Slægten Erichsen - Christensen, Erichsen, Thorsager, Villaume ...

ovenfor Førde kirke i Sunnfjord etter svigerfaren, oberstløytnant Thomas Fasting (død 1821), og overlot
den i sin tur til Hjalmar Christensens far, kaptein og amtsingeniør Michael Christensen (død 1895). Moren,
Fredrikke Sophie Elster, hadde også røtter i Sunnfjord, idet hun var datter av sorenskriveren i Sunnfjord.
Hun var dessuten søster av Kristian Elster d.e. Hjalmar Christensens bror Ingolf (1872-1943) ble statsråd i
Ivar Lykkes regjering.
Studier, tidlig forfatterskap
Etter å ha gått på skole i Bergen, hvor den senere litteraturprofessoren Gerhard Gran var blant lærerne, ble
Hjalmar Christensen student i 1887. Først studerte han klassisk filologi og historie, siden jus, og ble cand.
jur. i 1892. Han kom imidlertid aldri til å ha noe embete, for han var alt slått inn på veien som forfatter.
Christensens studenttid falt sammen med at en ny tid brøt inn i kulturlivet; i 1890 vant nyromantikken frem
i Studentersamfundet.
Christensen selv hadde alt i 1889 utgitt sin første fortelling, En frisindet. Et nutidsbillede. I 1891 kom
novellesamlingen Mat blod ("Matt blod"), hvor han skildrer tidens dekadanse. Året etter forsøkte han seg
med et skuespill, Loths hustru. I 1893 kom skuespillet En seirherre, som skildrer brytningene mellom det
nye borgerskapet og den gamle embetsmannskonservatismen. Romanen Bastarder (1894) var et oppgjør
med bohemene, mens skuespillet Folkets tjener var en satire over demokratiet. I 1895 utga han sammen
med Vilhelm Dons, under pseudonymet "Adolescentulus Olsen", den satiriske diktsamlingen
Rythmeskvulp, hvor de pariodierte nyromantikerne, særlig Vilhelm Krag.
Christensen virket samtidig også som litteraturkritiker. I 1894 utga han Unge nordmænd, hvor han skrev
om en rekke unge norske forfattere: Vilhelm Krag, Knut Hamsun, Gabriel Finne, Thomas Krag, Hans E.
Kinck, Jacob Hilditsch og Hans Aanrud. Året etter, i Nordiske kunstnere, stilte han seg positiv til
hjemstavnsdiktningen.
Fra 1893 til 1898 var Christensen instruktør ved Christiania Theater, og i 1898 søkte han stillingen som
professor i nordisk litteratur ved universitetet i Kristiania. Stillingen gikk imidlertid til hans gamle lærer
Gerhard Gran. Christensen måtte derfor fortsatt leve som journalist og forfatter. Han levde et bohemliv i
Kristiania sammen med venner som Carl Nærup, Nils Kjær og Sigurd Bødtker, men kunne ofte trekke seg
tilbake til gården i Sunnfjord, hvor han hadde en dikterstue[3].
Kulturhistoriske arbeider
I årene omkring århundreskiftet arbeidet Christensen mye med nyere norsk historie. Hans yndlingsperiode
var tiden mellom 1840 og 1870. I 1899, i anledning av professoratet, utga han Streiftog i Oplysningstiden
og Af det norske aandslivs historie i det 19de aarhundrede. Hovedverket er imidlertid Det nittende
aarhundredes kulturkamp i Norge (1905). Som motto for boken valgte han et Schweigaard-sitat: "Ikke
over, hvad vi ere, men over, hvad vi kunne vorde, skulle vi være stolte." Den kritiske Schweigaard er da
også Christensens ideal for nordmennene, mens han advarer mot fanatismen i legmannskristendommen og
avholdssaken. I 1902 tok Christensen doktorgraden med avhandlingen "Gustave Flaubert. En studie over
fransk romantik og realisme". Litteraturkritikken ble fortsatt med Vort litterære liv (1902) og Danske
digtere i nutiden (1904).
Utover 1900-tallet utga Christensen en rekke romaner med kulturhistorisk innhold. De innledes av
novellesamlingen Unge aar (1905) og den selvbiografiske Et liv (1909), før hans kanskje mest kjente verk,
Fogedgaarden, kom i 1911. Fogedgaarden skildrer livet på en embetsmannsgård på Vestlandet gjennom
perioden fra 1839 til 1890, altså omtrent den samme perioden som han før hadde skildret i sine
kulturhistoriske arbeider. Brødrene (1911 skildrer 1870-årene, og Den gamle bygd (1913) og Den nye
bygd (1914) skildrer industrialiseringen i tiden etter 1905. I Tuntræet (1917) og Dæmring (1918) gikk
Christensen tilbake til opplysningstiden og foreningen med Danmark.
______________________________________________________________________
Side 187