Hele bladet - Fidelity

Kari Bremnes er ikke så lett å plassere sjangermessig.
Mange hardbarka musikkelskere har nok
avfeid dama som en popgreie som tilfeldigvis har
gjort noen usedvanlig bra lydinnspillinger. Og
dette på grunn av dyktige teknikere som dermed har gitt
henne nærmest internasjonal status som hi-fi dronningen.
Ifølge vår mest internasjonalt kjente hi-fi guru, lydteknikeren
Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studios, er sannheten det
motsatte; Kari Bremnes har en så perfekt mikrofonstemme
at man knapt kan unngå å lage gode innspillinger. Beskjedent
sagt av mannen bak de fleste av hennes innspillinger
på Kirkelig Kultur Verksted.
Og det var nettopp stemmen til hifidronningen som overrasket
mest på messekonserten i Trondheim etter å ha ”levd”
med denne i et par tiår som hi-fi entusiast. Kari Bremnes
har knapt nok vært noen babe, men det var likevel forbløffende
å høre den kjente stemmen modnet med en anelse
mindre sukker og glasur. Dessuten var orkesteret med Sondre
Messfjord, Hallgrim Bratberg, Bengt Hanssen - og ikke
minst den fenomenale trommeslageren Helge Norbakken
–skikkelig rocka. Også dette tok bort alle tanker om sviskepop
og syngedame med smektende referenger. Dette var
seriøs musikk med tekster like omfattende og uttrykksfulle
som hele romaner, og foredratt med stor innlevelse av en
mer moden stemme i en kropp som -også den- var modnet
som de beste årgangsviner; deiligere enn noengang også
fordi dama slett ikke spilte på deiligheten.
Derimot spilte Kari Bremnes på sin nordnorske sans for
humor, ikke minst selvironi. Dette fikk hele showet til å
fungere som en eneste stor fest med hele 15 kjente og kjære
Kari Bremnesviser med morsomme introduksjoner, men
altså levert i en form som var minst like mye jazz, blues
og rock som visesang. Her var også et par nye låter som
fikk sin urpremiere, blant annet ”Passelig dose”. Forøvrig
rart hvor vanskelig det kan være å gripe fatt i stemning og
melodi første gang man høre en ny sak. Og hvor vanskelig
det kan være å forstå denne sendrektighet i musikalsk
oppfattelse når tekst og melodi endelig har kommet under
huden på deg...
Redaktøren med sitt sendrektige mottakerapparat klarte
å overtale Jan Myrvold til å skrive litt om det musikalske,
noe denne i utgangspunktet nektet da han ikke ”likte” denne
formen for musikk. Men han ombestemte seg tvert etter få
strofer fra åpningvisa ”Københavnerkneipa” med sin bluesaktige
hverdagsrealisme...
Forøvrig berømmes fremragende lyd rigget til av Asle
Karstad og fantastisk variert og råspennede lys skapt av Jan
Erik Holto.
61