Lofotboka -06 - værøya.no - Nyheter

More documents

Recommendations

Info

øverhistorien om at de kunne hente noen som klarte å ordne lyset, og han var jo så klart den eneste som kunne det. Frøken kunne ikke la guttene gå den lange veien til denne reparatøren helt alene, så hun fulgte med guttene, og hun fant fort ut at de bare ville slippe fra skolen en liten stund. Det eneste som trengtes var å pumpe petromaksen i gang igjen og det lærte Ragnhild fort. Om vinteren var guttene helt ville etter å sitte ved vinduene på skolen for de måtte se når båtene kom inn, så de kunne skjære I dag er det husflidutsalg her – men dette er ”nyskolen” på Værøy bygd rundt 1900. Den gang en storsatsing, men ganske snart for liten. Også her på ”nyskolen” har Ragnhild Varheim praktisert sin lærergjerning. Foto: Dag Sørli tunger. Ragnhild var en mild og god frøken, men tungeskjæringen fikk guttene vente med til de hadde fri neste dag. Skolen var viktig, det påpekte hun nok gang på gang for alle småguttene som kom og gikk. 101
Barna var veldig glade i eventyrene som ble fortalt og bøkene som ble lest. På vårtiden tok de seg turer i det fri og dro til Sørlandshagen, hvor gamle vikinger etter sigende har sitt hvilested. De tok med mat og for ungene var det mye moro de kunne gjøre når de var på tur. Det var dårlig med klasserom, og andre lokaler enn skolen ble tatt i bruk. Pinsemenigheten hadde eget lokale kalt ”Sion”. Frøken underviste også på ”Sion” en tid, men våget seg aldri opp til tannlegen som også holdt til der. Hun hadde hørt barna hyle hjerteskjærende hver gang de skulle opp dit. Læreren som underviste på ”Sion” pendlet mellom Måstad og ”Sion” for hver andre uke, og barna var veldig fornøyd med å ha to uker fri om gangen. Nyskolen som het ”Værøy sentralskole” kom opp på 50- tallet samtidig som elevtallet økte dramatisk. Barna fra Måstad og Nordland kom nå til Sørland for å gå på ”nyskolen”. Skolen i Måstad ble nå lagt ned, og ungene fra Nordland fikk skoleskyss. Det var hele 200 barn som skulle undervises og det var ikke akkurat hopetall av lærere på Værøy – det var heller ikke nok klasserom. ”Sion”, ”Ungdomshuset” og også losjelokalene var fortsatt i bruk. På ”Losjen” var førsteklassen. Ragnhild pendlet mellom Losjen i Vågen og Nyskolen. Det var fire kilometer mellom lokalene så hun kunne nok se litt pjuskete ut når hun kom fram. 102 Værøy sentralskole var et under for alle. Innlagt vann, toalett og de hadde strøm, men altså ikke rom for 200 elever. Framhaldsskole måtte holde til på idrettshuset. Ragnhild hadde håndarbeid med fjerde og femte klassen på Nordland, men de var godt opplært i både brodering og strikking. Det kom inn med morsmelken på Værøy. Baslaug Eikseth, en snill dame som hadde pikeforening, gjorde at de lærte mye og de var flinke og flittige så det holdt lenge. Med Værøy sentralskole kom det også en ny tannlege. Han tok med gitaren rundt om i klassene og viste dem tannlegeutstyret nede i kjelleren. Tannlegen var nok ikke så skremmende som man skulle ha det til likevel. Dette gjorde nok den barnevennlige mannen siden en liten fugl - eller frøken - hadde kvitret han i øret noen ord om tannlegeskrekken til mange av barna. Ragnhild har vært uerstattelig for undervisningen av barna på Værøy. Hun har hatt mange generasjoner som elever, og hun mener at hver dag og hvert år har vært en gave til henne som lærer. Som lærer fant hun sin livs vei, og har nå vært lærer rundt 47 år. Ragnhild ville aldri byttet en dag mot den gleden det er å være lærer. Dagens elever kjenner henne godt som den snille, gamle damen med den lune, gode stemmen. For Ragnhild er ennå der om skolen trenger en håndsrekning.
Page 1:
Din lokalhistorie I Lofotboka besø
Page 4:
Lofotboka -06
Page 8:
De var ulike innbyrdes, kvinnene. S
Page 11 and 12:
På Hell var det så mange kvinner
Page 13 and 14:
I dag står bare murene igjen av hu
Page 15 and 16:
”Gå til ho Pauline…”, sa de
Page 17 and 18:
hennes dreiv fiske på Innersia og
Page 20 and 21:
Nødlandingen var selvsagt forsides
Page 22 and 23:
full, mens den andre var omtrent ha
Page 25 and 26:
For at ørnungen ikke skal angripe,
Page 27 and 28:
Det synes som om Franz sin kollega
Page 29:
Dette bildet er tatt i 1885 og vise
Page 32:
på det mektigste eide han 99 gård
Page 35 and 36:
Nils Andreas Schøning reiv han ned
Page 37 and 38:
Her ser vi en del av Bakervika. Mid
Page 39 and 40:
Stamsund slik vi kjenner stedet i d
Page 41:
- Å komme tilbake til et sted ette
Page 44 and 45:
Lofoten, og Eva Sæthre kan se med
Page 46 and 47:
den vesle jordflekken fra faren sin
Page 49 and 50:
ellers ville være eneste mulighet
Page 51 and 52: I mer enn halvannet århundre etter
Page 53 and 54: håp om å knekke fienden. Blokaden
Page 55 and 56: Borgvær. Bildet er tatt mot slutte
Page 57 and 58: I 1818 gjentar historien seg. Alexa
Page 60 and 61: fuglefangst i fjellene er ikke leng
Page 62 and 63: — Den lengst lagrede heimekonserv
Page 64 and 65: På kalenderen står det TIRSDAG, o
Page 66 and 67: middelskolegutten fra Svolvær. Han
Page 68 and 69: drene tilbake til basen. Han ble sa
Page 70 and 71: ake til den kaia han dro fra som 17
Page 72 and 73: Ved Skottnes skole, like ved Ballst
Page 74 and 75: Heim til mor, tur-retur Før Schøn
Page 76 and 77: hadde allerede i Trondheim fått ti
Page 78 and 79: Slekta i Lofoten Etter at Schøning
Page 80: - Skarven har lært meg alt - Hvis
Page 83 and 84: — Når jeg står i smia med mitt
Page 85 and 86: underholder. Sjenansen forsvinner o
Page 88 and 89: Havet kom veltende inn.... Illustra
Page 90 and 91: Under Festspillene i Nord-Norge i 1
Page 93 and 94: sku e gjer?” Det ble ”forskjell
Page 99 and 100: En tidlig januar kveld satt jeg i R
Page 101: Hun har hatt ansvaret for å lære
Page 105: Storbrua på Ballstad. Bildet er fr
Page 108 and 109: Gunnhild Johansen så dagens lys p
Page 110: En ny dag Gunnhild Johansen Jeg riv
show all

Lofotboka -06 - værøya.no - Nyheter

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?