Lofotboka -06 - værøya.no - Nyheter

Fuglefangsten var en familiegesjeft. På
dette bildet fra 50-tallet har fangstlaget
akkurat kommet ned av fjellet, og i beltene
henger dagens fangst. Helt til venstre
ser vi Paul Rånes, til høyre for ham står
faren Harald og onkelen Arvid. Mannen
helt til venstre er ukjent.
Foto: Privat
de som ordfører på øya, men har sin bakgrunn
som fisker, kvalfanger, fiskerirettleder,
mangeårig telemontør – og fuglefanger.
Han tenker med stor glede tilbake
på sin barndoms somre i Storfjellet, som
med sine 267 m.o.h. er Røsts høyeste
fjell. Hytta familien bodde i, gikk under
navnet ”Gammen”, og ble bygget for
minst 150 år siden. Med sine 9 kvadratmeter
gulvareal, steinvegger, torvtak og
innredning av rekved og gamle sildekas-
60
ser, var komforten lav. Strøm, innlagt
vann og toalett fantes selvsagt ikke, det
fantes jo knapt i bolighusene på
Røstlandet på den tiden.
— Det var meget enkel standard i
”Gammen”, men jeg har bare gode minner
fra somrene der. Vi bakte brød, fisket kveite,
fanget fugl, skjøt steinkobbe og lette
egg. Ellers var det stilt og fredelig, det var
fuglene og oss og en og annen gjest som
kom farende forbi i båt, sier Rånes.
Konserveringsmiddelet som maten ble
bevart med var i hovedsak salt. Det ble
saltet fisk, fugl og kobbekjøtt i tønner og
halvtønner. I tillegg ble en betydelig del
av fuglen hermetisert på tolitersglass.
Etter sigende en meget effektiv og velfungerende
måte å få maten til å drøye til
neste sesong på – for dem som kunne
kunsten.