Lofotboka -06 - værøya.no - Nyheter

full, mens den andre var omtrent halvfull,
så mangel på drivstoff tvang ikke flyet
ned. Flyet var på vei fra Bodø til
Bardufoss og hadde altså gjort en uforklarlig
avstikker til Svolvær. Flygeren var
erfaren. Han hadde utdannelse fra Little
Rock under krigen og ekstra god kjennskap
til Fairchild-flyene, som ble benyttet
mye under øvelser i Canada.
Lofotposten anså motortrøbbel som mest
sannsynlig årsak til landingsforsøket, men
”da vet jo enhver lofoting at landingsmulighetene
i Svolvær og omegn er meget
begrenset.” Dette skjedde mange år før
Svolvær fikk flyplass. Avisen refererte til
at flygeren hadde kretset flere ganger over
Stranden gårdsbruk, men fant idrettsplassen
bedre egnet til landing.
Det ble nedsatt en granskningskommisjon,
og til den hadde avisen følgende formaning:
”Det folk nu først og fremst vil
vite, er hvorfor flygeren tok denne avstikkeren
over Lofoten og hva som nødvendiggjorde
en nødlanding. For tatt i
betraktning at idrettsplassen ligger midt i
byen, med en sterkt trafikert gate like ved,
går vi ut fra som en selvfølge at det lå
strengt tvingende årsaker til grunn.”
Dagen etter meldte avisen at kommisjonens
rapport neppe ville bli offentliggjort,
”da saken er av en slik karakter at den
høyst sannsynlig vil bli oversendt politiet.
Det blir så krigsadvokaten som må ta
stilling til om det finnes grunn til å reise
tiltale”.
Samtidig kunne avisen melde om ”den
fantastiske nødlanding” at flyet på sin
ferd hadde passert under(!) to høyspentlinjer
som gikk over Marinepollen i bare
6,5 meters høyde fra havflaten.
På denne måten endte flyet sine dager i
Svolvær. Etter at brukbare deler var
demontert ble flyskroget overtatt av
Heimevernet, som skulle bruke det til
øvelsesmål. Jeg husker at flyskroget ble
liggende i lang tid bak Heimevernsbrakka
ytterst på Storøya. For meg ble denne
dramatiske hendelsen en søvnig sommerettermiddag
et minne for livet.
21