Nevrokirurgi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 KOMPLIKASJONER VED PROLAPSOPERASJONER I NAKKEN, ER DAG-KIRURGI FORSVARLIG? Lied Bjarne 1,2 Sundseth Jarle 2, Helseth Eirik 2 <strong>Nevrokirurgi</strong>sk avdeling Ullevål Universitetssykehus 1 Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF 2 390 pasienter med cervical skivedegenerasjon ble inkludert i en studie hvor vi registrerte alle komplikasjonene ved fremre nakkefusjoner. 278 pasienter ble operert med Smith Robinson operasjon og 112 pasienter ble operert med innsetting av et PEEK bur. Alle pasientene ble fulgt opp etter seks måneder og vi klassifiserte komplikasjonene som umiddelbare (0-6 timer etter operasjonen), tidlige (6-72 timer etter operasjonen) og sene (mer enn 72 timer etter operasjonen). Ni prosent av pasientene fikk en eller flere komplikasjoner til inngrepet. Vi vil presentere våre resultater og diskutere om dette er et inngrep som egner seg for dag-kirurgi.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 STN-STIMULERING KAN DEMASKERE PSYKISKE LIDELSER Lilleeng B, Ramm-Pettersen JT, Konglund A, Gerdts R*, Gundersen V*, Skogseid I*, Røste LS*, Dietrichs E*, Røste GK. <strong>Nevrokirurgi</strong>sk og *Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken, Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF, Universitet i Oslo Innledning Stereotaktisk implantasjon av stimuleringselektroder i nucleus subthalamicus (STN) bilateralt er et veletablert behandlingstilbud for morbus Parkinson. Behandlingen gir stabil effekt over år på motoriske parkinsonistiske symptomer som tremor, rigiditet og bradykinesi. Pasientseleksjon er av avgjørende betydning for resultatene. Der er nå økende fokus på risikoen for demaskering og aksentuering av preoperativt eksisterende psykiske plager hos pasienter som får STN-elektroder. Kasus Vi presenterer en mann på 52 år med morbus Parkinson som i januar 2006 fikk implantert bilaterale STN-elektroder med god effekt på sine motoriske symptomer. Han opplyste ikke under den preoperative vurderingen at han tidligere hadde hatt samtaler med psykolog for angst og depressive episoder. Han hadde ikke fått medikamentell behandling for dette. Like postoperativt fikk han milde plager med angst og nedstemthet, men klinisk observerte man kun søvnforstyrrelser under oppholdet i avdelingen. Etter utskrivelsen utviklet han hypomani, økende aggressivitet, dårlig impulskontroll, tiltaksløshet og likegyldighet. Situasjonen kulminerte med et suicidalforsøk 6 måneder postoperativt. Etter reduksjon av stimuleringsstyrken og opptrapping av L-dopa konkluderte man med at det ikke lengre forelå suicidalfare og han ble utskrevet til hjemmet. Diskusjon Tidligere arbeider har vist at kanskje halvparten av pasienter med morbus Parkinson kan utvikle psykiske symptomer som et ledd i sykdommen, mest hyppig depresjoner. Videre er det velkjent at pasienter med psykiske plager i sin premorbide sykehistorie kan oppleve alvorlig demaskering og forverring under STN-stimulering. Det er viktig å kartlegge den psykiatriske sykehistorien hos pasienter som er til preoperativ vurdering med tanke på STN-stimulering. Parkinsonrelaterte psykiske plager, slik som levo-dopa induserte hallusinasjoner, bedres vanligvis ved STN-stimulering, mens premorbide, behandlingstrengende psykiske plager oftest kontraindiserer kirurgi.
Page 1 and 2: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 13: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f

Nevrokirurgi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?