18.01.2013 Views

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Spesifikasjoner:<br />

Frekvensrespons:<br />

20Hz - 20KHz<br />

SNR: 115dB<br />

THD: 0.002%<br />

Utgangsnivå: 2.3V/4.6V<br />

(ubal/bal)<br />

Dimensjoner: 432x286x79<br />

mm (bdh)<br />

Vekt: 8 kg<br />

Importør: T.AA Import/<br />

Lyric Hifi, oslo<br />

Pris: Nkr 19 995.-<br />

aluminiumsfronter og svartelokserte<br />

kabinetter forsterkerserien SST. Ganske<br />

stå stilrent, om enn noe tradisjonelt design.<br />

Et lite display med grønn grafikk<br />

til venstre, og knøttsmå betjeningsknapper<br />

til høyre for den midtstilte<br />

plateskuffen, etterlater et inntrykk av<br />

nøktern eleganse uten å virke hverken<br />

jålete eller krampaktig minimalistisk.<br />

En rød LED som tennes når spilleren står<br />

i standbymodus mykner til en viss grad<br />

opp det ellers litt stramme og maskuline<br />

utseendet. Den medfølgende fjernkontrollenheten<br />

er også av solid metall, føles<br />

god i hånden, hvor kommandografikken<br />

illumineres opp med en diskret og øyevennlig<br />

grønnarge så fort man trykker på<br />

en av tastene. Svært elegant, og med på<br />

å bekrefte det ellers gode inntrykket av<br />

byggekvaliteten forøvrig.<br />

Mekanisk sett har da også Bryston<br />

BCD-1 oppført seg helt eksemplarisk<br />

under hele testperioden. Plateskuffen<br />

glir inn og ut helt friksjonsfritt og<br />

stødig. Det hørtes ingen lyder man<br />

behøver å irritere eller bekymre seg<br />

over fra transportdelen under selve<br />

avspillingsprosedyren heller, hvor<br />

den i denne testen har spilt sammen<br />

med forsterkere fra Conrad-Johnson<br />

og Naim. Høyttalere i aksjon var hele<br />

tiden Tannoy Glenair med ST200 superdiskant<br />

på toppen.<br />

BCD-1 har i likhet med forsterkerne<br />

fått nettstrømmen levert via Kimber<br />

PowerKord 10. Signalkabler har vært<br />

Black Magic Revelation, T+A Silver, og<br />

WireWorld Equinox III+, i tillegg til<br />

Audience Au24 høyttalerkabler. Spilleren<br />

har stått i et hyllesystem fra Finite Elements,<br />

og har under hele testen også vært<br />

supplert med Cera Balls dempeføtter.<br />

oPPDRAG UMULIG<br />

Bryston BCD-1 fikk den svært så utakknemlige<br />

oppgaven å være første mann<br />

ut i rekken av testobjekter etter en<br />

hjemmeevaluering av EmmLabs SACD<br />

SE. Snakk om å ”hoppe etter Wirkola”!<br />

Så kladdet det da også ganske så bra<br />

for BCD-1 nedover overrennet. Rett fra<br />

samlebåndet uten en eneste spilletime<br />

på cv-en gir minimal sjanse til å etterlate<br />

et positivt førsteinntrykk. Ei heller<br />

denne gangen. Det hele lød ganske enkelt<br />

tamt, flatt og uengasjerende, med<br />

en sikt innover i dybderetningen bare<br />

en flygeleder på Gardermoen kunne få<br />

noe ut av. Ok, jeg overdriver nok litt,<br />

«Bryston BCD-1<br />

virker svært så<br />

potent, sammenhengende<br />

og ustresset»<br />

og muligens var det abstinensen etter<br />

de ramme dosene med EmmLabs som<br />

hadde tappet meg for siste slump av<br />

objektivitet.<br />

For å få litt avstand til det hele ble<br />

så BCD-1 satt på full repeat, hvorpå<br />

undertegnede skribent likegodt<br />

låste ytterdøren etter seg og reiste på<br />

langweekendtur utenbys. Det hjalp på<br />

formen, for da mandagen opprant var<br />

alt så meget bedre. I alle fall for BCD-1.<br />

For med ett var all kladdingen borte,<br />

og musikken fløt nå lett og uanstrengt<br />

ut av Tannoyene , og det totale lydbildet<br />

hadde antatt helt andre og større<br />

dimensjoner. Nå kom man plutselig tett<br />

på alle utøverne og deres respektive instrumenter<br />

i et betydelig mer transparent<br />

og holografisk lydbilde. Langt der<br />

inne et sted i sagnomsuste og for lengst<br />

nedlagte Montmartre, hører man tydelig<br />

lydene av bestikk som faller i gulvet<br />

og glass som klirrer et eller annet sted<br />

bak Stan Getz’ ultrasløye sax-kor, som<br />

bretter seg utover lyttesektoren før den<br />

blander seg med eimen av bøf, snaps<br />

og milde cerutter. Realisme i kubikkvis.<br />

For klangstrukturen i Getz’ saksofon bærer<br />

en umiskjennelig signatur av treverk,<br />

og vi kan enkelt følge luftstrømmen helt<br />

fra munnstykket og hele veien ut.<br />

STERKE SIDER<br />

Da har vi altså kartlagt et par av denne<br />

spillerens aller sterkeste sider. Helt i<br />

tråd med utviklingen hva cd-spillere<br />

generelt angår, kan også BCD-1 absolutt<br />

sies å ha en meget troverdig gjengivelse<br />

av instrumentklanger generelt, og<br />

denne spilleren later virkelig til å være<br />

i sitt ess på nær sagt alt av nettopp<br />

instrumental musikk. På en innspilling<br />

med den danske gitarkvartetten<br />

Acoustic Guitars, demonstreres en<br />

imponerende mikrodetaljering i både<br />

under- og overtoner fra strengeanslagene<br />

samtidig som den også får med seg<br />

alt av kasseresonanser fra de samme<br />

instrumentene.<br />

Bryston BCD-1 virker generelt svært<br />

så potent i sin transientformidling,<br />

kombinert med en behagelig, sammenhengende<br />

og ustresset spillestil.<br />

Slettes ikke ulikt slik vi kjenner firmaets<br />

forsterkere. Den kan vel kanskje sies<br />

å være ørlite avrundet helt ytterst på<br />

frekvensfløyene men på ingen måte vingeklippet.<br />

Stram og kontrollert i nedre<br />

områder, med kontant timing og stødig<br />

rytmikk i fin kontrast til luft og finpenslet<br />

definisjon i diskanten, hvor ørene<br />

stort sett skånes for spisse sibilanter.<br />

Jeg opplever denne spilleren generelt<br />

som luftig og gjennomsiktig, hvor<br />

alle typer metallklanger blir gjengitt<br />

klokkeklart, distinkt og glansfullt. Men<br />

ikke hardt eller klinisk. Klangkarakteren<br />

må sies å være relativt nøytral, men<br />

heller nok litt mer mot det varme enn<br />

det kjølige. Den har kanskje litt mindre<br />

kjøtt og blod i mellomtonen enn Hegel<br />

og Electrocmpaniets spillere, men skal<br />

på ingen måte beskyldes for å være<br />

tynn eller blodfattig. Det er fortsatt<br />

mye kropp igjen, som gir både substans<br />

og stoffelighet til stemmer og instrumenter.<br />

I det store og hele finner jeg egentlig<br />

svært lite sette fingeren på når det gjelder<br />

måten BCD-1 gjengir musikk på.<br />

Hvorvidt den er ”bedre” eller “dårligere”<br />

enn for eksempel de to norske konkurrentene<br />

fra samme prisklasse som<br />

nevnes ovenfor, er vanskelig å uttale<br />

seg helt bastant om. Alle tre er etter<br />

min subjektive vurdering fremragende<br />

spillere, og her går det nødvendigvis<br />

mye på hver enkelts preferanser.<br />

KoNKUSjoN<br />

Bryston er muligens sent ute med å<br />

lansere sin første digitale programkilde,<br />

men de er absolutt med på å bekrefte<br />

inntrykket av et generelt kvalitetsløft<br />

hva cd-lyd angår, og gjør det samtidig<br />

klinkende klart for lytteren at det<br />

fortsatt er altfor tidlig å henvise cdsamlingen<br />

til kjellerboden. RedBookstandarden<br />

inkludert. Når så BCD-1 er<br />

bygget i sedvanlig Bryston-kvalitet, kan<br />

den vanskelig være noe dårlig kjøp.<br />

Bryston gjør som skipper Worse. De<br />

kommer sent - men de kommer godt! 3<br />

25

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!