Hele bladet - Fidelity

3 3
12
Forsterkeren:
SToRE LyDFoRSKjELLER
Vi i Fidelity blir av enkelte kritisert
for å overdrive lydforskjellene mellom
ulike produkter, særlig når det gjelder
kabler og signalkilde. Men det er de
tislynelatende små forskjellene som
tilsammen avgjør om du vil oppleve
grei hi-fi eller magisk gjenskapelse av
nærmest levende musikk. Og vi tar i
kanskje litt ekstra fordi vi merker at så
mange er skeptiske til disse forskjellene.
Eller fordi mange overdriver betydningen
av enkelte komponenter på
bekostning av andre. Men ingen kjede
er sterkere enn det svakeste ledd!
Eksempelvis får etter vår mening
høyttaleren etter vår mening mer
oppmerksomhet enn den strengt tatt
fortjener. Den er helt sentral i anlegget,
også fordi den er den visuelt mest
dominerende komponenten. Men det
må være lov å påpeke at høyttaleren
ikke er istand til å si så mye som et pip
utenom det den blir kommandert til av
signalkilde, forsterkeri og kabler.
Skal vi likevel trekke frem den mest
undervurderte del av anlegget, tror vi
at forsterkeriet kommer langt opp på
listen. Dette kanskje fordi de fleste av
oss synes forsterkere simpelthen er litt
kjedelig og forutsigbare med de fantastiske
målingene som har mindre avvik
enn på noe annet i musikkanlegget. I
hvert fall når det gjelder transistorforsterkere
som er den mest aminnelige
typen…
RøRFoRSTERKER oG D-TyPE
Og vil du ha litt spesiell, ofte markant
fyldigere klang, velger du rørforsterkere
som til gjengjeld ikke har fullt så god
styring på dypbassen. Og knapt så mye
krefter for samme pris. Dette selv om vi
opplever at rørforsterkere i praksis låter
dobbelt så kraftig som antall oppgitte
watt indikerer. Samtidig merker vi oss
at mange av de nye såkalte D-forsterkere
med ulike ”smarte” strømforsyninger,
i forhold til målte watt bare låter halv-
TESTPRoSEDyRE
Klar til lytting.
Alle effektforsterkere i denne gruppetesten ble evaluert
indivudelt i ulike sammenhenger og av testpanelet gjennom
vårt vanlige referanseanlegg med EMMlabs CD/SACD
spiller, Nordost Valhalla kabler, Repons Grande Dimension
høyttalere og Audio Research Ref 3 forforsterker. Dette er er
oppsett vi alle etterhvert kjenner godt.
Men vi prøvde også ved flere anledninger Avalon Indra
høyttaler, og Hegel P-10 forforsterker da vi hadde disse
tilgjengelig. Testpanelets vurdering gjelder likevel kun effekttrinnet,
ikke den totale lyden inklusive forforsterker eller
CD-spiller i tilfelle Hegel og T+A.
Musikken vi spilte var demoplate 1+2 fra Reference Recording
som med sin storslagne lyd med stort orkester i naturlig
akustikk, kirkekor og storbandjazz er ekstremt krevende.
Spesiell gjelder dette evnen til 3dimensjonal oppløsning av
akustikken i opptakslokalet. Dessuten kravet til absolutt
«Tommelfingerregelen
for beste
forsterkerkjøp var å
velge den tyngste
man hadde råd til.»
parten så kraftig som tilsvarende transistorvariant.
Dette er generaliseringer,
selvfølgelig, men det viktigste er at alle
disse forsterkere, også innenfor samme
kategori, låter ganske så forskjellig!
Dette gjelder ikke minst klangbalansen
som målbart skal ligge innenfor
en brøkdel av 1 db fra det dypeste
dype til stjerneglansen helt der oppe.
Likevel kan man forsverge at de ulike
forsterkere klangmessig skiller seg
betydelig mer enn dette, ja gjerne med
en opplevd tilt mellom to forsterkere på
subjektivt 5-6 db!
Og det samme gjelder oppgitte watt,
selv om målemetoden er spesifisert
med impedans og andre betingelser
som kjappe pulser eller vedvarende
tone. Men målingen foregår konsekvent
med en fast motstand, ikke med en
høyttaler med sin reaktive last, altså en
impedans som varierer med frekvensen.
Uansett; de fleste erfarne hi-fi
entusiaster VET at her er store lydmessige
forskjeller både med klangbalanse,
romperspektiv og ikke minst den opplevde
storheten i lydbildet, noe som har
mindre å gjøre med maks lydstyrke og
oppgitte watt enn de fleste ville tro.
”TUNG” HI-FI
I ”gamle dager”, altså før tusenårsskiftet
og en rekke nymotens D-forsterkere
som med smarte strømforsyninger og
tilsvarende små trafoer veide nesten
ingenting, var tommelfingerregelen for
beste forsterkerkjøp å velge den tyngste
man hadde råd til. Begrepet ”tung hi-fi”,
er knapt noen tilfeldighet. Så skulle
dette med vekt vise seg også å stemme
temmelig godt med våre egne resultateter
ved inngangen til 2009. At dette
forholdet også skulle gjelde en D type
forsterker, var fullstendig uventet.
For hva er da vitsen med denne type
”smarte” forsterkere bortsett fra et
eventuelt mindre strømforbruk. Eller at
lyden tilfeldigvis blir vurdert som gruppetestens
beste…
Det aller viktigste parameteret for
god lyd får du uansett ingen særlig
begrep om med oppgitte tekniske data
i brosjyrer e.l. Og det er kanskje det
viktigste parameteret; oppløsning og
detaljering. Dette må du simpelthen
selv oppleve i et komplett referanseanlegg
som er tilstrekkelig gjennomsiktig
til at forsterkeren kan få vist frem sine
mange sider. Akkurat slik som vi gjorde
det i denne gruppetesten… 3
homogenitet og null frekvensmassig avvik av korstemmer
som samtidig må være særdeles oppløst for ikke å bli en
lydgraut.
Vi spilte også mye fra Dali demoskive (En glimrende test for
anlegget. Spør om du kan få kjøpt den hos Hi-Fi klubben) ,
som vi også kommenterer andre steder i bladet. Særlig er
”The Coal Train” en utmerket test på den rytmiske fremdriften
i anlegget. Blir denne kjedelig, får du finne en bedre
forsterker. Eller høyttaler. Eller…
Også Kirkelig Kulturverksted er rikelig til stede. Både samleplata
”Fidelity i 30 år” og ”Lenger inn” har mer imponerende
dynamikk og en storslagen akustisk ramme om det
hele som ifølge opptakslegenden Peter McGrath hos Wilson
Audio er noe av det beste han noensinne har hørt!
Og selvfølgelig prøvde vi også de internasjonalt prisbelønte
opptakene av Trondheim kammerorkester på 2L!