

54 

Hegel 10 år på eksportmarkedet: 

Jublende bra 

jubileumsforsterkere! 

P10 og H10 heter den nye forsterkerkomboen fra Bent 

Holter som gjør at Hegel nå er helt der oppe blant de 

aller beste forsterkerkonstruksjone på verdensmarkedet! 

Lyden er tøff, ren og storslagent dramatisk uten 

jåleri, men også uten annenharmonisk romantikk. 

TEKST OG FOTO KNUT VADSETH 

Det er blitt uventet mye Hegel 

i Fidelity i det siste. Og vi 

hadde slett ikke planlagt noe 

ytterligere omtale etter å ha 

presentert siste versjon av den store 

forsterkeren H4A i nr. 32 At den 300 

watt kraftige standard effektforsterkeren 

hadde vunnet prisen som ”Årets 

forsterker” i et av de største japanske 

high-end bladene, kunne vi faktisk 

forstå etter å ha testet denne særdeles 

prisgunstige mastodonten. Slik som 

vi tidligere hadde opplevd med den 

200 watts integrerte forsterkeren H200, 

og den siste CD-spilleren som vi testet i 

nr.34 og bekreftet i gruppetesten i nr. 35: 

Bent Holter synes nå å ha fått bort 

den litt tekniske ”transistorklangen” i 

øvre mellomtone som mange av oss har 

ment –tross en rekke andre gode kvaliteter- 

har hindret en direkte anbefaling 

blant de aller beste, inkludert norske 

DP og EC. De siste testede modellene 

viste at Hegel nå så absolutt er i grenselandet 

til ekte high-end. 

Ved direkte sammenlikninger med 

våre egne Nemo og DP A-1s, som 

begge likevel låt noe mer avslappet og 

finkornet, var den under halvparten 

så kostbare H4A så god at jeg knapt 

tenkte over at jeg spilte på en rimeligere 

forsterker i referanseanlegget. Og 

bassen var kanskje den strammeste og 

mest dyptgående av dem alle, selv om 

mellomtone og diskant var noe mer 

klinisk og litt mer pågående enn våre 

referanser. 

Uansett opplevde vi en forbløffende 

forbedring av lyden fra den mye 

omtalte ”lydmotoren” til Holthe som 

tabloidpressen finner så facinerende. 

Et smart PR-stunt begynte å fungere

flott også hi-fi messig! Jeg merket meg 

denne forsterkeren til en planlagt gruppetest 

for godkjøp i grenselandet for 

ekte high-end, der hvor prisen begynner 

å stige mye raskere enn kvalitetsforbedringene... 

LyDMoToR TIL EKSPoRT 

Selv om både ”lydmotoren” og Hegel 

har vært på det norske markedet betydelig 

lenger enn 10 år, er det eksporten 

til land som Japan, Kina, Russland, 

Tyskland, USA, Sverige og Holland som 

er påskuddet til å lage en spesialversjon 

av den eksisterende HP4A serien. Men 

nå ved å dra teknologien så langt man 

kan , uten særlig tanke for de økonomiske 

konsekvensene. 

Engelske Musical Fidelity lever jo 

godt av å lage slike ”spesialversjoner” i 

begrensede og nummerete eksemplarer. 

Men selvfølgelig kastes ikke en vellykket 

konstruksjon på skraphaugen etter 

at et fåptall eksemplarer er solgt. Den 

dukker bare opp i mindre sexy produktlinjer 

som heldigvis er rimeligere 

priset. Og i mens utvikler konstruktøren 

nye supertweaka greier som selges 

Bent Holter med sin ”lydmotor”. 

til de aller ivrigste som er villig til å 

betale litt ekstra, mens det mer vanlige 

publikummet må vente litt lenger for å 

få en flik at denne godlyden. 

I tilfellet Hegel og dette jubileumstilbudet, 

kan jeg med det samme røpe 

at det nye settet koster 50% mer enn 

standardversjonen. Det produseres kun 

i matt svart, og kun i 30 eksemplarer. 

Og de er lydmessig verd hver eneste 

krone... 

MASSER AV KREFTER 

Effektforsterkeren Hegel H-10 er fysisk 

dobbelt så stor som vår egen Dynamic 

Precision og nesten dobbelt så lang 

som denne. Også vekten , nærmere ca. 

55 kilo, er betydelig mer enn vanlig 

selv for en 300 watts forsterker. Dette 

indikerer at her er solid strømforsyning 

og en betydelig størrelse på trafoen. 

På bildet (neste side) blir du litt lurt av 

det store kabinettet og det faktum at 

høyden er større enn diameteren. 

Oppgitt effekt er 300 watt i 8 ohm og 

1000 watt i 2 ohm med muligheter til 

å drive høyttalere helt ned i 0,5 ohm, 

ifølge spesifikasjonene. Inngangen er 

både RCA og XLR via vippebryter. S/N 

er mer enn 100 dB. Bent Holter lover 

da også forbedret dynamikk, lavere 

statisk og dynamisk forvregning enn 

noengang fra Hegel. Og det kan lett 

høres! ”Den nye teknikken lyder mer 

musikalsk, mer levende og er i stand til 

å gjengi enda flere musikalske detaljer”, 

skriver Bent i sin introduksjon til dette 

nyeste forsterkersettet. Og det er faktisk 

nærmere sannheten enn det man 

vanligvis kan forvente av en reklamebrosjyre... 

jUBILEUMSBASS 

For å få mest mulig ut av den såkalte 

”lydmotoren”, en liten FET spenningsforsterker 

med 4 transistorer, var det 

nødvendig å måle og sortere ut de ”beste” 

MOSFET’er av i alt 30.000 leverte 

for å lage de 30 nummererte forsterkersettene 

. Dette ble gjort i Norge hvor 

”lydmotoren” uansett blir produsert på 

grunn av ekstremt kritsike toleranser, 

55

3 3 

56 

Hegel 10 år på eksportmarkedet: 

og det med avansert måleutstyr. Dette 

koster selvfølgelig endel, men resten 

av forsterkeren blir som kjent laget i 

Kina for å holde prisen nede. 

Også inngangstrinnet er nykonstruert 

med matchende JFET transistorer 

mens utgangstrinnet drives med helt 

nye bipolare transistorer som hevdes 

å være raskere, tåle høyere effekt og 

har lavere forvregning enn på tidligere 

modeller. Det er forresten interessant- 

og på alle måter positivt- at Hegel aldri 

tyr til selvskryt i forhold til konkurrentene 

i sine brosjyrer, men hele tiden 

sammenlikner med tidligere egenproduserte 

greier. 

Men nå skal de uansett få litt å skryte 

av; Hegel H10 er antagelig den beste 

bassforsterkeren jeg har hatt i stua! Og 

særlig i forbindelse med de tungdrevne 

10 rommerene til Respons Grande 

Dimension. Den smule motforestilling 

jeg måtte ha til en litt for ”feit” mellombass 

i denne høyttalerkonstruksjonen, 

er feid tilside med H10. Nå spiller 

Responsene betydelig dypere enn 

tidligere og med fenomenalt ”slam” helt 

der nede. Men samtidig mer lineært og 

strammere oppover til den glimrende 

mellomtonen. Og grunntoneområdet 

midt mellom bass og mellomtone, gir 

deg den etterlengtede A-lyden som betyr 

at her er flott kropp uten antydning 

til slanking, men heller ikke med antydning 

til bilringer. H10 ikke bare sparker 

lyden ut av Responsene; den stopper den 

også. Aber Schnell! Og siden vi hadde Avalon 

Indra til test samtidig, fikk jeg også 

sjekket ut at forsterkeren hadde akkurat 

den samme effekt på denne. Testen ville 

bli temmelig lik om jeg hadde benyttet 

Avalon som referansehøyttaler. 

VI SPILLER MUSIKK 

Både under gruppetesten og i mesteparten 

av den indviduelle testen, benyttet 

vi H10 rett inn i referanseanlegget 

med EMMLabs, ARC Ref 3 pre, Valhalla/Jorma 

kabler og Respons (men altså 

også Avalon Indra) høyttaler. Dette er 

nødvendig for simpelthen å høre hva 

som skiller den testede komponenten 

fra referansen og andre testede produkter 

i noenlunde det samme set-up’et. 

Selv om jeg har og har hatt en masse 

utenlandsk utstyr i referanseanlegget 

gjennom tidene, er det når det gjelder 

effektforsterkere såvidt jeg husker bare 

de store 350 watt Krell monoblokker 

av forrige generasjon (en fenomenal 

årgang) som ikke har vært norske. 

Dette er selvfølgelig ikke ment sjåvinistisk, 

men simpelthen fordi også vi er 

avhengig å kjøpe best mulig kvalitet for 

minst mulig penger. Norske effektforsterkere 

har i mange år vist seg både å 

være gode kjøp, samtidig som både jeg 

og de fleste medarbeidere i Fidelity har 

vært veldig fornøyd med den litt varme 

klangen hos DP og EC som vi mener låter 

mer musikk enn imponerende hi-fi. 

Det har forbauset alle nye medlemmer 

av testpanelet hvordan den litt varme 

klangbalansen i referanseanlegget likevel 

er såpass oppløst og istand til lett å 

skjelne mellom de testede komponentene, 

blant annet kabler. 

Da vi satt H10 inn isteden for Dynamic 

Precision DPA-1s (siste versjon) var 

det ikke bare bassen som forandret seg. 

Også diskanten ble litt krispere helt der 

opp, men uten påtagelig hardhet nedover. 

Det er snakk om mindre nyanser, 

men dette skaper forbløffende nok en 

helt ny opplevelse av ekte grisetarmer 

og harpiks i gjensidig musikalsk begeistring 

fra en lykkelig felerekke. Og 

til en lykkelig tulling som er glad for å 

høre noe som helst der oppe. 

Til gjengjeld må det innrømmes at 

lydbildet ble litt mindre organisk enn på 

A-1 s og Nemo. Her blir det selvfølgelig

åde et spørsmål om matching, musikksmak og personlige 

preferanser… 

STRAM oG UjåLETE 

Tross en utsrakt A-lyd med en fast, fin og ganske fyldig øvre 

bass/nedre mellomtone, er her ikke på Hegel helt den samme 

varme og fyldighet som på både DP A-1 og EC Nemo. Disse er 

her forøvrig mer like enn hva de fleste synes å være klar over. 

Også resten av klangbalansen er mer nøytral enn akkurat 

varm, men med den utstrakte dypbassen som bokstavelig 

talt varmer opp det hele og skaper et naturlig grunnfjell til 

musikken. 

Det mest forbløffende er likevel den enorme dynamiske 

kontrasten og den bæksorte stillheten mellom transientene. 

Og dette sammen med helt superskarpe kontraster uten flising, 

og også ellers med hørbart lite forvrengning, superrent 

som det hele tiden låter. 

Her er riktignok ingen ”deilig” anneharmonisk som gir deg 

en koselig ”halo” eller forsiktig softing av den oppløste lyden, 

«Det er snakk om mindre 

nyanser, men dette skaper 

forbløffende nok en helt ny 

opplevelse av ekte grisetarmer 

og harpiks i gjensidig 

musikalsk begeistring» 

noe som er typisk for blant annet rørforsterkere. Men her er 

mer enn nok av denne effekten fra vår vanlige rør forforsterker 

fra ARC; denne til samme pris som hele dette settet 

inkludert egen pre. 

Også rommet er spesielt stort og oppløst, og på alle måter 

hører man entydig at dette er en ”stor” forsterker, større enn 

DP A-1 og helt i klasse med de 600 wattene fra Nemo. Dette 

til tross for at bare halvparten av dette blir oppgitt som målte 

watt i 8 ohm. Og uten at denne forsterkeren oppleves problematisk 

på noen typer musikk, heller ikke kor , solostemmer 

og piano, så er her en helt vanvittig bra messingklang på 

ekstremt høyt lydnivå som får meg til å lure på når kreftene 

egentlig tar slutt og forvrengningen tar over... 

Er det så noen av denne lyden som er mer ”imponerende” 

enn musikalsk på lengere sikt? Jeg er helt trygg på at bassen 

helt utvetydig er helt glimrende, og tross et generelt litt 

krispere lydbilde med en smule mindre mykhet enn hva vi 

opplever på både DP og EC, så opplever jeg ikke noe av dette 

som effektmakeri som man kan bli lei av. I hvertfall ikke 

sammen med en ”myk” rør forforsterker. Valhalla kablene 

kan jo også lett erstattes med mindre avslørende kabler som 

gir mer varme og kropp, men dette muligens på bekostning 

av oppløsning og detaljering. 

Etter min mening er denne glimrenede effektforsterkeren 

uansett helt i klasse med noe av det aller beste, selv i høyere 

prisklasse. Og likevel er ikke effektforsterkerene like sjokkerende 

bra som det jeg tror forforsterkeren er! 

Bla om... 

Pris kr 59.990 

Forhandler: Soundgarden 

57

3 3 

58 

Hegel Pro 

Superoppløst forforsterker 

Dette er på mange måter den ”beste” forforsterkeren jeg har hørt 

med den største oppløsningen, det største dynamiske kontrasten 

og det mest presise rommet. 

Og Hegel P10 er så absolutt den 

best fokuserte lydgjengiver 

jeg har hørt. Stemmer, instrumenter 

og reflekser fra tak 

og vegger oppfattes så presist at man 

kan vandre inn i lydbildet med lukkede 

øyne og være rimelig sikker på at man 

vet hvor alt befinner seg. 

På en rekke plater gir denne P10 

forforsterkeren meg akkurat den magefølelsen 

som får det til å juble inni 

meg; dette er virkelig troverdig. Jeg ER 

tilstede i konsertsalen, artistene står 

i kjøtt og blod foran meg og tokanals 

lyden er så holografisk at du knapt tror 

dine egne ører. Ja du simpelthen ”ser” 

med ørene inne i i et så absolutt holografisk 

tredimensjonalt rom. 

I forhold blir rørforsterkeren fra Audio 

Research til 2 1/2 ganger prisen nesten 

litt grumsete og tåkete som om det 

ligger et lite røykdrag i rommet. Greit 

nok på mange jazzplater, muligens… 

Hmm… Men er denne litt varmere og 

mindre presise gjengivelsen fra rørene 

likevel mer tilgivende og mer sofistikert 

og klangriktig i den viktige mellomtonen? 

Eller er den større frodigheten og 

tilsynelatende mer komplekse klangstrukturen 

egentlig forvrengning som 

skyldes rørenes virkemåte og typisk 

annenharmoniske forvrengning? Det 

blir nesten som på hardingfele, der det 

ligger noen understrenger som ”synger” 

med. Men er det nødvendigvis mer musikalsk? 

Om det samtidig er teknisk 

mindre korrekt, betyr det noe særlig... 

Høy TRoSKAP? 

På samme måte som med effektforsterkeren, 

var Hegel P10 forforsterker 

suveren i bassen med en stramhet og 

dyptgående jeg knapt har hørt tidligere. 

Og akkurat på dette parameteret er den 

den mer enn dobbelt så dyre ARC Ref 

3 helt overlegen. Også diskanten virker 

å holde koken lenger oppover, uten 

antydning av detektbar forvrengning, 

selv om dette erfaringsmessig avsløres 

først når bedre produkter kommer i 

hus. Ingen av delene er likevel noe 

egentlig sjokk i forhold til hva man 

«På samme måte som med effektforsterkeren, 

var Hegel P10 forforsterker 

suveren i bassen med 

en stramhet og dyptgående jeg 

knapt har hørt tidligere.» 

kunne forvente i forholdet mellom en 

bra rørforsterker og en tilsvarende bra 

transistorkonstruksjon. 

HANS THEESSINK 

Men hva er mest “naturlig”? Jeg hadde 

en Theessink-plate hvor stemmen til 

den populære hollenderen i toppen låt 

som som om han slipte en ljå; skarpt, 

hardt og særdeles lite organisk. Var 

dette et problem med opptaket på 

grunn av ekstrem nær mikrofonplassering? 

Hegelforsterkeren låt forsåvidt 

renest og krispest med bokstavelig 

talt skarpslipt diskant, mens ARC Ref 

3 hadde en smule mer “kropp” og en 

smule avrundet top. Ikke så rent, men 

heller ikke fullt metallisk, selv om forskjellene 

slett ikke var dramatiske. 

Så datt plutselig gubben sjøl innom 

i forbindelse med fotografering til et 

intervju. Pluss at han gjerne ville høre 

hvordan platene hans låt på et typisk 

high-end anlegg. 

Jeg hadde trodd at han ville foretrekke 

forforsterkeren fra Hegel som jeg

mente på mange måter låt “ærligere”, 

men Thessink var ikke særlig i tvil; 

han foretrakk rør! Og etter å snakket 

med han i timesvis, var det uansett lite 

å detektere av denne opplevelsen av 

mann med ljå i stemmen hans. Men 

kunne ikke dette også bety at Hegel 

serverte masterlyden fra studio med 

ubehagelig realisme, også når opptaket 

ikke var helt perfekt? 

SAMLET KoNKLUSjoN 

Hegel og Bent Holter har alltid laget 

forsterkere og CD-spillere som har skilt 

seg positivt ut med fornuftig pris og 

rålekkert utseende i forhold til imponerende 

tekniske data og glimrenede 

byggkvalitet. De første modellene var likevel 

etter min mening en smule “hi-fi” 

slik de fleste transistorkonstruksjoner 

låt den gangen, mens Per Abrahamsen 

og andre norske konstruktører fikk til 

et noe større lydbilde med en noe mer 

fyldig grunntone som kunne minne om 

typisk rørlyd. 

For et par år siden opplevde jeg likevel 

at her hadde skjedd noe; den smule 

elektroniske støyen i mellomtonen var 

borte, og klangbalansen var tilnærmet 

nøytral. Hegel var blitt et interessant 

alternativ også for oss high-endere. Og 

det fremedeles til svært gunstige priser 

på grunn av produksjon i Kina. 

Og med minst like store lydforbedringer 

som forrige milepæl fremstår nå 

dette jubileumssettet som et virkelig 

kupp! Fremdeles er klangbalansen og 

lydbildet litt forskjellig fra for eksempel 

Dynamic Precisison og Electrocompaniet 

som begge låter noe fyldigere 

med en mer organisk klang som fremhever 

nedre mellomtone en smule. På 

Hegel-settet er det etter mine ører en 

litt strammere lyd med krispere dynamiske 

kontraster og generelt ekstremt 

lite forvrengning og støy. Kraftreserve- 

ne er formidable slik at lydbildet bare 

vokser i størrelse når man skrur opp 

lyden; det blir aldri hardt og presset. 

Og om jeg skulle være en smule i tvil 

om den litt mer potente toppen bare er 

av det gode når det gjelder Hegel, så er 

jeg sikker på følgende: Dovrefjellet av 

en bassgjengivelse, er noe av det beste 

jeg har hørt. Og jeg er like overbevist 

om at pris/kvalitet er helt usedvanlig 

gunstig. 

Jeg har tidligere i denne testen antydet 

at effektforsterkeren er det mest 

“likandes” produktet av disse to, mens 

forforsterkeren i forhold til markedet 

likevel kan være det beste kjøpet. Det er 

få virkelig supergode forforsterkere der 

ute på denne siden av kr.50.000! 

Selv koblet jeg denne forforsterkeren 

opp med mine Nemo’er oppe på mitt 

loftsanlegg med Respons Baby Grande 

og en enkelt sub. Og glemte fullstendig 

at jeg kun spilte på stativhøyttalere i 

bare to kanaler. Holografi, storhet og 

det musikalske nærværet var enormt. 

Forforsterkeren er altså viktigere for 

opplevelsen av et stort lydbilde enn 

høyttaleren; i hvert fall når forforsterkeren 

heter Hegel P10! Og med et litt 

mindre livlig rom enn stua nede , var 

lydbildet sjokkerende bra; det langt 

beste jeg har hørt der oppe. 

Og så enkelt det er å teste ut den lille 

forforsterkeren for å sjekke ut om dette 

kan være noe for deg? Dette i motsetning 

til den blytunge effektforsterkeren. 

Nå må jeg få hjelp til også å prøve 

den nesten 60 kilos tunge mastodonten 

på kinoloftet. Men det får eventuelt bli 

en annen historie… 3 

Pris: Hegel P10 forforsterker 

kr.39.990,- 

Hegel H10 300 watt effektforsterker: 

kr.59.990,- 


TESTPANELET oM HEGEL H10 EFFEKTFoRSTERKER: 

Anders Rosness: 

Denne likner lydmessig overraskende mye på Dynamic Precision på grunn 

av sitt presise og stramme lydbilde og nesten majestetiske ro og oversikt. 

Nydelig artikulasjon og god fokus på grunntoneområdet. Felerene låter 

berre lækkert og oboen har helt korrekt tonalbalanse. Rommet er digert, 

stillheten er bæksvart og bassen er glimrende og med betydelig tyngde. 

Gjengivelsen er mer realistisk enn akkurat romantisk og pusete, og her oppleves 

nydelig detaljer sammen med uutslitelig energi. Overlegent det beste 

jeg har hørt fra Hegel. 

jan Myrvold: 

Storslagen lyd med ro og kontroll over hele linjen. Skiller instrumentene 

glimrende fra hverandre. Her er også masser av luft og rom. Meget naturlig 

instrumentklang etter mine ører, og dynamikk i superklassen. Et overflødighetshorn 

av kraft og spilleglede. Et gjennomført klasseprodukt! 

Hans Theessink foretrakk rør foran transistorklang 

Hegel P10 med avansert releéstyring med 

faste motstander til volumet. 

Salgssjef Anders Ertzeid og konstruktør Bent Holter 

feirer 10 år på eksportmarkedet med nye forsterkere. 

59

3 3 

60 

Musikk: Kari Bremnes 

Stinn brakke 

Folk satt, stod og hang- og sang- i det overfylte lokalet i 

forbindelse med hi-fi dronningen Kari Bremnes tilstedeværelse 

på årets store high-end messe i Trondheim. 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Kari Bremnes er ikke så lett å plassere sjangermessig. 

Mange hardbarka musikkelskere har nok 

avfeid dama som en popgreie som tilfeldigvis har 

gjort noen usedvanlig bra lydinnspillinger. Og 

dette på grunn av dyktige teknikere som dermed har gitt 

henne nærmest internasjonal status som hi-fi dronningen. 

Ifølge vår mest internasjonalt kjente hi-fi guru, lydteknikeren 

Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studios, er sannheten det 

motsatte; Kari Bremnes har en så perfekt mikrofonstemme 

at man knapt kan unngå å lage gode innspillinger. Beskjedent 

sagt av mannen bak de fleste av hennes innspillinger 

på Kirkelig Kultur Verksted. 

Og det var nettopp stemmen til hifidronningen som overrasket 

mest på messekonserten i Trondheim etter å ha ”levd” 

med denne i et par tiår som hi-fi entusiast. Kari Bremnes 

har knapt nok vært noen babe, men det var likevel forbløffende 

å høre den kjente stemmen modnet med en anelse 

mindre sukker og glasur. Dessuten var orkesteret med Sondre 

Messfjord, Hallgrim Bratberg, Bengt Hanssen - og ikke 

minst den fenomenale trommeslageren Helge Norbakken 

–skikkelig rocka. Også dette tok bort alle tanker om sviskepop 

og syngedame med smektende referenger. Dette var 

seriøs musikk med tekster like omfattende og uttrykksfulle 

som hele romaner, og foredratt med stor innlevelse av en 

mer moden stemme i en kropp som -også den- var modnet 

som de beste årgangsviner; deiligere enn noengang også 

fordi dama slett ikke spilte på deiligheten. 

Derimot spilte Kari Bremnes på sin nordnorske sans for 

humor, ikke minst selvironi. Dette fikk hele showet til å 

fungere som en eneste stor fest med hele 15 kjente og kjære 

Kari Bremnesviser med morsomme introduksjoner, men 

altså levert i en form som var minst like mye jazz, blues 

og rock som visesang. Her var også et par nye låter som 

fikk sin urpremiere, blant annet ”Passelig dose”. Forøvrig 

rart hvor vanskelig det kan være å gripe fatt i stemning og 

melodi første gang man høre en ny sak. Og hvor vanskelig 

det kan være å forstå denne sendrektighet i musikalsk 

oppfattelse når tekst og melodi endelig har kommet under 

huden på deg... 

Redaktøren med sitt sendrektige mottakerapparat klarte 

å overtale Jan Myrvold til å skrive litt om det musikalske, 

noe denne i utgangspunktet nektet da han ikke ”likte” denne 

formen for musikk. Men han ombestemte seg tvert etter få 

strofer fra åpningvisa ”Københavnerkneipa” med sin bluesaktige 

hverdagsrealisme... 

Forøvrig berømmes fremragende lyd rigget til av Asle 

Karstad og fantastisk variert og råspennede lys skapt av Jan 

Erik Holto. 

61

3 3 

62 

Musikk: Konsert med Kari Bremnes og band 

Tid for løsrivelse ? 

Undertegnede kan i utgangspunktet tøyle sin begeistring for den utrettelige og tilsynelatende 

kompulsivt obligatoriske bruk av Kari Bremnes og hennes verker hver gang en 

potensiell kjøper skal overbevises om et hi-fi-komponents fortreffelighet. 


Samtidig vil jeg få understreke 

at jeg på ingen måte finner 

Bremnes innspillinger utålelige. 

De fleste av dem er tross 

alt gjort i regi av Kirkelig Kulturverksted, 

noe som for mange audiofile nær 

sagt fra alle verdenshjørner definerer 

som et kvalitetsstempel i seg selv. En 

stor andel av norske - og en håndfull 

utenlandske - topputøvere fra mange 

ulike musikksjangere har gjort sine 

kanskje mest vellykkede innspillinger 

på nettopp KKV. 

Men muligens av samme årsak har 

det akkurat derfor for meg alltid vært 

en slags gåte at nettopp Kari Bremnes 

er den som går igjen som lytteobjekt og 

selskapets spydspiss mot audiofile miljøer, 

også internasjonalt. Damen synger 

jo så definitivt rent og pent på alle sine 

utgivelser. Det er bare det at jeg finner 

de litt kjedelige og ensformige rent 

musikalsk, og med en noe sidrumpet 

og lett utdatert lydsignatur. 

BLå KRUKKE 

Vel inne i det stappfulle konsertlokalet 

er det vanskelig å generere mye 

forhåndsoptimisme på lydmann Asle 

Karstads vegne. Et temmelig nakent 

og bortimot kvadratisk lokale med 

relativt brutale veggflater, dog med grei 

nok takhøyde. Scenen virker en smule 

trang, selv om ensemblet ikke teller 

mer enn fem aktører, Bremnes inkludert. 

Trommesettet alene okkuperer 

mye av gulvplassen. Forøvrig et trommesett 

rikt supplert med utradisjonelle 

og smått obskure perkusjonsinnretninger 

som gamle bilfelger. Ser man det 

- et snev av Tom Waits oppi det hele, 

og dermed definitivt en aldri så ørliten 

utfordring til min iboende skepsis og 

gamle forutinntattheter. 

Bremnes’ medsammensvorne både 

på scenen og bak miksebordet denne 

kvelden er i all hovedsak de samme 

som i nyere tid har bistått henne under 

heftig turnering både i inn- og utland, 

og som altså er festet til historien i 

form av utgivelsen ” Kari Bremnes Live 

- 2007”. Så avgjort et rutinert og godt 

samspilt lag, som i løpet av den drøyt 

halvannen time lange forestillingen 

aldri ser ut til å kjede seg eller kjøre på 

autopilot selv om de sikkert har spilt 

disse låtene hundrevis av ganger. I så 

måte ble kanskje Norbakkens trommesolo 

kveldens definitive høydepunkt. 

Man er ikke nødvendigvis helt på felgen 

når man kan være helt på felgen! 

NoRDLyS 

Også denne kvelden ble publikum servert 

et nøye utvalgt knippe smakebiter 

som dekker over store deler av hennes 

etter hvert temmelig omfattende og 

vidspente viserepertoar. Slik sett ikke 

mange overraskelser, men undertegnede 

merker likevel at han gradvis 

lar seg fange og begeistre av det som 

foregår på scenen.. Bremnes selv viser 

seg å være en svært så habil historieforteller, 

og faktisk ikke bare gjennom 

sangtekstene. Hun kommuniserer 

nemlig veldig godt med sitt publikum 

også mellom de musikalske numre, der 

hun med ramsalt humor og avvæpnende 

selvironi, flere nordlys over det 

gjennomsnittlig Rorbua-nivå, forteller 

om fargerike personer og komiske, 

selverfarte opplevelser fra både fjern og 

nær fortid. 

Men det er selvsagt fortsatt musikken 

som står i sentrum for publikum. 

I øyekroken ser jeg vår belgiske venn 

Frank fra Synergistic Research stå rett 

ved siden av meg, med lukkede øyne og 

svaie i perfekt synergi med Meisfjords 

drømmende basslinjer og Hanssens 

mektige synthlandskaper, tilsynelatende 

minst like bergtatt som en 

langveisfarende og visstnok på forhånd 

helfrelst Bremnes-fan Michael Fremer. 

LøSRIVELSE 

Undertegnede er egentlig totalt sjanseløs 

helt fra Bremnes et co drar i gang 

med “Københavnerkneipe“. Lydsjef 

Karstad beviser temmelig kontant at 

han kjenner dette lokalet og sine musikalske 

oppdragsgivere ned til minste 

detalj. I kveld er det i alle fall forbasket 

god PA-lyd. Ikke kveles musikken av 

rumlende bassresonanser. Ikke skjemmes 

Bremnes’ stemmeprakt av spisse 

sibilanter. Det låter stramt og kontrollert 

hele veien. Lydbildet virker rett og 

slett skreddersydd for lokalet. Karlstad 

kan da også etter konserten ovenfor 

Fidelity bekrefte at han har lagt ned 

utallige arbeidstimer i akkurat dette 

lokalet. 

Fra scenen leverer en sikker og 

fjellstø Bremnes strofene med perfekt 

intonasjon og ryddige fraseringer, og 

beviser glatt at hun ikke er avhengig av 

moderne studiokosmetikk eller andre 

juksetriks for å låte rent. Og selvsagt 

kommer dynamikken og kontrastene 

i musikken hennes mye klarere frem 

live enn hva jeg opplever på platene 

hennes. Men akkurat det aspektet er 

kveldens minste overraskelse. Langt 

mer overraskende er det at jeg faktisk 

stortrives med det jeg hører. Kanskje 

er jeg klar for å frigjøre meg fra gamle 

overbevisninger og fordommer. 

En aldri så ørliten løsrivelse? 3

3 3 

64 

Godt norsk 

En musikalsk fantasi over 10 juleplater 

AV STEIN ARNE NISTAD, nistad@gazette.no 

Jaha, så er vi her igjen. Klar for min jul nummer femtito. Og 

hvert år er det den samme jakten på julestemning. Det er ikke 

så lett. En landsens gutt som husker landsbygda slik den var. 

Da det var skikkelig jul med juleslakting i november. Og jul på 

gårdene omkring med bakst og hjortetakk og ribbeduft over 

bygda. Det var den gang det var hvit jul og det knirket under 

skoa. Den gang ”hang” folk rundt postkontoret, ikke på internett. 

Og vi hadde slekt. Slekt fra USA. Jeg får starte der... 

STAR IN THE USA 

Plutselig er jeg i 2006 og 

midt i Sissels Mormonske 

utsvevelser i ”Spirit of the 

Season”. Storslått og vakkert 

med Sissels klokkeklare 

røst i det hele. Hundrevis 

av sangere og fullt orkester. 

Mer storslått kan det nesten 

ikke bli – men stemningsfullt? 

Jo da! Når Sissel synger 

Julekvad på norsk så blir det 

stemning. For ikke å glemme 

Sissels vidunderlige versjon 

av Frode Alnæs’ ”Vitae lux” som ikke akkurat er en julesang – 

men som kjører patriotskalaen til topps. Men norsk jul – det er 

dette ikke! Konserten ble utgitt på CD i USA i 2007, men nesten 

ingen fikk tak i den i Norge – uutgitt som den var her. Men 

i år ligger alt til rette. ”Spirit of the season” er en slags høytidsstemt 

og globalisert perfekt juleplatekaramell til hele folket. 

IRSKE jULEDyR 

På mystisk vis fører juleferden oss 

til Irland. Hvit jul har de neppe. ”A 

Midwinter Night`s Dream” foregår 

uten et snev av det hvite magiske 

teppet – slik ser det alle fall ut 

når jeg havner midt i coveret på 

Loreena McKennitts juleplate. Her 

er det hare, mår og dådyr i det jeg 

opplever som mer høstlige omgivelser, dog med et og annet 

stemningsskapende julebånd til pynt. På den annen side. Dette 

er i alle fall bedre enn regn og slaps. Men altså – irsk julemusikk. 

Noen husker kanskje ”The Visit” som var en audiofil gjenganger 

for et halvt liv siden. Denne midtvintersdrømmen er irsk musikk 

ispedd klassiske elementer og en svevende fløyelsmyk stemme. 

Vakkert og guddommelig. Ikke bare for julen, men for alle 

sjelens vinterdager. 

TRøNDER MED BART 

Ikke aner jeg hvorfor ferden går 

fra Irland til Trondheim – men 

det er nå slik det ble i år. Kanskje 

det rett og slett har med at 

den meget kloke kunstneren 

Kristofer Leirdal valgte å gi 

erkeengelen Mikael på toppen 

av nordre vesttårn på Nidarosdomen 

ansiktstrekkene til Bob 

Dylan. Jeg har ingen kom- 

mentar utover at det var et meget godt valg. Under erkeengelen 

utfolder Nidarosdomens guttekor seg. Det tar oss i mot, slik det 

seg hør og bør når tross alt en Amerikareisende vender hjem, 

med et unisont ”I wish”. Det slår meg at dette dog er en litt 

pussig velkomst. ”I wish you what?” Svaret kunne for eksempel 

vært a merry christmas – men den sangen er ikke engang med 

på CDen. ” I wish you were here” kunne vært et annet alternativ 

– men det er vi jo – så det faller jo på sin egen urimelighet. 

Guttekoret fortsetter omtrent der Sissel slapp, med sakral og 

velsunget julemusikk, en domkirke verdig. Jo da her kjenner jeg 

lette anslag mot strengene i juleharpen i mitt indre. Men høytid 

og velklang til tross – det blir med anslagene. 

EN HALVFEIT TRøNDER MED BART 

Så da er det bare å ta plass i bilen og 

dra sydover. Men akkurat i det vi skal 

dra er det en halvfeit mann med bart 

som banker på bilruta og slenger inn en 

CD. Jeg setter den ukritisk i spilleren. 

Jeg burde ant uråd. Ut tyter versjon nr 

12368 eller 69 av ”O Helga Natt” som 

alle er veldig mye dårligere eller utrolig 

mye dårligere enn Jussi Bjørlings 

magiske original. Det er D.D.E. og 

det er Bjarne Brøndbo – og selv ikke produsent Erik Hillestad 

kan rokke ved det faktumet. Det pussige er at Brøndbo 

har bart, men det viser jo for det første at dette er en fantasi, 

og at Brøndbo burde hatt bart. Egentlig er jeg schizofren D.D.E. 

fan. D.D.E. på sitt beste er bare så utrolig bra – og D.D.E på sitt 

verste er bare så utrolig ur-teit på en utrolig ur-norsk og utrolig 

ur-norsk-teit-vulgær måte. Det er ”Frelsesarmeens juleplate” jeg 

har fått kloa i. Egentlig innser jeg ganske fort at ”verket” faktisk 

har mye for seg. Aller best fungerer de nye julesangene som 

bandet selv har laget. De er både koselige og julete og norske 

og stemningsskapende og for folk flest. Det er de klassiske 

sangene som butter. Men hallo, det er jul og dette går til en god 

sak. Jeg stopper på Oppdal og kjøper ti, tolv eksemplarer som 

skal bli julegaver til hele slekta. Når det er gjort så konkluderer 

jeg med at versjon nr 12368 eller 69 er til å leve med, ja rett ut 

sagt ganske bra og at juleplata til D.D.E enkelt og greit er en 

god plate som er Frelsesarmeen verdig. Dessuten minner den 

meg om en lett sliten, på grensen til en veldig sliten juletrefest 

på lokalet en gang. Det er et godt minne. 

X-HEKS I DESEMBER 

Jeg vet ikke helt om det 

er ved Dombås, at Benedicte 

Adrians ”Desember 

” på mystisk vis havner 

i cd-spilleren. Det er lett 

å gå i surr i fantasienes 

verden. Men jeg mener 

bestemt det er ved Dombås. 

Over Dovre med snø 

og vind. Du forventer at 

det lysner opp når du kjører 

ned mot Dombås. Men det 

lysner ikke. Det blir liksom 

bare litt frustrert slitsomhet

med ”Desember” i bilen. Det er jo i og for seg selvmotsigende 

at en heks konverterer sånn uten videre og ikler seg englevinger 

og magisk og ambisiøst juleglitter. Konverteringen blir liksom 

ikke helt vellykket. Stemmen er dessuten ikke like strålende 

klokkeklar som vi er vant til fra den kanten. Dessuten har Adrian 

fått det for seg å realisere et slags ”hopp og sprett”-musikalsk 

julegavekonsept. Vi fyker mellom ulike språk og musikalske 

innfallsvinkler. En stakkar blir jo julestressa av mindre. Ro i sjelen 

blir det først når Benedicte tyr til heksetriks i ”Walking in the 

air”. Da flyr vi! 

MAGISK HVITT PULVER 

Desember varer helt til Østre 

Toten. Da dukker det plutselig, 

og av helt uforklarlige grunner 

en unge eller to opp i baksetet. 

Hvordan jeg i det hele tatt kom 

til Østre Toten har jeg ingen ide 

om. Men lenger nedi veien får 

jeg svaret. Der står Maj Britt Andersen 

i Pulverheksas skikkelse 

og veiver og slenger CDer inn i bilen til ungenes jubelhyl og min 

lett oppgitte og julefrustrerte mine. Men pulveret virker det, og 

Pulverheksa i glitrende og krystallklar produksjon byr på nye og 

fine julebarnesanger som treffer både barn og voksne på julestemningsjakt. 

Hun holder både meg og ungene ved godt mot 

omtrent til Lillestrøm. Hvorfor Putti Plutti Pott 

i restaurert remastret 

utgave forlanger å overta 

rattet på Lillestrøm er og blir et mysterium. Han 

kjører oss rett til skogs, hvor julesnøen daler og en jul av det 

gammeldagse slaget er på gang. Putti Plutti Pott hatet jeg som 

barn og elsker jeg som voksen. Musikalsk er dette så på høyden, 

og barske julemusikalske minner fra barndommen får sving på 

juleharpen. Per Asplin hadde rett og slett peiling! 

TRADISjoNEN TRo 

Av mystiske grunner har Oslo Gospel 

Choir bestemt seg for å fremføre en 

av sine berømte kopijulekonserter – i 

Oslo Konserthus. De har til ære for 

Putti Plutti Pott flyttet til Nordmarka 

et sted. Der fremfører de som alltid 

før - akkurat de samme julesangene. 

Kanskje ikke akkurat de samme - men det er ingen som merker 

forskjell. Denne umerkelige forskjellen dokumenterer de hvert 

år. En jul uten en ny CD fra Oslo Gospel Choir er faktisk en så 

umulig tanke, at hvis det skulle skje må helsevesenet varsles 

i god tid i forveien. Denne gangen dreier det seg om versjon 

12368 eller 69 av deres jule-CD, som i år, i likhet med alle tidligere 

år har fått tittelen ”En stjerne skinner i natt”. Det er ingen 

dårlig tittel, for ingen har i nyere tid skrevet en vakrere julesang 

enn den. Og med ett blir det både lys og ettertanke i Nordmarka 

et sted. 

PIANoBAR 

Det gjør ikke stemningen dårligere at 

snøen daler ned og at Bugge Wesseltoft 

sitter under et grantre litt lenger oppe 

i åsen. Han holder på sitt, og jubler 

ut, dog på en verdig og sakral måte 

at ”It`s snowing on my piano”. Det 

er for så vidt ingen oppsiktvekkende 

uttalelse, siden det faktisk snør. Og 

derfor finner jeg heller ingen grunn til å si 

noe sånt som at jeg synes han er massivt udugelig, at han er 

inkompetent, selvopptatt, bornert, og en skam for musikerstanden. 

Det ville både være frekt og helt usant og enda viktigere, 

så ville det ikke være i tråd med julens budskap og vanlig 

folkeskikk. Bugge gjør oss rolige og ettertenksomme og reflekterende. 

I hans ultimate juelepianobar er det usigelig godt og 

vakkert å være. ”It`s snowing on my piano” er en av de vakreste 

juleplater som er utgitt. 

ET GLIMT 

Og snøen faller så stille som snø kan 

falle mens vi blir med på reisen til 

Betlehem og fødselskirken som ifølge 

velinformerte kilder, for anledningen 

ligger nær Kikkut. I fødselskirken holder 

Solveig Slettahjell hus. Det har blitt 

natt – ”Natt i Betlehem”. Det har blitt 

julekveld, og himmelen står et lite øyeblikk på gløtt. Solveig 

synger fra døråpningen, og Tord Gustavsen har overtatt pianoet. 

Et lite stykke vakker magi. Og virkelig magisk blir det når Sondre 

Bratland tar plass i koret og Rosa frå Betlehem fyller himmelrommet. 

Da foldes juleunderet ut, og det er godt å kjenne seg hel 

og som delaktig i undrenes under. Da kjenner jeg at tro og liv 

og død – henger sammen i en sirkel. En mystisk og fantastisk 

sammenheng. En fantasi eller et håp eller en tro. Og over Nordmarka 

og musikken og juleunderet kan jeg se en engel blunke 

til meg fra evigheten. Det er som om noen venter. Det er som å 

vite at jul dypest sett er å komme hjem! 

MUSIKALSK GAVELISTE 

Absolutte høydepunkter fra høstens norske utgivelser: 

1. Benedicte Torget: After a Day of Rain. En utrolig debut. 

Til tider fantastiske sanger, god lyd og glimrende produksjon. 

”Sleep awhile” er det vakreste jeg kan huske å ha hørt. 

2. odd Børretzen/Lars Martin Myhre; Syv Sørgelige sanger 

og tre triste. En litt vemodig plate, med alvorlig humor og ettertenksomhet 

over livets mangfoldighet. Poetisk, musikalsk og 

god å lytte til. 

3. Bodil Niska: Night Time. Fantastisk flott utgivelse fra en 

av de store kvinnene innen norsk jazz. Kjente låter med Bodils 

følsomme og uttrykksfulle tenorsaxofon i sentrum. 

4. Susanna: Flower of evil. Nydelige coverversjoner av kjent 

og ukjent. Hennes versjon av Abbas ”Lay all your love on me” er 

bare vakker! 

5. Grethe Kausland : jazz my way. Vemodig plate som forteller 

historien om hva vi har gått glipp av. Heldigvis er lille Grethes 

store talent som jazzsangerinne dokumentert for ettertiden på 

denne CD’en som formidler en flik av det som kunne ha vært. 

65

3 3 

66 

Musikkomtaler 

Fiin gammel 

RVG er initialene til lyd- 

jazz 

teknikeren Rudy van Gelder. 

I hans studio har mye av 

jazzhistorien på femti- og 

sekstitallet blitt til. 

AV ToRE DAG NILSEN 

Det som skiller RVG fra andre 

lydfolk er som antydet den 

ubegripelig store mengden 

opptak han gjorde med 

forbausende mange av toppfolkene - 

og det faktum at omtrent alt sammen 

holdt en svært god teknisk standard. 

All ære til dagens jazzmusikere, men 

det er vel vanskelig å komme fra at de 

stort sett står i bunnløs gjeld til gamlekarene. 

Når det meste av platebransjen 

for øvrig fremstår som stadig mer 

lammet og slagne, skal vi være glade 

for at Concord lar den gamle lydmester 

remastrere opptakene sine. Det er nok 

god timing. RVG må være steingammel, 

og lydstandarden på disse nye CD-skivene 

(og dagens bedre CD-spillere) nå 

er så høy at fremtidig teknologi neppe 

vil kaste vesentlig nytt lys over disse 

sterkt aldrende opptakene. 

DE UNGE oG GRENSESPRENGENDE 

Det er så mye spennende musikk at det 

blir vanskelig å velge. Her er noen jeg 

har hatt mye glede av i det siste. 

Roland Kirk var blant de mer progressive 

rundt 1960. Dessuten var han 

kapabel nok teknisk sett. Som coverbildet 

viser var flere horn av gangen ikke 

noe problem. Av den grunn har nok 

flere prøvd å avskrive ham som en jazzklovn. 

Dette opptaket fra 1961 avslører 

intet annet enn en dønn seriøs musiker 

som sammen med blant andre organisten 

Jack McDuff varter opp med 

både barrikadestormende avansert jazz 

så vel som mer kosete saker. Alt levert 

med skikkelig innlevelse, og den tidlige 

stereolyden er upåklagelig. Den har 

litt mebåndbredde enn de enda eldre 

opptakene her. “Kirk´s Work, Prestige 

0888072301610. 

Eric Dolphy var nok enda mer 

grensesprengende enn Kirk. Det at 

andre navn nevnes enda hyppigere når 

det gjelder grensesprengning skyldes 

kanskje at Dolphy døde så alt for tidlig, 

som 36-åring i 1964. “Outward Bound” 

fra 1960 var hans første album som 

bandleder. Her trakterer han altsaksofon, 

bassklarinett og fløyte på vanlig 

kraftfullt, innlevelsesfullt og avansert 

vis. Med musikere som pianisten Jaki 

Byard, trompetisten Freddie Hubbard 

og trommeslageren Roy Haynes forventer 

vi mye, og får det. Topp jazz for 

de mer videregående, og med svært god 

lyd, alderen tatt i betraktning. 

Prestige/New jazz 0888072300835. 

NESToREN 

Gamlefar Coleman Hawkins er 

en absolutt farbar vei å gå hvis man 

ønsker en mer mainstreamaktig, 

altså snill, stil. Han ble født i 1901, og 

blir regnet som noe i retning av alle 

tenorsaksofonisters far. I hvert fall som 

improvisator og solist i jazzen. Innspillingene 

fra de ti siste årene til Hawkins 

er stort sett under pari. Han var sliten, 

men det fins perler innimellom. 

Det er nok litt drøyt å regne “At ease 

with Coleman Hawkins” som viktig i 

diskografien hans, men attraktiv, varm 

inderlig er den. Som tittelen antyder 

er dette rolig musikk. Ballader kunne 

de spille, gamlegutta, og bedre balsam 

for øregangene skal man lete lenge 

etter. Mannskapet bestod av Tommy 

Flanagan på piano, Wendel Marshall 

på bass og Osie Johnson på trommer. 

Lyden på denne 1960-innspillingen 

er ikke til å bli opphisset over, men 

“Rudy van Gelder Remasters” anno 

2006 er mye bedre enn forrige generasjon 

20-bits remasters (begeistret 

omtalt av undertegnede i Audio for om 

lag ti år siden..), det vil si den serien 

som har pappcovere. Denne pappcoverserien 

var på sin side mye bedre 

enn åttitallsoverføringene. Pappcover- 

skiven fremstår nå som kastrert. De er 

effektivt støyfiltrerte, og hva hjelper det 

å bade ungen hvis man hiver den ut 

sammen med badevannet? 

Ønsker man gamlefar med mer snert 

og energi må man enda lenger tilbake 

i tid, men ikke nødvendigvis så mye. 

På “Very Saxy”, en innspilling fra 1959 

spiller Hawkins med tenorsaksofonistene 

Eddie “Lockjaw” Davis, Buddy 

Tate og Arnett Cobb. Platen ble gitt ut 

i Davis´ navn. Med seg hadde de blant 

annet Shirley Scott på Hammond B3orgel, 

og med syv ekstremt spillesugne 

karer blir tempoet stort. Energien er 

voldsom, og tankene bringes hen til 

swingsjangeren og storbandene. Scott 

var vel ikke akkurat noen Jimmy 

Smith. Konklusjonen blir kanskje at 

dette fortoner seg som litt gammeldags, 

morsomt og kitsch i dagens ører, men 

både musikalske ytelser og lyd står til 

gull. Prestige 0888072306493. 

Man må nok enda lenger tilbake for 

å finne rene Coleman Hawkins-innspillinger 

av høyeste klasse, men noen 

“halvgamle” unntak fins. “The Hawk 

flies high” fra 1957 er en av de beste. 

Her fikk Coleman tilbud om å velge de 

musikerne han hadde aller mest lyst å 

spille med. Blant de seks han valgte finner 

man blant annet en størrelse som J. 

J. Johnson på trombone. 

“Flies high” byr på en uimotståelig 

slentrende og fandenivoldsk eleganse. 

Gutta slipper seg helt løs, og spiller 

med enorm snert, men noe bråk blir 

det ikke. Denne innspillingen hører 

ikke til i RVG-remasters, men den foreligger 

nå i rykende fersk 24-bit overføring 

til midtpris CD. Helt hederlig 

monolyd fra den hos oss nylig omtalte 

“Keepnews Collection“-serien går an 

det også. 

HISToRISKE KoNTRAKTSAVSLUTTERE 

Det blir mer mono. I 1956 hadde Miles 

Davis skrevet kontrakt med og spilt 

inn for Columbia. Columbia kunne 

ikke gjøre noe med disse båndene fordi 

Davis ikke hadde fullbyrdet kontrakten 

med sitt forrige plateselskap, Prestige. 

Fire plateutgivelser gjenstod, og dette 

ble ryddet unna med to dager i studio. 

Miles tok med seg en kommende 

gigant på tenorsaks, John Coltrane, og

noe man uproblematisk kan betegne 

som en av tidenes beste rytmeseksjoner, 

bestående av Red Garland 

på piano, Paul Chambers på bass og 

Philly Joe Jones bak stikker og visper. 

Resultatet ble så godt at man ikke 

kan annet enn å synes litt synd på alle 

samtidige eller etterfølgende jazzmusikere. 

Det blir som å komponere 

symfonier etter Beethoven eller hoppe 

etter Virkola. Miles & Co perfeksjonerte 

sjangeren. Visst har det senere tilkommet 

uttrykk som har gått i nyere retninger, 

som for eksempel frijazz, jazzrock 

eller den nordiske “sounden”. Mye fin 

musikk innimellom, selvfølgelig, men 

helheten og det grunnleggende nådde 

sitt høydepunkt her i 1956. Hør bare 

på rytmeseksjonen til Miles her og still 

deg spørsmålet om det har kommet noe 

egentlig nytt på banen etter dette. 

Topp dette fantastisk sikre og effektive 

rytmearbeidet med Miles´ lyriske 

trompetspill, den unge Coltranes 

søkende og rastløse soloer og Garlands 

perfekt tilpassede fingertrykk - og 

selvfølgelig de gode melodiene - så har 

man jazzhistorie. Om denne musikken 

i dag virker likefrem og vanlig, så er 

det fordi alle har tatt etter pionerene på 

femtitallet. 

Man stusser over at disse utgivelsene 

er så gamle. Hvis ikke det var for monolyd 

med båndsus og båndbreddebegrensning, 

kunne man forvekslet dem 

med nyinnspilte saker. Vi har i årevis 

ventet på en komplett boks med nye 

remastreringer av disse fire utgivelsene. 

Den har latt vente på seg, men nå foreligger 

det i hvert fall fire separate utgivelser 

i Rudy van Gelder Remasters. 

Titlene på utgivelsene er Steamin´n, 

Workin´, Relaxin´ og Cookin´. De er 

alle fantastisk fine og trivelige, så man 

kan trygt velge tilfeldig. 

Det eneste aberet med dem er korte 

spilletider. Jeg skrev nylig om komplett 

lavprisboks med Sonny Rollinsinnspillinger 

fra samme periode, utgitt 

av tredjepart kalt “Proper Records”. 

Den var grei nok, men de nye RVG-remastreringene 

til midtpris er lydmessig 

overlegne. Styr unna alle andre tilbud 

enn RVG Remasters. Her er lydkvaliteten 

god nok til at den ikke kommer 

mye i veien for musikkgleden, men 

noen high-end er det selvfølgelig ikke. 

Catch 22 for oss lydnerder er å velge 

blant superinnspillinger med så kjedelig 

musikk at vi ikke orker å høre på 

dem, eller superb musikk med så dårlig 

lyd at det blir et ork å høre på det også. 

NyoPPUSSET oG LETT TILGjENGELIG 

HI-FI KLASSIKER 

Mens vi er inne på dette til dels 

selvmotsigende temaet om gamle 

innspillinger og god lyd, er det en glede 

å meddele at Bill Evans´ Sunday at the 

Village Vanguard nå har blitt gjenutgitt 

med tipptopp remastrering. Det vil 

si utgitt av hovedselskapet, tilgjengelig 

på alle markeder og uten ekstra høy 

utsalgspris. Innspillinger som denne og 

“Waltz for Debby”, den andre utgivelsen 

spilt inn samme jazzhistoriske 

kveld i 1961, er stadig gjenstand for 

gjenutgivelser fra audiofile plateselskaper. 

De som leser amerikanske lydmagasiner 

vil finne haugevis av annonser for 

slike leasede opptak, gjerne utgitt som 

“supervinyl” eller gullbelagte skiver, 

og hvor det står flere opplysninger om 

hva slags utstyr som er anvendt under 

remastreringen enn om musikken. 

Nå kan fornuftige jazzelskere 

endelig si velbekomne til kjøperne av 

overnevnte lett harryfiserte greier, for 

“Sunday” selges som midtpris. Dette 

mesterstykke av lyrisk, avslappet og 

samtidig vital og inderlig pianobasert 

triojazz ble ikke innspilt av RVG. Det 

utgis i “Keepnews Collection”-serien, 

navngitt etter produsenten. 

Jeg har sammenliknet Keepnews 

“Sunday” med JVC-utgaven av “Waltz 

for Debby”, som ser ut til å være 

remastrert i 2000. JVCs “20Bit K2” var 

gjenstand for mye flott omtale i audio- 

filpressen for noen år siden. Jeg mener 

å huske å ha lest at en JVC-ingeniør la 

ut i det store og brede om at de hadde 

tilstrebet mest mulig varme i lyden, 

“akkurat som analogtiden”. 

JVC-utgaven var en god produksjon, 

og har riktignok mye klarhet og 

dynamikk, tydelig mer enn Riversides 

standardskive fra 1988(?), men det artige 

er at den nye Keepnews “Sundayutgave” 

er den eneste her som byr på 

skikkelig varme i lyden. JVC mangler 

ikke utstrekning nedover eller oppover 

heller. Man hører for eksempel båndsuset 

meget tydelig. Keepnews nye 

24 bits overføring fra analogmasteren 

er simpelthen et skoleeksempel på at 

økt oppløsning er det eneste som kan 

skape naturlig varme i lyden. Den er 

absolutt ikke dempet/dopet i diskanten, 

men er varm, detaljert og behagelig. 

Jeg har også sammenliknet Keepnews 

2008-Sunday med Keepnews 

1998-Sunday. Begge er mastrert av 

samme mann, Joe Tarantino. Den tidlige 

CD-utgaven (igjen usikker på årstallet, 

står ikke oppgitt) er i min bok blant 

de mest vellykkede CD-overføringene 

i sin tid. Den er hentet fra originalbåndene, 

og har fyldig klang og relativt god 

klarhet. 

Det er morsomt, eller snarere lett 

sjokkerende, å konstatere at Bill Evans 

er en mye bedre pianist på 2008-utgaven. 

Nei, jeg tuller ikke. Man hører så 

mye mer av hva han gjør på pianoet at 

det ikke blir noen tvil. Lytt selv før du 

avskriver meg. 

Den nye utgaven virker vesentlig mer 

ren og detaljert på lavere nivåer. Dynamikken 

bedres også mye, men her må 

man huske å dempe lyden ved avspilling 

av ny skive. Nye mastreringer har 

typisk opp til om lag seks dB høyere 

lydtrykk enn førstegenerasjons skiver. 

Egentlig kunne hele dette skriveriet 

vært kokt ned til å nevne at etter 

å ha hørt den nye utgivelsen har jeg 

overhodet ikke tålmodighet til å lytte 

på førstegenerasjons-utgivelsen. Jeg blir 

til og med en anelse rastløs av å lytte 

på “Debby” i audiofilutgave fra JVC. 

Riverside (Concord) CD 30509. 

67

3 3 

68 

Hi-fi-messer i Norge 

Hi-fi messene i Horten og Trondheim er 

særdeles positive tiltak for hi-fi interessen 

i Norge. Det største problemet er kanskje 

at de ikke er slått sammen og lagt til 

det tett befolkede Oslo-området! 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH 

Den verdenskjente amerikanske 

hi-fi journalistene Michael 

Fremer fra Stereophile var 

overveldet; aldri hadde han 

sett så mye utrolig bra high-end utstyr 

samlet på et så lite område i en så liten 

by som Trondheim. Og så utrolig mye 

og bra vinyl! Og han var like begeistret 

for lørdagens bankett som ble avsluttet 

med en konsert av hi-fi dronningen 

Kari Bremnes med et lys- og billedshow 

som etter hans mening kunne vært 

trekkplaster i Las Vegas. 

Selv må vi innrømme at det heller 

Horten 

+Trondheim 

=Oslo? 

ikke var snaut å kunne lære mer om 

platespillere av verdens mest kjente 

kapasitet på området; Michael Fremer 

som av messearrangørene var fløyet 

inn fra USA! 

UNIKE HI-FI MESSER 

La det derfor være sagt med det samme; 

høstens to norske hifimesser i både 

Horten og Trondheim er helt unike i 

verdenssammenheng; dette er high-end 

messer av høy internasjonal kvalitet. 

Det som gjør dem unike er likevel et 

tveegget sverd; på grunn av lokalise- 

ringen er det potensiellet publikumsbesøket 

heller beskjedent; drøye 1000 

betalende personer i begge tilfeller. At 

messene har stor betydning for å holde 

interessen vedlike i de etablerte hi-fi 

miljøene, er utvilsomt. At de har noen 

særlig betydning for å rekuttere nye 

entusiaster til vår lille nisje av kulturtilbudet, 

er derimot mer tvilsomt. 

Etter min mening vil det derfor 

fremtvinge seg en messe som tar vare 

på den entusiasme og det engasjement 

som ligger bak begge disse messene, 

men som samtidig utnytter bransjens

totale ressurser på en måte som gjør at 

man treffer flere musikkevenner på en 

mer kosteffektiv måte. Slik som det 

nå er, mener mange at disse messene 

står i veien for en enda viktigere Oslomesse 

som har potensialet til både 

større pressedekning og publikumsbesøk. 

Dette er ikke vi i Fidelity enige i ; 

det er nettopp de dyktige arrangørene 

og andre entusiaster bak disse mer 

lokale evenemangene som kan være 

den inspirerende drivkraften bak en 

større messe i et område med et større 

publikumspotensiale. 

Verdens mest berømte vinylentusiast, hi-fi journalist Michael 

Fremer fra amerikanske Stereophile, holdet i Trondheim flere 

foredrag om optimal oppsetting av platespillere. 

Eller med andre ord; det er i disse 

tider helt avgjørende viktig at alle gode 

krefter går sammen om å spre det glade 

budskap; livet leves best med musikk. 

Og musikk er best ”live”, mens slett 

ikke så verst med et godt musikkanlegg 

heller. 

Og til de mange som lett arrogant 

påpeker at lydkvalitet ikke er så viktig 

for det musikalske engasjementet, noe 

musikere selv ”beviser” ved å ha en en 

gammel ”Kurer” reiseradio koblet til 

I-poden, så minner jeg bare om navn 

som Stradivari, Gibson og Bösendorfer. 

Fantastisk vinylkreasjon fra Audioroyal og Montegiro 

i Trondheim. 

Kjente arrangørfjes fra Trondheimsmessa, Odd Arve Røed 

og Rolf Anders Storset, men her på messe i Horten! 

Tor Amodt hadde det store rommet på Hortenmessa 

og kjørte full rulle med Cary, Accuphase og de største 

horna fra Avantgarde Acoustic. 

Per Abrahamsen stilte også med nye monoblokker i Trondheim. 

Det nå så berømte justeringsverktøyet til Dr. Feickert 

på Martech-standen i Trondheim. 

69

3 3 

70 


Per Bendiksen med glimrende lyd i 

Trondheim. 

Paul Mortensen med utrolig spensige 

Gradient-høyttalere i Horten. 

Stinn brakke med folk i alle aldre på Kari Bremneskonsert ved Nidelven. 

Lekker design på Hovland i Trondheim. 

Lekker design hos Emilia og Emilie hos Soundgarden 

Virgo i brudehvitt hos OHC i Horten Et av de største og dyreste anleggene fra 

tyske MBL hos Stereofile 

Oslo Hi-FI center kjørt full Adytonpakke med Geir Fredriksens høyttalere i 

dennes hjemby Trondheim. 

Messegeneraler Terje Nilsen og Jørgen Gustavsen 

med ny mascot i Horten? 

60 talls design og fremtidens lyd fra 

Audio Note?

Den vakreste rørkonstruksjonen 

vi har sett fant vi på denne NATforsterkeren 

i Horten 

71

3 3 

72 


Hortenmesseas sprøeste lydopplevelse hos Hi-Fi Guiden; vi hørte lett forskjell på om 

Celius/Oblivion kablene lå rett på gulvet eller ble holdt oppe av billig isopor. 

Plinius fra andre siden av verden lager glimrende forsterkere som nå også selges i 

Norge. Her med hi-fi guruene Fremer og Myrvold. 

Electrocompaniet er blitt en betydelig leverandør av dyrere hi-fi utstyr ikke 

bare i Norge, men også i resten av Europa, USA og Asia. 

Høytragende høyttalere med glimrende spredning hos Martech. Mårten Olufsson med ny kompakt Vinylspesielist Arve Åheim i Audiophil sjekker ut ultralyd vaske- 

super high-ender til voksen pris. maskin for acrylplater. Verdens beste? Eller bare styggeste? 

MBL også med mer moderat priset utstyr med høy 

kvalitet og lekker finish. 

Acoustic Tuning i Trondheim med 

Ferrarirød Wilson Witt. 

Moro med bilde og lyd, men ikke fullt så gøy bare med lyd hos Kringlyd. 

Fremer var forbløffet over det gode tilbudet på vinylplater i 

Trondheim og kjøpte med seg flere hjem til USA.

Michael Fremer: 

Dr. Platespiller 

Platespillere er vanskelig fordi det perfekte er det godes verste fiende. 

Samtlige justeringer påvirker andre justeringer, ofte i motsatt retning. 

Den bestlydene platespilleren er derfor det ideelle kompromiss, ifølge 

dr. Fremer. Men hva er ideelt? 


Jeg hadde akkurat 

opplevd en av de 

største lydoverraskelsene 

noensinne; 

den rådyre platespilleren 

Basis Audio Signatur som 

vi evaluerte i forrige blad. 

Et vesentlig poeng med 

denne er AC-motoren som 

reduserte flutter ved både 

å trekke og dytte spindelen 

rundt med hittil ukjent 

nøyaktighet (ifølge brosjyren), 

mens den spesialutviklede 

gummiremmen 

er så ekstremt tynn og 

jevn for å unngå unøyaktigheter 

i omløpshastighet 

at fabrikken måtte 

utvikle spesialverktøy 

for å holde hittil ukjente 

produksjonstoleranser. 

Og samtidig er acryltallerkenen 

råtung og med 

innlagte messinglodd for å 

sikre helt jevn gange… 

DR. FEICKERT ANALoG 

PRoTRACToR 

Og så starter verdens 

ledende spesialist på 

platespillere med å le høyt 

av slike supernøyaktige og 

ekstremt kostbare løsninger? For- som han påpeker- 

denne presisjonen er vel nærmest bortkastet om ikke 

senterhullet i grammofonplata er like nøyaktig. Og 

er det noe vi alle har opplevd, er det vel at vi tydelig 

kan se at armen beveger seg sidelengs fordi senterhullet 

er til dels betydelig eksentrisk! Og alle vet vi at 

hastigheten nødvendigvis må forandres om veilengden 

forandres og tiden er uforandret… 

Men vi tok igjen da Michael Fremer lanserte Dr. 

Feickert’s protraktor som en av de store hemmlighetene 

for å få det beste ut av platespilleren! Hah, 

Stereofhile her og Stereophile der; dette hadde da også 

lille Fidelity skrevet om i siste blad , et spesialnummer 

om ulike signalkilder. Fielity nr.35 ble dermed klasket 

i bordet til den amerikanske platespillerguruen. Vi 

følger da med i timen vi i Norge også. 

FREMER ”LIVE” 

Men fra spøk til, vel, det var 

vel ikke det store alvoret 

uansett; en 40-50 analogentusiaster 

var samlet i 

spisesalen på elegante Rica 

Nidelven Hotel da Michael 

Fremer demonstrerte 

de uransakelige veier til 

optimal lyd i en platespiller. 

Foredraget var mye basert på 

hans kjente DVD-plate over 

samme tema, men det var en 

fryd og en fest å oppleve den 

entusiastiske vinylelskeren 

”live”. Og til og med hjulpet 

av direktsendt storbilde som 

anskueliggjorde de mange 

viktige detaljer og gode tips 

for de fremmøtte. 

Vi planlegger en beskrivelse 

av denne DVD’en i 

neste nummer, så vi vil ikke 

avsløre for mange ”hemmeligheter” 

nå, men vil påpeke 

at platespilleren ifølge Fremer 

er et trist område for ingeniøren 

i oss. For her er så 

mange paradokser, så mange 

justeringer som må balanseres 

mot andre parametre, 

at man til fulle kan hevde at 

platespilleren er det perfekte 

eksempel på at det perfekte er det godes verste fiende! 

En platespiller som låter godt; har knapt en eneste 

justering som ikke er et kompromiss i forhold til andre 

justeringer. 

Og selvfølgelig er problemet med senterhullet i platen 

bare delvis sann; nesten all forvrengning adderes; 

en platespiller med bedre tekniske spesifikasjoner vil 

ofte låte bedre. Men det store spørsmålet med den 

analoge platespilleren er, ifølge vinyldoktor Fremer, 

hvorfor i all verden en analogrigg som målemessig 

måler helt elendig i forhold til digitalmediet og analog 

masatertape, ifølge mange musikkentusiaster låter 

mest virkelighetstro? Og at det nettopp er de parametre 

som måler aller dårligst, som låter aller best… 

Får vi et slags svar i neste Fidelity? 

73

3 3 

74 

Budsjettreferansen: Battle of integrated Amps 

Creek Evo Integrated Amplifier 

– Tøff utfordrer 

Engelske Creek har skaffet seg et godt ry også utenfor de britiske 

øyer – som seriøse og velspillende komponenter som gir godlyd for 

alle pengene. Kan deres nye integrerte forsterker hevde seg i den 

stentøffe konkurransesituasjonen i dagens marked? 

AV KNUT VADSETH 

Helt siden salige NAD 3020s 

glansdager, har kampen om 

beste kjøp i budsjettklassen 

vært knallhard. Det er, i den 

forbindelse på sin plass å nevne at denne 

klassikeren kostet ca. 2000 kr da den 

kom på midten av 70-tallet. Omregnet i 

dagens pengeverdi ville dette nok vært 

mer enn de kr. 10 000 som Fidelity 

kategoriserer som budsjettklassen for 

integrerte forsterkere. Det innebærer 

slik vi ser det to ting: Forbrukselektronikk 

er blitt utrolig billig, og, to; 

markedet har gitt oss en mengde svært 

gode alternativer nettopp i budsjettklassen. 

De beste av dem vil vi påstå er 

oppsiktsvekkende gode – og de prøver 

vi å fange opp her i spalten. 

TILBAKEBLIKK 

For å ta en kjapp oppsummering har 

vi hatt følgende svært gode budsjettreferanser 

de senere årene: Thule 

IA60, Cayin 153B, Xindak XA6950, 

Abrahamsen v2.0 og Exposure 2010S. 

Som det fremgår – to skandinaver, to 

kinesere og en engelskmann. Det skal 

ikke legges skjul på at det er de kinesiske 

forsterkerne som her har bidratt 

mest rent kvantitetsmessig – disse to 

forsterkerne tilbyr enormt MYE for 

pengene. Når det er sagt; lyden fra de 

overveldende utrustede kineserne er 

ikke alltid helt etter forventningene – i 

en del tilfeller er de mindre konsistente 

i forhold til fysisk utrustning. Sånn sett 

er våre to østligste budsjettreferanser 

plussvarianter – og langt på vei unntak 

som bekrefter en regel. Derimot har de

utvilsomt trukket prisen på alternativer 

kraftig ned, og på den måten bidratt til 

en generell skjerpet priskonkurranse. 

Her ligger nok den største utfordringene 

for skandinaviske produsenter 

framover. De engelske produsentene 

har tradisjonene i orden også her – 

det er et faktum at øyboernes mange 

talentulle ingeniører har et usedvanlig 

avklart forhold til begrepene hi-fi og 

lydgjengivelse. I dagens konkurransesituasjon 

har det kommet en rekke fine 

forsterkere til overkommelige priser 

merket ”Designed in the UK”. Vår 

aktuelle kandidat denne gangen har 

faktisk påført dette eksplisitt i liten, 

diskret skrift nederst til høyre på fronten. 

Og – de har et poeng: å konstruere 

vellydende forsterkere krever mye mer 

enn billige råvarer, rimelig arbeidskraft 

og nerdete ingeniører med svart belte i 

kopiering! Resultatet står og faller som 

regel med opphavets forhold til musikk 

og musikkgjengivelse generelt. NAD 

3020 startet jo denne tradisjonen – med 

Bjørn Erik Edvardsen som designer, 

Abrahamsen 

v.2.0 

er et annet og samtidig 

eksempel på det samme. 

UTFoRMING 

Creek har tidligere bidratt med det man 

rett ut sagt må kunne kalle spartanske 

produkter. Her har man vært vant til 

no-nonsense i ordets grunnleggende 

forstand – og relativt uhøvla frontplater 

75

3 3 

76 

Budsjettreferansen: Battle of integrated Amps 

og skarpe kanter. Ikke så i dette tilfellet. 

Enkelt – men med en viss luksusfølelse 

av like vel. Den lille spalten i fronten 

ved volumkanppen, og den fine logoen 

understreker det. Som sagt – designed 

in the UK, men i vårt 8 år gamle århundre 

- denne relativt ferske engelskmannen 

stiller i slank utforming, har en 

vekt på litt over 8 kilo, og er spesifisert 

til 2x85W i 8 ohm. Den ser bra ut, og 

fungerer utmerket i daglig bruk. Det 

siste særpreget er kanskje at strømforsyning 

og av og på knappen er plassert 

på høyre side, mens alle innganger er 

plassert til venstre (sett forfra). Det 

overrasker undertegnede hvor forvirrende 

sjelden dette er tilfelle – det 

er bare å innrømme at vi nok er mer 

vanemennesker enn vi kanskje er klar 

over? I praksis har det kanskje ingen 

betydning, og i det daglige venner man 

seg relativt raskt også til slikt. Litt som 

å kjøre på feil side av veien kanskje? 

Men som sagt – her fungerer alt 

utmerket. Både innganger og volum er 

elektronisk styrt - både chiper og OP 

amper er fra Burr Brown – og fungerer 

fullstendig lyte og støyfritt. Det er 

lett å sette volumet ved lave nivåer, og 

displayet er svært passende i størrelse 

og intensitet. Et telleverk holder deg 

oppdatert om nivået i 1 dB step fra 0-80 

dB. Frontplaten er bearbeidet i kraftig 

aluminium – lekkert og tillitsvekkende. 

Antall innganger er fem pluss tape inn/ 

ut. Den femte er merket AUX/phono, 

og fungerer altså som platespillerinngang 

for de som har kjøpt kretskortet 

som plugges inn der. Dessverre var vårt 

eksemplar uten, slik at vi ikke fikk testet 

RIAA denne gangen. Uansett er det 

svært positivt at Creek gir eierne denne 

muligheten – platespiller er fremdeles 

et særdeles interessant alternativ i 

budsjettklassen (jada – vi kommer til 

å teste et analogt budsjettalternativ 

snart). På baksiden er det ingen overraskelser, 

kun et par høyttalerutganger 

av konvensjonell type. Forresten byr 

den også på hodetelefonutgang på 

fronten – thats it. 

Under lokket finner du en passende, men 

ikke oppsiktsvekkende strømforsyning 

og trafo til den oppgitte effekten 2x85W i 

8 ohm(begge kanaler samtidig) og 160 W 

i 4 ohm. Det er ikke premie for å gjette at 

trafoen er av ringkjernetype (derav den 

lave høyden på produktet), i dette tilfellet 

på 250VA og med ditto kondensatorbank 

på 20 000 Farad totalt. 

Fjernkontrollen er helt fin – lett å 

forstå, og god å holde i. Den styrer 

forsterkeren som den skal, også på god 

avstand og ut til siden . Utmerket! 

LyDEN AV EVo 

Noe av det første jeg hørte på med 

Evo var overføringen av ”The Proms” 

– fra TV-overføringen i NICAM 

stereo. Skikkelig moro – og særdeles 

løfterikt – topp med bildet i tillegg. 

Dette er åpenbart en skikkelig ”flin- 

«Umiddelbart blir 

man nesten over- 

veldet av den friske 

og dynamiske gjengivelsen 

Evo leverer.» 

kis” forsterker. Den setter i gang med 

masse energi, og får musikken til å 

svinge! Umiddelbart blir man nesten 

overveldet av den friske og dynamiske 

gjengivelsen Evo leverer. Her går det 

unna! Med konvensjonell popmusikk 

som Finn brothers og the Feeling lyder 

det lett, dynamisk og ganske frigjort. 

Særlig i det øvre register kommer man 

tett på stemmer og instrumenter, dette 

området får raskt fokus på seg. Dette 

gjør gjengivelsen utpreget tydelig, og 

i AB-tester med konkurrenter får man 

lett et inntrykk av at konkurrentene 

er litt tilbakeholdne. Ved mer kompleks 

musikk, og i kombinasjon med 

markedets mer oppløste høyttalere, er 

det ikke til å komme fra at det kan bli 

litt vel mye av det gode. Slike tendenser 

kan endre seg ved tilspilling, så jeg ga 

den god tid til å falle til ro. Faktum er 

at lyden endret seg svært lite i testperioden. 

Mulig den trenger enda lengre 

tilspilling, men min konklusjon må bli 

at den er frampå av natur. Det kan bli 

litt mye for større klassiske verker ba- 

sert på fioliner eller blås. Når det er sagt 

er underholdningsverdien stor gitt at 

man kombinerer med litt mer rimelige 

og mørke/basstunge høyttalere. Creek 

Evo byr nemlig på særdeles kompetent 

musisering som framstår som svært 

god til prisen. Bassen er rimelig dyp og 

potent, men ikke mer enn forventet til 

prisen. Med mindre ensembler og opptak 

med mye atmosfære er den trivelig 

og særdeles dynamisk – flott til jazz 

eller kammermusikk. Ved store symfoniske 

verker og kor kan den bli noe 

overtydelig. I direkte sammenligning 

med Abrahamsen v.2.0 kunne den her 

framstå som nesten litt masete i forhold. 

Den betraktelig dyrere norske konkurrenten 

glimrer med sin ro og tyngde, 

men er også klart ”mørkere” i klangen. 

Sammenlignet med den prismessig 

likere Exposure er forskjellene mindre. 

De er begge lydmessig klart bedre 

oppløst enn for eksempel NAD Viso som 

vi testet i Fidelity nr 33. Exposure byr 

på en glattere gjengivelse med litt bedre 

tyngde enn sin landsmann, mens begge 

har en forfriskende dynamikk og god 

oppløsning. I kombinasjon med budsjettanleggets 

dynaBel 2S høyttalere er det 

nok Exposure som går av med seieren til 

tross for en marginalt høyere pris. 

KoNKLUSjoN 

I den pågående duellen mellom integrerte 

forsterkere blander Creek Evo 

seg inn helt i toppskiktet. I budsjettreferanse 

anlegget tilfører den energi og 

spilleglede som ingen konkurrenter i 

lavere prisklasse kan matche. For en 

marginalt høyere pris vil Exposure 

2100S gi en mer naturlig, men like 

fyrrig gjengivelse via kvalitetshøyttalere. 

Den norske konkurrenten Abrahamsen 

2.0 vil for noen tusenlapper 

ekstra bidra til en mer avslappet og 

mer naturlig grunntonegjengivelse 

med et noe høyere fokus. Spørsmålet 

er dog om ikke dette kan oppnås ved å 

investere disse tusenlappene et annet 

sted i budsjettreferanse anlegget. Det 

skal vi utforske nærmere i kommende 

nummer av Fidelity! 3 

Pris kr 5990 

Imortør: TAA import AS

3 3 

78 


Skjulte 

gleder 

Disse høyttalerne er tilsynelatende en- 

kle firkantete to-veis stativhøyttalere. 

Men inni har de mer å by på… 

AV RoLF-INGE DANIELSEN 

Neat har jeg hatt i lytterommet 

tidligere, da de bittesmå gulvstående 

Motive 2. (Fidelity nr 

26) Denne gangen er det opp 

et hakk i serien til Neat og min favoritt 

høyttalertype. To-veis stativhøyttalere 

med 6,5 tommer bassmellomtone pluss 

diskant har i mine ører vist seg å være 

et meget vellykket kompromiss. Riktig 

konstruert kan de gi tilfredstillende 

bass og oppover nyter de godt av små 

kasser uten sjenerende resonanser med 

evnen til å forsvinne i lydbildet som 

en annen fordel. Min påstand er at 

bruker du 15 tusen på stativhøyttalere 

så får du lydkvalitet i store deler av det 

hørbare frekvensområde det vil koste 

mye å få tilsvarende av i gulvstående 

høyttalere. Men over til denne omtalens 

høyttalere så er det altså mer enn 

hva øyet ser ved første blikk som er 

hva Momentum 3i har å by på. Her er 

det nemlig teknikk fra femtitallet som 

er benyttet som kasseløsning. 

ISoBARIK 

Harry F. Olsen var mannen som fant 

opp dette prinsippet tidlig på femtitallet. 

Isobarik (eller isobaric om du vil) 

fra greske Iso som betyr konstant og 

Baric som betyr trykk, konstant trykk 

altså. Uttrykket beskriver måten man 

monterer to basselementer med et 

konstant trykk, altså lukket kammer, 

mellom. Elementene kan være vendt 

fra hverandre, mot hverandre eller som 

i Neats tilfelle etter hverandre, kon mot 

magnet. I Momentum 3i er det derfor 

et lukket kammer rett bak basselementet, 

på bakveggen av det interne 

kammeret er basselement nummer to 

montert. Baksiden av dette innvendige 

elementet spiller i et bassreflekskammer 

og porten munner ut på baksiden 

av 3i. De to basselementene spiller i 

samme fase, og luften mellom dem 

(konstant trykk, husker du?) bidrar på 

et par positive måter, resonansfrekvensen 

senkes og høyttaleren spiller nå en 

oktav lavere i bassen enn hva den ville 

gjort om det var kun ett basselement. 

Dette prinsippet krever ofte mer av 

forsterkeren, men jeg vil tro at min 

Audionet SAM V2 med sine 110 og 

200 watt i henholdsvis 8 og 4 ohm er 

tilstrekkelig. Neat oppgir 88dB følsomhet 

på høyttaleren. 

ENKEL ENGELSK 

Høyttalerens ytre fremtoning er ikke 

mye spennende. Selv om det kan ligge 

gode grunner bak, hadde jeg strengt 

tatt forventet mer av terminalene enn 

hva som er tilfelle. De som er montert 

på baksiden hører ikke hjemme på en 

«Neat gjør et 

poeng av at høyttalerne 

deres er 

lyttet frem i stor 

grad» 

høyttaler til over tjue tusen kroner. 

Bassrefleksporten er pent avrundet og 

gir ikke fra seg sjenerende blåselyder 

selv om utsvingene er store og luften 

blåser friskt. Dette rene designuttrykket 

med glatte rette sider passer i mine 

øyne meget godt med monteringer 

av elementene. Den inverterte (focal) 

diskantdomen er forsenket og området 

rundt er dekket med skumgummi, 

identisk med hvordan det var gjort på 

Motive 2 fra samme produsent. Den 

diskré inngraverte ”n” er også på plass 

her. Bass- mellomtoneelementet er 

montert slik at ingen skruer er synlige, 

de er skjult bak en ring av skumgummi 

rundt elementet. Nederst på fronten 

er et emblem med merkenavnet, til 

forveksling likt Naim sitt. Naim er jo 

også kjent som en meget god lydmes- 

sig match til Neat. Finishen holder høy 

klasse og monteringen virker fagmessig 

godt utført. 

RAMMEBETINGELSER 

Høyttalerne er puttet rett inn i mitt 

eget referanseoppsett som beskrevet i 

nummer 35 av dette magasinet du nå 

holder i hånda. Kort forklart Marantz 

SA-11S1 og Audionet SAM V2 plassert 

i Finite Elemente Pagode rack og 

Dynaudio Focus 140 på Solidsteel SS-6 

høyttalerstativer. De samme stativene 

ble benyttet til Neat Momentum 3i. 

Høyttalerne ble forsøkt på flere plasseringer, 

men endte opp som normalt på 

cirka halvmeteren fra bakvegg, eller 85 

cm til frontbaffel for å være nøyaktig. 

Dette er også målemessig det beste 

kompromiss i mitt rom. Høyttalerne 

spiller i et rom på 35 kvadratmeter med 

åpning ut til noen tiltalls flere kvadrat 

gang og kjøkken. Tøffe tak for et par 

små stativhøyttalere altså, selv om disse 

har et par skjulte basselementer å by på. 

Jeg spiller mye og variert musikk over 

anlegget, jazz, rock, blues og pop samt 

en og annen barneplate. Klassisk er det 

derimot lite av, kan hende jeg blir voksen 

på dette området etter hvert også? 

Siden jeg ikke bruker biwiringskabler 

fikk jeg med noen tillitsvekkende jumpere 

fra Analysis Plus, Big Silver Oval. 

MoMENTAN LyD 

Det er alltid spennende å høre på de 

første strofer fra en ny, eller fremmed, 

komponent i anlegget. Er det 

match? Låter det bedre? Hva er konkrét 

forskjellene fra den komponenten du 

bytter ut? Det er ofte slik at de gode 

egenskapene, forbedringene, er det 

som hopper mot deg først. Så bruker 

man tid på å legge merke til de tingene 

som har blitt borte. Denne gangen ble 

jeg slått av hvor tilsynelatende likt det 

låt ved første lytt, uvventet lite avvik 

i lyden. Men det betyr ikke at de låter 

likt som mine egne høyttalere, det er 

bare et hint om at høyttalerne befinner

3 3 

80 


seg klangmessig og i spillestil på 

samme planet som mine egne. Disse er 

dog mørkere i målet og tilbaketrukket i 

toppen. Avhengig av musikk kler dette 

lyden mer eller mindre, det gjennomgående 

med min elektronikk tilkoblet 

høyttalerne er at jeg ville hatt litt mer 

fremoverlent lyd og mer nivå i toppen. 

Hvem skulle tro det med den beryktede 

diskanten som er montert i disse? Neat 

gjør et poeng av at høyttalerne deres er 

lyttet frem i stor grad og at målinger 

ikke er det stor del av deres utvikling, 

og når det i tillegg ryktes at lyttingen 

gjøres med Naim-elektronikk så finner 

jeg det sannsynlig at matchen ville vært 

gedigen med slik elektronikk forspent 

høyttalerne. Min egen elektronikk er 

ikke fremoverlent og rytmisk drivende 

nok til å forsterke de egenskapene hos 

høyttalerne. 

MoT DyNAUDIo 

Eller mot normalt som salige Juster 

kunne ha sagt det. Normalt og vant, 

disse Focus 140 har vært lenge i mitt 

eie nå. Jeg har både spilt meg inn på 

og nærmest grodd fast i disse stativknertene, 

det kan være en utfordring 

når andre høyttalere er innom for å 

imponere meg. Men etter en stund 

med Neat så er det igjen litt overraskende 

å ”komme hjem”. Dynaudioene 

mine spiller åpnere og er mer brutale 

i sin spillestil, Neat er litt reserverte 

og høflige samt distingverte som ekte 

engelskmenn skal være. Neat strekker 

seg lengre nedover i bassen, de er også 

mer blomstrende og vektig her enn 

Dynaudio som spiller tørrere og skarpere. 

Generelt gjennom hele frekvensområdet 

er det likevel mer vekt over 

gjengivelsen fra Dynaudio, Neat er lettere 

på tå og mer snert. De vil nok med 

rett elektronikk forbigå Dynaudio på 

rytmikk og fremdrift. En pekepinn på 

viktigheten av match, og et lite spark i 

siden til de som roper etter hva som er 

”best”. Velge høyttalere til rommet, og 

så passende elektronikk til å drive dem 

er essensielt for å finne godlyden. Ikke 

minst det å dyrke frem og fokusere på 

komponentenes virkelig gode egenskaper 

i stedet for å tro at pluss og minus 

blir nøytralt til sammen. 

KoNKLUSjoN 

Neat Momentum 3i har vært et hyggelig 

bekjentskap. Jeg mener de behøver 

spretten elektronikk tidligere i kjeden 

for å komme til sin rett. De låter presist 

og er gode på å skille elementene i 

lydbildet. De har en beskrivende måte 

å spille bass på og med god rekkevidde, 

veldig god rekkevidde til størrelsen. 

Godt hjulpet av det ekstra basselementet 

inni kassen såklart. Jeg mer enn 

mistenker at engelsk elektronikk og 

spesielt Naim kan matche her. Selv 

om jeg har hørt lite på Naim så var det 

spesielt måten det utstyret får frem 

bassganger på som jeg la merke til, 

og sammen med Neats bass må det 

bli gode opplevelser. Neat har også 

egenskapen at de låter litt snilt og ikke 

forsterkende på skjemmende sss-lyder. 

Jeg vil kalle det musikkfokuserende, 

eller komminiserende om du vil. Siden 

Room Analyzer fra XTZ fortsatt er på 

besøk ble det også litt målinger for å 

verifisere mine inntrykk. Inntrykkene 

viser seg å være på linje med målt 

frekvensgang fra XTZ RA. Det er noen 

dB mer nivå i bassen mellom 20 og 35 

Hz, og det er lavere nivå fra 2kHz og 

hele veien opp til 16kHz. Ikke helt feil 

å matche disse med spretten og energisk 

elektronikk med andre ord. Neat 

Momentum 3i er en verdig deltaker i 

prisklassen, den har noen egenskaper 

det er verdt å dyrke frem. Dette er en 

høyttalere for kjennere som vet hva 

de vil ha, og som kan lytte seg frem til 

hvilke komponenter som matcher og 

kler lydgjengivelsen fra høyttalerne. 

Elektronikk fra Sonneteer kom nettopp 

inn døren, engelsk elektronikk…. Skal 

se om jeg får klemt inn noen inntrykk 

av matchen med Neat i omtalen av 

disse… 3 

NEAT MoMENTUM 3I: 

Pris: 23000,- 

Type: To-veis stativhøyttaler 

med isobarik løsning i bassen 

Mål: 38cm x 22cm x 27cm 

(HXBXD ) 

Vekt: 15kg 

Frekvensgang: ikke oppgitt 

Finishvalg: Lønn, Eik, Rosenut 

og kirsebær trefinér 

Delefrekvens: ikke oppgitt 

Tilkobling: biwiring terminaler 

som aksepterer banan, spade 

og avisolert ledning 

Impedans: 6 ohm nominell, 

4 ohm minimum 

Importør: Nordic Sound Design

3 3 

82 

Primare DVDI 10 stereo musikk/filmsystem: 

Titt og lytt 

Fidelity testet Primare CDI 10 i nr.23 med begeistret 

engasjement da dette var den beste én-boks kompaktanlegg 

vi til da hadde lyttet til i prisklassen. 

Siden har Primare vært med i alle Index anbefalinger. 

Nå er det kommet en ny modell som ikke bare er et bra stereoanlegg, 

men man har ved å benytte en DVD-spiller i systemet 

også muligheter til å avspille filmer, men kun gjengitt 

over 2 lydkanaler. Et fornuftig kompromiss, spør du oss. 

ICE-PoWER 

Det mest interessante er likevel at man har tatt i bruk 2x75 

watt ICEpower. Dette er ekstremt strømeffektive forsterkermoduler 

som tar liten plass, gir liten varme og er simpelthen 

”perfekte” til slike alt-i-ett løsninger hvor masser av elektronisk 

stæsj skal sloss om plassen. Vi i Fidelity har vært forundret 

over at det har tatt så lang tid før ICE-power har slått 

igjennom der man skulle tro de hadde størst fordeler. Men 

vi er blitt fortalt at dette blant annet skyldes at her kan være 

problemer med uheldig smitteffekt til annen elektronikk på 

Dette er en av de smarteste alt i ett bokser 

til både musikk og film på ”luksus” 

budsjettnivå. Og det beste er at man har 

brukt budsjettet til to gode kanaler med 

ICE-power forsterkere på solide 75 watt. 


grunn av digitalteknologien. 

Dessuten indikerer vår erfaring med ICE-power at de i 

utgangspunkt usedvanlige ”rene” lyden, etterhvert oppleves en 

smule steril og med visse utklingingsproblemer på grunn av en 

slags dynamisk kompresjon. Samtidig opplever vi altså å høre 

at den kanskje beste forsterkere vi hittil har hatt i stua (Rowland 

301) baserer seg på ICE-power teknologi! Vi er med Primare 

DVDI 10 altså forberedet på alt fra himmel til helvete… 

IKKE Så GææRNT… 

Den betydelige fordelen med 75 watts effekt i 8 ohm, er 

muligheten for å velge en relativt liten høyttaler som likevel 

kan låte stort og fint i ikke altfor store rom. Men også der 

tok vi sjansen på å begynne i vårt vanlige testlokale, men var 

forberedt på at det kunne gå helt galt… 

Det gikk uventet bra! Systemet spilte stort og fint med de 

utrolig små Dali Royal Menuett, og klangbalansen var heller 

en smule for varm og fyldig nedover enn den tynne og pinglete 

lyden vi hadde forventet. At DVD spilleren også måtte

være usedvanlig god til CD-plater, kunne registreres med det 

absolutte fravær av kornethet og ulike støyprodukter i øvre 

mellomtone; her låt det generelt glatt og homogent, og med 

opplevelsen av ganske ”stor” lyd, men uten det store rommet 

og den holografiske presentasjonen jeg forventer fra et ”highend” 

anlegg, men da til 10 ganger prisen. 

At høyttalerene ikke var synderen, viste seg da jeg koblet 

Primare opp mot mine sedvanlige Respons Grande Dimension 

og de litt mer lettdrevne Avalon Indra! Det positive er at 

dette minianlegget i det hele tatt er i stand til å drive disse 

storhøyttalerne til akseptabelt stuenivå. At det ikke plutselig 

skulle bli high-end lyd ut av det hele, er mindre rart. Det minner 

oss uansett på at høyttaleren er helt avhengig av signalkilde 

og forsterkeri. 

LyDEN AV PRIMARE 

Det overraskenede med dette lydbildet er altså ikke at det 

ikke låter like bra som referanseanlegget. Det ”magiske” holografiske 

rommet er bare antydet. Her er også visse ”kanter” i 

det forøvrig fyldige og homogene lydbildet, men bare antydningsvis 

hardhet i den vanskelig øvre mellomtone. Uten å 

geniforklare lydkvaliteten, er jeg likevel forbløffet over hvor 

bra lyd man kan få ut av anlegget med et par høyttalere i 

5-10 tusen kroners klassen. 

Og maks lydstyrke er neppe noe særlig problem i de fleste 

stuer. Det låt overbevisende høyt nok i finstua med de særdeles 

tungdrevne minihøyttalerne til Dali. Faktiske var det 

overraskende lite drahjelp å få av en ekstra sub. Men den 

dypeste pauken ble med en liten sub litt fyldigere i klangen 

og det musikalske fundementet litt mer solid, selvfølgelig. 

Jeg tviler sterkt på at den generelle lydkvaliteten er større 

på det alt vesentlige av konkurrerende budsjettkomponenter 

som skal til for å skape et tilsvarende stereo lyd&bilde 

anlegg med egen radiotuner med AM, FM og DAB, en solid 

forsterker på minst 75 ærlige watt og en usdvanlig god 

DVD-spiller som også låter fint med stanadard CD. 

Det forventede lydebilde på DVDI 10 er nemlig så 

absolutt på plass med hensyn til klangbalanse, dypbass, 

lydstyrke og andre basale lydparametre. Det som mangler 

er raffinement, holografi, presise klangfarger og ikke minst 

mer detaljering og oppløsning, Og det der får man simpelthen 

ikke på lavbudsjett! 

KoNKLUSjoN 

Primare DVDI 10 er en meget fiks kombinasjon av DVDspiller, 

radio (også DAB!) og forsterkeri som burde være vel 

verd prisen i forhold til separate produkter. At du sparer 

kabelsalat og rot og isteden kan klare deg med en ganske så 

elegant og solid boks som faktisk er mindre og nettere enn 

de tidligere CDI 10, er en solid bonus. Det viktigste er likevel 

at man ved å konsentrere seg om to kraftige forsterkermoduler 

på hele 75 watt i praksis gjør det mulig å benytte også 

mindre stativhøyttalere med stort hell. 

Og her finnes også reguleringsmuligheter for en ekstra 

sub. Og for PC-tilkobling, MP3 og Ipod. Og selv om vi i 

Fidelity er mest fokusert på lyddelen, må det legges til at 

billedkvaliteten er helt som forventet fra en mellomklasse 

DVD-spiller. 

Titt og lytt! 3 

Pris. Kr.19900,- 


ICE-power modulen på Primare DVDI 10 

83

3 3 

84 

Parasound Halo P7 7.1-kanals pre: 

Seks(+ 2) 

for to? 

Denne analoge multikanal forforsterkeren har vi ventet på 

lenge; en god forforsterker med balanserte innganger for 

optimal stereo og hele 8 inn/utganger til multikanal. Og 

med subbass kontroll, MM og MC RIAA. Og med justering 

for klangbalanse- som funker! 


Var ikke stereo forlengst oppfunnet, 

ville jeg brukt alle sparepengene 

min til å patentere 

dette 2 kanalsystemet for gjengivelse 

av tredimensjonal lyd! For mens 

den kommersielle hjemmekinobransjen 

lager systemet med stadig flere kanaler- 

minst 7 pluss minst 2 suwoofere om du 

skal være en av gutta- så gir de samme 

pengene brukt til kun 2 kanaler et 

langt større og flottere lydbilde. Nesten 

garantert når det gjelder musikk, men 

også når det gjelder film. 

STEREo ELLER MULTIKANAL 

Lang erfaring på kinoloftet har lært 

meg at god stereo for en gitt sum penger 

konsekvent gir større lydbilde og en 

betydelig mer holografisk presis gjengivelse 

av opptaksrommet enn et tilsvarende 

priset ”surround”system. Og skal 

du avspille stereo, formatet som tross 

alt 99% av all musikk befinner seg på, 

bruker du kun 2 av de 5 eller 7 dyrekjøpte 

kanalene. Eller-skrekk og gru- di 

utnytter Dolby ProLogic eller andre 

kunstige stimuli for å skape illusjonen 

av ”stor” lyd med alle kanaler i full blås. 

Og oppnår bare en stor lydtåke. Dolby 

Laboratoriene har dessverre hjernevasket 

oss til å tro at film trenger minst 

6 kanalers lyd. Men også film trenger 

først og fremst GOD lyd… 

Selv om jeg etter mange års prøving 

og feiling mener at 2 kanal låter bedre 

enn multikanal i de fleste lokaliteter, 

tar jeg altså forbehold om at vi snakker 

om samme sum penger til stereo eller 

multikanal. Og at det finnes rom som 

er så dårlige at stereo bare betyr lyd fra 

to lydkilder, ikke som en gjenskapelse 

av et tredimensjonalt opptakslokale 

med bredde, dybde og høyde. Og som 

den norske kinospesialisten Sætervadet 

påpekte i forrige Fidelity, er det heller 

ikke umulig at multikanal til filmbruk 

kan ha mye for seg i veldig dyre eller 

veldig billige systemer. 

I de veldig dyre simpelthen fordi 

prisen øker raskere enn lydkvaliteten 

over et visst nivå i super high-end klassen 

(f.eks. ca en halv million om vi også 

tenker musikk), samtidig som masseprodusert 

billigutstyr til 3-4 tusen kroner 

-for hele ruklet- tross alt kan gi deg 

”ekte” surround og høy morofaktor om 

du plasserer høyttalerne korrekt. Og 

alt låter uansett forbasket mye bedre 

enn hva du er vant til med innebygde 

TV-høyttalere, målestokken for ferske 

hjemmkinoentusiaster. 

SNARVEI TIL BEDRE RoMKLANG 

Men det finnes også enkelte multikanalkomponenter 

på markedet som 

ikke koster så veldig mye mer enn 

stereovarianten. Den såkalte multispilleren 

med både vanlig CD , eventuelt 

også SACD I 2 eller 6 kanaler pluss 

DVD med bilde, er et typisk eksempel. 

Den analoge forforsterkeren likeså. 

Og det finnes flere gode eksempler på 

flerkanals effektforsterkere som koster 

relativt mye mindre pr. kanal når disse 

økes utover de vanlige 2. Dessuten 

går det så absolutt an både å droppe 

senterkanalen, som er en overlevning 

fra storkinoen. I tillegg kan bak/side

høyttalerne og tilhørende forsterker ha 

noe begrenset dynamikk og frekvensomfang 

om hovedhensikten med surroundlyden 

er å skape en illusjon av å 

sitte i et stort konsertlokale, ikke å sitte 

midt i orkesteret! 

PARASoUND HALo MULTIKANAL PRE 

Og så nærmer vi oss endelig hovedtema 

for denne artikkelen; analoge 

multikanal forforsterkere generelt og 

den flunk nye Parasound Halo spesielt. 

Nå er vi også omsider inne i en vinn/ 

vinn situasjon. Disse analoge forforsterkerene 

i 6-8 kanaler koster sjelden 

særlig mye mer – hvert fall ikke mer 

enn 20-30% - enn en tilsvarende stereo 

versjon. Problemet er at det har vært 

ganske få av dem; i farten husker jeg 

bare EC, Holfi, Copland, Classe og Audio 

Research. Men nå kommer endelig 

den lenge etterlengtede Parasound Halo 

P-7 med sitt flotte utseende og moderate 

pris til under 20Kkr. 

Vi er vant til å få mye godlyd for 

pengene fra Parasound og sjefskonstruktør 

John Curl, men denne gangen 

«...overraskende trivelig med 

et raust lydbilde med fyldig 

klang, kjempestort rom og 

særdeles enkel betjening» 

er 

det 

finske lyddesignere 

som har 

konstruert herligheten. 

Den er derfor lydmessig 

knapt sammenlignbar med 

de rimelige, men overraskende gode 

stereoforsterkerene i Classic-serien og 

heller ikke det kritikerroste flaggskipet 

J-2 som Curl har designet. Men førsteinntrykket 

var uansett overraskende 

trivelig med et raust lydbilde med fyldig 

klang, kjempestort rom og særdeles 

enkel betjening… 

Selv om Parasound har satt sin mer 

eksklusive Halo betegnelse på denne 

forforsterkeren, vil uansett prisen på 

under tyve tusen norske kroner tilsi 

visse mer eller mindre fornuftige kompromisser. 

Det viktigste av disse er at 

kun stereokanalene er ekte balansert 

inn, mens 6 av multikanalinngangen er 

ubalansert RCA fono. Samtlige 8 utganger 

er derimot balansert ut, Det betyr 

at de fleste av XLR utgangene er såkalt 

kvasibalansert, 

ikke nød- vendigvis 

noen lydmessig forbedring i 

forhold til single ended ubalanserte løsninger, 

men I det minste med potensial 

for noe mer solide kabler til Parasound 

egne effektforsterkere som i Haloserien 

alle har XLR-inngang. 

At forforsterkeren kun har single ended 

fonoplugger i multikanal er forøvrig 

et fornuftig kompromiss da nesten 

alle DVD spillere kun har ubalanserte 

flerkanal utganger. At vår tilgjengelige 

multispiller fra EC KUN har balansert 

ut-også i multikanal- er simpelthen en 

ekstremt uheldig match. Litt uflaks 

simpelthen. Men også dette kan løses 

med overganger. Men vær forsiktig; en 

dårlig overgang mellom XLR/RCA fono 

kan ødelegge lyden fullstendig. 

85

3 3 

86 

Parasound Halo P7 7.1-kanals pre: 

MC RIAA oG ToNEKoNTRoLL 

I tillegg til en utmerket platespillerinngang 

med MC og MM RIAA av minst 

samme basiskvalitet som man forventer 

av en 3-5 tusen kroners separat 

RIAA, grei nok om platespilleren er et 

supplement til digitalmediet, så er her 

også egen utgang for subwoofer med 

egen nivåjustering via fjernkontrollen. 

Fjernkontrollen har også et styrings- 

system for balanse både sideveis og foran/bak 

som det er en fryd å jobbe med. 

Dette fungerer etter min mening 

bedre subjektivt etter øret enn hva de 

fleste multikanalssystemer får til etter 

nitid justering av pinknoise i alle kanaler. 

Og så er her regulerbar hodetelefonuttak 

av absolutt meget akseptabel kvalitet 

som nok hadde kostet minst et par-tre 

tusen kroner ekstra å selge separat. 

Pluss MP3 inngang på det elegante 

frontpanelet! 

Men så det fandenivoldsk provoserende; 

bass og diskantkontroll i 

samtlige kanaler. Riktignok fungerer 

dette ”bare” innenfor pluss/minus 6 db 

og med en knapp for ut og innkobling, 

men likevel. Var vi ikke ferdig med 

disse krykkeløsningene i 60-åra? 

Det er bare det at undertegnede fant 

betydelig hjelp i 1-2 db justering både 

av bass og diskant for å oppnå subjektivt 

sett optimal klangbalanse i det 

diskantfattige og bassfyldige loftsrommet 

med skeive skråtak. Bare 1-2 db tilt 

på klangbalansen opplevde jeg som en 

betydelig hjelp på kinoloftet, mens det 

i hi-fi stua låt overlegent best når lyden 

gikk utenom denne kretsen. 

Og hvordan låt det mer generelt på 

kjent og kjær musikk? 

LyDEN AV FoRFoRSTERKERE 

Jeg vil med det samme markere at Parasound 

Halo P7 som analog multikanals 

forforsterker etter min kjennskap til 

markedet ikke har noen særlig konkurranse 

i forhold til lydkvalitet og faciliteter. 

I omtrent samme prisklasse finner 

vi riktig nok Copland som har en veldig 

interessant rørpre i 6 kanaler og Holfi 

med sin smarte ”fantom” justering av 

senterkanalen- også uten senterkanal 

høyttaler! Vår hjemlige Electrocompaniet 

låter kanskje enda litt fyldigere, litt 

«En ekte balansert 

stereoforsterker som 

låter utrolig trivelig 

med betydelig morofaktor 

og et romlig 

og tredimensjonalt 

lydbilde som er 

uventet stort.» 

større og generelt litt ”bedre”, denne har 

også ekte balanserte løsninger både på 

inn og utgangene, men koster nesten 

dobbelt så mye som Parasound. 

Så til prisen er Parasound foreløpig 

det ”beste” vi har hørt om en analog 

multikanal pre står på ønskelisten i 

noenlunde dette prisleiet. Det man i 

tillegg kunne drømme om med denne 

forforsterkeren fra Parasound, et firma 

som har spesialisert seg å produsere 

kvalitets hi-fi til moderate priser, er at 

lydkvaliteten er såpass høy i stereo at 

de ekstra surroundkanalene blir ren 

bonus. Da hadde ikke dette bare vært 

et interessant produkt for alle multikanal 

og hjemmekinoentusiaster; da 

hadde det også vært et råspennede kjøp 

med interessante muligheter for ALLE 

hifi entusiaster som opererer i denne 

prisklassen. Og som kunne tenke å 

utvide med et par rimelige bakkanaler 

til hjemmekino og eventuell 5 kanals 

SACD for å skape mer atmosfære på 

særlig klassisk musikk. 

For da kunne man starte med et dedikert 

stereoanlegg hvor hele budsjettet 

benyttes til å skape god LYD, men samtidig 

med muligheter for videre utbygging 

når man får lyst og anledning. 

øNSKEDRøM 

Og langt på vei stemmer denne 

ønskedrømmen ikke så aller verst 

med P7. Ikke bare finner du en smart 

multikanalforsterker med flere uvanlige 

tilleggsfunksjoner og superlogisk 

betjening fra fjernkontrollen. Men du 

finner også en ekte balansert stereofor- 

sterker som låter utrolig trivelig med 

betydelig morofaktor og et romlig og 

tredimensjonalt lydbilde som er uventet 

stort. 

Samtidig er det presumtivt mer å 

hente av storslagen lyd med et enda 

større og mer presist tredimensjonalt 

lydbilde med enda mer oppløsning og 

klangmessig større raffinement i de ultimate 

stereoforsterkere. Undertegnede 

opplever at en god stereoforsterker kan 

være et fantastisk redskap for å skape 

et holografisk, tredimensjonalt lydbilde 

med gåsehudfremkallende dimensjoner 

og musikalsk intensitet. Men hva skal 

det i tilfelle koste? Til prisen gjør Parasound 

P7 en formidabel jobb. 

Jeg vet da heller ikke om noen 

stereoforsterkere i prisklassen som 

entydig er ”bedre” enn Parasound Halo 

P7 når vi nå tar den ned fra kinoloftet 

og lar den prøve seg i referanseanlegget 

i storstua. Der låter nemlig veldig 

mye bedre enn selv de mest optimistiske 

forventninger. Dette selv når vi 

veksler mellom den samtidig fyldige 

og detajerte storlyden fra rørforsterkeren 

AR Ref 3 til fem ganger prisen, og 

det transistoriserte multitrinnet P7. Og 

P7 låter hverken tynt, udynamisk eller 

stresset med denne dæsj ”knust glass” 

og annen hardtlydene forvrengning 

i øvre mellomtone, slik som vi altfor 

ofte hører det på rimelige ”solid state” 

forforsterkere. 

LyDEN AV P-7 I STEREo. 

”Jazz at the Pawnshop” er en av verdens 

mest solgte og bejublede jazzplater 

med liveopptak fra ”Stampen” i Stockholm. 

Jeg opplever denne plate ganske 

mye oppskrytt i forhold til en rekke 

andre innspillinger, f.eks. på Opus 3. 

Det som imidlertid er sikkert, er at 

den er ganske krevende med hensyn 

til en fullfrekvens anlegg med god 

fylde, krispe transienter og en betydelig 

stramhet og spenst i lydbildet for å 

låte spennende. Hvis ikke blir det bare 

Muzak! 

Romatmosfæren var utmerket, latter 

og applaus låt naturlig , kontrabass og 

messing slo igjennom krispt og lekkert, 

mens knakket av stikkene mot trommekanten 

var ørlite sløret. Det manglet

antydningsvis også en større stramhet og pulsvillighet i 100- 

200 Hz området, men bare DP Cb-1 er særlig mye bedre enn 

dette til en gunstig pris, og selv den koster 10K merm - kun i 

stereo. 

Vi har nylig hatt både Hans Thessink og Terry Evans på 

”live” besøk i stua, og siden vi kjenner stemmene godt, fant vi 

fram ”The Dali CD” som vi ofte bruker til testing. Men først 

satt vi på førstesporet med John Campell, ”Down in the Hole”, 

med sin dype og krevende bassåpning. Hegel P-10 forforsterker 

er nok både dypere og strammere enn dette, og har også 

litt jevnere klangbalanse helt der nede, men P7 klarte seg 

uventet godt men betydelig dypdykking og med en kontroll 

og stramhet som neppe er dårligere enn på en rørpre som Ref 

3. Overraskende stort og flott, faktisk. 

Den litt vanskelige stemmen til Thessink, dyp og litt rusten 

men med masser av energi oppover, ble litt for skarp på 

Hegel og litt for matt på ARC Ref 3. Best balanse var det 

faktsik på Parasound og tettest på den stemmen vi hørte live 

i samme rom! Mulig flaks i forhold til miksen, selvfølgelig, 

men uansett et pluss i margen. 

MER BLUES 

Terry Evans var også veldig realistisk på stemmekvalitet med 

P-7, og her var et imponerende stort rom og en vanvittig heftig 

gitarsolo i starten som imidlertid låt en anelse ”blikk” og 

flising, uten helt den oppløsning, utklinging og oversikt for å 

gjengi et så komplekst lydbilde uten komprimering og uten 

forenkling av tonalstrukturen. Men uansett; forbløffende bra 

til prisen å være. 

opptegnet Og Hugh uten Masekela det helt store med inntrykket Stimela, av the individuelle Coal Train, instrumenter. fikk 

den Sett på nødvendige mer løssluppen rytmiske elektronisk fremdriften musikk derimot, for å og gjøre denne dette recei- 10 

minutter 

veren kan svinge 

lange 

som 

musikkstykket 

få vi har hørt i denne 

variert 

prisklassen. 

og spennende og med 

en atmosfære som virket helt realistisk. Alt dette nærmest 

Prisleiet rundt 5.000 kroner domineres ellers av integrerte forster- 

likeverdig eller i det minste ”nesten” like bra som dyrere rerkere 

fra Rotel, Marantz og NAD, og det er mulig å oppnå litt mer fi nferanse 

forforsterkere vi har hørt i samme referanseoppsett. 

slepen 

Og så 

lyd 

kom 

med en 

noen 

av disse. 

opptak 

Men 

fra 

de har 

Reference 

ikke helt det 

Recording 

samme «bunn- 

med stort 

orkester, draget» og nydelig kraftressursene felerekke, til å drive frekke større messingklanger høyttalere. De som og setter storslagent 

trøkk og kor moro med høyere enorm enn akustikk; absolutt presisjon alt dette vil i ble mange gjengitt tilfeller fremragende, 

kunne foretrekke utrolig tett H/K på receiveren. det beste vi har hørt i samme rom. 

Det hele var så tett på virkeligheten og så tett på det aller 

beste Konklusjon nesten uansett pris, at de fleste av oss må direkte sammenlikne 

Med Harman/Kardon med dyrere HK 3490 greie slipper for å du detektere å velge mellom forskjeller. funksjona- Og alt 

dette liteten lydmessig til surroundreceiverne positive og oppleves ytelsen til helt stereoforsterkerne. uten noen alvorlige En 

”feil” surroundreceiver på noen parametere. med like god stereolyd En smule koster mangel fort mer på penger, stramhet og og 

guts en stereoforsterker i grunntoneområdet med tilsvarende er kanskje utstyrsliste det er vanskelig som mest å fi nne avslører i 

den 

denne 

særdeles 

prisklassen. 

moderate 

HK3490 blir 

prisen; 

derfor 

spesielt 

er fornuftig 

moderat 

kompromiss 

med 

for 

tanke på 

alle de ”ekstra” kanalene for fremtid moro. 

deg som vet hva du vil ha, og vet hva du klarer deg uten. Belønningen 

er en kraftig receiver som kan sparke liv i selv de største og mest 

KoNKLUSjoN 

Det 

tungdrevne 

hadde 

høyttalerne 

selvsagt vært 

der ute. Audun Hage 

et artig journalistisk poeng, men 

knapt særlig realistisk kanskje, om Parasound med sin nye 

analoge multikanal forforsterker hadde dekket behovet både 

til tokanalistene og surrounderne. 

At dette er et godkjøp for et langt fra bortskjemt hjemmekinopublikum 

som har lite å velge i mellom, fant vi raskt ut 

av. Særlig med tanke på den enkle betjeningen og de mange 

Lydkvalitet 

ekstrafaciliteter ★★★★ man finner Fyldig på denne og kraftfull forforsterkere, MC 

RIAA inkludert. 

lydgjengivelse 

Brukervennlighet 

Fleksible tilko- 

Men ★★★★ tenk om denne forforsterker blingsmuligheter også hadde vært så bra 

kun Funksjonalitet med sine 2 balanserte stereokanaler at dette kunne være 

den ★★★★★ opplagte forforsterker også for tokanalister med bare en 

Ikke superraffi nert 

liten anelse hjemmekino- og/eller i lyden 

Kvalitetsinntrykk 

multikanalaspirasjon på 

laaaaaang ★★★★sikt. 

Og kors på halsen; det er akkurat det den faktisk er! 

Parasound Halo P-7 en meget god og prisgunstig 2 kanals 

stereopre Samlet vurdering som OGSÅ kan ★★★★ brukes til multikanal hjemmekino 

og 5 kanals SACD med en lydkvalitet i grenselandet til det 

Pris: 4995 kr ■ Importør: Harman-Neby 

aller beste. 3 

Pris: kr.19.900,- 

Importør: NCMS 

www: harman-neby.no 

LYD & BILDE AUGUST 2008 

Nærmere konserthuset 

kommer du ikke! 

Adyton 

AUDIOVECTOR 

Velkommen til demo 

Oslo Hi-Fi Center 

Dronning Mauds gt. 1-3 

0250 Oslo 

33 

87

3 3 

88 

Privatkino med BluRay 

Stort bilde 

Sony har med sin BluRay teknologi skapt en billedkvalitet som 

er nesten ufattelig bra i forhold til videostandarden for få år 

siden. Men lyden er fremdeles stebarnet i hjemmekinoen… 

AV KNUT VADSETH 

Mange av problemene med hjemmekino og multikanal skyldes 

de store internasjonale aktørene som til enhver tid sloss 

om markedsandeler og lisensrettigheter og derfor bare er 

sånn passe interessert i å bli enige om fornuftige standarder. 

Dolby Laboratories og THX har gjort mye krøll med lydbiten 

i hjemmekinoen ved ukritisk å implementere funksjonskravene 

til den proffesjonelle storkinoen til privatmarkedet. 

Istedenfor å konkurrere om best mulig lyd for pengene, ble 

lydbiten på hjemmekino en konkurranse om flest mulig 

kanaler. 

FoRNUFTIGE KoMPRoMISSER 

Men det finnes også noen fornuftige kombisystemer i god hifi 

kvalitet, gjerne i grenselandet for high-end, som koster lite 

ekstra i forhold til et vanlig stereoanlegg. Men som likevel 

har potensialet for nærmest kompromissløs multikanal til 

privatkinoen, og som til og med kan gi en ekstra dimensjon 

til musikk fra SACD og andre multikanal musikkformater. 

Da følger jeg ikke tankegangen til Sony som anbefaler minst 

5 like eller i det minste likeverdige kanaler, men prioriterer 

hovedkanalene mens både forsterker og høyttalere er langt 

rimeligere i bakkanalene for kun å gjengi romakustikken. 

Den eventuelle senterkanalen kan enten være av samme 

kvalitet som bakkanalene og kobles inn først og fremst som 

dialogkanal til film, eller den må være av like bra som hovedkanalene 

om du ønsker å bruke den også til musikk. Og 

da koster det såpass mye at du antagelig hadde fått et bedre 

musikkanlegg simpelthen ved å bruke pengene fra senterkanalen 

på enda bedre hovedkanaler… 

SMARTE KoMBILøSNINGER? 

Sony sitt SACD krav til 5 likeverdige kvalitetskanaler, 

vil i praksis koster omtrent det dobbelte av et tilsvarende 

stereoanlegg da det er lite å spare på forsterkere og høytta- 

Fra kinoloftet til Fidelity. 

og liten lyd? 

lere, mens avspillere og dekodere/forforsterker ”bare” koster 

fra nesten ingenting til 20-30% ekstra. Forøvrig er det et 

problem at såkalte kombispillere i high-end lydklassen fra leverandører 

som Krell, Teac Esoteric, Classe og Electrocompaniet, 

enda ikke kan leveres med BluRay høyoppløselig bilde. 

Samtidig er det knapt noen BluRay spillere på markedet 

som har tilstrekkelig god lydkvalitet fra CD og SACD til å 

tilfredsstille oss high-endere. Heller ikke fra Sony som har 

rettigheter på begge disse systemene. Man kan altså pr. dato 

IKKE få best mulig lyd og bilde fra samme spiller! For de av 

oss som insisterer på BluRay betyr det en spiller for film og 

BluRay i ørten kanaler, og en for CD/SACD i to eller flere 

kanaler. Og da får man heller ikke alt ut av filmlyden, om 

dette skulle være viktig. 

oPPSAMPLING oG LINjEDoBBLERE 

Eller man kan kjøpe et god multispiller uten BluRay bilde , 

men med flunk nye digitalkretser som forbedrer det opprinnelige 

DVD bildet slik at det faktisk begynner å minne om 

BluRay kvalitet, selv ved meterforstørrelser på lerret. Som 

bonus får du da i heldige tilfeller den samme filmklassikeren 

som koster kr.279 kroner som BluRay, for 58 kroner som 

standard DVD i tilbudsbingen! Ingenting er så galt at det 

ikke er godt for noe… 

Dette likner forøvrig veldig på det som har skjedd med 

oppsampling av vanlig CD som på de beste 16 bits CD-spillere 

låter veldig tett på SACD i 2 kanaler. Jeg har forøvrig sjekket 

ut siste versjon av Electrocompaniets multispiller MP-1 

som med oppgradert billeddel gir et betydelig bedre bilde fra 

vanlig DVD enn hva den dyreste BluRay spilleren fra Pioneer 

får ut av det samme formatet. Og så tilbyr altså EC forbløffende 

mye bedre lyd enn denne både fra CD, SACD og alle 

formater av DVD video og DVD Audio.

3 3 

90 

Index 2003-2009: 

6 år med 

Fidelity 

I løpet av 6 år har Fidelity skrevet langt over 

1000 tester, artikler, intervjuer og musikkstoff. 

I dette bladet bringer vi Index over tester av 

forsterkere, høyttalere og signalkilde. 

Platespillere etc. 

ASR Basis Exclusive RIAA Platespillerforsterker 16: s 42-43 

ASR Basic Mini Platespillerforsterker 24: s 82 

ASR Basis Mini Mk. II Platespillerforsterker 34: s. 78-81 

ASR Basis Mini Exclusive Platespillerforsterker 34: s. 78-81 

Audio Technica AT-95E MM-pickup 29: s 88-91 

Basis Audio 2800 Platespiller 34: s. 16 – 25 

Basis Audio Vector Tonarm 34: s. 16 – 25 

Benz Micro L0.4 MC-pickup 7: s 82-83 

Benz LP MC-pickup 34: s. 16 – 25 

Cary RIAA Platespillerforsterker 34: s. 16 – 25 

Clearaudio Virtuoso Wood MM-pickup 13: s 80-81 

Denon 103C MC-pickup 9: s 86-88 

Denon DL 160 MC-pickup 9: s 86-88 

Dynavector DV-20X (L) MC-pickup 21: s 90-91 

26: s 85 

Dynavector DV XX-2 Mk. II MC-pickup 26: s 84-95 

Electrocompaniet ECP1 RIAA Platespillerforsterker 12: s 84 

Einstein EMT TU3 Pickup 32: s. 86-89 

Einstein 

”The turntables choice” Platespillerforsterker 32: s. 86-89 

Garrot Super Mk. II MM-pickup 33: s. 90-91 

Garrot FGS MM-pickup 33: s. 90-91 

Garrot Ruby FGS MM-pickup 33: s. 90-91 

Goldring G1042: MM-pickup 9: s 86-88 

Graham Slee Gram Amp 

– 2SE RIAA Platespillerforsterker 17: s 92 

Graham Slee ERa Gold V 

– RIAA Platespillerforsterker 17: s 93 

Holfi Ellipse RIAA Platespillerforsterker 12: s 84 

Holfi Vitalus RIAA Platespillerforsterker 12: s 84 

Jasmine LP-1.0 

– Phono Preamplifier Platespillerforsterker 14: s 88 

Linn LP12 Platespiller 15: s 18-20 

16: s 46-48 

Linn LP-12 SE Platespiller 26: s 10-14 

Lundahl LL1681 & LL9206 DIY MC-trafoer 7: s 88-91 

8: s 7 

Lyra Helikon MC-pickup 3: s 86-88 

9: s 86-88 

Lyra Dorian MC-pickup 15: s 90 

Marantz TT-15S1 Platespiller+arm 13: s 80-81 

NAD PP1 Platespillerforsterker 1: s 64 

Ortofon Kontrapunkt C MC-pickup 8: s 38-39 

Ortofon Rondo Blue MC-pickup 21: s 90-91 

Parasound Zphono RIAA Platespillerforsterker 13: s 84 

Perreaux SXV-1 RIAA Platespillerforsterker 17: s 92-93 

Pro-ject RPM 9 Platespiller 1: s 62-64 

13: s 82-83 

Pro-ject Speedbox SE Hastighetskontroll 13: s 82-83 

Pro-ject debut III Platespiller 15: s 60-62 

Pro-ject Phono Box SE Platespillerforsterker 1: s 64 

Pro-ject Tube Box RIAA Platespillerforsterker 6: s 78 

Pro-ject RPM-10 Platespiller 29: s 88-91 

Pro-ject Ground It Platespillerunderlag 29: s 88-91 

Pro-Ject Power Box II Strømforsyning 30: s. 92-94 

Pro-Ject Tube Box II Platespillerforsterker 30: s. 92-94 

Pro-Ject Speed Box II Hastighetsvelger 30: s. 92-94 

Pro-Ject RPM-1 Platespiller 34: s. 84-87 

Rega Planar 3 (brukt) Platespiller 6: s 74 

Rega P3 & SuperElys Platespiller+arm+PU 8: s 34-36 

Rega P25/RB600 Platespiller+arm 8: s 38-39 

Rega P7/RB700 Platespiller+arm 11: s 60-61 

Roksan Radius 5 & Nima Platespiller+arm 8: s 40-41 

Shure V15 Type V-MR MM-pickup 13: s 85 

SME 10 / SME V / SME M-2 Platespiller+armer 19: s 24-27 

SME 312 Tonearm 32: s. 86-89 

The Cartridge Man Isolator Pickupisolator 29: s 88-91 

Thorens TD-850 Platespille+arm 5: s 60-63 

Ultracraft AC-400 mkII Tonearm 13: s 82-83 

Van den Hul DDT-II MC-pickup 21: s 89-91 

Von Feickert Analog Protraktor 35: s. 39 

VPI Scout & JWM-9 Platespiller+arm 10: s 76-79 

V.Y.G.E.R. Baltic M Platespiller 32: s. 86-89 

CD / SACD / DVD-spillere 

Abrahamsen V-1.0 CD-spiller 29: s 70-74 

AMC CD6 CD-spiller 6: s 66-67 

Ancient Audio Lektor IV CD-spiller 9: s 54-55 

Ancient Audio Lektor Grand CD-spiller 13: s 48-49 

Arcam CD 82T CD-spiller 6: s 64-65 

Arcam FMJ CD36 CD-spiller 20: s 52-53 

Audiolab 8000-CD CD-spiller 26: s 76-78 

Audio Note AN-CD3.1X CD-spiller 4: s 76-78 

Audio Note DAC One 1x (brukt) DA-konverter 6: s 72 

Audio Note DAC 1,1 Mk. II DA-konverter 30: s. 14 

Audio Note DAC 3.1x DA-konverter 8: s 64-66 

20: s 42-45 

Audio Research CD3 CD-spiller 14: s 26-28 

Audio Research CD7 CD-spiller 21: s 16-19 

Ayre C-5xe CD-spiller 23: s 63 

BAT VK-D5SE CD-spiller 6: s 68-69 

Benchmark DAC1 DA-converter 20: s 41, 68-69 

Bladelius Gondul Multispiller 10: s 42-44 

Bladelius Gondul Mk. II Multispiller 24: s 54-55 

Bladelius AD-kort Innstikkskort 25: s 82 

Bladelius DVI-kort Instikkskort 25: s 82 

Bladelius Grendel 

– kondensatorbank Instikkskort 25: s 82 

Burmester CD 001 CD-spiller 2: s 40-42 

Cambridge D-500SE CD-spiller 5: s 72, 75 

6: s 58-61 

Cambridge Azur 640C CD-spiller 12, 13, 14, 15, 

18, 19, 20 

Cambridge Azur 640C mk II CD-spiller 22: s 64 

Cary DVD-6 DVD-spiller 11: s 32 

Cary CD-308 CD-spiller 13: s 92-93 

Cary CD-306 Multispiller 24: s 34-36 

30: s.43

Cary 306 SACD PRO Multispiller 35: s. 44-53 

Cary Cinema DVD-7 Multispiller 30: s. 102-104 

Cayin CDT 17A CD-spiller 13: s 88-89 

Cayin CD-50T CD-spiller 28: s 70-71 

Copland CDA-823 CD-spiller 24: s 69 

Classé CDP 100 CD-spiller 13: s 42-45,91 

Classe CDP-300 Multispiller 24: s 68 

Consonant CD120-linear CD-spiller 19: s 45-48 

Creek CD 50 mk II CD-spiller 19: s 45, 48 

dCS P8i SACD Multispiller 22: s 12-17 

Denon DVD 2900 Multispiller 5: s 74-75 

6: s 86-87 

Denon DVD 3800 Multispiller 6: s 64-65 

Denon DVD-A11 Multispiller 8: s 74,76-78 

Denon A-1XV Multispiller 18: s 18-19 

Denon DCD-SA1 SACD/CD-spiller 19: s 18-21 

Denon DCD-1500AE SACD/CD-spiller 19: s 44, 48 

Dynamic Precision 

– DP DAC 8.0 DA-konverter 20: s 42 

Electrocompaniet ECD-1 CD-spiller 2: s 52 

Electrocompaniet Nemesis CD-spiller 3: s 22-28 

Electrocompaniet EMC-1up CD-spiller 18: s 18-19 

20: s 40 

Electrocompaniet EMP-1 Multispiller 24: s12-16+70 

27: s 42-46 

Electrocompaniet ECC-1 CD-spiller 32: s. 48-52 

Esoteric X-01 D2 SACD/CD-spiller 30: s. 18-26 

emmLabs DAC6 & CD/SACD Drivverk+konverter 15: s 91 

18: s 10-17 

emm Labs CDSA SE Multispiller 34: s. 46-53; 

35: s. 44-53 

Eximus CD-10 24/192 Spiller/DAC 31: s. 18-22 

Gamut CD1 CD-spiller 1: s 42-44 

Harman Kardon HD 970 Multispiller 19: s 42,48 

Hegel CDP2A CD-spiller 9: s 48-53 

Hegel CDP4A CD-spiller 13: s 26-28 

20: s 50 (mk II) 

Jungson Moon Harbour CD-spiller 16: s 36-37 

Krell Evolution 505 SACD/CD-spiller 33: s. 36-40 

Lavry Engineering DA-10 DA-konverter 24: s 78 

Lector CDP-7 TL CD-spiller 20: s 48-49 

21: s 84 

Lexicon RT-10 Multispiller 8: s 74, 80-81 

LFD DAC DA-konverter 20: s 41 

Linn Unidisk 1.1 Multispiller 5: s 71,75, 

8: s 10-14,75 

18: s 18-19 

Linn Sondek CD12 CD-spiller 8: s 10-14 

Linn Unidisk SC Multispiller 12: s 92-93 

24: s 36-37 

28: s 40-41 

30: s. 42 

Linn Klimax DS Harddiskspiller 31: s. 10-16 

Linn Akurat DS Harddiskspiller 31: s. 10-16 

Lyngdorf CD-1 CD-spiller 23: s 62 

Marantz DV8400 Multispiller 8: s 73 

Marantz CD 5400 OSE CD-spiller 13: s 68-70 

Marantz SA-11S1 SACD/CD-spiller 14: s 44-46 

23: s 64 

Marantz DV-12S2 Multispiller 14: s 44-46 

Marantz CD 5001 OSE CD-spiller 19: s 38, 48 

19: s 66-67 

Maranz SA-7001 CD-spiller 26: s: 66-68 

Marantz SA-7S1 SACD/CD-spiller 30: s. 18-26 

McIntosh 1000 CD & DAC Drivverk+DA-konverter 13: s 10-13 

McIntosh MCD201 CD-spiller 23: s 48-49 

24: s 71 

McIntosh MCD301 SACD/CD-spiller 31: s. 22-24 

Metronome Tecnologie CD-3CD-spiller 29: s 26-27 

Moon Equinox CD-spiller 13: s 22-23 

Monrio Asty CD-spiller 11: s 30 

Muse model ten Multispiller 7: s 36-38 

Muse Polyhymnia Multispiller 29: s 94-95 

Muse Erato Mk. II Multispiller 35: s. 44-53 

Music Hall CD-25.2 CD-spiller 30: s. 84-85 

Musical Fidelity Tri-Vista SACD SACD/CD-spiller 2: s 58-61 

Musical Fidelity X-ray V8 CD-spiller 27: s 76-78 

NAD C521 BEE CD-spiller 5: s 74-75 

6: s 58-61 

Naim CD5 CD-spiller 9: s 36-37 

Naim CD X2 CD-spiller 24: s 71 

Onkyo C-1VL CD-spiller 21: s 48 

Philips DVD 963SA CD/SACD/DVD-V 2: s 86-89 

4: s 82 

8: s 72 

Pioneer DV-868 DVD-spiller 8: s 72 

Pioneer PD-D6J CD-spiller 29: s 76-78 

BDP-LX70A Blue-ray spiller 31: s. 84-93 

Holfi/Pioneer DV-575A 

– (modifisert) DVD-spiller 12: s 90-91 

Primare DVD30 DVD-spiller 11: s 34-35 

Primare CD21 CD-spiller 14: s 80-83 

Rega Jupiter CD-spiller 5: s 70, 75- 

77 

Rega Planet CD-spiller 11: s 29 

19: s 36,48 

Rega Apollo CD-spiller 20: s 72-73 

Rotel RCD-1072 CD-spiller 10: s 72-73 

11: s 28 

19: s 42, 48 

RME Fireface 400 Digital koblingsboks 33: s. 72-74 

Shanling SCD T-200 CD-spiller 2: s 54-56 

Sony SCD-XA777ES SACD/CD-spiller 2: s 50-52 

Sony SCD-XA3000ES SACD/CD-spiller 13: s 90 

Sony SCD-XA9000ES SACD/CD-spiller 18: s 18-19 

Sony DVP-9100ES SACD/CD/DVD-V 19 s 92-94 

Stello DA-200 CD-drivverk 25: s 20-25 

Stello DA-220 Mk. 2 DA-konverter 25: s 20-25 

TEAC Esoteric UX-1 Multispiller 17: s 74-78 

TEAC Esoteric 01 SACD Multispiller 23: s 12-21 

Thule Spirit CD150B CD-spiller 3: s 90-91 

Usher model 1 CD-spiller 19: s 38- 

42,48 

Vincent CD-S6 CD-spiller 5: s 72, 

75,78 

18: s 72-75 

19: s 44, 48 

Wadia 301 CD-spiller 5: s 30-31 

Wadia 581 SE Mk. II Multispiller 35: s. 44-53 

Yamaha DVD-S2300 Multispiller 5: s 70, 75 

5: s 80-81 

Yamaha CD-S2000 SACD/CD-spiller 33: s. 76-77 

Forsterkere 

Abrahamsen SA-1 TTCAPA Effektforsterker 18: s 32-36 

25: s 87 

Abrahamsen v2.0 Integrert forsterker 24: s 74-75 

29: s 70-74 

30: s. 50 

Accuphase E-212 Integrert forsterker 9: s 72-73 

Accustic Arts Amp 1 & Preamp 1For- + effekt-forsterker 17: s 94-95 

Acoustic Reality ear one Effektforsterker 2: s 14-19 

Adcom GFP-750 Forforsterker 6: s 28-31 

Antique Sound Lab Hurricane Mono rør effekt 8: s 16-19 

Arcam FMJ C31 Forforsterker 20: s 20-21 

ASR Emitter 1 Exclusive Integrert forsterker 11: s 16-17 

ASR Emitter II Exclusive Integrert forsterker 20: s 10-14 

25: s 89 

Atoll IN80 Integrert forsterker 7: s 26-27 

Atoll PR-200/AM-100 For- + effekt-forsterker 14: s 86-87 

Atoll IN100 Integrert forsterker 16: s 64-66 

18: s 72-75 

25: s 87 

Audio Note P4 Mono rør effekt 26: s 36-40 

Audiolab 8000-Q Forforsterker 26: s 76-78 

Audiolab 8000-P Effektforsterker 26: s 76-78 

91

3 3 

92 

Index 2003-2009: 

Audio Innovations S500 

– (brukt) Integrert rørforsterker 6: s 72 

Audiopax model 5 pre Rør forforsterker 10: s 70-71 

Audio Research VSi55 Integrert rørforsterker 4: s 10-13 

25: s 90 

Audio Research Reference 3 Rør forforsterker 14: s 22-25 

30: s.46 

Audio Research VM 220 Mono rør effekt 14: s 30-32 

Audio Research Reference 210 Rør effektforsterker 21: s 34-38 

Audio Research MP-1 Multikanal forforsterker 25: s 18-19 

26: s 94 

Audio Valve Eklipse Rør forforsterker 25: s 38 

28: s 44 

Ayon 300B Integrert rørforsterker 31: s. 44-46 

BAT VK-300x Integrert rørforsterker 7: s 28-29 

Bel Canto eVo2 Mono rør effekt 4: s 46-48 

Bladelius Thor Mk. II Integrert forsterker 35: s. 42-43 

Bryston B100-SST Integrert forsterker 23: s 36-38 

Bryston 28B-sst Effektforsterker 27: s 36-39 

Bryston MPS-2 Forforsterker 28: s 42 

Burmester Rondo 991 Integrert forsterker 8: s 30-31 

Cambridge A500 Integrert forsterker 5: s 22-23 

Cambridge Azur 740A Integrert forsterker 28: s 64-66 

Cary SLP-05 Forforsterker 28: s 46-47 

Cayin D1205.1A 5 kanals effekt 4: s 84-85 

Cayin 265Ai Integrert forsterker 3: s 59, 80-82 

Cayin M6 Integrert forsterker 7: s 24-25 

Cayin 252B Integrert forsterker 8: s 32-33 

15: s 42-43 

Cayin 153B Integrert forsterker 18: s 68-71 

19: s 64 

25: s 86 

Cayin A60T Integrert rørforsterker 28: s 70-71 

Classé CAP 2100 Integrert forsterker 13: s 42-43 

13: s 46-47 

Classé CA-M400 Mono effektforsterker 21: s 78-80 

Conrad-Johnson Premier 350SA Effektforsterker 15: s 10-16 

16: s 10-11 

Conrad-Johnson ACT2 Rør forforsterker 16: s 10-17,21 

26: s 93 

Conrad-Johnson CT6 Rør forforsterker 22: s 44-47 

23: s 34-35 

Copland CVA 306 5.1 forforsterker 2: s 66-68 

8: s 84 

Conrad-Johnson ET250S Hybrid effektforsterker 31: s. 30-33 

Copland CSA29 Integrert rørforsterker 9: s 76-78 

Copland CTA405 Integrert rørforsterker 17: s 16-19 

25: s 91 

Creek A50i R Integrert forsterker 15: s 44-45 

18: s 71-75 

Denon PMA-SA1 Integrert forsterker 19: s 18-21 

DK Design VS1 

– Reference mk III Integrert forsterker 20: s 36-37 

Doxa 70B Effektforsterker 22: s 69 

Dynamic Precision DP A-1(s) Effektforsterker 10: s 20-21 

15: s 10-16 

26: s 50-51 

Dynamic Precision DP A-1 b Effektforsterker 15: s 76-79 

16: s 10-11 

Dynamic Precision C1b Forforsterker 14: s 74-75 

15: s 76-79 

26: s 92 

30: s. 47 

EAR 509 mk II Mono effektforsterker 10: s 16-18 

Einstein ”The Tube” Forforsterker 24: s 42-43 

Edge G8 Effektforsterker 20: s 54-55 

Electrocompaniet AW 400 Mono effektforsterker 1: s 30-31 

16: s 50-53 

17: s 34 

Electrocompaniet ECI-3 Integrert forsterker 3: s 60-61 

Electrocompaniet 

– AW 180/Nemo Mono effektforsterker 4: s 56-59 

Electrocompaniet Nemo Mono effektforsterker 21: s 82-83 

26: s 50-51 

Electrocompaniet ECI-1 (retro) Integrert forsterker 8: s 62 

Electrocompaniet AW250R Effektforsterker 19: s 90-91 

Electrocompaniet EC 4.8 Forforsterker 20: s 56-57 

Electrokompaniet EC 4.9 5.1 forforsterker 22: s 44-47 

24:12-16 

26: s 94 

Electrocompaniet AW2x120M Effektforsterker 24: s 12-16 

Electrocompaniet AW3x120M Effektforsterker 24: s 12-16 

Electrocompaniet PI-2 Integrert forsterker 26: s 42-43 

Electrocompaniet ECI-5 Integrert forsterker 32: s. 48-52 

Embla Jodis 5.1 forforsterker 16: s 93 

Embla Pre-One Forforsterker 3: s 8-9,26 

Embla 2.1 ICE Mono effektforsterker 6: s 24-25 

7: s 72-73 

Embla Coenia Mono effektforsterker 10: s 90-93 

Embla Maenia Mono effektforsterker 17: s 33 

Exposure 2010S Integrert forsterker 34: s. 70-71 

Gamut D-200 Effektforsterker 1: s 42-44 

Gamut DI 150 Integrert forsterker 17: s 12-15 

25: s 89 

Gamut D3 Forforsterker 20: s 16-18 

Harmony Design 906 Forforsterker 28: s 38-39 

Hegel P-2A&H-2A For- + effekt- 9: s 48-53 

11: s 70-72 

Hegel HP-4A Effektforsterker 10: s 12-14 

Hegel H-200 Integrert forsterker 19: s 10-14 

25: s 88 

Holfi Integra 3.5.1 Integrert 5.1-forsterker 6: s 88-89 

Holfi Pre 5.1 5.1 forforsterker 8: s 82-83 

Holfi NB1.5.1 Pre 5.1 forforsterker 12: s 88-91 

Hypex Aktiv 3x65 watt Forsterkermodul 9: s 90-91 

Jasmine EL34-PP Integrert forsterker 15: s 68-70 

Jasmine Serenade Integrert forsterker 19: s 70-71 

20: s 74 

JJ Electrononics JJ-323 Integrert forsterker 26: s 22-24 

Jolida JD1501RC Integrert forsterker 22: s 36-37 

Jungson AV-1000A Integrert 5.1 forsterker 18: s 92-94 

Krell KAV-300iL Integrert forsterker 3: s 38-39 

3: s 56-57 

Krell KAV-400xi Integrert forsterker 7: s 30-31 

22: s 69 

25: s 88 

Krell Evolution 222 Forforsterker 33: s. 36-40 

Krell Evolution 302 Effektforsterker 33: s. 36-40 

Leben CS-300 Integrert forsterker 33: s. 78-79 

LFD Mistral Integrert forsterker 16: s 74-75 

Linn Klimax Kontrol & Twin For- + effekt-forsterkere 3: s 10-13 

26: s 93 

Lexicon MC-8 digital controller Prosessor/forforsterker 9: s 92-93 

MAE SET-1 Rør selvbygg 25: s 78-80 

Magis Audiobau TP-90 Mono effektforsterkere 32: s. 78-81 

Marantz PM 7200KI Integrert forsterker 13: s 68-70 

14: s 80-83 

15: s 36, 

15: s 64-66 

McIntosh MC 2102 Rør Effektforsterker 2: s 20-23 

McIntosh MC C 2200 Rør Forforsterker 2: s 20-23 

McIntosh 275 Rør effektforsterker 9: s 28-30 

10: s 18 

17: s 36-38 

26: s 47 

30: s.45 

Melody SP3 II Integrert rørforsterker 23: s 76-77 

Midgard Oberon 6.1 Mono effektforsterkere 21: s 12-15, 39 

24: s 70-71 

Moon i-5 Integrert forsterker 3: s 58, 84-85 

Musical Fidelity Tri-Vista 300 Integrert forsterker 2: s 76-79 

Musical Fidelity A-308 CR Forforsterker 7: s 78-80 

Musical Fidelity X-T100 Integrert forsterker 27: s 76-78 

Musical Innovation MI 7 Effektforsterker 2: s 84-85 

NAD C 320BEE Integrert forsterker 2: s 36-37 

5: s 20-21 

25: s 86 

NAD C 352 Integrert forsterker 15: s 37, 

17: s 80-82 

NAD 315BB Integrert forsterker 31: s. 48-50 



NAD M3 Integrert forsterker 32: s. 16-20 

NAD Viso TWO 2 kanalers Receiver 33: s. 70-71 

NAD Viso FIVE 5 kanalers Receiver 33: s. 70-71 

Nagra VPA Mono rør effekt 5: s 10-12 

26: s 48 

Naim Supernait Integrert forsterker 35: s. 72-75 

Nightingale Armonia Integrert rørforsterker 8: s 42-43 

Nordic Ming Da MC-34A Integrert rørforsterker 22: s 74-76 

Nordic Ming Da MC-3R (Mk.II) Rør forforsterker 16: s 83, 

23: s 88-89 

26: s 92 

Nordic Ming Da MC-84a Integrert rørforsterker 25: s 68 

Onkyo A-1VL Integrert forsterker 21: s 46-48

Parasound Halo JC-1 Mono effektforsterker 5: s 26-29 

21: s 76-77 

Parasound Halo C-2 Prosessor/forforsterke 3: s 76-79 

Parasound A-51 5 kanals effekt 12: s 94-95 

26: s 47 

Parasound 7100 & 5125 Prosessor+effekt 16: s 90-92 

Parasound C3 Forforsterker 6: s 28-29 

6: s 32-33 

Parasound A23 Effektforsterker 7: s 66-67 

Parasound A21 Effektforsterker 10: s 94-95 

Parasound P3 Forforsterker 11: s 70-72 

Parasound 275 Effektforsterker 17: s 42-43 

Parasound New Classic 2250 Effektforsterker 20: s 70-71 

26: s 46 

Parasound Classic 2100 Forforsterker 28: s 78-79 

Parasound Halo JC-2 Forforsterker 29: s 50-51 

Parasound 2100 Forforsterker 31: s. 60-63 

Parasound 275 Effektforsterker 31: s. 60-63 

Pioneer A-A9J Integrert forsterker 29: s 76-78 

PrimaLuna ProLogue Two Integrert forsterker 13: s 32-34 

23: s 74, 77 

25: s 91 

PrimaLuna ProLogue Three Rør forforsterker 25: s 32-34 

PrimaLuna ProLogue Seven Rør effektforsterker 13: s 32-34 

Primare I21 Integrert forsterker 14: s 80-83 

15: s 41 

Primare I30 Integrert forsterker 22: s 66, 69 

PS Audio Trio A-100 Effektforsterker 25: s 72 

Rega Brio Integrert forsterker 6: s 38-39 

Rogue Zeus Rør effektforsterker 12: s 34-37 

26: s 48 

Rogue Audio Cronus Integrert rørforsterker 31: s. 40-41 

Rogue Audio M-150 Effektforsterker 34: s. 24-27 

Rotel RA-02 Integrert forsterker 3: s 28-29,54 

Rotel RA-1062 Integrert forsterker 10: s 72-73 

Rotel RB-1090 Effektforsterker 10: s 84-85 

Rotel RA-03 Integrert forsterker 15: s 38 

Rotel RB-1092 Effektforsterker 22: s 40-42 

26: s 46 

Rotel RA-06 Integrert forsterker 31: s. 48-50 

Rowland ICE-Power 501 Effektforsterker 16: s 18-21 

17: s 32 

Shanling SP-80 Mono rør effekt 3: s 92-93 

Spark A-88T Integrert rørforsterker 1: s 50-51 

Sugden A21a Integrert forsterker 21: s 64-65 

22: s 67, 69 

25: s 87 

TacT SDA 2175 Effektforsterker 10: s 86-88 

Theta Casablanca III Prosessor/forforsterker 17: s 68-72 

26: s 95 

Thule IA 350B Integrert forsterker 3: s 62, 90-91 

Thule Spirit IA 60 Integrert forsterker 12: s 52 

15: s 39, 64-66 

18: s 

68-71 

Unico Research Unico Hybrid int. forsterker 24: s 76 

Unico Research Unico Secondo Hybrid Int. forsterker 29: s 80-81 

Unison Research S2K Integrert rørforsterker 28: s 30-31 

Vincent SV-226MK Integrert forsterker 15: s 40 

16: s 72-73 

Valvet L-1A Rør forforsterker 25: s 40-42 

Valvet E-1 Effektforsterker 25: s 40-42 

VTL IT-85 Integrert rørforsterker 24: s 26-27 

Xindak XA-6950 Integrert forsteker 25: s 60-62 

25: s 86 

Xindak XA-8800MNE Monotrinn 31: s. 70-71 

Yamaha A-S2000 Integrert forsterker 33: s. 76-77 

Høyttalere 

Amphion Argon 2 Stativhøyttaler 12: s 30-32 

12: s 76-78 

27: s 94 

Amphion Xenon Gulvhøyttaler 14: s 76-79 

Audes 535.1 Gulvhøyttaler 7: s 70-71 

Audio Note AX-2 Stativhøytaler 30: s. 83 

Audio Physics Avanti Gulvhøyttaler 3: s 72-74 

28: s 94 

Audio Physics Padua Gulvhøyttaler 12: s 64-67 

Audio Physics Scorpio Gulvhøyttaler 22: s 38-39 

Audio Physics Virgo Gulvhøyttaler 30: s. 30-35 

Audio Physics Avanti 2 Gulvhøyttaler 34: s. 28-31 

Audio Pro Bravo FX-10 Gulvhøyttaler 4: s 20-22 

Audio Pro Evidence E.7 Gulvhøyttaler 7: s 68-69 

Audio Pro Black Diamond v.2 Gulvhøyttaler 11: s 66-68 

27: s 92 

Audio Pro Qube Gulvhøyttaler 13: s 66-68 

Audiovector Mi3 Signature Gulvhøyttaler 10: s 38-40 

Audiovector S-1 Avantgarde Stativhøyttaler 35: s. 34-36 

Aurum Cantus Leisure 2SE Stativhøyttaler 7: s 42-43 

Aurum Cantus Leisure 3S Stativhøyttaler 12: s 76-78 

Aurum Cantus V3M Stativhøyttaler 27: s 82-83 

Avance 630 AV & 680 XT Stativ-/gulv-høyttalere 16: s 76-78 

AVI Nautron IV m/ Amp-Pak Aktiv stativhøyttaler 25: s 66-67 

B&O BeoLab 9 Aktiv gulvhøyttaler 25: s 10-15 

B&O BeoLab 3 Aktiv stativhøyttaler 25: s 36-37 

B&W 805 Signature Stativhøyttaler 1: s 14-15 

B&W 800 Signature Gulvhøyttaler 2: s 44-46 

B&W 703 Gulvhøyttaler 7: s 10-16 

B&W Nautilus 802D Gulvhøyttaler 14: s 10-15 

B&W Nautilus 805 S Stativhøyttaler 15: s 46-48 

28: s 88 

B&W 801D Gulvhøyttaler 20: s 30-34 

28: s 94 

B&W CM-1 Stativhøyttaler 27: s 18-20 

27: s 72-74 

B&W Signature Diamond Gulvhøyttaler 29: s 14-20 

Cabasse Baltic & Thor Gulvhøyttaler/sub 16: s 32-34 

Carlsson OA50.2 / OA50.3 Gulvhøyttaler 16: s 68-70 

Carlsson OA 58 Gulvhøyttaler 17: s 88-89 

Dali Euphonia MS5 Gulvhøyttaler 6: s 10-14 

9: s 38-39 

9: s 44-46 

19: s 82 

Dali Helicon 400 Gulvhøyttaler 8: s 26-28 

9: s 38-40,46 

28: s 90 

Dali Helicon 400 Mk. II Gulvhøyttaler 33: s. 43-54 

Dali Royal Menuett Stativhøyttaler 8: s 86-88 

Dali Helicon 800 Gulvhøyttaler 9: s 38-39 

9: s 42-43,46 

Dali Helicon 300 Stativhøyttaler 10: s 28-30 

Dali Megaline Gulvhøyttaler 11: s 10-15 

28: s 96 

Dali Ikon 6 Gulvhøyttaler 22: s 72-73 

Dali Mentor 2 Stativhøyttaler 24: s 80-81 

dynaBel Super Exact Stativhøyttaler 1: s 96-97 

27: s 95 

dynaBel Arges Subwoofer 5: s 88-89 

dynaBel S-33 Gulvhøyttaler 6: s 34-36 

7: s 92-95 

dynaBel C-22 Stativhøyttaler 7: s 92-95 

8: s 88 

dynaBel Exact Stativhøyttaler 17: s 80-82 

18: s 72-75 

dynaBel 2S Stativhøyttaler 27: s 24-26 

29: s 22-23 

dynaBel 2.5S Gulvhøyttaler 28: s 58-62 

29: s 92 

Dynaudio Contour 1.3 SE Stativhøyttaler 1: s 102 

93

3 3 

94 

Index 2003-2009: 

Dynaudio Audience A-42 Stativhøyttaler 4: s 88-89 

27: s 91 

Dynaudio Audience 52SE Stativhøyttaler 10: s 28-30 

Dynaudio Confidence C2 Gulvhøyttaler 11: s 18-19 

Dynaudio Focus 110 Stativhøyttaler 21: s 66-67+72 

Dynaudio Focus 140 Stativhøyttaler 22: s 68-69 

27: s 94 

Dynaudio Evidence 

Temptation Gulvhøyttaler 33: s. 12-20 

Eben X-Centric Stativhøyttaler 19: s 16-17 

Elac 330 Jet Stativhøyttaler 1: s 110 

Elac FS-127 Gulvhøyttaler 26: s 70-71 

Epos ELS3 Stativhøyttaler 10: s 74-75 

Energy Veritas 2.2 Stativhøyttaler 1: s 16-17 

Energy Veritas 2.4i Gulvhøyttaler 13: s 36-38 

Escalante Fremont Stativhøyttaler 32: s. 74-76 

Gradient Revolution Gulvhøyttaler 1: s 36-40 

28: s 92 

HFLS-1 Stativhøyttaler 21: s 70-72 

27: s 91 

Infinity Kappa 600 Gulvhøyttaler 4: s 28-30 

6: 90-91 

Infinity Kappa Sub Subwoofer 4: s 90-91 

Jamo D830 Stativhøyttaler 1: s 12 

Jamo R909 Gulvhøyttaler 24: s 18-20 

JBL TL-260 Gulvhøyttaler 24: s 46-47 

JBL Array 800 Gulvhøyttaler 28: s 10-12 

JM Lab Mini Utopia Stativhøyttaler 1: s 108-109 

JM Lab Electra 926 Gulvhøyttaler 5: s 82-84 

JM Lab Micro Utopia Be Stativhøyttaler 9: s 20-21 

28: s 92 

JM Lab Alto Utopia Be Gulvhøyttaler 15: s 28-31 

16: s 71 + 89 

JPW 202 Stativhøyttaler 15: s 72-74 

JPW 205 Gulvhøyttaler 15: s 72-74 

KEF Reference 201 Stativhøyttaler 1: s 106-107 

KEF iQ3 Stativhøyttaler 20: s 76-78 

KEF iQ5 Stativhøyttaler 22: s 62-63 

27: s 92 

KEF Reference 201/2 Stativhøyttaler 33: s. 43-54 

Klipsch RSW12 Subwooofer 2: s 80 

Klipsch RF15 & RF35 Stativ-/gulv-høyttaler 8: s 44-46 

Klipsch B3 Stativhøyttaler 19: s 68-69 

20: s 74 

27: s 90 

Klipsch La Scala Gulvhøyttaler 21: s 26-27 

Klipsch RF-83 Gulvhøyttaler 24: s 38-40 

Linn Akurate 212 Stativhøyttaler 9: s 12-13 

Linn Ninka Gulvhøyttaler 19: s 50-53 

28: s 88 

Magnepan 3.6 Gulvhøyttaler 1: s 25, 57-59 

Martin Logan Prodigy Gulvhøyttaler 4: s 50-52 

Martin Logan Vantage Gulvhøyttaler 28: s 32-34 

Mirage OM-7 Gulvhøyttaler 7: s 32-35 

Montana Mini Monitor Stativhøyttaler 26: s 80-82 

Nordic Tone Model 1 Gulvhøyttaler 18: s 26-31 

Neat Motive Gulvhøyttaler 26: s 72-74 

Opera Mezza Stativhøyttaler 27: s 80-81 

Patos Lyric 302 Gulvhøyttaler 1: s 82 

18: s 68 (mk II) 

20: s 82-83 

27: s 93 

Patos Lyric 402 Gulvhøyttaler 4: s 34-35 

Penaudio Serenade Gulvhøyttaler 31: s. 36-38 

Patos B-400 Gulvhøyttaler 12: s 48-49 

14: s 80-83 

15: s 64-66 

Patos Basic 410 Gulvhøyttaler 18: s 68-71 

19: s 67 

Patos Basic 310 Gulvhøyttaler 20: s 82-83 

Patos Symphonic 4 AMT Gulvhøyttaler 21: s 42-44 

23: s 80 

Patos Lyric 102 Mk. III Stativhøyttaler 29: s 82 

Piega TC-70 Gulvhøyttaler 25: s 30-31 

Piega TC-10X Stativhøyttaler 29: s 12-13 

PBN Montana XP Gulvhøyttaler 4: s 54-55 

PBN Montana EPS Gulvhøyttaler 5: s 32-36 

PBN Montana EPS2 Gulvhøyttaler 23: s 44-45 

PBN Montana SP3 Gulvhøyttaler 9: s 70-71 

10: s 7 

Peak Consult Princess Stativhøyttaler 18: s 84-85 

PMC DB1+ Stativhøyttaler 23: s 70-72,77 

PMC OB-1 Gulvhøyttaler 29: s 46-48 

ProAc Tablette Signature 8 Stativhøyttaler 10: s 46-47 

27: s 95 

ProAc Response D-28 Gulvhøyttaler 27: s 22-23 

Proson Reality 

– 62 mk II & 63 mk II Gulvhøyttaler 9: s 80-81 

PSB Platinum M2 Stativhøyttaler 12: s 38-39 

12: s 76-78 

PSB Image T45 Gulvhøyttaler 15: s 64-66 

PSB Syncrony One Gulvhøyttaler 33: s. 43-54 

Quad ESL-63 (brukt) Gulvhøyttaler 6: s 76-77 

Quad ESL-2905 Gulvhøyttaler 30: s. 10-13 

Quadral Platinum 820 Gulvhøyttalere 4: s 26-27 

Reference 3A Dulcet Stativhøyttaler 30: s. 88-89 

Rega Ara Stativhøyttaler 11: s 40-43 

Respons Grand LE Gulvhøyttaler 8: s 50-55 

Respons Baby Grand Stativhøyttaler 14: s 48-53 

15: s 81 

28: s 90 

30: s. 48 

Respons Grand Dimension Gulvhøyttaler 26: s 26-33 

Respons Grand Artist D Gulvhøyttaler 33: s. 43-54 

Revel Performa M20 Stativhøyttaler 1: s 100-101 

Revel Performa F-50 Gulvhøyttaler 3: s 36-37 

Revel Performa M22 Stativhøyttaler 11: s 36-38 

28: s 89 

Revel Gem 2 Stativhøyttaler 32: s. 68-70 

Sonus Faber Electa 

– Amator Mk II Stativhøyttaler 1: s 98-99 

Sonus Faber Cremona Gulvhøyttaler 3: s 32-34 

Sonus Faber 

– Cremona Auditor Stativhøyttaler 9: s 14-16 

28: s 89 

Sonus Faber Stradivari Gulvhøyttaler 12: s 10-13 

28: s 96 

Spendor S3/5se Stativhøyttaler 23: s 70-72 

23: s 77 

SVS PC Ultra Aktiv subwoofer 33: s. 92-94 

System Audio SA 505 Stativhøyttaler 14: s 80-83 

Tannoy Mercury MX-1M Stativhøyttaler 2: s 24-25 

Tannoy Sensys DC2 Gulvhøyttaler 4: s 24-25 

Tannoy Sandringham Gulvhøyttaler 7: s 74-77 

Tannoy Eyris DC1 Stativhøyttaler 9: s 74-75 

Tannoy Fusion 1 Stativhøyttaler 15: s 92 

16: s 64 

18: s 71 

23: s 66 

27: s 90 

Tannoy Dimension 12 Gulvhøyttaler 17: s 44-45 

Tannoy Glenair Gulvhøyttaler 23: s 30-32 

28: s 94 

Totem Rainmaker Stativhøyttaler 25: s 64-65 

Totem Mani-2 Stativhøyttaler 26: s 16-17 

Triangle Galaxy & Meteor Sattelitt/Subwoofer 13: s 94-95 

Triangle Celius ES Gulvhøyttaler 14: s 40-42 

15: s 80 

Triangle Comete 

– Anniversary Stativhøyttaler 28: s 74-75 

Usher Compass X-719 Stativhøyttaler 1: s 18-19 

Usher Compass RW 729 Stativhøyttaler 9: s 18-19 

Usher X-708 Stativhøyttalere 21: s 68-69,72 

Usher CP8571.2 Gulvhøyttaler 27: s 12-16 

30: s. 49 

Vienna Acoustics Mozart Gulvhøyttaler 4: s 32-33 

– Vienna Acoustics 

Haydn Grand Stativhøyttaler 17: s 40-41 

27: s 93 

Velodyne DD-10 Aktiv Subwoofer 34: s. 32-35 

Wilson Watt Puppy Gulvhøyttaler 5: s 86-87 

Wilson Alexandria 

X-2 Serie 2 Gulvhøyttaler 35: s. 86-90 

Wilson Benesch 

– Square One Stativhøyttaler 28: s 72-73 

Visonik Concept 5 Gulvhøyttaler 22: s 48-50 

WLM Lyra Gulvhøyttaler 23: s 84-86 

Von Schweikert VR4jr Gulvhøyttaler 16: s 38-40 

Xavian XN 185II Stativhøyttaler 12: s 74-75 

12: s 76-78 

Xavian XN 360 Gulvhøyttaler 20: s 22-23 

Xavian XN-125 Evoluzione Stativhøyttaler 31: s. 24-25 

XTZ 99.26 Stativhøyttaler 30: s. 80-81; 

31: s. 64-66 

Yamaha YST SW-1500 Subwoofer 12: s 86-87 

Yamaha Suavo Gulvhøyttalere 30: s. 60-62 

Zu Druid Mk. 4 Gulvhøyttaler 27: s 28-30

Fidelity nummer 37 kommer 

Fidelity nr 37 kommer 

96 

Likevel 

vil vi minne 

om at dette er 

helt subjektive vurderinger 

som bare kan gi deg en pekepinn 

om hva du bør prøve ut med egne ører, 

ikke noe fasitsvar. En slik fasit finnes 

eksiterer ikke. I neste nummer vil vi likevel 

gå denne vår favorittlsite litt nærmere 

etter i sømmene for å kåre ”De 

beste av de beste”; de hi-fi produktene 

som vi mener er ekestraordinære gode 

kjøp i priskategorien. Og vi skal være 

særlig strenge med rådyre produkter; 

koster det flesk så tar vi det som en 

selvfølge at det skal være råbra! 

Det er slett ingen selvfølge at vi finner 

verdige kanditater i alle kategorier. Men 

vi vet i hvert fall at vi har et komplett 

anlegg i budsjettklassen som spiller 

buksene av det meste. Det tar også 

liten plass, men skaper samtidig en 

illusjon av t kjempelyd på grunn 

av et tredimensjonalt lydbilde som 

knapt nok overgåes av ekte high-end 

utstyr: Gled dere! Og gjett om det er 

dette minianlegget Anders Rosness 

poserer med på bildet? Det er lov å 

bruk lupe… 

DATA FoR DIGITALLyD 

Fidelity var tidlig ut med å presentere 

den nye fremtiden i digitalverdenen 

hvor de kritiske bevegelige deler i 

avspillingskjeden er eleminert. I neste 

blad vil vi teste det siste fra Linn og 

Naim, og vil også sjekke ut de siste 

datapinnene fra Reference Recording 

som vi med egne ører kunne konstatere 

var en betydelig bedre enn både CD 

og SACD mediet på Gøteborgmessen. 

Dette selv om CD ”rippes” etter alle 

kunstens regler. 

PER oG PEAK 

Vi bringer også et 

intervju av danske Per 

Chirstoffersen, mannen bak de 

etterhvert så kjente Peak-høyttalere 

som er dyre, men etter både egen 

erfaring og tester i andre hi-fi blader, 

fremstår som meget interessante. 

Og hva skjer med dette super high-end 

markedet i disse økonomiske nedgangstider? 

Vi hadde tenkt å trykke intervjuet i 

dette bladet, men fikk de lovede høyttalerene 

så sent at vi ikke hadde noen 

sjangs til også å få testen av disse med 

i julenummeret. Begge deler kommer 

derfor i neste blad. Det blir uansett en 

vitaminsinnsprøyting i kulda da portrettene 

av Per ble tatt midtsommers 

på et ekte slott i Sverige. Akkurat som 

det passer seg når man skal intervjue 

en konstruktør som har spesialisert 

seg på å dra sine relativt tradisjonelle 

konstruksjoner så langt teknologien 

– og økonomien- holder. Og om vi ser 

på utviklingen av platespillere, er det 

nærmest ingen grenser hvor langt 

kvaliteten kan trekkes om viljen og 

kunnskapene er til stede… 

PLATESPILLERE 

Og når det gjelder platespillere, har vi bestilt 

flere nye modeller av kjente og kjære 

modeller som vi trodde var forsvunnet 

fra 

markedet. 

Men i 

neste blad omtaler 

vi både Thorens, Dual 

(bildet) og andre klassikere 

som er tappet i ny forpakning. 

DANSK HIGH-END 

Fra Danmark bringer vi også det nye 

forsterkermerket Vitus som har begynt 

å dukke opp på favorittlistene til flere 

anerkjente high-end blader, Vi har 

tidligere gitt strålende omtale til danske 

GamuT som også var rådyrt, men Vitus 

drar på enda litt til prismessig. Er den 

tilsvarende mye bedre? 

SUB 

Vi sliter litt med de planlagte sub- 

artikene våre, men håper å komme bedre 

igjen i neste blad hvor vi særlig fokuserer 

på problemene med high-pass filtrene 

i rimelige bokser. Hva hjelper det 

å få god bass om man ødelegger kvaliteten 

på resten? Dessuten håper vi at våre 

utlånte testobjekter fra Audio Vector er 

på plass slik at vi endelig kan finne

i slutten av februar: 

I dette bladet, som er det første nummeret av 

årgang 7 (!), har vi en Index over alle testede 

produkter i Fidelity. I neste blad kårer vi våre 

favoritter blant disse. 

De beste 

av de beste! 

ut 

om 

sub/sat kan 

konkurrere med 

tilsvarende priset 

større gulvmodell. Og vi 

jubler fortsatt over små, lekre 

sub’er som kanskje ikke går så dypt 

og ikke rister vinduene like kraftig som de 

store, men som uansett kan gi deg mer enn en 

flik av high-end i et moderat stort rom sammen med 

moderat priset utstyr. 

Så ønsker hele redaksjonen en riktig God Jul 

og et GODT NYTT ÅR til slle våre lesere! 

97

Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01 

98 


UTSoLGT 

UTSoLGT UTSoLGT 

Abonnér på Fidelity: 

Kun 475,- NoK for 1 år = 6 utgaver 

Enklere og rimeligere betaling med VISA etc. 


Nyhet! 

UTSoLGT 

UTSoLGT 

UTSoLGT 

UTSoLGT 

Nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 26 og 30 er utsolgt 

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER 

Vi har nå lagt ut tidligere utgaver av Fidelity på våre nettsider! 

Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer. 

Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”. 



UTSoLGT 

UTSoLGT

Hele bladet - Fidelity

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?