Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
De fleste Avalonhøyttalere er særdeles karakteristiske<br />
med sine dimantslepne mangefassetterte<br />
kabinetter som er særdeles kostbare å<br />
produsere. Men som både ser superelegante<br />
ut, og som også får en akustisk ”stealth” form<br />
som er helt optimal for å gi elementene de<br />
beste akustiske betingelser. Dette inkluderer evnen til å<br />
forsvinne i lydbildet som en minimonitor.<br />
Men samtidig kan man som i dette tilfelle ha doble 7<br />
tommere for å gi ekstra skyv i bassen, samt egen superoppløst<br />
mellomtone for å gi minimalt med forvrengning i dette<br />
viktige området. Både mellomtone og diskant er av typen<br />
”omvendt” dome med keramiske membraner med god spredningskarakteristikk<br />
og produsert av tyske Thiel som er kjent<br />
for sine superoppløste elementer. Disse elementene kjenner<br />
vi helt tilbake fra den danske ”Ascolta Brennin” høyttaleren.<br />
At disse elementene er ekstremt bra, er det liten diskusjon<br />
om. Men samtidig er det velkjent at lyden kan bli en smule<br />
klinisk og prektig om konstruktøren blir litt for ivrig for å<br />
imponere med verdens ”beste” hi-fi lyd. Ifølge kollega Hi-Fi+,<br />
som vi anser som blant de mer seriøse, kan det knapt ha<br />
skjedd i dette tilfelle: De kåret ifjor Avalon Indra som ”Årets<br />
beste” high-end høyttaler!<br />
LES BRUKSANVISNINGEN!<br />
Som vanlig plasserte jeg høyttalerne uten fronttrekk i helt<br />
”normal” lytteposisjon i testrommet med sedvanlig vinkling i<br />
en likebeinet trekant. Og det låt glitrende bra! Men etterhvert<br />
minst like mye glitrende som bra. For dette var formidabel<br />
hi-fi av beste demokvalitet med et litt kjølig, men ekstremt<br />
oppløst lydbilde med noen knakk/transient utslag som er<br />
noe av de krispeste og mest naturlige jeg har hørt! Men<br />
ærlig talt; etter litt tid ble jeg også litt sliten og lei, særlig<br />
på klassisk musikk som låt imponerende, men liksom med<br />
en litt for tett mikrofonplassering. For all del; dette var slett<br />
ikke dårlig, bare en prioritering av musikkopplevelsen som<br />
om man spilte i et fullt opplyst lokale, ikke med dempet<br />
belysning. Lyssettingen virket også en smule grell, omterent<br />
som forventet med neonlys med sin mangel på varme i det<br />
gulgrønne fargepekteret...<br />
Så ringte importøren for å sjekke at jeg hadde klart å åpne<br />
den 130 kilo tunge og store transportkassa i solid furu og<br />
fått inn de hver drøyt 50 kilo tunge høyttalerne med egen<br />
muskelkraft. Og selvfølgelig for å dobbeltsjekke at jeg var<br />
oppmerksom på at disse høyttalerne , som noen av de få, er<br />
konstruert til å spille med frontdekslet på?<br />
Oops, disse dekslene lå igjen i den store transportkassa<br />
sammen med bruksanvisningen...<br />
Da disse ble pakket ut, viste det seg at de elegant formede<br />
frontplatene bestod av en tynn ramme som holdt på plass en<br />
centimeter tykk filtmatte med hull for elementene. Dermed<br />
reduserer man betydelig all tidligrefleksjon fra baffelen,<br />
spesielt litt opppover i frekvensgangen. For diskantdomen<br />
vil også spredningskarakteristikken bli begrenset på en måte<br />
som gjør overgangen til mellomtone potensielt noe mer<br />
homogen. Forbløffende nok er det få høyttalerkonstruktører<br />
som demper tidligerefleksjon på frontbaffelen, men våre<br />
egne referansehøyttaler fra Respons har i alle år benyttet filt<br />
rundt elementene. Jeg har da også alltid opplevd et betydelig<br />
slektskap i lyden mellom disse konstruksjonene.<br />
LyDEN AV AVALoN<br />
Klangbalanse og flere akustiske parametre forandret seg<br />
såpass mye med påsatte fronter at det tok litt tid for hjernen<br />
å godta det nye lydbildet. Som nevnt så låt det ”fint” også<br />
uten fronttrekket. Nå låt det plutselig nærmest mørkt, tungt<br />
og diskantfattig. Men bare i noen minutter før hjernen fikk<br />
bearbeide inntrykkene. Dette bekrefter at livet er en illusjon<br />
hvor det tilvente alltid oppleves som målestokken. Men det<br />
tok kort tid å venne seg også til det nye lydbildet. Og ikke<br />
bare ”venne seg” til det, men å oppleve at dette lydbildet simpelthen<br />
var ualminnelig troverdig, spesielt på klassisk musikk.<br />
Man satt ikke lenger med ørene 10 cm over instrumentene,<br />
men fikk tilbake sin sedvanlige plass på 10’ende plass<br />
i konsersalen. Spesielt de ofte glimrende SACD utgivelsen<br />
med RCA-opptak fra 60 årene, låt helt usedvanlig naturlig<br />
med sin enkle opptaksteknologi i dedikerte konsertsaler.<br />
Men jeg opplevde også den pussighet at det jeg nå hørte<br />
var det jeg trodde var den typiske Conrad-Johnsen lydsignaturen.<br />
Men nå med min DP/ARC Ref 3 rigg?<br />
I løpet av alle disse årene har jeg hørt Avalon på messer og<br />
andre sammenhenger konsekvent med importørens egne C-J<br />
forsterkere og har nok tillagt større del av det felles lydinn-<br />
«Hi-Fi+ kåret ifjor Avalon<br />
Indra som ”Årets beste”<br />
high-end høyttaler!»<br />
trykket til de amerikanske rørforsterkerene. Men sannheten<br />
er at Avalon låter mye”rør” på sitt beste selv med DP A-1s<br />
transistor effektforsterker! Og at Avalon Indra tåler enda litt<br />
mer sprut i nedre mellomtone enn hva den i dette området så<br />
velfriserte DP leverer. Slik sett er C-J’s egen 350 watt transistorforsterker<br />
med sin lystligere øvre mellomtone en potensiell<br />
vinnerkombinasjon, men den hadde vi ikke til dipsosisjon.<br />
Derimot hadde vi den klangmessig ikke helt ulikt lydende<br />
Hegel jubileumsforsterkeren H-10 som får akkurat<br />
den gyldne klangstrukturen med disse høyttalerne som er<br />
forskjellen mellom fantastisk gjengivelse og fantastisk musikk.<br />
Og begge de tilgjengelige forsterkere styrer de dobble<br />
7 tommerne så man tror at her er gjemt bort en ekstra sub.<br />
Og før vi forlater disse innledende runder; den kontrollerte<br />
spredningen hjalp utvilsomt til at høyttalerene låt uvanlig<br />
bra også utenom ideell lytteposisjon. Jeg kunne til og med<br />
stå bak høyttalerene og få et godt inntrykk av lydkvaliteten.<br />
Et betydelig pluss ved mer avslappet lytting…<br />
PLASSERING<br />
Siden jeg nå først hadde åpnet den elegant skinninnbundne<br />
manualen fra konstruktør og eier Neil Patel og Avalon, var<br />
det en fornøyelse å registrere mange sider med fornuftige<br />
tips når det gjelder høyttalerplassering. Og selv med en mer<br />
en sedvanlig kontrollert spredning på disse høyttalerene, er<br />
det generelt verd å merke seg at de fleste høyttalere spiller<br />
optimalt på en eksakt lytteavstand hvor klangbalansen blir<br />
en ”perfekt” mix av direkte og reflektert lyd i ditt rom. Men<br />
prøv selv; flytt enten høyttaler eller sitteposisjon en halvmeter<br />
frem og tilbake, og du opplever ulik klangbalanse. I<br />
de fleste vanlige stuer vil diskanten forsiktig reduseres ved<br />
større avstand til lytteposisjon.<br />
Og årsaken til denne innskutte betrakningen er simpelthen<br />
fordi jeg konstaterte at den litt krispere øvre mellomtone/diskantgjengivelsepå<br />
Indra i forhold til mine referanser<br />
Respons, klangmessig nærmest ble nullet ut ved å trekke<br />
Avalon 10-20 centimeter lenger bak i rommet! Og selvfølgelig<br />
innser jeg at det er på tide å skrive mer om høyttalerplassering,<br />
dempning og alt det der så fort som mulig...<br />
TEKNISK<br />
Avalon Indra er relativt lettdrevne, men med relativt lav impedans<br />
som betyr en litt vanskelig last. Men ingen ville vel finne<br />
på å benytte en billig forsterker på såpass dyre høyttalere?<br />
35