Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Spesifikasjoner:<br />
Frekvensrespons:<br />
20Hz - 20KHz<br />
SNR: 115dB<br />
THD: 0.002%<br />
Utgangsnivå: 2.3V/4.6V<br />
(ubal/bal)<br />
Dimensjoner: 432x286x79<br />
mm (bdh)<br />
Vekt: 8 kg<br />
Importør: T.AA Import/<br />
Lyric Hifi, oslo<br />
Pris: Nkr 19 995.-<br />
aluminiumsfronter og svartelokserte<br />
kabinetter forsterkerserien SST. Ganske<br />
stå stilrent, om enn noe tradisjonelt design.<br />
Et lite display med grønn grafikk<br />
til venstre, og knøttsmå betjeningsknapper<br />
til høyre for den midtstilte<br />
plateskuffen, etterlater et inntrykk av<br />
nøktern eleganse uten å virke hverken<br />
jålete eller krampaktig minimalistisk.<br />
En rød LED som tennes når spilleren står<br />
i standbymodus mykner til en viss grad<br />
opp det ellers litt stramme og maskuline<br />
utseendet. Den medfølgende fjernkontrollenheten<br />
er også av solid metall, føles<br />
god i hånden, hvor kommandografikken<br />
illumineres opp med en diskret og øyevennlig<br />
grønnarge så fort man trykker på<br />
en av tastene. Svært elegant, og med på<br />
å bekrefte det ellers gode inntrykket av<br />
byggekvaliteten forøvrig.<br />
Mekanisk sett har da også Bryston<br />
BCD-1 oppført seg helt eksemplarisk<br />
under hele testperioden. Plateskuffen<br />
glir inn og ut helt friksjonsfritt og<br />
stødig. Det hørtes ingen lyder man<br />
behøver å irritere eller bekymre seg<br />
over fra transportdelen under selve<br />
avspillingsprosedyren heller, hvor<br />
den i denne testen har spilt sammen<br />
med forsterkere fra Conrad-Johnson<br />
og Naim. Høyttalere i aksjon var hele<br />
tiden Tannoy Glenair med ST200 superdiskant<br />
på toppen.<br />
BCD-1 har i likhet med forsterkerne<br />
fått nettstrømmen levert via Kimber<br />
PowerKord 10. Signalkabler har vært<br />
Black Magic Revelation, T+A Silver, og<br />
WireWorld Equinox III+, i tillegg til<br />
Audience Au24 høyttalerkabler. Spilleren<br />
har stått i et hyllesystem fra Finite Elements,<br />
og har under hele testen også vært<br />
supplert med Cera Balls dempeføtter.<br />
oPPDRAG UMULIG<br />
Bryston BCD-1 fikk den svært så utakknemlige<br />
oppgaven å være første mann<br />
ut i rekken av testobjekter etter en<br />
hjemmeevaluering av EmmLabs SACD<br />
SE. Snakk om å ”hoppe etter Wirkola”!<br />
Så kladdet det da også ganske så bra<br />
for BCD-1 nedover overrennet. Rett fra<br />
samlebåndet uten en eneste spilletime<br />
på cv-en gir minimal sjanse til å etterlate<br />
et positivt førsteinntrykk. Ei heller<br />
denne gangen. Det hele lød ganske enkelt<br />
tamt, flatt og uengasjerende, med<br />
en sikt innover i dybderetningen bare<br />
en flygeleder på Gardermoen kunne få<br />
noe ut av. Ok, jeg overdriver nok litt,<br />
«Bryston BCD-1<br />
virker svært så<br />
potent, sammenhengende<br />
og ustresset»<br />
og muligens var det abstinensen etter<br />
de ramme dosene med EmmLabs som<br />
hadde tappet meg for siste slump av<br />
objektivitet.<br />
For å få litt avstand til det hele ble<br />
så BCD-1 satt på full repeat, hvorpå<br />
undertegnede skribent likegodt<br />
låste ytterdøren etter seg og reiste på<br />
langweekendtur utenbys. Det hjalp på<br />
formen, for da mandagen opprant var<br />
alt så meget bedre. I alle fall for BCD-1.<br />
For med ett var all kladdingen borte,<br />
og musikken fløt nå lett og uanstrengt<br />
ut av Tannoyene , og det totale lydbildet<br />
hadde antatt helt andre og større<br />
dimensjoner. Nå kom man plutselig tett<br />
på alle utøverne og deres respektive instrumenter<br />
i et betydelig mer transparent<br />
og holografisk lydbilde. Langt der<br />
inne et sted i sagnomsuste og for lengst<br />
nedlagte Montmartre, hører man tydelig<br />
lydene av bestikk som faller i gulvet<br />
og glass som klirrer et eller annet sted<br />
bak Stan Getz’ ultrasløye sax-kor, som<br />
bretter seg utover lyttesektoren før den<br />
blander seg med eimen av bøf, snaps<br />
og milde cerutter. Realisme i kubikkvis.<br />
For klangstrukturen i Getz’ saksofon bærer<br />
en umiskjennelig signatur av treverk,<br />
og vi kan enkelt følge luftstrømmen helt<br />
fra munnstykket og hele veien ut.<br />
STERKE SIDER<br />
Da har vi altså kartlagt et par av denne<br />
spillerens aller sterkeste sider. Helt i<br />
tråd med utviklingen hva cd-spillere<br />
generelt angår, kan også BCD-1 absolutt<br />
sies å ha en meget troverdig gjengivelse<br />
av instrumentklanger generelt, og<br />
denne spilleren later virkelig til å være<br />
i sitt ess på nær sagt alt av nettopp<br />
instrumental musikk. På en innspilling<br />
med den danske gitarkvartetten<br />
Acoustic Guitars, demonstreres en<br />
imponerende mikrodetaljering i både<br />
under- og overtoner fra strengeanslagene<br />
samtidig som den også får med seg<br />
alt av kasseresonanser fra de samme<br />
instrumentene.<br />
Bryston BCD-1 virker generelt svært<br />
så potent i sin transientformidling,<br />
kombinert med en behagelig, sammenhengende<br />
og ustresset spillestil.<br />
Slettes ikke ulikt slik vi kjenner firmaets<br />
forsterkere. Den kan vel kanskje sies<br />
å være ørlite avrundet helt ytterst på<br />
frekvensfløyene men på ingen måte vingeklippet.<br />
Stram og kontrollert i nedre<br />
områder, med kontant timing og stødig<br />
rytmikk i fin kontrast til luft og finpenslet<br />
definisjon i diskanten, hvor ørene<br />
stort sett skånes for spisse sibilanter.<br />
Jeg opplever denne spilleren generelt<br />
som luftig og gjennomsiktig, hvor<br />
alle typer metallklanger blir gjengitt<br />
klokkeklart, distinkt og glansfullt. Men<br />
ikke hardt eller klinisk. Klangkarakteren<br />
må sies å være relativt nøytral, men<br />
heller nok litt mer mot det varme enn<br />
det kjølige. Den har kanskje litt mindre<br />
kjøtt og blod i mellomtonen enn Hegel<br />
og Electrocmpaniets spillere, men skal<br />
på ingen måte beskyldes for å være<br />
tynn eller blodfattig. Det er fortsatt<br />
mye kropp igjen, som gir både substans<br />
og stoffelighet til stemmer og instrumenter.<br />
I det store og hele finner jeg egentlig<br />
svært lite sette fingeren på når det gjelder<br />
måten BCD-1 gjengir musikk på.<br />
Hvorvidt den er ”bedre” eller “dårligere”<br />
enn for eksempel de to norske konkurrentene<br />
fra samme prisklasse som<br />
nevnes ovenfor, er vanskelig å uttale<br />
seg helt bastant om. Alle tre er etter<br />
min subjektive vurdering fremragende<br />
spillere, og her går det nødvendigvis<br />
mye på hver enkelts preferanser.<br />
KoNKUSjoN<br />
Bryston er muligens sent ute med å<br />
lansere sin første digitale programkilde,<br />
men de er absolutt med på å bekrefte<br />
inntrykket av et generelt kvalitetsløft<br />
hva cd-lyd angår, og gjør det samtidig<br />
klinkende klart for lytteren at det<br />
fortsatt er altfor tidlig å henvise cdsamlingen<br />
til kjellerboden. RedBookstandarden<br />
inkludert. Når så BCD-1 er<br />
bygget i sedvanlig Bryston-kvalitet, kan<br />
den vanskelig være noe dårlig kjøp.<br />
Bryston gjør som skipper Worse. De<br />
kommer sent - men de kommer godt! 3<br />
25