Lofotboka -06 - værøya.no - Nyheter

Han gifta seg i 1756 med Fredrikke
Hveding, datter av justisråd Jens
Hveding, som også hadde aner fra
Nordland. Nå hadde han endelig fått god
økonomi. Rektorembetet ga en inntekt på
ca.1200 rdlr. årlig, så Schøning kjøpte seg
gård i Trondheim for 2300 rdlr. Han eide
også et lite landsted, Schøningdal, i
bymarka, som han selv dyrka opp.
Tilbake til Danmark
Imidlertid bestemte Suhm og hustru seg
for å forlate Trondheim, og det ble til at
også Schønings valgte å flytte. I februar
1765 ble Schøning utnevnt til professor i
historie og eloquents (veltalenhet) ved
Sorø akademi, og sommeren etter reiste
både Suhms og Schønings nedover, de
første til København, de siste til Sorø. Her
foreleste Schøning i historie og latinsk
filologi. Han fikk likevel tid til studier og
litterære arbeider.
I 1771 og -73 utkom de to første bind av
selve hovedverket, Norges Riges Historie.
Studiereiser
Schøning hadde lenge hatt lyst til å foreta
studiereiser i Norge. I 1773 fikk han av
kongen et stipendium på 500 rdlr. for
under en reise i Norge ”at opsøge og samle,
hva endnu kunne være at finde enten
den norske Historie eller vore Oldsager
og andre saadanne Ting vedkommende”. I
mai 1773 forlot Schøning og hustru Sorø.
De fikk en besværlig tur i vårløysinga, og
kom til Trondheim etter en måneds reise.
De neste to år fant ni studiereiser sted, i
de fleste strøk av Trøndelag,
76
Gudbrandsdalen og Hedmark. Han hadde
planer om å fortsette sine reiser. Kanskje
kunne han da også ha kommet til heimtraktene,
men i Christiania i august 1775,
på reisen tilbake til København, fikk han
beskjed om at han, uten å ha søkt
stillingen, var blitt utnevnt til
geheimearkivar, og at han straks skulle
tiltre stillingen i København.
Geheimearkivar
Som sjef for det vi kan betegne som riksarkivet
for Danmark/Norge, hadde han nå
kanskje den mest ansette stilling en historiker
kunne håpe på. I København traff
han atter sin gamle venn Shum. Schøning
og hustru måtte gjentagne ganger megle
mellom ektefellene i deres ekteskapelige
stridigheter.
Sitt historiske forfatterskap fortsatte han
med bl. a. utgivelsen av Snorre Sturlasons
nedtegnelser fra ca 1230 av Norges
Kongesagaer, i 3 bind, på gammelnorsk
og latin.
Han var etter hvert blitt medlem av forskjellige
vitenskapsselskap både i
Danmark og Tyskland, og fikk tittelen
justisråd. I geheimearkivets kalde rom
pådro Schøning seg sykdom. I april 1778
fikk han diagnosen leverbetennelse, september
1779 var han igjen syk, og i juli
1780 fikk han blodstyrtning. Ikke mange
dagene etter døde han, og ble begravd ved
Vår Frue kirke i København.
Sitt store bibliotek på 11.000 bind
testamenterte han til vitenskapsselskapet i
Trondheim.