21.08.2013 Views

GRO LOKØY BRYNJULF ANKERHEIM - Gyldendal Norsk Forlag

GRO LOKØY BRYNJULF ANKERHEIM - Gyldendal Norsk Forlag

GRO LOKØY BRYNJULF ANKERHEIM - Gyldendal Norsk Forlag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

der det har positiv tyding, og det blir ofte trekt over føre vokal: deux plus deux font quatre,<br />

il faut payer un peu plus, elle est plus intelligente que moi<br />

• gn blir uttala /ñ/: baigner, cognac<br />

• ill blir ofte uttala /ij/: famille, fille (unntak: mille villes tranquilles)<br />

• Andre konsonantar blir uttala stort sett som på norsk, men les om m og n i punkt 3<br />

3 Nasalvokalar<br />

Når m og n står etter ein vokal, får vi på fransk ei nasal uttale som vi ikkje bruker på norsk.<br />

Dette kallast nasalvokalar og kan illustrerast i frasen:<br />

un bon vin blanc (ein god kvit vin)<br />

Desse bokstavkombinasjonane får same uttale: um om im am<br />

ain en<br />

aim em<br />

yn<br />

ym (i)<br />

Legg særleg merke til at an og en blir uttala likt. (i)en<br />

Øv på desse orda: Lyon, Romain, correspondant, ensemble, mon, féminin, danser, septembre, copain,<br />

chanter, Saint-Tropez, intéressant, sympa, contours<br />

Dersom m/n er dobbel eller blir etterfølgd av ein vokal, bruker ein ikkje nasalvokal: ennemi, homme,<br />

ami, inutile, une.<br />

Legg også merke til at uttala av femme/fam/ ikkje følgjer reglane.<br />

4 Liaison<br />

Ein sluttkonsonant som normalt er stum, vil i ein del tilfelle blir uttala dersom neste ord byrjar på ein vokal og<br />

det er grammatisk samanheng mellom orda. Dette er viktig å venje seg til for å få god flyt i uttala.<br />

Vi må blant anna trekkje over når vi har<br />

– bestemming + substantiv<br />

Døme: un_ami, les_amis, deux_amis, mes_amis, un_ancien_ami<br />

– preposisjon eller adverb på éi staving + substantiv eller pronomen<br />

Døme: sans_amis, chez_eux, dans_un_an, trop_aimable, pas_encore, tout_entier<br />

– personleg pronomen + verb, eller omvendt<br />

Døme: nous_allons, ils_ont, ont_ils<br />

Dersom du høyrer godt etter når franskmennene snakkar, høyrer du kanskje at det av og til er tempoet dei<br />

snakkar i som avgjer om dei trekkjer over eller ikkje.<br />

NB: t i et (og) blir aldri trekt over til neste ord.<br />

5 Trykk<br />

På fransk skal det alltid vere trykk på siste staving i eit ord: taxi, radio, danser, hand-ball<br />

I ei ordgruppe eller setning vil også den siste stavinga ha mest trykk: j’habite à Paris, le Tour de France<br />

Også fransk blir påverka av engelsk – sjølv om franske styresmakter ikkje likar det og prøver å hindre<br />

det gjennom lover og reglar. Det gjer at uttala av ein del ord som tydeleg kjem frå engelsk, blir litt<br />

spesiell: Lydane blir ofte verande som på engelsk, men trykket blir på fransk.<br />

Døme fast-food, jogging og week-end.<br />

Lytt til orda frå døma og gjenta.<br />

neuf 9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!