Naim Nait XS - Fidelity

3/2009 7. årgang 

38 

9+1 

Skandinavisk High-End magasin 

dCS Puccini: 

Lekker, lett, luftig 

Vienna Acoustic: 

” The Music ” 

Rega Apollo 35 

Favoritt forsterkere: 

Fra kr 2.000 til kr 65.000! 

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- Cary • Leema • Naim • Electrocompaniet • Lyngdorf 

INTERPRESS NORGE 

Bladelius • Kingrex • Pioneer • McIntosh • Audiovalve 

Musikk: Godt norsk • Skiver med sjel • Blått & rått 

47

www.audiofidelity.no 

Større 

kake? Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24 

Vi i Fidelity følte oss nærmest som 

hi-fi riddere rundt det runde bord da 

vi på på utrolig kort tid startet bladet 

Skribenter i dette nummer 

for mer enn 6 år siden. Et norsk 

Gunnar Brekke 

high-end hi-fi blad var etter de flestes 

Jan Myrvold 

mening knapt liv laga selv om vi også fylte et behov 

Tore Dag Nilsen 

i Sverige og Danmark. At vi også forsøkte å ta minst like mye 

Stein Arne Nistad 

hensyn til leserne som til annonsørene, gjorde ikke saken enklere. 

Håkon Rognlien 

Vi droppet derfor enkelte tilbud om ”samarbeid”. 

Sam Ross 

Men vi har kopiert humlens flukt og har klart oss utmerket. 

Trond Torgnesskar 

At vi nå i vanskelige økonomiske tider bare har hatt moderat 

Knut Vadseth 

tilbakegang når det gjelder annonser, abonnement og løssalg, er 

vi veldig glade for. Likevel er vi en smule molefunkne på grunn 

Foto 

av nye regler fra vår kioskdistributør som forsterker enhver 

Knut Vadseth 

tendens til færre solgte eksemplarer ved å redusere neste bestilling 

med mer enn det dobbelte. Dette vil nesten automatisk skape 

en negativ spiral ved at bladet blir distribuert til færre utsalg og 

Grafisk design 

med større sjanser for å være utsolgt når man spør etter det. 

Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80 

Jeg vil derfor minne både abonnement- og løssalgskjøpere om 

www.ideverkstedet.no 

at det er LOV å kjøpe et ekstra Fidelity til en musikkvenn! For et 

engangsutlegg på under hundrelappen kan du motvirke denne 

Trykk 

negative spiralen forsterket av engstelige forretningsfolk. Samtidig 

Printall 

kan man jo håpe at vedkommende mottaker av denne gaven synes 

bladet er så bra at han eller hun fortsetter å kjøpe det. Det skal ikke 

Annonseavdeling 

mye til før du er med på å skape en positiv opplagsutvikling. 

Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12) 

Men ikke alle er like positive…. 

”Fidelity er stort sett et bra blad, selv om noen av produkttestene 

er snevre og farget av annonsebetalere”, skriver en noe forbeholden 

leser til oss, samtidig som han krever en garanti for at vi ikke skal 

skrive om ”hjemmekino” før han vil fornye abonnementet. 

Annonsemateriell 

annonse@ideverkstedet.no 

Det siste kan jeg ikke garantere. Jeg mener, som mange av 

Kontakt redaksjon 

våre lesere, at noen tips om projektorer, multispillere og flerkanal 

innenfor sånn omtrent 10 % av redaksjonell stoffmengde 

post@audiofidelity.no 

er en selvfølgelig del av vårt high-end totalkonsept; et stort bilde 

til stor lyd. 

Derimot kan jeg garantere at det ikke skjer noen kobling mel- 

Diskusjonsforum 


lom produkttester og annonser i Fidelity. Jeg kan forsikre at det 

skjer en særdeles bevisst politikk for å unngå dette. Og vi betaler 

Abonnement service: 

så absolutt prisen for å være objektive ved at vi av enkelte blir 

MediaConnect AS 

nedprioritert i forhold til mer ”positive” blader både for utlån av 

produkter og som annonseorgan. 

Likevel er det knapt andre hi-fi blader som har så mange av 

verdens presumtivt ”beste” produkter fra ulike aktører som 

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo 

Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01 

fidelity@kundetjeneste.no 

Fidelity. Og da snakker vi ikke bare om i Norge, men i hele 

verden. Sammenlign selv! Og tross enkelte forsøk på det motsatte: 

Alle produkter vi tester gjøres på et helt fritt grunnlag uten 

restriksjoner av noe slag, også sammenliknende high-end tester 

som vanligvis skremmer vannet av visse internasjonale markeds- 

Etterbestilling av tidligere utgivelser: 


post@audiofidelity.no 

Tlf: 22 44 38 12 

avdelinger. 

Men her hjemme skjønner heldigvis de fleste at et blad som 

Fidelity ikke er er et tabloid ”best-buy” katalog, men en forhåpenligvis 

begeistret kommunikasjon mellom redaksjon og 

lesere om alt det glimrende utstyret som er tilgjengelig for å gi 

oss enda større musikalske gleder. Om det betyr at hi-fi kaka blir 

Etterbestilling av artikler som PDF: 

Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post 

Oppstart kr. 100 pr. blad. 

kristin@ideverkstedet.no 

litt større, opplever vi dette utelukkende som en seier for det gode 

Utgiver 

liv! Og vi minner ved starten av båtseseongen om at vind, regn og 

Forlaget Fidelity AS 

kulde knapt påvirker din opplevelse av musikken. 

Det er det bare kvaliteten på anlegget ditt som gjør… 

Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo 

ISSN 1503 4291 

Mvh 

Knut V. 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. 

Denne bestemmelse gjelder også enhver form for 

elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på 

bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 

3

4 

Innhold 

38 

nr 3/2009 

6 

Brev 

dCS Puccini stereo SACD spiller 

16 

Cary SLi 80 F1 Signature 

20 

Vienna Acoustic the Music 

26 

Stockholms High-End messe 09 

32 

EXOTIC FX1 

10 36 

Integrerte forsterkere fra kr 

14.000-65.000 

39 

Gruppetest: Naim Nait XS int. 

40 

Naim Nait XS integr. forsterkere 

43 

Gruppetest: 

Leema Acoustic Pulse 

44 

Gruppetest: 

Electrocompaniet ECI 5 

47 

Gruppetest: Lyngdorf TDAI 2200 

48 

Gruppetest: Bladelius ThorII 

49 

Gruppetest: 

Cary SLi 80 F1 Signature:

50 

Gruppetest: McIntosh MA 7000 

52 

Godt norsk 

54 

Skiver med sjel 

56 

Blått & rått 

58 

2L: kompromissløst 

62 

Velodyne SPL-800R 

68 80 

Rega Apollo 35th anniversary John Blue Audio ST-100 superdiskanter 

70 

Budsjett: Marantz PM 4001, Audio 

Pro Image 12, Pioneer DV-LX50 

74 

Budsjettreferansen PSB Imagine 

B stativhøyttaler 

76 

Budsjett: Kingrex og JohnBlue 

78 

Budsjett: Epos M16i 

82 

Leema Pulse, integrert forsterker 

86 

Audio Valve Sunilda rørbasert 

MM/MC RIAA 

90 

Hva bør stereoen koste? 

5

6 

Brev til 

Parasound eller Dynamic Precision? 

Jeg skriver for å få et råd verdr. forforsterker. 

Mitt anlegg: 

Vivid K1 høyttalere 

DP A1 S EBW 

DPC1b Pre / Parasound Halo JC2 

Cary 306 SACD Pro. 

På anlegget over, med DP preamp synes jeg det manglet litt nivå 

i øvre mellomtone og opp. Bassen derimot synes jeg var meget 

bra; Dyp og stram og dynamisk. Nesten litt mye til tider. 

Jeg solgte så C1B og kjøpte JC2. Tanken med dette var å få 

litt mer nivå og kankje åpenhet oppover, samt at jeg nok aksepterte 

å miste litt av den flotte bassen ved dette byttet. 

Etter å ha hatt anlegget pakket ned i 6 mndr pga flytting, er 

nå anlegget på plass i eget lytterom på 29 m2 

Jeg var selvfølgelig meget spent på lyden med JC 2 inne. 

Kort fortalt er det blitt veldig bra oppover i toneregisteret, men 

den fllotte bassen er nærmest ”ødelagt”. 

Virker nesten som det meste under 40 hz er vekk? 

Jeg må jobbe videre med dette, og jeg vil ha i både pose og 

sekk. Kort sagt, jeg vil ha bassen til DP C1b og mellomtone og 

opp som JC 2 (eller bedre). 

Ser for meg to muligheter: 

A) Jeg kan introdusere en subwoofer. 

B) Jeg kan selge JC2 og kjøpe en bedre preamp. 

Vedr. A) tipper jeg at det kan bli en lang og vanskelig vei. Og om 

Hei Fidelity. 

Jeg er en ivrig leser av dette fantastiske magasin. Etter å ha lest 

nr 36 der dere fokuserte på forsterkere endte jeg opp med å 

kjøpe en Linn Klimax effektforsterker. Dette nummeret kostet 

meg med andre ord mer enn den slanten jeg betalte for selve 

bladet .o) Et emne jeg savner i Fidelity, og generelt, er ulike 

typer tweaks. Med dette mener jeg rack, strømrensing, høyttale 

utsignalet fra JC2 ikke inneholder noe særlig dypbass, så er det 

kanskje ikke gitt at en sub vil gjøre resultatet noe særlig bedre? 

Vedr. B) mener jeg du er særdeles kvalifisert til å svare, 

ettersom du kjenner alle de nevnte produkter, og sikker 

også har hørt de forskjellige kombinasjoner. 

Og den preamp jeg har i tankene er en Audio Research Ref. 

3, (om jeg kan få tak i en brukt) Mener å huske at du i Fidelity 

nevner nettopp denne som svært god BÅDE i bassen og i 

toppen. Hvordan synes du denne funker med en DP A1s? 

i forhold til C1b? 

Jeg vet ikke om du har tid til å svare på en slik henvendelse. - 

Du får sikkert haugevis av slike og sikkert nokså lei. 

Hører jeg ikke fra deg, har du derfor min forståelse. 

Skulle du likevel ha tid til å sende meg noen ord, vil jeg være 

svært takknemlig. 

Mvh 

Morten Jensen 

(tidl formann og stifter av OAS) 

Hej Morten. 

Det er nesten skummelt hvordan du opplever NØYAKTIG det 

samme som jeg gjorde i mitt anlegg. Verdens beste forforsterker 

vil være bassdelen av DP C1B og øvre mellomtone og 

diskanten til Parasound JC2! Verdens nest beste er AR Ref 3 

som funker glimrende på A1, etter min mening. Synd at den 

koster mer enn de andre tilsammen. Hadde du ikke hørt DP 

så hadde vel høyttaleren som vanlig fått skylda? 

Knut V 

runderlag, resonansdemping, etc. Jeg vil tro flere er nysgjerrige 

ifht hvilket forbedringspotensiale vi har her. Oppgradering av 

komponenter blir med årene svært dyrt. Kanskje man kan foreta 

tweaks som gir gode resultater til en hyggelig pengesum, for én 

gangs skyld. 

Eddie van Halden

Billigst og dyrest er best! 

Leser til stadighet at dere blir kritisert for både manglende teknisk 

kompetanse, hva angår elektronikk og kunnskap om både ohms lov og 

kondensatorers tekniske oppbygging. 

Like så manglende evne til å beskrive ulike tekniske prestasjoner 

av ulike komponenter. Ønsker først og fremst å takke for et 

fantastisk godt blad! 

Jeg blir helt satt ut av hva som forventes av dere skribenter, 

som etter mitt syn har en hovedoppgave, og det er på deres 

eget vis beskrive hva dere opplever når dere LYTTER til ulike 

produkter. Hørsel er etter min mening den mest subjektive og 

mest fantastiske sansen vi har.( Spør en blind person om han 

vil bytte hørselen mot synet.) Det vi som lesere har krav på er 

kun hva dere opplever og føler. Det må da nødvendigvis bli en 

sanselig beskrivelse av en subjektiv opplevelse. Alltid morsomt å 

få en innføring i hvilke tekniske løsninger som fører til resultatet 

av nettopp denne opplevelsen. Det leder meg inn på et annet 

”hett” tema. Hvorfor ett produkt koster atskillig mer enn et annet. 

Fortsett for all del å både lytt til og beskriv produkter i flere 

hundretusenkroners klassen. For de fleste av oss så blir dette en 

form for ”window-shopping”. Ønsker, begjær og lengsler etter 

lydnirvana, på samme måte som bilentusiaster fryder seg over å 

lese om og se på bilder av sine drømmer. Dersom de en vakker 

dag skulle fått råd til å bruke 300.000 ekstra på å oppgradere 

fra sine fullt ut brukelige Forder, 

«Skribentene har etter 

mitt syn en hovedoppgave 

og det er på deres eget 

vis å beskrive hva dere 

opplever når dere LYTTER 

til ulike produkter» 

til drømmen om en eller annen 

Audi, så er jo det bare hyggelig, 

med full stående applaus fra 

naboer, kollegaer, og for den saks 

skyld koner. 

Akkurat det samme som jeg 

ville gjort med mine 300.000 

ekstra i et lydanlegg. Dessverre da 

i total mangel av applaus fra de 

fleste. Enda sannheten er at jeg 

tillbringer atskillig mer tid med 

ørene spisset mot vakker musikk, 

en blikket fokusert mot andre 

trafikanter. 

I mellomtiden har jeg ingen problemer med å nyte til fulle det 

mine to svært så beskjedene stereoanlegg kan gi meg av lytte/ 

musikk-glede. 

En av mine store utfordringer i forhold til utskifting/oppgradering, 

er at mine ører ikke kan fordra lyden av ny billig elektronikk. 

( Les moderne sjeleløs hi-fi). Etter min mening forsvant ørebalsamutstyret 

i dragsuget etter at nyutdannede økonomer på 

slutten av 70 og begynnelsen på 80-tallet skulle revolusjonere 

industrien ved store volum og lave produksjonskostnader. Lyden 

ble der etter. Nå høres jeg ut som en sær gammel grinebiter som 

mener at allt var bedre før, og at alt nytt er noe elendig skvip. 

Det er ikke riktig slik jeg mener det. Er 40 år gammel og ung til 

sinns, men svært konservativ hva anngår lyd og elektronikk. Blir 

stadig mer skeptisk til utviklingen. Syntes det er oppe og vedtatt 

at vi lever i en tidsalder hvor det er en ny standard for godkjent 

lyd. Tørr,død,matt,livløs, gjerne komprimert ( hør bare på alle 

radiokanalene. Blææ). Ringte til P2 for noen uker siden. Noe 

har skjedd der også. Ingen der kunne svare meg på dette. En 

av de ytterst få kanalene, som hadde en glatt,åpen,organisk 

klangstruktur og mye deilig akkustisk jazz og annen spennende 

musikk. De har plutselig fått det samme lydbildet som de andre. 

Har en misstanke om at det har noe med at programmene nå 

også kan podcastes. Vet dere noe? 

Jeg finner fremdeles komponenter som ivaretar mine begjær 

etter organisk, levende lyd,en vågal mellomtone og deilig 

treklang i strykere. A-klang ( litt mot å).Kanskj et snev av 

varme? En ride-symbal som høres ut som en ride og ikke 

splash. En rør-vox forsterket Strat som ikke låter som noe 

annet en nettopp det. 

Autoritære kraftutblåsninger når det er tid for det. Dette høres 

ut som selvmotsigelser, og at jeg vingler mellom noe som gir 

rørvarme, og en ”nøytral” flinkis. Mulig det, for det er gjerne 

i det området jeg lander når jeg finner ting jeg liker. Og det er 

ofte ganske dyrt. Derfor er det viktig at Fidelity fortsetter å berømme 

de som våger å utvikle utstyr for lydens skyld. Det koster 

penger å utvikle, og vi ser jo gang på gang at fruktene blir 

lillebrødre og søstre til top of the line produktene. Da blir ofte 

en forsterker fra et firma til 80-100.000 billig, sammenlignet 

med en som kanskje ikke er noe bedre,men top of the line fra et 

annet til 250.000.-. 

For egen del må jeg inntil videre holde meg til Vintage komponenter 

for å være i nærheten av mine begjær. 

I stua : Kilde: Primare DVD 26 ( fantastisk DAC og lydprosessering 

gjør den brukelig til CD), Hjerte : En standsmessig dame 

ved navn Sansui AU 7900 ( 2 x 75 W fra 1974. Så organisk 

og levende at jeg føler for å 

mate henne med karamell og 

sjenke en dråpe Cognac innimellom.Hun 

veier allerede 14 kg og 

ingen ting er daukjøtt i form av 

tykk innpakning). 

Fortellere : JBL Studioline L 

880 (Det beste jeg kunne finne for 

10.000.- For øvrig en av ytterst få 

amerikanere på Best Buy lista til 

What Hi-Fi). 

Kabler : litt monster interlink 

400 mk II. og Nordost super 

flatline. ( Gode signalførere til grei 

pris) 

Du la hodet på blokka i utgave 37, og inviterte til tips om bedre 

kombinasjoner en Aurum Note og PSB settene til 25-30.000 

kroner. Det tør jeg ikke å begi meg ut på, men jeg kan gi dere 

en utfordring i å finne en bedre kombo en hva jeg har som kjøkken 

-anlegg til den nette sum av 308,- kroner. Ja dere leser riktig 

: 308,- !!!!!!!!! 

Fretex : 

CD: Harman/kardon HD 200 kr. 50,- Forsterker/ Radio :Tandberg 

Huldra 8 kr.199,- (Ny pris i 1965 :1375,- det var ganske 

mye penger ) Høytaler par :Wharfedale Valdus 100 kr. 59,- 

Jeg var særdeles heldig med dette funnet, men det er ikke 

uvanlig å dette over Vintage Hi-Fi (Hi End) til kr. 500.- Dersom 

man leter litt. ( Råtips til best buy!!) 

Mvh. 

Jørn Svendsen 

Kristiansand 

Hei Jørn! 

Takk for et strålende bra –og langt- innlegg som forteller hva 

vi prøver å få til bedre enn vi kanskje har klart det selv. Så 

takk for all drahjelp! 

Knut 

7

8 

Null hjemmekino! 

”Fidelity er stort sett et bra blad, selv om noen av produkttestene 

er snevre og farget av annonsebetalere. 

Leser i siste nr 37. der det antydes at det vil bli mer hjemmekino 

fremover, noe jeg setter spørsmålstegn ved, finnes det 

virkelig ikke nok av stereo produkter som kan vurderes og 

testes? 

Kan dere vennligst bekrefte eller avkrefte vedrørende 

hjemmekino i magasinet Fidelty fremover.” 

Vennlig hilsen 

Morten Smestad 

Jeg hverken kan eller vil garantere at vi ikke skal ha mer 

”hjemmekinostoff” i Fidelity simpelthen fordi jeg tror vår 

tilnærmelse til stort bilde til stereoen er til glede for en ganske 

stor del av våre lesere. Jeg beklager faktisk at jeg ikke 

rekker å skrive mer om dette, men håper å komme tilbake i 

neste blad. 

Når det gjelder ”kobling” av redaksjnelt stoff og annonser, 

tenner jeg som vanlig på alle pluggene. Det er ikke særlig 

rart at aktører som sender sine produkter til evaluering også 

mener at vi kan fungere som et bra annoseorgan. Men det 

er like klart at vi i hvert eneste blad tester flere produker fra 

leverandører som sjelden eller aldri annonserer hos oss. 

KV 

Velg meg April? 

Først tak for et rigtig godt blad, uden tvivl det bedste hifi blad 

jeg hidtil er stødt på! 

Jeg købte jeres blad første gang for omtrent en måned siden, 

sådan lidt tilfældigt i Københavns lufthavn. Jeg har længe gået 

og spekuleret over hvordan jeg bør sammensætte mit anlæg når 

jeg køber det om formentlig et lille års tid, og jeg blev meget 

fascineret af beskrivelsen af PSB Imagine T. Nu ved jeg godt at I 

ikke er hifi-konsulenter, så jeg vil ikke spørge jer om hvor godt 

denne højtaler passer til at blive sat sammen med en Hegel 

H100 forstærker koblet til min computer, som umiddelbart er 

det setup jeg har i tankerne, men jeg vil meget gerne høre om 

I har nogle gode råd til hvordan jeg selv kan vurdere om dette 

er den optimale setup for mig, og hvordan jeg skal udvælge 

de konkurrerende alternativer som det vil være værd for mig at 

lytte til førend jeg beslutter mig for mit køb. Mon I vil hjælpe 

mig med nogle gode råd til dette? 

Hvordan kan jeg for eksempel vurdere om Hegel H100 koblet 

til computeren vil give bedre lyd end April Aura Note, og om 

PSB Imagine T vil passe lige så godt til Hegel H100 som til Aura 

Note? 

Bortset fra at have købt diverse engelske, amerikanske, tyske, 

danske og svenske hifi blade gennem de sidste tre-fire måneder, 

må jeg nok tilstå at være forholdsvis ny i hifi-verdenen, og min 

erfaring stammer mest fra at have overhørt min far og hørt hans 

lækre Naim anlæg. Da jeg imidlertid ikke selv har helt råd til 

bare sådan lige at gå ud og investere i noget i samme prisklasse 

som Naim, så vil jeg bare gerne have mest muligt for de små 

4500 euro som jeg har afsat til at købe forstærker og højtalere 

for, mens jeg påtænker at bygge videre på anlægget om nogle 

år ved at skifte computeren ud med et decideret mediecenter 

a la Linn eller Naim som I også beskrev i sidste nummer af High 

Fidelity. 

Jeg har prøvet selv at finde noget information på nettet om 

disse ting, og fandt frem til nogle sider fra Lyd&Bilde, men jeg 

En vits! 

Dere spør jo om det for tida, så jeg velger å svare. Er det 

noen vits i å teste en cd-spiller til 100k? Eller en pickup til 

25k? Ja, det er absolutt et poeng. For at dere som hifi-journalister 

skal kunne danne dere et inntrykk av hvor nærme 

”nirvana” eller ”sannheten” man kan komme, så må dere 

teste det beste utstyret der ute. Men, ja det er et men her, 

det er ikke det jeg ønsker å lese mest av i Fidelity. Hvis jeg 

skulle si noe om prosenter i forhold til innhold, så ville jeg 

si at jeg helst så at 80 % av alt utstyr som blir testet lå på 

under 30 000,- pr. del. De resterende 20 % kunne vies til de 

med dypere lommebok. Har hatt interesse for hifi i mange 

år, vil også påstå at jeg med enkelte oppsett (en del dypt 

savnet) har kommet ganske nær ”sannheten” også, og jeg 

har aldri brukt over 30 000,- på en komponent. Både økonomi 

og fornuft har holdt meg igjen der. 

For å sikre Fidelity fortsatt posisjon i år fremover, bør dere 

først og fremst strekke ut hånda til de som det er flest av, 

de uten dyp lommebok. 

Musikkanmeldelsene deres er for tiden en av grunnene til 

at jeg kjøper bladet, da jeg synes det er for mye dyrt utstyr i 

bladet. 

Ellers holder bladet en svært høy kvalitet hva angår artikler 

og bilder/trykk. 

Mvh. 

Rune 

syntes ikke rigtig at deres råd var så direkte praktisk anvendelige 

- rådene kommer ikke rigtig videre end til det generelle om 

at man bør være opmærksom på om man vil sætte anlægget 

ind i et stort eller et lille rum, og om forstærkeren kan drive de 

højtalere man vil sætte den sammen med. Så det jeg ønsker 

er enten noget mere konkret og detaljeret rådgivning, eller 

nogle henvisninger til steder hvor jeg kan finde den ønskede 

information. Foreløbig har jeg startet med at tegne et abonnement 

på High Fidelity, simpelthen fordi det forekommer mig 

det grundigste og mest anvendelige hifi blad på markedet i 

dag, og det vil jeg samtidig også lige benytte lejligheden til at 

takke jer for. 

Jeg glæder mig meget til at læse de kommende numre af 

bladet, og venter med spænding på at modtage det første 

abonnementeksemplar i min postkasse. 

De bedste hilsener 

Martin, Tyskland 

Hei! 

Vi vil i stadig større utstrekning prøve å sette sammen 

komplette anlegg etterhvert som vi føler at vi blir flinke nok 

til det. Men det er som du sikkert skjønner, vanskelige greier 

selv om vi skulle vært enige om målet. Jeg tør ikke spå om 

Hegel vil låte like bra som forsterkeren i Aura Note, men sistnevnte 

har en litt fyldig klangbalanse som kler PSB Imagine T 

spesielt godt. Hvordan din PC fungerer på lydsiden aner jeg 

selvsagt ikke noe om, men er forbløffet over kvaliteten på 

CD-spilleren i minianlegget til April Music. Men med hi-fi er 

det uansett vanskelig å gjette, man må prøve ut alt. Men så 

kan man også få noen særdeles positive overraskelser... 

Mvh 

KV

3 3 

10 

dCS Puccini stereo SACD spiller 

Butterfly?

dCS Puccini en av de vakreste skapninger i hi-fi verdenen, en sommerfugl. Lett og luftig 

gjengiver den presist de mest komplekse musikalske bisvermer av overtonestrukturer uten 

biklanger. Og med den innebygde volumkontrollen har den stålkontroll nedover. 

TEKST OG FOTO KNUT VADSETH 

11

3 3 

12 

dCS Puccini stereo SACD spil 

Dette er en av de beste CD-spillere 

vi har hørt! Og det med en renere og 

luftigere overtonestruktur enn vår 

egen favoritt fra EMMLabs. Denne har 

imidlertid den ekspansive grunntonesignaturen 

med storslagen a-lyd som 

dCS bare gjør NESTEN like bra. 

Men med den rimeligste EMMlabs 

må man ha en forforsterker til omtrent 

samme heftige pris som spilleren om 

all godlyden skal strømme ut av høyttalerne. 

Puccini har imidlertid en innebygget 

volumkontroll som er så bra at 

man nesten må være sprø for å bla opp 

ytterligere 100 tusen eller deromkring 

for å oppnå den helt marginale forbedringen 

vi fikk til med vår ARC Ref3. 

På den annen side, det er vel en slags 

galskap det vi uansett snakker om i 

denne prisklassen. Og det blir vel ikke 

noe bedre at vi påstår at dette rålekre 

produktet fra Data Conversion Systems 

Ltd i England med denne innebygde 

volumkontrollen er et virkelig godt 

high-end kjøp sett og hørt fra flere ulike 

ståsteder! 

Men la oss begynne med begynnelsen… 

P8I 

På høstparten i 2006 testet Fidelity den 

første alt-i-ett boksen til dCS som også 

inkluderte en innebygget volumkon- 

troll av meget høy kvalitet. Dette gjorde 

at denne kvalitetesspilleren eventuelt 

kunne erstatte hele 3 ulike bokser i vårt 

referanseanlegg, pluss flere kabler. 

Jeg har i etterkant fått en opplevelse 

av at testen ble oppfattet som ganske 

streng med mye fokus på at grunntoneområdet 

ble litt slankt med innebygget 

pre, og er derfor forbløffet når jeg nå 

finner frem den gamle artikkelen fra Fidelity 

nr. 22. Dette må da tolkes som en 

usedvanlig positiv omtale om den ikke 

skulle vært diktert av markedsavdelingen 

til produsent eller importør? Tross 

den høye prisen-kr.85.000- mente vi 

dengang at dette var et usedvanlig godt 

kjøp, særlig for de som kan utnytte 

volumkontrollen og dermed slapp en 

ekstra forforsterker. 

Men så den virkelige gode nyheten! 

Etterfølgeren Puccini er vesentlig 

flottere, større og tyngre. Og den låter 

enda mye bedre med bedre kropp, 

fyldigere klang og enda ryddigere og 

samtidig krispere topp, særlig på SACD. 

Og denne luftige toppen er noe av 

det reneste vi har hørt, og så absolutt 

lettflytende uten antydning til fnidder 

og annen støy! 

Dessuten har Puccini muligheten til 

å kobles sammen med en ekstra boks 

(ca. NOK20K) som har en enda bedre 

”klokke”, pluss at den da har muligheter 

til å konvertere datasignaler fra 

harddisc, nettet og MP3 spillere. Denne 

sjekker vi ut i neste Fidelity. 

At prisen har gått litt oppover, kan i 

det minste forklares med en tyngde og 

byggkvalitet som er langt mer gedigen 

enn på den gamle P8i. Dette sammen 

med besparelser i kabler og ekstra 

komponenter som ellers ofte er styggere 

jo bedre de låter, gjør dette til en 

fantastisk investering i både musikken 

og parforholdet. 

Og så har den altså et utseende 

nærmest til å dø for. dCS Puccini har 

utvilsomt verdens høyeste konefaktor! 

Det kunne like gjerne stå Gucci som 

Puccini på fronten… 

INNSPILLING 

Det som faktisk er kjipere enn på P8, 

er den billige plastfjernkontrollen med 

uvant plasseringer av ulike kommandoer. 

Den gamle var i gedigen metall og 

med utmerket design selv om den var 

noe tung. Men også på den nye styres 

volum, spor og en rekke andre funksjoner 

lett fra sofaen. 

Likevel ble vi litt engstlige da vi 

hadde pakket ut den kliss nye spilleren 

i sin elegante transporteske. Ved første 

høring låt det hele ganske så tynt med

en opplevelse av utfasing av lyden ved 

200-400 Hz området, nettopp der så 

mange rimelige produkter sliter litt, og 

hvor også kostbare greier på uforklarlig 

hvis kan svikte. Lyden vil da oppleves 

lett og luftig, men man vil savne drama, 

rytmisk fremdrift og en opplevelse av 

å kunne ”ta på” artister og musikere. 

Dette området med en litt slank lyd 

var også det eneste lille minus på de 

tidligere P8i, men ikke på langt nær så 

alvorlig som nå… 

Nå er ikke et negativt førsteinntrykk 

noe nytt når vi får produkter til test. 

De aller fleste komponenter blir mye 

bedre etter noen tids bruk, og da snakker 

vi om fra spilling i noen timer til 

flere uker. Dette selv om produsent 

eller importør bedyrer at greia er ferdig 

”spilt inn”. Puccini var så absolutt totalt 

uinnspilt, rett fra tollbua, så det var 

bare å sette inn en plate og trykke inn 

”repeat” på fjernkontrollen… 

LyDEN 

Allerede morgenen etter låt det mye 

bedre, ikke minst med en generelt 

fyldigere klang, men fremdeles vil 

jeg beskrive lyden som mer o-lyd enn 

a-lyd. Som tidligere nevnt kom jeg aldri 

helt på nivå med EMMLabs i pondus 

og grunntoneklang. Men dypbassen 

var etter hvert helt glimrende; stram 

og viril. Og med en holografi og presis 

romgjengivelse som er noe av det beste 

vi har hørt, uansett pris. Fokuset på 

artisten var også skremmende presis 

med innebygd volumkontroll. 

Jeg må presisere at vi hele tiden spiller 

rett inn i DP A-1s effektforsterker 

uten den fordyrende omveien om en 

kostbar forforsterker. Med ARC Ref 3 

oppnådde vi en anelse dypere rom med 

mer tredimensjonal opplevelse av artistene 

pluss litt mer farge på klangstrukturer. 

Men transientene ble , ikke helt 

uventet, i forhold en liten anelse sløret. 

Homogeniteten var fremragende 

over hele det hørbare området med 

innebygget volumkontroll. Og mellomtonen 

var glimrende oppløst og passe 

«Og vi snakker 

ikke bare om 

gode resultater 

i forhold til pris, 

men om en ypperlig 

lydgjengivelse 

absolutt helt i 

toppen av det 

mulige.» 

stram med utmerket dynamikk. Også 

overtonestrukturen var helt nydelig, 

ganske eksponert men glatt; lettflytende 

og absolutt uten irriterende 

forvrengning eller støyfenomener. 

Romgjengivelesen var likevel, tross utsøkt 

detaljering, ikke like stor, pompøs 

og ”macho” som på f.eks. EMMLabs og 

Krell KPS 25sc. Men med minst like 

mange gode kort på hånden som noen 

av disse som alle har en eller flere sider 

som trekker litt ned. 

dCS Puccini kunne etter min mening 

fremdeles hatt litt mer a-lyd og trøkk 

i grunntoneområdet, men dette er en 

kjepphest hos meg. Uansett er Puccini 

med sine mange glimrende, mange 

gode og få svake sider; et forbløffende 

balansert resultat som toppes med den 

gode volumkontrollen som kan erstatte 

selv en kostbar high-end pre med tilsvarende 

kostbar kabel. 

Og vi snakker ikke bare om gode 

resultater i forhold til pris, men om en 

ypperlig lydgjengivelse absolutt helt i 

toppen av det mulige. En lydgjengivelse 

som vil glede og overraske de mange 

som ikke helt har fått med seg de store 

fremskritt som har skjedd med dette 

digitalmediet de seneste år i forhold til 

dynamikk, renhet og fravær av fnidder 

og støy. Og så skal det etter manges 

mening snart være slutt? Paradokset er 

at det for tiden utgis mye mer på vinyl 

enn SACD, selv av Sony selv…. 

HIGH FIDELITy 

High Fidelity’s referanseplate nr.43 

åpner med en låt av Bo Stief Dream 

Machine som er en krevende sak med 

en elektrisk gitarsolo som går gjennom 

marg og bein med ekstremt mye nivå 

og lyddetaljer oppover, men som lett 

låter feil om det ikke er med nok nivå 

nedover mot grunntonen. En balansekunst! 

Det hele foregår i en kjempesvær 

akustisk setting, men med sylskarp fokus 

på gitaren i forhold til rommet om 

alt er perfekt. Mot disse skarpe transi- 

entene, kommer så en ekstrem dypbass 

ned mot 20 Hz som må svspilles med 

betydelig stramhet og kontroll for ikke 

å låte ”pudding”. Og i dette hørbare 

frekvensområdet i sin ekstreme bredde 

må det hele være ekstremt dynamisk 

fra topp til bunn. 

Selvfølgelig fant jeg frem til akkurat 

denne krevende låta da Håkon ”Dynamikk” 

Rognlien var innom for å lytte 

på vidunderet. Det var forøvrig han 

som skrev ”second opinion” på P8i i 

nr.22. 

Jeg hadde ærlig talt forventet at 

dCS’en med sin elegante stil og noe 

mykere klang enn f.eks Muse Erato 

og Wadia, skulle ”avsløres” på dette 

dynamisk krevende platekuttet som 

vi kjenner så vel. Men både undertegnede 

og Håkon måtte næremest vantro 

erkjenne at dette er det beste vi hadde 

hørt av denne plata noensinne. Hvilken 

nærmest naturstridig simultan mix av 

myk og hard lyd! 

KLASSISK 

Sibelius Symfoni nr. 3 er en orgie 

av komplekse overonestrukturer fra 

en stor felegruppe som jobber med 

masser av klanger i gresshoppeland. 

Dette er krevende for alle deler av 

lydkjeden, men det hjelper mye av man 

kan ty til et SACD opptak med LSO 

og Davis. Puccini gjør det ikke lett for 

seg selv ved å gi en anelse mer fokus 

på diskantområdet enn enkelte andre 

toppspiller. Men det låter ikke tynnere, 

bare som om mikrofonene er plassert 

en anelse nærmere. For den typiske 

elektronikkstøyen er fullstendig borte; 

her er det bare grisetarmer og harpiks. 

Også originalkmusikken fra Jurrasic 

Park er en prøvelse fordi denne 16-bits 

redbook kopien har så utrolig mye grisete 

støy på mange ellers bra spillere. 

Jeg har forlengst konstateret at denne 

støyene blir mindre generende desto 

bedre CD-spilleren er, men Puccini setter 

ny rekord i å rense opp klirr og støy 

uten å gjemme bort høyfrekvensstøyen 

13

3 3 

14 

dCS Puccini stereo SACD spil 

ved å dempe diskantnivået. 

Det samme gjelder den komplekse 

innspillingen av Elgars ”The Light of 

Life” med stort orkester, kjempekor, orgel, 

solister og alt det andre som gjerne 

blir litt for mye for en liten sølvplate. 

Dette åttitalls opptaket er vanligvis et 

marereritt, det er derfor jeg stadig kommer 

tilbake til det, men med Puccini 

låter det stort, fyldig og med glimrende 

rom og krispe detaljer uten drepende 

mye artifakter. 

Det er likevel de fantastiske SACDskiktet 

på de fenomenale Living Stereo 

opptakene fra slutten av 50-tallet (!) 

som får oss i Fidelity til å lure på om 

verden egentlig går fremover. Disse 

opptakene har mer realisme og drama 

enn noe annet vi har hørt, og her er så 

absolutt nok grunntonenivå til alle. Og 

her er med Puccini akkurat den lille 

ekstra piffen i diskanten som gir lyden 

en duggfrisk naturlighet. Joda, her 

lukter støv, men det er ikke fra lyden, 

men av sceneteppet fra la Scalaoperaen 

anno 1959! Og hører vi totaktslyden fra 

Vespaer og Lambrettaer fra stradaen 

utenfor? 

ALTERNATIVER 

dSC Puccini er ikke bare den overlegent 

lekreste digitalavspiller vi vet om; den 

er også helt i toppen lydmessig og tross 

sin høye pris simpelthen et godt kjøp 

da den også kan spare deg for en dyr 

forforsterker. Men selv uten å benytte 

Pris: kr 108.000 

Importør: Høium Audio 

denne fordelene, er Puccini etter min 

mening en av de bedre high-end kjøp 

på markedet; selv om den hadde vært 

montert i en kakeboks. 

En annen verdig opponent er likevel 

den usedvanlig velskrudde Wadia 

581SEMkII som også har innebygget 

volumkontroll. Denne har ikke SACD, 

men er kanskje enda noe strammere 

og mer presis i lyden enn de fleste. Og 

et enormt stort og holografisk rom. 

Også Muse Erato II må taes med i et 

eventuelt finalehit både på grunn av 

innebygget volum av meget god kvalitet 

og en frydefull friskhet som gir en 

snert til musikken som får munnvikene 

på glid. Muse er ikke fullt så polert som 

«Disse nye highend 

spillerene 

gir de fleste en 

oppgradering av 

anlegget som de 

færreste er for- 

beredt på.» 

de andre, særlig i forhold til Puccini, 

men koster også noe mindre og tilbyr 

også bilde. For godt mål hiver vi inn et 

ytterligere alternativ i denne eksklusive 

gruppen ved å minne om Audio Research 

CD7 som vi testet i nr.21. 

Alle disse nye high-end spillerene gir 

de fleste en oppgradering av anlegget 

som de færreste er forberedt på. Her 

har det skjedd betydelige forbedringer 

som gjør din eksisterende CD-samling 

langt mer verdifull og musikalsk 

tilfredsstillende enn du aner. Selv de 

verste overføringene fra 80-tallet låter 

tilnærmet organisk uten den sprø attåtlyden 

av knust glass! 

KONKLUSJON 

Fremdeles er vår personlige favoritt i 

prisklassen EMMLabs som sammen 

med ARC ref 3 forforsterker tilbyr en 

overbevisende musikalsk grunnmur og 

storhet- til dobbelt pris. Men det er selv 

på dette området lite å utsette på dCS 

som har en nydelig balanse av gode 

egenskaper og muligens en enda bedre 

overtonestruktur og holografi. Og så 

mye nettere og flottere i finstua! 

Hvem av disse som er det beste kjøpet 

for deg er det bare du som kan avgjøre, 

men den med suverent høyest ”konefaktor” 

blir utvilsomt dCS Puccini som det 

ellers bare er en litt kjip, mens velfungerende 

fjernkontroll å trekke for. 

Puccini: Vakker, luftig og levende som 

en sommerfugl i blomsterengen… 3

3 3 

16 


Amerikansk drøm 

Carys Dennis Had behøver vel 

ikke akkurat noen introduksjon. 

Han sto i sin tid bak monsteret 

805 c, forsterkeren som 

fikk Stereophiles redaksjon til 

å gå i knestående på midten av nittitallet, 

den bejublede og integrerte 300 SLI og 

en mengde andre komponenter. 

Etter oppsiktsvekkende opplevelser 

med månedens testobjekt i redaktørens 

nyslipte referanseanlegg, ble den snertent 

og konkret navngitte Cary SLI 80 

F1 Signature (puh!) slept opp fire etasjer 

i Bærum og koblet til blant det jeg 

lytter til daglig. En integrert rørforsterker 

med pentoderør, svært forseggjort 

komponentvalg, en glimrende innebyg- 

Innsmigrende øyeblikk med Carys 

integrerte SLi 80 F1 Signature. 

TEKST TROND TORGNESGARD 

get hodetelefonforsterker, rørlikeretting, 

muligheter for triodedrift (vel, 

i alle fall nesten...), relativt kompakt 

størrelse og imponerende byggkvalitet 

høres jo umiddelbart ut som et veldig 

spennende stykke utstyr å gi seg i kast 

med. Og det var det! Dere får bli med 

inn i lytterommet. Eller stua. 

Så sto den der, på plassen som vanligvis 

opptas av JJs 322 SET, et rasedyr 

med en litt annen stamtavle og enda 

mer spissede egenskaper, men også 

høye krav til omgivelsene. 

Carys “Tonmeister”, i fortsettelsen 

kalt “80”, har et litt annen tilnærming. 

80 push-pull-watt i klasse AB pentodekonfigurasjon 

som reduseres til 40 om 

brukeren kobler om til “Triode mode”. 

Det skulle være nok til å vekke mange 

av markedets gode, men ofte mindre 

effektive høyttalere. En rørrekke som 

teller både 6922, 6SL7, 5UG4 og KT 88, 

WBT-terminaler, Hexfred-dioder 

Jensenkondiser og endel annet som 

får komponentgærningene til å sikle 

uhemmet. Kortversjonen? Litt mer 

plug-and-play enn en SET-forsterker. 

Det litt pretensiøse prefikset F1 henspeiler 

selvfølgelig på motorsportens 

ypperste divisjon og denne gjengens 

hang til å optimalisere og tweake til det 

ytterste. Det er etter sigende fulgt en 

lignende vei ved utviklingen av kveldens 

testobjekt.

FøRSTEINNTRyKK 

Tre timers oppvarming, triodemodus, 

sølvkabler fra Oblivion, Impulse H2- 

horn fra det salige nittitall...og Rolf 

Lislevand i Audio Note-drivverket. GO! 

(joda, jeg har Dexter Gordon også, men 

han hadde fridag...) 

Dette er saker! 

Lydbildet var stort, bredt, overraskende 

høyt og med god definisjon og utmerket 

dybde. Lislevands sarte og veldig 

klangrike lutt fremstår med vare overtoner, 

klangrik signatur og veldig tydelig 

kropp. Instrumentene har en ekthet 

og et vell av fasetter som gjenkjennes 

med den største letthet om du har hørt 

kammermusikk i virkeligheten, men 

som skremmende mange forsterkere 

sliter med å få til. Mikrodynamikken, 

de mindre intensitetsvariasjonene i anslag 

og plutselighet, er strålende. Det er 

levende, pustende og tilstedeværende 

mennesker som spiller på instrumenter 

med både karakter og egenart. Det er 

dette som er definisjonen av det lettere 

forslitte uttrykket “musikalitet”. Carys 

“80” mestrer dette glimrende. Had vet 

hva han driver med, kan du si, Forsterkeren 

gir musikken en litt økt følelse 

av framdrift ved en mild aksentuering 

av mellombassen, noe som gir spenst 

til celli, basser og trommer, og ikke 

minst understreker disse instrumentenes 

kroppslighet. Alt gjengis med 

varme og lettflytende realisme. Det er 

ikke lett å finne lyter, fordi det er nærmest 

umulig å ikke hengi seg helt. 

Så er det på med en av mine personlige 

favoritter, Marc Jordan og hans 

Blue Note-debut “This is how men cry”. 

Den anbefales forresten på det aller 

sterkeste til elskere av cool og blå pop 

med betydelige jazzinfluenser. “Let 

it be me”, et spor som sammenfaller 

med denne skribentens sinnstemning 

om dagen, hadde det svale, blågrå og 

lettere hese preget det skal ha, og det 

var betydelige mengder luft rundt 

hvert instrument.Diskanten er luftig 

og rik på uttrykk, men kan vel sies å 

være behersket, uten at det er snakk 

om avrundethet. Det som skal være der 

ER der, liksom. den trekker ikke til seg 

oppmerksomhet, men jeg opplevde heller 

ikke at dem manglet noe som sådan. 

Det føltes som om det bare var å lene 

seg tilbake og spille skiver hele natta, 

så medrivende og ekte låt det. Vokalfrasering 

til å dø for, små detaljer i timing 

og stemmebruk som gjør Jordan til en 

betydelig tolker. Alt var tydeliggjort 

gjennom det kortløse kretsløpet i Carys 

“80” Det kan kanskje høres ut som om 

jeg beskriver plata, men Caryén understreker 

alt dette og lar det genuine 

i uttrykket komme igjennom. Ingen 

lyttetretthet eller huggormtendenser, 

men virkelige instrumenter i samspill. 

Og her er vi inne på noe denne 

forsterkeren virkelig kan. Den klarer 

på en eller annen måte å understreke 

hver musikers rolle i det som skjer, og 

vektleg ger samspillet på en måte som 

gjør at musikken virkelig kommunise- 

«Alt gjengis med 

varme og lettflytende 

realisme. 

Det er ikke lett å 

finne lyter...» 

rer. Er dette selvfølgelige kvaliteter i en 

“moderne” og relativt dyr forsterker, 

sier du? Langt ifra. Markedet er fullt av 

utstyr som ikke makter det som skal 

til for å få mangefasettert musikk til å 

overbevise. 

KLANG OG SåNN... 

Yo-Yo Ma har begått en vakker innspilling 

av endel av Ennio Morricones 

filmusikklassikere, og da kommer man 

vel ikke utenom temaet fra Guiseppe 

Tornatores “Cinema Paradiso”... 

Her greier Caryén å gi alle instrumenter 

rom, mens Mas cello har masser 

av den vare intensiteten som er så 

typisk for akkurat det instrumentet. 

17

3 3 

18 


Lyden har et anstrøk av varme som 

ikke har noe med slørethet å gjøre, men 

som låter ekte, fordi virkeligheten rett 

og slett er varmere enn vi lures til å tro 

i hifisammenheng. 

Igjen, farger og karakter, altså.. 

Kanskje ikke alltid like lett å identifisere 

i en gjengivelse, men himmel og 

hav så lett det er å høre når det ikke er 

der... Dette sporet hadde blitt en blek 

facsimile om ikke denne forsterkeren 

hadde hatt tilstrekkelig med oppløsning, 

overblikk og klangfarger. Ganske 

oppsiktsvekkende levert av en pushpull 

pentode, selv om den kjøres i 

triodemodus. Min klasse A-SET gjengir 

riktignok med mer oppløsning, enda 

rikere fargepalett og en mer frigjort 

karakter, men den mangler Carys 

mangesidighet i forhold til last og dens 

fleksibilitet. SET -forsterkerens nesten 

magiske evne til å plassere musikere 

i rommet så du nesten kan reise deg 

å gå rundt dem har jeg aldri hørt en 

pentodeforsterker toppe, og her er “80” 

på linje med sine brødre. Lyden blir 

aldri så frigjort som i en Single-ended- 

konstruksjon. Det har noe med fysiske 

lover å gjøre, rett og slett. 

Elvis Costellos “My flame burns 

blue” er et fantastisk live-album og 

en killer om ikke utstyret hoder mål. 

På hans smertelig vakkertrealistiske 

“Almost blue” står Costello som en påle 

på scenen, rommet er tydelig og stort 

opptegnet, igjen er klangfargene påfallende 

bra gjengitt, og den anstrengte og 

nesten pinte vibratoen til Costello går 

rett i hjertet. Det skal noe til å avdekke 

rå emosjoner i en framførelse! Kanon! 

Stjerne i boka! 

BASS 

Bassen avslører at Carys ellers så eminente 

lille forsterker mister litt definisjon 

alller nederst, noe som nesten er 

oppskriftsmessig all den tid triodemoduset 

foretrekkes. I denne innstillingen 

vektlegges nemlig mellomtone, klang 

og finkornethet, mens lyden i pentodemodus 

får mer bånndrag og kontroll, 

men mister litt fintfølelse og finesse i 

mellomtonen, samt de vareste fargene. 

Så lenge du kan velge med to solide 

vippebrytere, faktisk også mens du spiller, 

har du i realiteten muligheten til å 

matche forsterkerens sjel til musikken 

du spiller. Carys “80” kan sies å ha en 

lettere spaltet personlighet her. Og det 

liker vi! 

Så er det på tide å finne ut hvor digre 

baller denne forsterkeren egentlig har. 

En sørgelig oversett prins av den gode 

popmelodien, Michael Penn, øser på 

med “Me around”. Det har driv, det 

er komplekst, vokalen er usedvanlig 

uttrykksfull, bassen pumper frenetisk 

og det er høøøyt..men det stikker ikke 

av lydmessig. En førsteklasses transistorforsterker 

hadde nok kunnet levere 

tightere og mer potent bass, men ville 

kommet mer til kort på nærvær og realisme. 

Med ryggen mot veggen, og i et 

forsøk på å finne Cary’ens begrensninger, 

må jeg innrømme at den ikke leker 

i de aller øverste divisjoner hva rytmisk 

spenst angår. Samtidig er det rom for 

å eksperimentere med bedre rør enn 

det som er levert med, og dette kan 

tune forsterkeren mer i den retningen. 

Noe av det mest spennende med en 

rørforsterker er jo netopp muligheten 

til eksperimentering. Et kresent utvalg 

NOS-rør kan bringe en konstruksjon 

«Den anstrengte 

og nesten pinte 

vibratoen til 

Costello går 

rett i hjertet.» 

til nye høyder, selv om det koster endel 

å begi seg ut på den galeien. Det kan 

lønne seg å lytte til erfarne rørfolk i 

så måte,så går man ikke så lett skoene 

av seg. Nok engang slår det meg hvor 

hemningsløst musikkfrembringende en 

rørforsterker kan være. Carys integrerte 

har denne ganske uvanlige kvaliteten 

som på en måte er større og viktigere 

enn dens enkelte bestanddeler. En 

følelse av realisme, av å være på parti 

med musikken, la den få levelige kår 

og mulighet til å blomstre. Duke for 

drama, hjerte, smerte og følelser. Sånn 

sett er det en spennende tanke å parre 

denne med den eminente Avid Diva II, 

platespilleren jeg omtalte i forrige nummer, 

og ikke minst PSBs gulvstående 

vidundere fra gruppetesten i samme 

utgave... Det tror jeg blir et fyrverkeri 

av uhemmet spilleglede.....tre avsindig 

gode produkter med tvillingsjeler. Det 

må bli et anlegg å nyte for evigheten 

uten at man må refinansiere huset... 

Men det var en digresjon. Nå er det 

vel snart på tide på runde av? Eller.....? 

På HODET 

Jeg skylder vel forsåvidt Cary å nevne 

hodetelefonforsterkeren. Akkurat den 

sies nemlig å være så god at den er 

verd hele prisen alene.Det er en relativt 

drøy påstand, SLI 80 koster jo tross alt 

ikke småpoteter heller. Jeg er ikke en 

så ihuga hodetelefonentusiast at jeg 

tør å gå så langt, men noen timer med 

et par innlånte Gradoer bekreftet at 

det låt uforskammet bra, medrivende, 

luftig, naturlig, og igjen med enormt 

mye nyanser og farger. Beethovens 

pianokonsert nr. 3 med Myrray Perahia 

er ingen lett sak å gjengi, men dette gav 

mersmak og var uten tvil noe av det 

fineste jeg har hørt med hodetelefoner 

på hue! 

Denne forsterkeren er integrert, så 

en spekulant slipper unna med kun 

en boks i racket sitt, med alt det betyr 

av plassbesparelse, korte signalveier, 

fravær av dyre kabler osv. 

Den er medrivende musikalsk og 

spiller uforskammet realistisk, lett å tilpasse 

både høyttalere og musikksmak, 

kompakt og velbygd, har en glimrende 

hodetelefonforsterker, (nok en boks 

spart om du er “into head-fi”) 

Denne hobbyen vår kan være både 

komplisert og vanskelig tilgjengelig. 

Den krever både innsikt, økonomi og 

dedikasjon utover det vanlig dødlige 

begriper poenget med. Noen ganger 

kommer jeg borti produkter som påtar 

seg å forenkle prosessen, rett og slett ved 

å være ukompliserte, ærlige og rett på. 

De roper liksom “jeg er egentlig alt 

du trenger...”! De gjør bare jobben de er 

satt til, og de gjør den så glimrende at 

det relativt korte testoppholdet setter 

spor etter seg. Det er i aller høyeste 

grad tilfelle med Carys SLI 80 Signature. 

En forsterker som oppleves å 

gi svært mye for pengene, ikke er så 

stratosfærisk prissatt at det gir svimmelhetsanfall 

å kikke på prislappen, og 

er så proppfull av musikalitet og spilleglede 

at det faktisk ikke føles særlig 

vanskelig å innrømme at denne kunne 

jeg levd med. 

Cary SLI 80 regner jeg fra nå av som 

en av Dennis Hads fineste kreasjoner. 

Det sier ikke lite. 

KONKLUSJON 

De som har fulgt med så langt, begriper 

selvfølgelig at jeg liker denne forsterkeren. 

Den har så til de grader spilt 

musikk at den har vært en fryd å ha i 

lytteromet, og den har faktisk gitt meg 

litt å tenke på i forhold til hva en klasse 

AB-forsterker med pentoderør kan få 

til. DET er et ganske stort kompliment. 

Denne forsterkeren er så god at den 

fortjener å vurderes av ethvert menneske 

med ekte kjærlighet til musikk 

som ledestjerne, og virker så velbygd 

og ukomplisert å bruke at den nok er 

et glimrende valg om du skal begi deg 

utpå med en rørforsterker for første 

gang. Befriende ukomplisert og laget 

for å frydes over, rett og slett. Denne 

lille boksen har satt spor etter seg, og 

havner på min liste over definitive 

favorittprodukter. Så god er den. 3 

Pris: kr 34.500 

Importør: TAA Import as

3 3 

20 


Denne siste skapelsen fra 

østerrikeren Peter Gansterer 

gir et lydbilde dramatisk større 

enn rommet ditt. Og med en 

tyngde, en musikalsk farve- 

glede og en homogenitet i 

super high-end klassen. 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH 

STOR 

musikk 

Da det tidligere flaggskipet 

”Vienna Acoustic 

Mahler” kom på markedet 

for omlag et tiår 

siden, var den en sensasjon 

med sitt velvoksne 

lydbilde inkludert en kjellerdyp bass. 

Og det til en meget moderat pris på 

ca kr 70.000, betydelig under de fleste 

konkurrenter av noenlunde tilsvarende 

størrelse og bestykning. 

På bakgrunn av dette og den generelt 

glimrende testen også i Stereophile, 

burde man forventet at Mahler hadde 

sklidd rett inn på listen blant de største 

Wilson, B&W og andre super highendere 

på dette bladets referanseliste. 

Men av en eller annen mystisk grunn 

hadde noen i redaksjonen funnet ut at 

her ikke var nok dypbass (?), slik at den 

ble ufarliggjort og plassert en klasse 

lenger ned! 

Derimot var testeren lite opptatt av 

det problemet jeg opplevde da jeg et år 

tidligere hadde evaluert den for Lyd& 

Bilde. En problematisk overgang (i mitt 

lytterom) mellom mellomtonen og diskantdomen 

som skapte en litt tynn og 

agrressiv ”kant” i nederste del domens 

virkeområde. Det interessante var at 

dette problemet nå tydelig kunne leses 

ut av vannfallsmålingene i det amerikanske 

bladet, men dette ble knapt 

kommentert i teksten eller tatt med i 

totalvurderingen. 

Dette er en av ytterst få ganger jeg 

kunne ha ønsket med tekniske målinger 

for å underbygge subjektiv lytting. 

Selv kunne jeg selvfølgelig ikke påstå 

at her var noe generelt galt i overgan- 

gen, også ifølge Stereofile målte den 

”perfekt” vinkelrett på aksen, mens 

den øverste del av mellomtoneområdet 

hadde betydelig redusert spredning 

som i enkelte rom dermed kunne bli 

oppfattet som en betydelig dip i lytteposisjon. 

Legg merke til alle forbeholdene; 

dette ”problemet” vil altså 

oppføre seg forskjellig i forhold til ulike 

plasseringer i ulike rom og er knapt 

noen egentlig ”feil”, men kan likevel bli 

et problem som vi journalister plikter å 

gjøre oppmerksom på etter beste evne. 

For meg som ikke hadde noe målinger 

å støtte meg til, ble det derfor 

erfaringer fra andre høyttalere i samme 

lytteposisjon som ble grunnlaget for å 

påpeke denne smule unormalitet når 

det gjaldt Mahler. Denne var (og er?) 

uansett et regelrett ”bestekjøp” i highend 

klassen. 

THE MUSIC 

Når det gjelder ”The Music”, kan jeg 

med det samme avsløre at dette er en 

av de mest homogene og tilsynelatende 

forvrengningsfrie fullfrekvens høyttalere 

jeg noensinne har hørt. Og med en 

stemmekvalitet og en generell naturtrohet 

i den svært frodige klangbalansen 

som nærmest er unik. 

Mitt førsteinntrykk var da også med 

skrekkblandet fryd; enda en høyttaler 

som er ”verdens beste”, men denne 

til langt under halve prisen av forrige 

nummers foreløpige lydfavoritt. Hjelp! 

(Snakker om å gjøre det enkelt for de 

syv selvbestaltede Fidelitykritikerne 

som ved utgivelse av hvert eneste nummer 

må lette sitt hjerte). Men om ”The

3 3 

22 


Gustav Klimt: The Music, 1895 

Maleriet ”The Music”, som Vienna 

Acoustic har valgt som symbol for sin 

flaggskiphøyttaler, er en av de mest 

kjente kunstverk fra den spennende 

og verdenskjente Wien-kunstneren 

Gustav Klimt. Han var født i 1862 

og ble først utdannet som arkitekt, 

men uttrykte seg etterhvert gjenom 

de fleste kunstneriske bildedisipliner. 

Klimt var kjent som en lidenskapelig 

musikkelsker, og hans mest kjente 

storverk er Beethovenfrisen som 

regnes blant de beste kunstneriske 

eksempler på jugendstil. 

«”The Music” har 

et vanvittig stort 

lydbilde som bare 

vokser og vokser 

når man skrur opp 

lydvolumet» 

Music” har et vanvittig stort lydbilde 

som bare vokser og vokser når man 

skrur opp lydvolumet, så har den også 

en noe mørkere lydsignatur enn de 

fleste. Vi snakker om et typisk A-lyd 

signatur (med en antydning av snurping 

mot både o og å) med fokus på 

grunntoneområdet. Dette er en tendens 

vi opplever generelt på mye hi-fi utstyr 

i disse dager, men som kan bli et problem 

med gal matching av signalkilde, 

kabler og elektronikk. På sitt verste kan 

derfor ”The Music” låte litt ”pudding”, 

mens den korrekt trimmet… Vel, det er 

det vi nå skal se og høre litt næmere på: 

STOR OG TUNG 

Da vi for første gang ble presentert for 

denne høyttaleren på High-end utstillingen 

i München, virket den i de store 

hallene slett ikke spesielt stor. Det var 

derfor litt overraskende når vi pakket 

den ut i testrommet og registreret at 

den med sine 1,3 meter på piggene raget 

atskillig høyere enn den sedvanlige 

meterhøye treveisereren. 

Vekten er også voksen med sine 82 

kilo. The Music er satt sammen av to 

separate kabinetter hvorav nederste 

del er på størrelse med en vanlig stor 

treveiser. Og trygt plassert på enkelt regulerbare 

uteliggere og pigger av topp 

kvalitet. I det solide kabinettet finner vi 

3 solide 9 tommere fra Eton med sine 

karakteristiske edderkoppspiler som 

skal redusere fleksing. 

Over finner vi en diskant dome, men 

mindre enn sedvanlig (1/2 tomme 

levert av Murata) og ifølge brosjyren en 

superdome som skal ta seg av lydbølgene 

i flaggermusområdet fra 20.000- 

100.000 Hz! Når man så blir opplyst 

om at bassreflekskabinett er som en 

subwoofer å regne, fallende kraftig 

oppover fra 70-80 hz, så betyr det at 

80% av høyttaleren benyttes til mindre 

enn 20% av lyden. 

For det er i det øverste kabinettet at 

det meste skjer. Her sitter en konsentrisk 

montert soft diskantdome i et 

7 tommers Etonprodusert element 

med et helt flatt membran for å unngå 

enhver antydning til horneffekt i 

mellomtoneområdet. Ikke bare dekker 

dette elementet minst 7 oktaver, men 

disse er også de viktigste musikalsk sett

samtidig som de alle ligger i den mest 

sensible delen av frekvensgangen. 

Dette konsentriske dualelementet 

er montert i sitt helt separate kabinett 

som kan beveges både sideveis og 

i høyderetning ved hjelp av tydelig 

merkede og repeterbare trimmeskruer, 

samtidig som både dypbass, mellomtone 

og superdiskant kan justeres med 

brytere ved den solide single-ended 

høyttalerterminalen. 

Det er ikke oppgitt noen delefrekvens 

eller andre data for delefilteret, men en 

lytt med øret antyder deling ved ca. 80- 

100 hz, ved ca. 3 khz og som tidligere 

nevnt ved minst 10 kHz. Impedansen 

må nødvendigvis bli lav på grunn av 

de 3 basselementene, her oppgitt som 

4 ohm, mens følsomheten er omtrent 

som forventet ved 91 dB med et oppgitt 

frekvensområdet fra 22-100.000 Hz. 

Anbefalt forsterkeri er mellom 50-500 

watt. 

MUSIKKEN 

På grunn av de mange justeringemulighetene 

i tillegg til ulike romplasseringer, 

var det enda vanskeligere enn 

vanlig å identifisere de mest typiske 

lydegenskapene. Men to av de viktigste 

må altså være størrelsen og ikke minst 

høyden på lydbildet sammen med den 

formidable bassen som både går dypt, 

men som også er utrolig viril og grunnleggende 

solid ved grunntoneområdet 

et par oktaver høyere. Den usedvanlige 

”høyden” på lydbildet, antar jeg forøvrig 

skyldes mellomtonens plassering 

over normal ørehøyde i sitteposisjon. 

Samtidig var diskanten ganske 

tilbakelent, men med akkurat den nødvendige 

førstelyden fra transientene 

(på grunn av superdiskanten) som gir 

essensiell musikkinformasjon og detaljering 

selv om totalbildet er mindre 

”hi-fi” enn hva mange forventer. 

Det som ble litt uklart for undertegnede, 

var hva den viktige mellomtonen 

bidro med i lydbildet på godt og vondt. 

Kunne man for eksempel høre at 80% 

av hovedlyden kom fra en absolutt 

perfekt punktformet signalkilde, til og 

med slik at mellomtonen oppstår i nøyaktig 

samme plan som med et stempel, 

ikke i ulike dybder med en kon form 

som også vil reflektere lyden ganske 

vilkårlig? 

MøRK KARAMELL 

Førsteinntrykket med ”The Music” var 

uansett først og fremst en holografisk 

storslagen lyd med en noe mørk grunntonestruktur, 

nøytral mellomtone og 

en litt tilbakelent diskant med akkurat 

det piffet som fikk overtonestrukturen 

til å gløde og vibrere uten å gå veien 

om forstyrrende forvrengning i øvre 

mellomtone. 

Denne mixen av mørk karamell og 

superkrispe detaljer er mye av drømmen 

for mange av oss high-endere 

simpelthen fordi lydbildet er veldig 

troverdig nå vi lukker øynene og åpner 

følelsene. Vi føler at vi bli sugd inn i 

opptaksrommets akustikk uten lenger 

å høre den hverdagslige klangen av vår 

egen stue. Artister og musikere kan 

med ørene lett plasseres slik at vi ”ser” 

dem og opplever dem i tilnærmet naturlig 

størrelse om vi skrur opp lyden 

tilstrekkelig. Musikken bli altså ikke 

lydmessig ”kraftigere”, men først og 

fremst ”større”. 

Mange opplever av ulike årsaker en 

slik fyldig klangbalanse som mindre 

oppløst enn en mer aggressiv 

og lysklingende variant. Det samme 

oppleves ofte med fotografiet, hvor et 

litt kornet bilde som blir kopiert litt 

”hardt”, oppleves som mer oppløst enn 

et storformatsbilde. Men man behøver 

ikke være fotograf for å skjønne hvilke 

av disse som har best oppløsning. 

Men om ”The Music” har en veldig 

bra oppløsning og ryddighet i lydbildet, 

har den ikke helt den samme 

stramhet og superpresisjon som vi 

opplevde med Coltrane i forrige blad. 

Til gjengjeld er altså lyden vel så 

storslagen, og med en enda fyldigere 

bass som ikke nødvendigvis er mer 

dyptgående, men med mer ”slam”. 

”The Music” er simpelthen en større 

høyttaler selv om prisen er langt 

under halvparten, men mer som en 

stor firehjulstrekker i forhold til de 

ekstreme ”Ferrari” egenskapene til 

den mindre, men mye dyrere Mårthen 

Design Coltrane. 

KAMELON 

Vi i Fidelity redaksjonen misunner alle 

de som ”vet” alt om en høyttaler etter 

en kort lytt på messer eller i hi-fi butikken. 

Selv sliter vi med å skjelne mellom 

23

3 3 

24 


det som puttes inn på høyttalerterminalene 

og det som sparkes ut av elementene. 

Og en så god høyttaler som ”The 

Music” fungerer som en kamelon i 

forhold til elektronikk, kabler og signalkilde. 

Hvilken lydsignatur skyldes 

høyttaleren og hva skyldes alt det andre 

utstyret- og ikke minst rommet? 

Mens de store Nemo-blokkene fra 

EC forsterket tendensen til en noe 

mørk klangbalanse med en viss fokus 

på grunntoneområdet og en forsiktig 

utglatting av detaljer i øvre mellomtone, 

var vår alternative referanseforsterker 

DP A-1 s marginalt ”bedre” med 

en litt strammere mellombass og noe 

bedre utklinginging i øvre mellomtone 

og store deler av diskantområdet. For 

ikke å bli totalforvirret ev ytterligere 

parametre, beholdt vi hele tiden våre 

referansekabler fra Valhalla som oppførte 

seg omtrent som forventet, mens 

vi simpelthen MÅTTE prøve vår gamle 

CD-referanse Krell KPS 25sc som vi 

endelig hadde fått tilbake etter en samlet 

reparasjonstid på 2 år!. Vi vekslet 

så mellom kombinasjonen Muse Erato 

2 og AR ref 3 forforsterker og KPS’en 

med sin glimrende innebygde pre med 

alle rettigheter. 

Det musikalske uttrykket var såpass 

TESTPANELET 

Jan Myrvold: 

Stort lydbilde med solid trøkk og punch 

i grunntoneområdet. Mørkere og ”feitere” 

enn Mårthen Design Coltrane, men 

med upåklagelig holografi. Flott rasp på 

overtonene, men litt uro i diskantområdet 

med Krell-spilleren. Med Muse og Ref 

ulikt at man kunne lure på om det 

var samme musikk! Egentlig var det 

overraskende at den snart 10 år gamle 

”verdensreferansen” fra Krell etter 

omfattende restaurering og utskifting 

av slitne komponenter faktisk var så 

god som den var. Den hadde nemlig et 

3 åpnet lydbildet seg betydelig med mer 

luft og større plass rundt instrumenter og 

artister. 

Ikke helt så gjennomsiktig og stram som 

Coltrane, men veldig overbevisende på 

stemmer med en naturlig resonnans av 

brystkassa. Generelt fin kropp og stoffe- 

både stort og fyldig lydbilde med en 

homogen og utstrakt mellomtone med 

glimrende stemmegjengivelse og et 

generelt stort rom. 

Men når det gjaldt dynamiske 

kontraster, rytmisk fremdrift og stillhet 

mellom transientene, var Muse/ 

Ref 3 enda bedre, særlig oppover. I 

vår sammenheng er likevel det mest 

interessant hvordan ”The Music” så 

enkelt dissikerte forskjellene mellom 

disse superproduktene. Dette mer enn 

antyder at høyttaleren må ha ekstremt 

liten forvregning og egenlyd selv om 

man ikke helt når opp i Coltraneklassen 

med dennes Thiel-elementer og 

kullfiberkabinett. 

Men det har heller ikke andre høyttalere… 

KONKLUSJON 

Mens designer Peter Gansterer har investert 

betydelige ressurser og prestisje 

på det konsentrisk monterte dobbeltelementet 

med flatt mellomtonemembran 

i eget kabinet, har hverken undertegnde 

eller testpanelet kommet med noen 

egentlig vurdering av denne kostbare 

punktkildeløsningene. Derimot er vi 

samstemte om at her er ekstremt bra 

dypbass og ditto en særdeles luftig 

lighet. ”The Music” er en høyttaler som 

du opplagt kan glede deg over i årevis 

uten noensinne å oppleve lyttetretthet. 

Anders Rosness: 

Veldig detaljert men samtidig sindig, nøktern 

og kontrollert med overbevisende 

bass og et stort rom. Litt uro i toppen 

med Krell’en forsvant med Muse/AR 

slik at man rolig kan lene seg tilbake og 

NYTE musikken. Og glede seg over enda 

bedre bass! 

Imponerende lyd etter få dagers justering 

og innspilling, men med sine mange 

justeringer er her opplagt potensiale til 

å dra den glimrende hi-fi lyden enda 

nærmere det ”perfekt” naturlige. 

Rolf-Inge Danielsen: 

Mektig lyd; her spilles med fylde og 

tyngde! Herlig bass som både har trøkk 

og kontroll. Stemmer oppleves friggjort 

og levende med naturlig brystklang. Og 

helt i toppen funkler superdiskanten med 

sitt magiske englestøv som gir levd liv til 

musikken. 

Imponerende også hvordan høyttaleren 

kan skifte som en kamelon mellom to 

ulike CD-spillere som begge er i superklassen. 

De mange justeringsmulighetene 

gjør dette til en utfordrende høyttaler for 

viderekommende hi-fi entusiaster som 

kan fintrimme denne på alle måter store 

høyttaleren til ukjente høyder.

UTSTyR 

Krell KPS 25 sc CD-spiller 

EMMLabs int CD-spiller 

Muse Erato II multispiller 

Electrocompaniet DPA1s effekttrinn 

Electrocompaniet Nemo 

Audio Research Ref.3 pre. 

Valhalla kabler 

Jorma kabler (div.) 

Mårten Coltrane 

Response Grand D 

og ren overtonestruktur på grunn av 

superdiskanten. 

Skyldes dette at den utstrakte 

mellomtone/diskantløsningen ikke er 

særlig vellykket, eller er den simpelthen 

så bra at den nærmest er blitt uhørlig 

i det generelt storslagne og solide 

lydbildet? Nå har riktignok samtlige 

impliserte, så langt jeg kan erindre, 

berømmet en særdeles naturlig stemmegjengivelse 

på ”The Music”, og det er 

nettopp i dette frekvensområdet denne 

konstruksjonen har sitt arbeidsområde. 

Stemmer er viktig og vanskelig fordi 

vi ikke lar oss lure. En høyttaler med 

en naturlig stemmekvalitet kan heller 

ikke være veldig farvet når det gjelder 

annen lyd i et utstrakt mellomtoneområde. 

Likevel er vi litt forundret over at vi 

ikke mer direkte kunne høre de eventuelle 

fordelene med denne patenterte 

konstruksjonen utover det teoretiske. 

(Det viktigste var faktisk at monteringen 

på toppen av bassmodulen skapte 

en ekstra ”høyde” på lydbildet som 

fungerte fint.) Men det at vi ikke har en 

eneste egentlig negativ kommentar fra 

dette 7-oktaver brede frekvensområdet, 

er kanskje den beste attest? Naturlig og 

homogent er det i hvert fall. 

Vi er alle i Fidelity enige om at det 

nye flaggskipet til Vienne Acoustic er 

en betydelig forbedring av den imponerende 

”Mahler” som nok skremte 

vannet av mange konkurrenter for få 

år siden. ”The Music” er like stor og 

macho, men samtidig betydelig mer 

raffinert og musikalsk. 

Og selv om høyttaleren ikke er 

spesielt kritisk på signalkilde, kabler og 

elektronikk på grunn av sin litt mørke 

og tilgivende lyd, så vil den samtidig rikelig 

belønne de viderekommende hi-fi 

og musikkentusiaster som har evner og 

lyst til å dra totallyden så langt fellen 

rekker. Og med de mange potensialer 

for fintrimming som Peter Gansterer 

og Vienna Acoustic har konstruert inn 

i denne mastodonten, er det bare fantasien 

som kan antyde hvor langt det kan 

vise seg å være… 3 

Pris: kr 175.000 

Importør: Interconnect A/S 

25

3 3 

26 

Stockholms High-End messe 09 

Det er servert! Den svenske importøren presenterer Gallo-høyttalere på et sølvfat, og med glimt i øyet. 

Årets high-end messe var lukseriøst 

plassert på Sheraton like ved Sentralbanestasjone 

og var godt besøkt, 

tross dommedagsprofetiene. 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Sentral 

Så smart; istedenfor store 

usentrale lokaler med glissent 

besøk, valgte arrangør Gignos 

Audio denne gangen å satse 

på mindre, men mer lukseriøse lokaler 

helt i sentrum av Stockholm. 

Og selv om det neppe var noen ny 

publikumsrekord, gjorde de mindre lokalene 

at man opplevde ”stinn brakke” 

med masser av entusiastiske high-endere 

skulder ved skulder. Sheraton ble 

i noen dager en vellykket møteplass 

med en noe begrenset, men likevel flott 

utstilling av det beste innen high-end 

hi-fi. Og med et positivt samarbeide 

med Audio Concept som kunne stille 

med så tung hi-fi at det ikke ville vært 

realistisk å flytte det til Sheraton for 

bare 2 dager. 

BESTE LyD? 

En av de virkelige hakesleppene på utstillingen 

var den nye ”stativ”modellen 

fra TAD, en eksklusiv samarbeidspartner 

til Pioneer. Demonstrasjonen var 

i et av de store rommene, og her ble 

det spilt både stort og høyt. Og med et 

vanvittig bunndrag! Så hadde jeg litt 

rett, for en gangs skyld: Man MÅ ikke 

ha en stor gulvstående for å spille god 

bass. Men det må medgis at denne 

stativhøyttaleren slett ikke var så veldig 

liten. Og det må også medgis at den 

og 

tettpakket 

Audio Concept presenterte antagelig 

verdens største, tyngste og en a de mest 

kostbare kommersielle høyttalere fra 

franske JM Lab i egne lokaler bare noen 

minutters gange fra Sheraton Hotel. 

Det var tidvis lange 

køer foran billettsalget 

til Stockholms High-End 

messe på eksklusive 

Sheraton Hotel midt i 

sentrum. 

27

3 3 

28 

Stockholms High-End messe 09: 

Denne 3-veis stativhøyttaleren fra TAD er det råeste 

vi har hørt med hensyn til lydstyrke og dypbass 

i forhold til størrelse. Men ikke i forhold til den 

skyhøye prisen! 

Engelske KEF har fått mye ros for senere modeller, 

men slipper ikke unna behovet for egnede akustiske 

betingelser. 

Det er ikke måte på hvor mye ”snakeoil” man 

blir tilbudt på en high-end messe. Problemet er at 

enkelte skrullete innretninger som denne minituøse 

lydabsorbent faktisk påvirker lyden i selv store 

rom???? 

slett ikke var så billig. Vi fikk hakeslepp 

også av prisen som er det dobbelte av 

de store B&W 801D med 15 tommer og 

diamantdome… 

Men også JMLab hadde kommet 

med en ny high-end stativhøyttaler i 

Utopia III-serien. Heller ikke denne 

var hverken liten eller billig. Men til en 

pris godt under den typiske high-end 

gulvstående, opplevde jeg messas beste 

lyd i samspill med ASR forsterkere og 

den nyeste CD-riggen til dCS. Her var 

en oppløsning og en luftighet jeg knapt 

før har hørt hverken i butikker eller på 

messer. Bra jobba, P.L Audio, som fører 

alle disse produktene i Sverige. I Norge 

har de hver sin importør ved Hi-Fi 

Huset, Høium og Stereofile. 

Sammen med et helt utrolig sortiment, 

jeg har aldri sett maken utenom 

i New York og Los Angeles, så kunne 

man hos Audio Concept også oppleve 

den største modellen i den nye Utopia 

serien. Jeg fikk ikke hørt denne under 

noenlunde seriøse forhold, men det 

har i mange år nå vært en hard kniving 

mellom Wilson og JMLab om å lage 

”verdens beste” høyttaler i millionklassen. 

LITT NORSK 

På grunn av begrenset utstillingsplass, 

var det i år bestemt at bare svenske importører 

fikk slippe til, men helnorske 

Hegel fikk likevel et stort rom sammen 

med Wilson Benesch for å demonstrerer 

sin elegante serie forsterkere basert 

på et design som sammen med ostehøvelen 

og bindersen har fått Norsk 

Designråds Ærespris. Ikke verst det der, 

Bent Holter. Enda viktigere er det at 

lydmotoren til sjefdesigneren konsekvent 

er blitt bedre for hver ny modell, 

og siste ”jubileumsversjon” etter 10 

år på eksportmarkedet er en seriøs 

konkurrent til det meste i prisklassen 

både når det gjelder design, krefter og 

lydkvalitet. 

Også helnorske Lyd&Bilde i sin svenske 

forkledning Bild&Ljud var representert 

med en stor stand hvor billige 

DVD-filmer gikk som hakka møkk. 

Også det hyggelige hi-fi bladet Hi-Fi & 

Musik hadde stand på messen. Selv var 

vi i Fidelity midt i innspurten til forrige 

blad, og maktet ikke annet enn enn å 

rapportere fra denne utstillingen. Pluss 

å motta mange begeistrede komplimenter 

for et bra blad både fra utstillere og 

publikum. Takk for det, grabbar! 

TEMA LyD 

Svenske Ljudtema er representert i 

Norge med Naim og Audiovector, men 

importerer i Sverige også Meridian som 

er store på digitalteknologi både med 

akstive høyttalere og med glimrende 

CD og multispillere i høy prisklasse. 

Det gikk rykter om at Meridian som 

den første high-end produsent hadde 

kommet med en BluRay multispiller. 

Dette slik at vi high-endere endelig 

kunne slippe å velge om vi skulle ha 

topp lyd uten BluRay eller topp BluRay 

bilde med bare sånn der passe lydkvalitet. 

Joda, det er glitrende flotte data på de 

nye BluRay lydsystemer, men fremdeles 

er analogutgangen avgjørende viktig 

for de fleste av oss. Hverken Denon, 

Sony eller Pioneer nærmer seg de beste 

multispillere fra de eksklusive nisjefirmaene 

om musikk er hovedretten. 

Dessverre var ikke ryktet om en 

Meridian BluRay high-end spiller helt 

korrekt, men de har likevel kastet ut en 

redningsbøye ved å tilby muligheter 

for å dekode lyden fra din eksisterende 

BluRay spiller slik at lyden blir i god, 

solid Meridian kvalitet. Jeg har enda 

Best lyd! Den beste lyden vi opplevde på messen kom fra stativhøyttaler fra JM Lab, ASR 

forsterkere og dCS digital sigalkilde.

Pengekrise? Den svenske produktsjefen fra HI-Fi klubben, demonstrerte nye 

B&W høyttalere som leverte mye av lydkvaliteten fra de dyrere modellene i en 

nye serie i mellomprisklassen. 

Nye lagringsmedier truer hegemoniet til CD-spilleren, selv hos oss high-endere. 

Sentrum av Stockholm danner bakteppet for god lyd fra Sonus faber høyttalere med Svanå lydabsorbenter. 

Messens lekreste kreasjon; Puccini med ekstra klokke fra dCS 

Audio Concept har et enormt utvalg av klassiske high-end høyttalere. 

Moon-elektronikk og vinyl hos svenske Audionord 

Ekte high-end. 

29

3 3 

30 

Stockholms High-End messe 09: 

Stilig! Hi-Fi bransjen er knapt noe racer i PR-brasjen. Men Galloimportør Lars Bengtsson, 

går lenger enn de fleste for å vekke oppmerksomhet for sine produkter. Og får full 

uttelling hos oss med de to største messebildene i dette bladet! 

ikke funnet det opplagte produktet jeg 

ville ha lagt sparepengene mine i; en 

2 eller 6 kanals multispiller med CD 

og SACDavspilling pluss BluRay og 

oppskalert bilde også fra vanlig DVD. 

Og aller helst med en volumkontrollert 

utgang slik at det analoge lydsignalet 

kan sendes rett inn i effektforsterkeren. 

Er det noe som har gått meg hus 

forbi? Ljudtema har forøvrig også overtatt 

det svenske agenturet for Sonos 

som virker å være et særdeles fornuftig 

hardisc lagringsystem både for lyd og 

bilde, og med en imponerende god 

skjerm hvor alle covere popper opp på 

forlangende. 

SKANDINAVIAS STøRSTE 

Audionord er Skandinavias største 

high-end importør med mange av de 

mest eksklusive agenturene for hele 

Skandinavia, som Krell, Wilson Audio 

og Audio Research, men enkelte også 

bare for Sverige som Sonus Faber og 

Nordost. Og for en gangs skyld var det 

ikke den typiske miksen med store og 

rådyre Krell og Wilson produkter som 

ble demonstrert i den Svanø-dempede 

suiten, men litt mer ”normale” produkter 

fra Sonus faber med til dels nye modeller 

og Moon elektronikk som også 

passer til et litt større publikum. 

Men vi snakker uansett om den rimeligere 

siden av ekte high-end. Lyden 

var også litt mer tilgivende enn vi er 

vant til, også den tilpasset et litt større 

publikum, skulle vi tro. 

Forøvrig må jeg berømme Audionord 

for særdeles profesjonelle demonstrasjoner. 

MARKEDSFøRING? 

Men et annet verdenskjent høyttalermerke 

ble demonstrert i det største 

rommet på messa. Og det låt så ufattelig 

dårlig at man bare kan undres på 

hvorfor man ikke avlyste det hele. Om 

det da ikke kunne vært mulig å plassere 

høyttaler og publikum tettere på 

hverandre slik at man ikke fikk hovedlyden 

gjallende fra 6 sterile vegger, tak 

og gulv. Høyttaleren er nemlig veldig 

bra den, men de fleste som våget seg på 

denne demoen kjøper seg nok heller en 

ny påhengsmotor til sommeren… 

Derimot viste Hi-Fi Klubben i Sverige 

på sin store hjemmekinostand nye 

rimelige høyttalere fra Bowers&Wilson. 

Dette viser at bransjen jobber febrilsk 

for å oppnå stadig bedre lyd også i rimeligere 

prisklasser. Eksotiske detaljer 

som tidligere var forbeholdt high-end 

produktene, dukker opp til stadig 

gunstigere pris. Når kan de mange av 

oss gi vår kone en diamantdome til jul? 

Som vanlig var det fullt hus hos Hi-Fi 

Klubben som fikk det til å spille veldig 

bra med Classe elektronikk. 

Et annet eksempel på BÅDE direkte 

negativ og særdeles positiv markedsføring 

opplevde vi på standen til Lars 

Bengtsson. For først å bli ferdig med 

det negative; den ifølge reklamen 

sensajonelle nye linjedobbleren til 

DVDO viste et så elendig bilde på 

flatskjermen, at selv norske Get hadde 

rødmet! Igjen må jeg opplyse at samtlige 

DVDO produkter jeg har sett, har 

vært glimrende og til gunstige priser. 

Her er det noen som ikke har lest 

bruksanvisningen! 

Samtidig hadde firmaet også denne 

gangen en bevisst dramaturgisk vri på 

sine stands hvor humor er en viktig 

ingrediens. Og dere vil se av bildene at 

dette gir PR-messig uttelling både ovenfor 

presse og publikum! Dessuten viste 

firmaet for første gang den nye linjehøyttaleren 

fra Anthony Gallo. (Norsk 

importør NAT) Men denne fikk vi ikke 

høre av ulike grunner. Derimot er vi lovet 

et par så snart de kommer til Norge 

nå før sommeren så vi kan sjekke den 

ut i mer kontrollerte omgivelser. 

KONKLUSJON? 

Jeg vil avlutte denne lille reportasjen 

fra high-end messen med å minne om 

at hi-fi, ikke minst den mer kostbare 

delen av dette, dreier seg om det gode 

liv. Og mens vi på mange messer er 

lykkelige over å få kjøpt noen dyre, 

halvlunkne pølser i brød, så tilbød Sheraton 

high-end catering i sin elegante 

restaurant. Og for et par hundre kroner 

fikk vi kjøpt en tallerken biff indrefilet 

med søtpotet med et glass perfekt sør- 

afrikansk rødvin til. En virkelig højdare! 

Og en flott avslutning på en flott 

messe med optimistiske vyer midt oppi 

det hele… 3

3 3 

32 

EXOTIC FX1: 

Tett i pappen? 

At Seas er blant klodens beste elementmakere vet vel de fleste. Men at de nå går i 

Thor Heyerdals fotspor, er vel muligens ikke like kjent. Papyrus kan brukes til så mangt! 

AV HåKON ROGNLIEN

Exotic er navnet på Seas nye serie med fulltoneelementer, 

her henter de opp tradisjoner fra lang tid 

tilbake. Med kombinasjonen av eksotiske materialer, 

god gammeldags papp og moderne magneter 

kommer de som ren manna fra Moss ned til de 

som har vært konstant deppa siden de japanske Choral-elementene 

forsvant for godt over 20 år siden. Dette elementet 

er lettdrevet som fy, og puttet inn i rett kasse spiller det i 

både topp og bunn, Seas opplyser at det faktisk kan dekke 

helt fra 30 til 20000 Hz, hvilket er smått fantastisk, når 

man tenker over det. Seas har i sin godhet laget en lukket 

kasse og montert elementet for Fidelity, og vi har satt 

det inn bak et par hederlige forsterkere for å høre 

hva det gjør med musikkskatten vår. 

NyTT OG GAMMELT 

Fra før kjenner vi til Seas’ hampelementer, 

produsert for og 

utviklet i samarbeid med 

det britiske firmaet 

Audio Note. 

Dette låter 

som kjent 

helt 

fantastisk, og det er vel ikke helt usannsynlig at dette i det 

minste indirekte har inspirert Seas til å benytte papyrus i 

sine nye Exotic-elementer. Det dreier seg om liten masse, 

samt kontroll over oppbrytningen i alle frekvenser. I dagens 

samfunn har mange gått i retning av svært lette og stive 

metallegeringer for å oppnå dette, mens noen (som nevnte 

Audio Note, bl.a.) fortsatt sverger til karakteren i de gode 

gamle pappmembranene. Teknologiutviklingen kan heldigvis 

benyttes også til å forbedre det velprøvde enda mer, 

og som trivia kan jeg nevne at hele den bevegelige masse 

i Exotic elementet er på ca 10 gram. Når vi vet styrken i 

Neodynmagnet-motoren, er det lett å regne ut at dette skulle 

være presist så det monner. 

LyDBILDE! 

Et nydelig fenomen som dukker opp så snart man leverer 

musikk gjennom fulltoneelementer er de utrolige lydbildene. 

Det er høyde og dybde her av en annen verden. Høyt 

over høyttaleren troner solisten med store rom på alle 

kanter, og gjør dette til en nesten ubegripelig opplevelse. 

Jeg er litt på tynn is med hensyn til de tekniske forklaringer 

her, men disse lydbildene kombinert med den totalt ufattelige 

taleforståelsen disse elementene varter opp med, får 

meg til å tenke i retning av faseproblematikk, eller snarere 

fraværet av sådanne. I tillegg vil jo slik single point lydgjengivelse 

ikke være beroende av løpetidsproblematikk 

heller, og resultatet er en åpenhet det er meget vanskelig å 

kopiere for flerelements løsninger. Jeg nevnte fenomenet 

taleforståelse; det er som om vokalisten i gruppa står 

fram med en helt annen løsrevethet enn normalt, 

stemmen tildeles større plass, og står fram med 

en tydelighet som er helt unik. Tekstene får 

nærmest automatisk en viktigere posi- 

33

34 

sjon, plutselig kommer budskapet tydelig fram uten at man 

behøver å lete etter meningen. Selvsagt vil andre instrumenter 

enn stemmen også få fordelene av klarheten i dette 

Seas-elementet. Saxofon, cello og piano: Så vel elementets 

utrolige letthet og dertil hørende dynamiske uttrykk, som 

dets presisjon, gjør slike instrumenter store tjenester. De 

harde fakta kan fortelle at det er svært få høyttalere som kan 

konkurrere på tempo med disse, selv kjenner jeg i grunn 

kun til noen gamle konstruksjoner fra 40 og 50 tallet. Disse 

er selvsagt hornladet. 

SILKE OG NySNø 

Diskanten er vel det punktet der nyvinningene er størst, 

med blikk på at dette er et fulltoneelement. For det første 

strekker det seg høyere enn vanlig er for denne løsningen, 

dessuten er oppløsning og glatthet i en annen liga enn jeg 

kan erindre å ha hørt fra fulltoner tidligere. Diskanten hjelpes 

også ut i verden gjennom et lite sentermontert horn, slik 

at den fyller fint inn med resten av det musikalske uttrykket. 

Dette er så silkeglatt at Northug ville storkost seg! 

MEN... 

Så over på utfordringene. Lukket kasse, var nå det så smart, 

da, Seas? Visst vet vi at mange mener trykkammer er det 

mest saliggjørende, presisjon og gjennomsiktighet vinner på 

dette. På den annen side er det en del som vil hevde at bassområdet 

mister mye potens ved en slik løsning. Og la det 

være sagt med en gang at undertegnede tilhører siste kategori. 

Og ganske riktig; dette spiller direkte puslete nedover. 

Sikkert er det dessuten at den omtalte gjennomsiktighet og 

presisjon, er i det minste delvis relatert til at disse høyttalerne 

knapt har noe å bidra med 

nedover. Jeg mener sterkt 

og klart at Seas heller 

burde sette 

elementene 

«Dette er så silkeglatt at 

Northug ville storkost seg!» 

inn i kasser med kvartbølgehorn til bassen, for på den måten 

hjelpe fram en harmoni fra dette fabelaktige elementet. Varianten 

som ble valgt til Fidelity’s testeksemplar var dessverre 

ikke et heldig valg, musikalsk sett. Frekvenskurven ble svært 

ujevn, med en klar fremheving av mellomtone, og minst like 

klar nedprioritering av bassfrekvensene. 

Så var det mellomtonen. Igjen relatert til løsning som er 

valgt i dette konkrete tilfellet, finner vi at mellomtonefokuset 

blir såpass uavstemt at det oppleves påtrengende. Her vil 

jeg understreke at hadde man valgt en løsning med større 

output i bassen, ville fenomenet nesten forsvunnet av seg 

selv. Seas anbefaler noen filtre som kan kobles i serie, (se bildet) 

for på denne måten å dempe virkeligheten, hvilket jeg 

anser for en ren krykkeløsning. Spesielt fordi høyttaleren på 

denne måten mister mye av sitt attakk og hurtighet. 

LITT TETTE I PAPPEN? 

Seas har med Exotic laget et svært spennende 

element som på alle parametre går utenpå de 

legendariske fulltoneelementene fra Choral (og 

alle andre også, for den del). Dette er selvbyggerens 

våte drøm, endelig kan man igjen få 

tak i fulltoneelementer i den øvre ende av 

kvalitetsskalaen. Så lettdrevet, så elegant 

og så bredbåndet at det skal være mulig 

å gjøre nær geniale høyttalere ut av det i 

egen snekkerbod. Mulig Seas var litt tette 

i pappen da de lagde demokassene, 

for de gikk av seg skoene litt nedover, 

som nevnt. Så styr unna lukket kasse, 

med mindre du uansett skal ha en 

råflott sub. Med den hurtigheten dette 

elementet er mester for, duger nemlig 

ikke no’ billig dritt! 

Hatten av for Seas Exotic! 3 

Pris: kr 6.126 

Produsent: Seas fabrikker, 

Moss

3 3 

36 

Integrerte forsterkere fra kr 14.000-65.000 

Kraftpakker 

Ville de minste av disse forsterkerne klare 

å drive vår nye store referansehøyttaler 

med nok trøkk og finesse? Bare én hadde 

problemer, mens rørforsterkeren på 40 watt 

i triode modus fikset dette som ingenting. 

Selv i mellomprisklassen er moderne integrerte 

forsterkere skikkelig seriøs hi-fi! 


Naim Nait XS: 

Fanden i nøtta 

Denne flunk nye forsterkeren er så liten -og 

så billig- at vi lurte på om det kunne ble noen 

relevant evaluering av å koble den opp mot 

en super high-end høyttaler. Svaret var et 

høyt og rungende hipp, hipp, hurra! 

Det var Rolf Inge Danielsen som hadde påtatt seg 

oppdraget med å teste ut denne nyeste tilveksten til 

Naim sitt betydelige produktspekter, en meget rimelig 

integrert forsterker med så god lydkvalitet som mange 

års tradisjoner skulle kunne gjøre mulig. Da han ikke kunne 

være med på gruppetesten, kom han innom med vidunderet 

pent pakket i originalemballasje noen minutter før vi startet 

opp. Vi hadde akkurat besluttet å prøve samtlige forsterkere 

opp mot Mårthen Coltrane som vi fremdeles hadde i huset, men 

var forberedt på skifte til andre høyttalere om vi opplevde at 

testmetodikken ikke gav oss relevante resultater. 

Da vi fikk se hvor liten Naim’en var -og fikk høre den lave 

prisen- var vi forberedt på å måtte skifte referanseanlegg. Men 

vi fikk da prøve først…. 

BRA KONTROLL 

Vi åpnet med den vanskelige Bo Stieff -låta som vi også har omtalt 

andre steder i bladet, og forundret oss over den tredimensjonale 

akustikken rundt den utmerket fokuserte sologitaristen 

med sin krispe akkorder, uten irriterende sløring. Vi hadde ikke 

skrudd fullt så høyt som vanlig, men gruet oss alle til de store 

bassutslagene som vi vissste kom etter noen sekunder. Og igjen 

ble vi overrasket over den virkelig superdype bassen og tette 

og fine kontrollen i hele området. Vi kunne trygt skru opp til 

det de fleste vil oppleve som ”høyt” i en ganske stor stue, og det 

var bare en forsiktig miniatyrisering av et ellers overraskende 

potent og livskraftig lydbilde, som ”avslørte” at dette tross alt 

var en liten forsterker. 

Heller ikke luftigheten og holografien var selvsagt ikke helt 

der oppe mot mye dyrere løsninger, noe vi nå lekende lett 

kunne høre på en høyttaler som koster 30-40 ganger så mye som 

den gode forsterkeren. Men mismatchen var ærlig talt betydelig 

mindre enn hva man kunne forvente. Vi fikk den første 

antydningen om at det har skjedd en betydelig utvikling på 

forsterkersiden siden NAD 3020 blåste hatten av norske musikkentusiaster 

på –70tallet. 

Integrerte forsterkere fra kr 14.000-65.000 3 3 3 

TESTPANELET 

Jan Myrvold: Voldsomt og overraskende kraftig 

fraspark i bunnoktavene sammen med god kontroll. 

Varm og innsmigrende lyd i vanlig Naim-stil, og med 

mer enn en antydning av holografisk tredimensjonalitet. 

Lyden ble en smule ”sirup” med hensyn til den rytmiske 

fremdriften når man klemmer transientene litt sammen 

ved ekstra høye nivåer; dynamikken og livsgleden er 

det første som ryker ved mangel på krefter. Men her var 

uansett overraskende god lyd med en veldig troverdig 

instrument og stemmeklang. Dette gjaldt også på 

klassisk musikk, et problem for et par av de større og 

dyrere. 

Anders Rosness: Så bra bass! Fin, feit og rimelig avlappet 

lyd som er veldig trivelig og overraskende vital. Ikke 

fullt så bra dybdeperspektiv som vanlig i dette rommet, 

selvfølgelig, men fin bredde langt utover høyttalerne 

og med utmerket fokus. Og mer enn en antydning av 

tredimensjonalitet, tross alt. Selvfølgelig ikke nok krefter 

til Coltrane, men vi får en nøyaktig demonstrasjon av 

begrensningene og kan likevel glede oss over den 

generelt gode klangen. Mener å ha hørt dårligere lyd på 

messer med denne høyttaleren enn det vi nå opplevde 

med en billig Naim! 

Trond Torgneskar: 

Masse rom! Bassen går overraskende dypt, men kunne 

hatt litt mer kontroll. Meget bra uansett. Strykere, 

stemmer og gitar har et ekstremt autentisk uttrykk 

til å være en liten og rimelig forsterker! Diskanten er 

myk og luftig, ingenting stikker av her. Nydelig tonal 

struktur. Jeg kan ikke huske å ha blitt presentert for så 

mye innsyn i musikken til en så beskjeden pris! Jeg fikk 

veldig lyst til å høre mye mer Naimutstyr ! 

39

3 3 

40 


Naim Nait XS integrert forsterker: 

Good Nait! 

Ny integrert forsterker fra Naim, plassert mellom 

Nait 5i og Supernait. Utenpå slik vi kjenner det fra 

Naim, men hva med innsiden og lyden? 

AV ROLF-INGE DANIELSEN 

Dette er mitt første møte med 

Naimutstyr på hjemmebane. 

Dette merket som i 

større grad enn de fleste er 

systemtenkende, og hvor 

produktene lar seg oppgradere med 

utvendige strømforsyninger. Minstemann 

Nait 5i er ikke oppgraderbar 

på strømsiden mens dette er noe som 

Nait XS har mulighet for. Svaret på det 

innlysende spørsmålet er følgende: I 

Naimforsterkerne er det forforsterkerdelen 

som oppgraderes med egen ny 

regulert strømforsyning. Nait 5i har 

passiv forforsterker og dermed ikke 

behov for strøm til denne. Det som 

Naims tilhengere snakker tydligst om 

er nødvendigheten av å tenke system i 

et Naimoppsett og ikke minst at Naimsystemer 

starter med kilden som det 

viktigste og forsterkere som er særdeles 

kildetransparente. Sånn sett ber jeg om 

bråk ved å prøve kun denne integrerte 

i mitt eget referanseoppsett. Tid for litt 

studier… 

HVA ER NAIM? 

Som en bakgrunn for min omtale har 

jeg forsøkt å grave litt i hvem Naim er, 

og hva dette merket står for. Naim står 

for meg som kanskje de mest teknisk 

orienterte merkene jeg har støtt borti, 

alle løsninger er begrunnet i tekniske 

aspekter og mumbo-jumbo synes bannlyst. 

Ikke digitalutgang? Nei, selvfølgelig 

ikke siden denne vil fungere som 

en antenne og lede støy inn i spilleren. 

Sære din-plugger bak på apparatene? 

Ja, selvfølgelig når det gir en mulighet 

til ordentlig jording og dermed mindre 

støy. Krav til kabler med en viss 

induktans og lengde til høyttalerne? 

Ja, selvfølgelig når det gjør at man 

kan droppe induktanstilpasning på 

utgangene og dermed får bedre lyd på 

kjøpet. Oppgradering av forforsterker 

med separat super-regulert strømforsyning? 

Ja, selvfølgelig når dette gir stabil 

spenning til dette delikate forsterkertrinnet 

i oppsettet med mindre støy 

som resultat. Jeg begynner å få litt mer 

forståelse for hvorfor det snakkes om 

Naim-kompabilitet og hvorfor naimistene 

er så fokusert på kildens betydning 

og denne systemtenkingen. Men jeg 

sitter altså her, med splitter nye Naim 

Nait XS uten ekstra strømforsyning 

som en helt ensom Naim-komponent i 

mitt anlegg. Vi lar det stå til! 

I OPPSETTET 

Nait XS har en utgangseffekt på 60 

watt, og selv om det ikke høres mye ut 

så heter det at Naim-forsterkerne liker 

å jobbe litt med høyttalerne. Som i 

min egen Audionet SAM V2 har også 

Naim-forsterkere kun to transistorer pr 

kanal, en for hver halvperiode. I min 

bok er dette å foretrekker fremfor 16 

stykker som skal jobbe i takt og forsøke 

å oppføre seg identisk. Jeg er i utgangspunktet 

skeptisk til om XS klarer å 

drive mine Usher BE718 med tilfredstillende 

resultat. Men for å minimere 

ukjente faktorer er det nettopp disse 

jeg kobler Naimen på. Mellom Marantz 

SA-11S1 med Whistler Audio Coanda 

og høyttalerne kobles Nait XS opp med 

for anledningen Chord høyttalerkabler. 

Både for å respektere Naims anbefalinger, 

men også siden Naimforsterkeren 

bare tar imot bananplugger på baksiden. 

Her er tradisjonelle høyttalerkontakter 

byttet ut med hull som passer 

bananplugger. Greit å vite før man tar 

en forsterker inn på prøve. Forsterkeren 

er plassert i mitt Finite Elemente 

Pagode Signatur rack slik at underlaget 

skal være passende for den besøkende 

engelskmann. Det er klart for musikk. 

NAIM-LyD? 

Jeg har hørt dette snakket om PRaT 

(pace, rythm and timing) tidligere og at 

Naim skal være spesielt gode på dette. 

Det hører jeg også, Naim svinger som 

bare det! Etter å ha lest meg litt opp på 

Naim så tror jeg at det er rent tekniske 

grunner som ligger bak, allikevel

oppleves dette ikke så rent lite magisk. 

Hvordan kan forsterkeren fokusere på 

trommer, trøkk og drivet i musikken? 

Forsterkeren (eller er det cdspilleren 

min siden vi snakker kildetransparent?) 

låter intenst medrivende og 

engasjerende, det byr på utfordringer 

å holde kroppen i ro når musikken 

spiller. Jeg spiller meg gjennom mange 

og lange plater for å få inntrykket av 

forsterkeren til å vokse frem, hva er det 

som gjør at XS låter som den gjør? Generelt 

vil jeg karakterisere forsterkeren 

på følgende måte: Klangbalanse som 

heller litt mot det mørke, litt avrundete 

helt i toppen, litt mot det varme i 

lyden samtidig som den oppleves som 

generelt litt tørr. Forsterkeren låter 

aldri skarpt eller hardt. Opplevelsen av 

litt mørkere enn vanlig klang kan svært 

godt henge sammen med fraværet av 

støy. Cymbaler er meget godt tilstede i 

lyden, uten at de får lov til å klinge ut i 

evigheten som jeg er vant med. Dette er 

med på å gi meg inntrykket av Nait XS 

som hurtig og rytmisk fremdrivende, 

og som sagt litt tørr eller kort om du 

vil. Det er viktig å få frem at denne 

spillestilen ikke må forsveksles med 

analyserende eller umusikalsk, tvert 

imot. Det er nettopp denne spillestilen 

som gjør forsterkeren så til de grader 

bra på timing og engasjement. Dersom 

«Opplevelsen av litt mørkere 

enn vanlig klang kan svært 

godt henge sammen med 

fraværet av støy.» 

dette jeg har hørt er representativt for 

en flik av verdenen til naimistene, så 

lokker det og gir et ønske om mer av 

det samme! 

KONKLUSJON 

Møtet med Naim Nait XS, og dermed 

mitt første møte med Naim på 

hjemmebane, har vært berikende og 

spennende. Selv om jeg ved å lytte til 

kun forsterkeren ikke har hørt ”ekte” 

Naim-lyd så har jeg hørt nok til at det 

gir lyst på mer. Denne nest minste integrerte 

forsterkeren til Naim, som fyller 

hullet mellom Nait5i og Supernait, 

låter meget godt og har sine tydelige 

prioriteringer. Rytme, fremdrift, trøkk 

og samtidig ren gjengivelse av musikken. 

I forhold til min egen Audionetforsterker 

savner jeg litt større lyd og 

mer beskrivende overtoner og fylde. 

Men dette er en forsterker til to ganger 

prisen du må betale for Naim Nait XS 

og dermed helt i tråd med hvordan 

det pleier å være. Jeg tror også at ved å 

legge på noen ekstra kroner og klatre 

oppover i Naim-hierarkiet så kommer 

det samme inn i lyden derfra. At XS 

har ”kun” 60 watt utgangseffekt skal 

du ikke bry deg nevneverdig om, den 

sparker med letthet liv i mine høyttalere 

og oppleves til å ha nærmest uhøflig 

mye krefter i forhold til denne oppgitte 

utgangseffekten. Jeg håper å komme 

tilbake med mer fra Naim i et av de 

neste Fidelity, planen er da å høre på en 

pre-power kombinasjon eller eventuelt 

Nait XS med ekstern strømforsyning og 

en anbefalt kilde fra Naim. I mellomtiden 

mener jeg det er en god ide å høre 

på Naim Nait XS dersom du leter etter 

en integrert forsterker i denne prisklassen. 

Det kan hende at Naim låter best 

i system med andre komponenter fra 

Naim, men denne lille forsterkeren står 

støtt, og spiller meget godt, også på 

egne ben. 

NAIM NAIT XS: 

Integrert forsterker med fjernkontroll 

Utbyggbar med ekstra strømforsyning 

5 innganger, DIN og RCA 

Subwooferutgang 

Utgangs effekt: 2X 60W i 8Ohm 

1 par høyttalerterminaler for 

bananplugger 

Mål: 432mmX70mmX301mm 

(BXHXD) 

Vekt: 8,6 kilo 

Pris: kr 14 990 

Importør: Ljudtema 

41

TESTPANELET 

Anders Rosness: 

Virker som denne er kraftigere og har litt mer 

kontroll samt headroom. Man kan oppleve flere 

nyanser enn hos Naim, men Leema er likevel 

ikke fullt så ”musikalsk” som denne. Her finnes 

nemlig ikke trøkk i nedre mellomtone slik at 

musikken blir litt hengende i løse lufta. 

Jan Myrvold: 

Går helt ned i kjelleren med relativt bra kontroll, 

men låter likevel en anelse lyst på grunn 

av mangel på trøkk i grunntoneområdet. Men 

selv om klangen er en anelse mot det lyse , er 

her samtidig en matthet på transientene oppover 

og en generelt gråere klangstruktur enn 

hva Naim kunne oppvise. Holografien er bare 

sånn passe. Hadde vi begynt med Leema, hadde 

vi kanskje revurdert Coltrane som testhøyttaler. 

At Leema nok hadde fungert bedre med en noe 

mer ”lettdrevet” høyttaler med mindre detaljeringsevne, 

er da faktiske en grei opplysning? Og 

Naim’en hadde så opplagt mindre problemer 

enn denne nykommeren. 

Trond Torgnesskar: 

Åpent og bredt lydbilde, men litt masete, særlig 

i forhold til Naim. Det skorter litt på perspektivegenskapene. 

Den mister kontrollen på en 

underlig måte; bassen er oppløst og potent nok, 

men det sklir ut i mellomtone og diskant når 

det dras på. Mistenker at den liker seg best med 

en annen last enn vår referansehøyttaler. 

Integrerte forsterkere fra kr 14.000–65.000 3 3 3 

Leema Acoustic Pulse: 

Gratis lunsj? 

Med RIAA og hodetelefonuttakk som bonus 

får man her mye forsterkeri for lite penger. 

Hva er den egentlige prisen for det? 

Det er ikke mye tvil om at man får mye for pengene 

med denne solid bygde forsterkeren med sin skulpturelle 

frontplate. Og en MM/MC RIAA og ekstra 

hodetelefonforsterker er fristende attributter for en 

allerede lavpriset forsterker. 

Vi har også lest og hørt en masse positivt om dette nye engelske 

forsterkermerket , og opplevde spontant at vi her hørte på 

en noe større og sterkere forsterker enn selv den gode Naim 

Nait XS til samme pris, og denne altså uten RIAA og hodetelefonuttak. 

PRISEN 

Men så begynte vi alle å bli litt flakkende i blikket. Bassen gikk 

fint nedover, men det hørtes ut som et slags faseproblem i 

grunntoneområdet. Har vi koblet feil noen steder? Og så var det 

antydning til sløring i diskanten samtidig som det et eller ennet 

sted i frekvensgangen over et smalt område oppleves en uventet 

piff som knapt er helt naturlig? 

Her manglet, tross hørbart mer krefter, litt av den kontrollen 

og homogeniteten vi hørte på Naim. Selvfølgelig skjønner 

vi at disse ”problemene” i forhold til Naim er forstørret veldig 

og knapt ha tilsvarende relevans på rimeligere høyttalere. Men 

tendensen vil utvilsomt være den samme; den der ”gratis” lunsjen 

eksisterer neppe i virkelighetens verden… Og det er i denne 

virkeligheten Håkon Rognlien har prøvet Leema et annet sted i 

bladet. Men hva sier testpanelet? 

Pris kr 14 900 

Importør: Maxwell 

43

3 3 

44 


Electrocompaniet ECI 5: 

Classikeren 

Denne klassikeren fra Mojo Blues rockeren Per Abrahamsen og fintrimmet av 

”nye” Electrocompaniet på Tau, er landets mest solgte ”high-end” forsterker, 

men får også strålende tester i utlandet. Og den elsker klassisk musikk- også! 

Den første 2 channel Ampliwire 

fra Electrocompaniet på Tøyen 

i Oslo er det forbløffende unntaket, 

men alle forsterkere i 

etterkant har hatt det vi i Fidelity beskriver 

som typisk ”rørlyd”, et utsagn vi ofte 

får kritikk for. Vi får også heftig kritikk 

for nesten alltid å gi EC god omtale, noe 

som forklares med at redaktøren er en 

gammel kompis av gamlesjefen eller at 

firmaet er en storannonsør i norske hifiblader 

generelt og Fidelity spesielt. 

RøRKLANG 

At det simpelthen skyldes at transistorteknologien 

hos EC klangmessig skiller 


Produsent: Elecrocompaniet/Tau 

seg fra mye av den generelt noe strammere 

”solid state” lyden , slår selvsagt 

begge veier. Men det er et uomtvistelig 

faktum at klangidealet også på transistorlyd 

nå gjerne går mot en noe varmere 

a-lyd med fyldig kropp, noe som 

alltid har vært rørklangens spesielle 

kjennetegn. Og det er like påfallende 

at Electrocompaniet i det siste har fått 

oppsiktsvekkende gode tester hos verdens 

mest kjente high-end skribenter, 

til og med i sjåvenistiske England som 

for eksempel Roy Gregory i Hi-Fi+. Og 

gjett om ikke sammenlikningen med 

den ofte foretrukne rørteknologien 

trekkes frem av de fleste av disse… 

JERN OG AKRyL 

Den integrerte 120 watteren ECI 5 er 

at av de beste kjøpene fra Electrocompaniet 

med en pris, kvalitet, effekt og 

betjeningskomfort som kan danne basis 

for et svært godt musikkanlegg i de 

fleste hjem. Prisen for 120 watteren inkludert 

en meget brukbar forforsterker 

i samme kabinett, er betydelig under 

prisen for effektforsterkeren alene. Og 

forforsterkeren blir tilsynelatende lagt 

til som ytterligere en solid bonus. 

Det må likevel advares mot å tro 

at 120watteren og forforsterkeren er 

identisk med den elektronikken som 

sitter i to separate kabinetter. EC har

i begge tilfeller kuttet forsiktig i et 

par hjørner for å skape en prisgunstig 

kombinasjon, noe tidligere lytting har 

fortalt oss at de så absolutt har lykkes 

med. Dette ble også bekreftet av Jan 

Myrvold som sjekket opp den langlivde 

ECI5 i nummer 35. Forskjellen mellom 

den tidligere modellen ECI4 og ECI5 er 

forøvrig meget moderat, og er vel mest 

et behov for å markere fornyelse i en 

gammel, men god kvalitetsforsterker 

som utvilsomt er landets mest solgte i 

prisklassen. 

Noe av kritikken fra noen av våre 

lesere, er at vi ikke påpeker den dårlige 

byggkvaliteten av de Tau-produserte 

EC-modellene, og heller ikke trekker 

ned for bruk av magnetisk stålchassis. 

Også designet rynker mange på nesen 

av… 

Nå er det knapt vår erfaring av ECproduktene 

er dårlig skrudd sammen 

og eventuelle elektromagnetiske problemer 

med stålchassiset er jo en del av 

det lydbildet som vi faktisk berømmer. 

Og den karakteristiske sorte akrylfronten 

med gullknapper er nå etter så lang 

tid nærmest vellykket retro? Likevel er 

vi enige i at særlig mange kinesiskproduserte 

greier er elegante orgier i nydelig 

sammenskrudd aluminium. 

Men så var det lyden, da… 

LyDEN AV ECI 5 

Vi var alle ganske spente da vi endelig 

kunne koble opp et EC-produkt for 

direkte å sammenlikne det med mange 

av de viktigste konkurrentene. Vi opplever 

konsekvent uventede resultater på 

disse sammenliknende gruppetestene. 

Vil nå lyden av ECI 5 begynne å vise 

sin sanne alder sammenliknet med nyere 

konstruksjoner? 

Det tok ikke mange sekundene før 

vi sjokkert måtte innse at ECI 5 på en 

helt annen måte enn de foregående tok 

hele rommet i sin besittelse og fylte det 

med både direktlyden og akustikken 

«Det tok ikke 

mange sekundene 

før vi sjokkert 

måtte innse at 

ECI 5 på en helt 

annen måte enn 

de foregående 

tok hele rommet 

i sin besittelse» 

fra opptakene. Ikke bare var lydbildet 

enormt mye større og vidtfavnende, 

også artister og instrumenter hadde 

vokst i størrelse. Og som vanlig med 

EC-produkter; holografien var fremragende! 

At lyden skulle minne om våre 

tidligere Nemo referanseforsterkere, 

var muligens ikke så rart. Men at også 

denne nærmest uforklarlige storheten i 

lydbildet skulle være nesten lik, var noe 

uventet. 

Men greit nok; bassen var dyp men 

en smule svulmende som på en typisk 

rørforsterker. Her manglet en smule 

stramhet og rytmisk driv om man skal 

være veldig kritisk, men gjengivelse av 

klangfarver var oppsiktsvekkende bra, 

selv uten tanke på pris. 

Men trass en ganske varm klangbalanse 

med mye fokus på grunntonenivået, 

var her en oppsiktsvekkende 

detaljering med krystallrene transientforløp 

som kilte deg i øregangene. 

Dette er simpelthen en stor, kraftig og 

meget vellydene forsterker uten særlige 

kompromisser. Den var simpelthen en 

utmerket match til en 15-20 ganger 

så dyr høyttaler! Og det ekstra frasparket 

vi fikk fra den livlige Muse Erato 

II, sikret at her ikke var antydning til 

”pudding” eller ”sokk i kjeften” lyd, om 

noen skulle være redd for det… 

TESTPANELET 

Jan Myrvold: Electrocompaniet kliner 

til med dagens hittil største rom og 

opplevelse av dybde. Den deilige organiske 

klangen oppviser også en helt 

annen kontroll enn det vi hittil har hørt. 

Dette låter råbra på naturlige akustiske 

instrumenter og med et homogent trøkk 

hele veien mot det absolutte cresendo. 

Bruckner og et stort orkester låter uventet 

bra, og piano er som vanlig hos EC 

helt konge! Rene og kontante transienter 

skaper plenty rom og luft rundt artister 

og instrumenter. 

Anders Rosness: Nå begynner musikken 

virkelig å leve! Overlegent mye bedre lyd 

enn de to tidligere med veldig bra trøkk 

og rom. Ikke rart at dette er en bestseller. 

For her er en ekte spilleglede med 

et stort og fint lydbilde. En antydning til 

skarpe s-lyder i øvre mellomtone trekker 

en smule. 

Trond Torgneskar 

Veldig stort og organisk lydbilde, enormt 

rom. Veldig uanstrengt, fløyelsglatt uten 

å være sukret. Formidabel oppløsning 

nedover, gir et veldig troverdig bilde av 

hvordan trommer og bass virkelig låter i 

et rom. En mye rikere klangpalett enn de 

to foregående. Flygler, stryk og akustiske 

instrumenter har en imponerende 

stryktur og kropp. Et must for elskere av 

klassisk musikk! Denne kunne jeg levd 

med! 

45

Lyngdorf TDAI 2200: 

Stålkontroll 

Denne danske digitalforsterkeren har flere 

bruksmuligheter enn de fleste. Vi sjekket i 

denne omgang kun lydkvaliteten fra analoginngangen. 

Denne var generelt fremragende 

med blant annet den beste bassen vi har hørt i 

prisklassen. 

Da vi planlegger en fyldig test i et senere blad, nøyer vi 

oss denne gangen med en kort omtale, inkludert testpanelets 

vurdering ved ”normal” bruk med analog signalkilde. 

Det betyr at digitalsignalet fra CD-plata først 

forvandles i D/A-konverteren i CD-spilleren og deretter tilbake til 

digital etter analoginngangen på Lyngdorf forsterkeren. Om det 

hele hadde blitt bedre med direkte overføring av digitalsignalet, 

kan vi bare undres på, men uansett låt det hele meget lovende, 

inkludert fremragende bass med stålkontroll hele veien ned til 

det dypeste dype. 

Det hele låt lenge så imponerenede bra at man kunne lure på 

hva vitsen var med større og dyrere forsterkere. Også diskanten 

var krystallklar og silkeglatt. Dynamikken låt helt overbevisende 

med skikkelig krispe detaljer på en helt nøytral klangbalanse, og 

sinte forvregningsfenomener var helt fraværende. For godt til å 

være sant? 

For selv om lydkvaliteten minte oss mer om den fantastiske 

Rowland ICE-power forsterkeren som vi testet i nr. 35 enn billigere 

varianter med D-teknologi, så ble vi likevel litt urolige. 

For her var masse hjerte, men litt lite smerte. Det hele ble litt for 

glatt og uengasjerende, særlig på klassisk musikk. Hvorfor? 

Integrerte forsterkere fra kr 14.000-65.000 3 3 3 

Pris kr 24.998 

Importør: Hi-Fi Klubben 

TESTPANELET: 

Anders Rosness: For en kontroll! For en ro! For en 

renhet i lydbildet! Her har skjedd betydelige lydmessige 

forbedringer fra tidligere modeller i noenlunde samme 

prisområde. 

Bakgrunnen for artister og musikere er bæksort, og disse 

fremstår uvanlig distinkt og klangmessig tørt og nøytralt. 

Lydbildet er likevel noe fjernere enn på EC, og oppviser 

heller ikke helt den samme spilleglede , spesielt på klassisk 

musikk. Men for en spennende sak. Får jeg lov til å 

gå videre med en full test? 

Jan Myrvold: Den siste fra Lyngdorf låter langt fra ”digitalt” 

slik som vi kjenner det, men har super oppløsning 

og detaljering. Her er en kontroll som knuser de tidligere 

testede, og det over hele det hørbare frekvensområdet. 

Dessuten låter det hele svært så organisk. Flott holografi 

og en helsvart bakgrunn skaper ro og orden i lydbildet. 

Plasseringen av artistene er helt presis og transientene 

er dagens reneste. Men på Bruckner og annen klassisk 

musikk mangler det litt drama og innlevelse, hva nå 

grunnen kan være. Bra på rytmisk musikk, altså, men EC 

er entydig mer engasjerene på typisk ”klassisk”. 

Trond Torgneskar: Voldsom kontroll nedover. Klart best 

i den disiplinen hittil. Varm og klangrik mellomtone, nydelig 

stemmegjengivelse; ren, totalt støyfri og musikalsk 

samtidig. På gode trommeopptak fornemmes virkelig 

hvor på skinnet det treffes. Wow! Ekstrem ro i lydbildet. 

I forhold til EC er lydbildet trukket endel bakover, og på 

klassiske symfoniopptak skjer det i enda større grad. Her 

mister forsterkeren litt grepet og låter litt fargeløst og 

uengasjert. Den mister litt pusten og blir lettere monokrom. 

Diametralt motsatt av EC. Kammermusikk funket 

mye bedre, den beholdt klangfargene i mye større grad 

når det ikke skjedde for mye. 

47

3 3 

48 


Stort lydbilde med dyp bass og bra kontroll gir flott drama 

og storslagen lydopplevelse. Glimrende allrounder med 

mange positive attributter. 

Bladelius ThorII: 

Macho 

Dette ser ut til å være et fantastisk produkt med 

rålekker design, fremragende byggkvalitet og 

lovende tyngde i forhold til de moderate prisen. 

Også lyden er imponerende stor, den låter ganske 

likt våre sedvanlige referanseforsterkere på mye av musikken, 

men den er ikke fullt så superkontrollert nedover mot 

dypet som Lyngdorf var. Og heller ikke fullt så bra på piano 

og klassisk musikk som Electrocompaniet. For mange kan 

den likevel bli det optimale kompromisset mellom de to 

andre, alle helt i verdenstoppen men med litt ulik styrke og 

svakhet. 

THOR II 

Fidelity hadde en test på Bladelius Thor II i høst like før 

Anders Rosness fikk en sykemelding på nakken. Han rakk å 

skrive førsteutkast til testen som ble levert tett på deadline. 

Jeg registrerte ved rask gjennomlesning av at her slett ikke 

var den vanlige begeistringen og entusiasmen fra den kanten. 

Dette også i kontrast til tidligere telefonsamtaler der 

han uttrykte en helt uforbeholden begeistring og entusiasme. 

Jeg prøvde derfor å få tak i testobjektet for en eventuell 

rask ”second opinion”, men etterspørselen etter Thor var 

betydelig, og den tilbakeleverte forsterkeren var allerede lånt 

ut til en potensiell kunde. Denne gruppetesten var derfor en 

strålende anledning til å ta en fornyet lytt på Bladelius. Med 

hele 4 par erfarne ører, inkludert en nå langt mer velopplagt 

Anders, kunne vi eventuelt plassere Bladelius mer presist i 

hi-fi terrenget… 

LyDEN AV THOR 

Selv om bassen ikke var fullt så stram som den på dette 

området helt revolusjonerende D-forsterkeren til Lyngdorf, 

så opplevde vi bassen generelt som svært tett på det beste 

fra dyrere separate forsterkere med både smekk og slam , 

altså både fremragende dypbass og like potent grunntone. 

Klangbalansen er ganske så nøytral, men med god kropp 

samtidig som lydkarakteristikken ligger sånn midt mellom 

EC og Lyngdorf; ikke så frodig og ”karamell” som den norske, 

men heller ikke fullt så ”tørr” og antydningsvis steril som 

dansken. 

Bladelius er vanskelig å identifisere simpelthen fordi den 

er ganske midt på treet når det gjelder lydkarakteristikken 

for mange av de bedre transistorforsterkere vi har testet. 

Det som er mindre normalt, er å få denne kvaliteten med en 

utmerket forforsterker i en så lekker, men samtidig gedigen 

boks til en såpass lav pris. Og selv om den knapt hadde helt 

den hjerte/smerte faktoren og generelt 

drama som vi opplevde med ECI 5 på 

akustisk ”klassisk” musikk, opplevde 

vi den mer engasjerende enn Lyngdorf. 

Det må innrømmes at de tre nordiske 

forsterkerne alle var imponerenede gode 

med litt ulik styrke og svakhet i forhold til 

din musikk. Bladelius Thor II er ikke bare den 

flotteste, den er også den kanskje mest anvendelige 

til ulike typer musikk. 


Importør: Norsk Audio Teknikk 

TESTPANELET 

Jan Myrvold: Stort lydbilde som går helt i kjelleren men 

ikke fullt så stram der nede som Lyngdorf. Likevel generelt 

glimrende kontroll, kjappe transienter og super detaljering. 

Antydningsvis en smule sibilanter på ”Baker Street”, men 

generelt nøytral og med god kontroll. Her er det simpelthen 

store baller og delikat transientformidling på samme tid. Og 

med upåklagelig dynamisk kontrast og nøytral klangbaanse. 

Klart mer liv i Brucknersymfonien enn Lyngdorf, men får bank 

av EC på formidling av det vanskelige pianoet. Men selv om 

Thor låter litt mer ”hi-fi” på klassisk musikk enn Electrocompaniet, 

er den utvilsomt en glimrende ”allrounder” og et 

veldig godt kjøp for de fleste til det meste. 

Anders Rosness: Mye drama og stort rom! Dette likner mye 

på de mange store forsterkere vi er vant til å høre på i referanseanlegget. 

Og Bladelius fungerer overraskende bra sammen 

med Coltrane. Her er mye saft og kraft og en veldig vilje til 

å gi musikken liv, noe som går veldig bra så lenge musikken 

ikke blir altfor kraftig og teknisk kompleks. Da kan det oppstå 

en antydning til en metallisk ”snerr” på enkelte innspillinger, 

spesielt klassiske. 

Trond Torgenskar 

Her er det kraftreserver! Denne holder referansehøyttalerne i 

et jerngrep! Den lodder dypt, men ikke med den samme perverse 

kontrollen som Lyngdorf. Likevel er den mer kontant, litt 

luftigere og spenner opp et digert og tredimensjonalt lydbilde. 

Legger et ørlite metallisk drag over piano og stryk. Så igjen, er 

klassisk dietten, er det EC som gjelder. Til mer elektrisk musikk 

er dette et veldig godt kjøp.

Cary SLi 80 F1 Signature: 

Rørmagi 

Hvis rør er så uomtvistelig mye bedre enn transistor; hvorfor 

kjøper ikke all rørutstyr om prisen også er noenlunde 

konkurransedyktig? Etter denne korttesten lurer også de 

flest av oss i Fidelity… 

Det er ingen selvfølge at rørutstyr 

skal låte bedre enn ”solid 

state” til samme pris. Selv 

de fleste av oss som gjerne 

innrømmer at rørutstyr har visse lydmessige 

fordeler, må innrømme at vi 

da gjerne må betale noe mer. Ja faktiske 

betydelig mer om vi skal sammenlikne 

tekniske spesifikasjoner! Dette selv om 

vi godtar den gjengse oppfatning at 

”rørwatt” er mye kraftigere enn ”transistorwatt” 

som igjen er kraftigere enn 

”D-klasse watt”. Rørforsterkerne blir 

som regel ganske mye dyrere. Dessuten 

er jevnlig utskifting av rør heller ingen 

billig hobby… 

VEKT 

Cary navn veier mer eller omtrent like 

mye som bare marginalt rimeligere 

integrerte transistorforsterkere som 

ECI 5 og Bladelius Thor II. På tross av 

sedvanlig nedslående tekniske rørspesifikasjoner, 

opplever vi selv i triodemodus 

at den på Coltrane låter like stor 

«Rørforsterkerne 

blir som regel 

ganske mye 

dyrere. Dessuten 

er jevnlig utskifting 

av rør heller ingen 

billig hobby…» 

og kraftig som disse og den noe lettere 

Lyngdorf. Minst. Undertegnde opplever 

likevel at ”seriøse” hi-fi entusisater generelt 

er oppsiktsvekkende glad i bare å 

snakke om ”smørsiden” på rørforsterkere. 

På samme måte som det er svært så 

stuerent å idyllisere vinyl, opplever jeg 

at det er lite problematisk for ens gode 

navn og rykte å proklamere seg som rø- 

relsker. Snarere tvert imot! Begge deler 

er altså såpass mye ”in” at det må være 

lov å ha visse motforestillinger mot en 

forenklet sort/hvitt tenkning. 

Dette hindret likevel ikke en spontan 

begeistring over det lydbildet som 

strømmet ut av Coltrane da vi startet 

en nye testrunde med Cary i systemet. 

Nei, bassen var ikke like stram som på 

Lyngdorf , toppdiskanten var ikke like 

utstrakt som på Bladelius og mellomtonen 

med stemmer og pianoklang var 

ikke nødvendigvis bedre enn på ECI 5. 

Men slik fyndord som ”musikalsk”, 

”nærværende”, ”storslagen” og ”livsbejaende” 

datt inn i hjernebarken lenge før 

den selvpålagte guarden gikk opp… 

Samtlige i testpanelet ivret for å få 

denne forsterkeren til en grundigere 

evaluering. Dere ser hvem som ”vant” 

et annet sted i bladet…. 

Pris: kr 34 500 

Importør: TAA Import AS 

TESTPANELET 

Anders Rosness: Musikk for alle penga! 

Endelig falt alt på plass med artister av kjøtt 

og blod og en generell realisme som med 

solide marginer overgår de andre, men med 

et mulig unntak for Electrocompaniet som 

faktisk ikke låter helt ulikt på mange typer 

musikk. Men Cary har mer av det hele; 

et enda større og klarerer definert rom, 

frodigere klangfarger, flottere gristarmer 

og harpiks av enda bedre kvalitet. Dette er 

drømmeforsterkeren for meg! 

Jan Myrvold: Og rør kan ikke spille bass, 

du lissom. Selv i triodemodus banket 

denne rørforsterkeren livskiten ut av alle 

de andre på grunntonetrøkk! Carey er 

suveren på stemmer som Livingston Taylor, 

og selv om den kanskje ikke er like ryddig, 

les nydelig-tydelig og prydelig som de 

beste av de tidligere, så er her masse mer 

av det levde liv md en glitrende god miks 

av spilleglede og drama. Gløden i felene 

tangeres kun av tenningen i rørene! Dette 

er en forsterker det blir vanskelig å få en 

fornuftig døgnrytme sammen med. Og 

hornfanfaren på siste demolåta må være 

til ære for Cary som musikkformidler- og 

Coltrane som dens perfekte tjener. 

Trond Torgneskar: Kveldens suverent 

beste på instrumentkarakter, utklingning, 

klangfarger og ren, skjær realisme. Her er 

det tilstedeværelse, rom og nærvær så det 

holder. Spilleglede, spilleglede, spilleglede! 

Særlig på vokalopptak og kammermusikk 

var det nesten uvirkelig hvor bra denne 

Caryen plasserte utøvere og instrumenter i 

rommet og skapte illusjonen av en fremførelse 

der og da. 

Bassen flytter riktignok ikke murstein som 

Bladelius eller Lyngdorf. Den mangler også 

noe av oppløsningen og trøkket nederst, 

men hvert enkelt instrument har et mye rikere 

uttrykk. En seriøst musikalsk forsterker 

og definitivt kveldens bombe for min del. 

49

3 3 


McIntosh MA 7000: 

Den låter like storslagen og autorativ som den ser ut, 

men mangler litt krisphet og utklinging hvis du ikke 

bytter ut den medfølgende koblingsbøylen mellom 

pre- og effekt. Og orkestermusikken låter liksom 

mer Ben Hur enn Bruckner? 

Collossal 

50

Pris kr 64.990 

Importør: Neby Hi-Fi Concept 

Vi fikk inn denne utrolige forsterkeren i siste liten 

for å la den stå til oppvarming et knapt døgn før 

lyttetesten. Vi hadde derfor liten tid til å sjekke de 

mange spesielle attraksjoner på denne uvanlig trafokonfigurerte 

transistorforsterkeren, men søkte forgjeves 

i den medfølgende brukermanualen for å finne ut hvilken 

høyttalerimpedans vi burde prøve først. Men manuelen 

brukte mesteparten av plassen på å fortelle deg hvordan du 

skulle pakke og nedpakke den 40 kilo tunge herligheten i 

en utrolig kompleks dobbelkartong. Jeg gruer meg allerede 

til å pakke den ned for tilbaketransport… 

BREMSEKLOSS FOR DyNAMIKKEN 

Det stod heller ikke noe om den medfølgende koblingsbøylen 

mellom forforsterker og effekttrinn. Men den 

TESTPANELET: 

Jan Myrvold: Dagens suverent mektigste 

lyd, uten at det burde overraske noen med 

tanke på vekten, størrelsen og de spesifiserte 

250 watt i 8 ohm. Lyden er kropplig til 

tusen og med baller av stål. Likevel er lyden 

både glatt og en anelse myk oppover. Men 

her mangler også litt krisphet og utklinging 

som om man har satt på sordin. Behagelig, 

men litt for snilt. (Se også kommentar om 

den medfølgende ”festbremsen”.) 

Anders Rosness: Jøss, for en AUTORITET! 

Lyden er også stor og romlig og med betydelig 

bredde langt utover høyttalerne. Flott 

oppløsning med massevis av detaljer, men 

en litt svulmende mellomtone. Tonene kan 

virke en smule uttværende, men det hele 

låter fasinerende og flott selv om klangen 

er litt spesiell. Det låter liksom mer råbra 

storkino med musikken til ”Ben Hur” enn 

Bruckner i en tradisjonell konsertsal. Om 

dette er positivt eller negativt? 

Trond Torgneskar: Stor og imponerende 

visuelt, og med et “Big and bold” lydbilde. 

Det strekker seg laangt ut til sidene og er 

nesten omsluttende holografisk. Mykt og 

inviterende, men likevel med masse kontroll. 

Den ruller ganske tidlig av, og gir seg også 

før den aller dypeste bassen, men mellomtonen 

har en stor og organisk karakter. Det 

virker som om denne forsterkeren ikke prøver 

å tyne ut alle detaljene, men er tilgivende 

og nesten summarisk. Strykere låt mye mer 

“Hollywood”. Det var mye skala og størrelse 

på instrumentene, men den er ikke best på 

hjerte og smerte, spør du meg. Brucknersymfonien 

låt som lydsporet til Wylers 

“Ben Hur” fra 1959. 

Liten tue... 

likner da veldig mye på den billigskitten som i sin tid 

satt i tidlige NAD-modeller og ødela mye av det uventet 

gode lydpotensialet i disse. Men da snakker vi om en 

pris på en tre, fire tusen. Denne enorme Mc’en koster 

mer en det tidobbelt- og er antagelig verd det. Men ikke 

med denne koblingsbøylen som en sannsynlig bremsekloss 

for dynamikken! 

Dessverre foregikk gruppetesten uten at vi hadde oppdaget 

dette mulige problemet. Men da vi dagen etter benyttet 

samme forsterker i forbindelse med en SUB test, hørte vi 

øyeblikkelig entydige forbedringer da vi fjernet bøylen og 

koblet pre og effekt med en god kabel. Da opplevde vi en 

utrolig ”morsom” forsterker med vanvittig trøkk og utrolig 

gøy-faktor. Vi gleder oss til fortsettelsen i neste blad da vi 

planlegger en full test av denne mastodonten… 3 

51

3 3 

52 

Godt norsk 

Glimmer og gråstein 

av stein.arne.nistad@gazette.no 

SUPPE På EN SPIKER? #1: 

“PAUS SyNGER PAUS” 

OLE PAUS (EMI) 

Egentlig er jeg litt ambivalent 

til slike prosjekter. 

Paus synger seg selv, 

etter at Leieboerne har 

sunget Paus, og Paus har 

sunget norske slagere 

som ”Splitter pine” osv. 

Det virker jo unektelig 

litt som å koke suppe på 

en spiker, på en spiker, 

på en spiker. Når det 

er sagt så har Ole Paus nesten 

alltid noe å tilføre! Jeg mener - og har alltid ment at Ole Paus er 

poeten blant norske visesangere. Det dokumenterer han til gangs 

gjennom en lang rekke glitrende utgivelser. De aller fleste virkelig 

store sangene til Paus er dokumentert på samlingen ”Jeg kaller 

det vakker musikk”. Den inneholder i følge omslaget ”ca. 40 

beste”. Ved grundig opptelling viser det seg å være 58. På denne 

samlingen er alt som finnes på ”Paus Synger Paus” tilgjengelig i 

originale versjoner. Det mangler riktignok noen sanger. Deriblant 

er ”Det begynner å ligne et liv” og ”Som en storm”, som begge 

kom etter at samlingen ble utgitt. Typisk for ”remake”-plater er 

at de nye innspillingene av en gammel sang ofte verken er bedre 

eller dårligere enn originalen – men heller annerledes. Paus har på 

denne platen spilt inn sine sanger i fine versjoner, som generelt 

sett ligger ganske tett opptil originalen. Lyden har imidlertid blitt 

bedre, arrangementene mer moderne og Paus stemme enda mer 

rustikk. Også er Paus adskillig mildere – og hans gamle image 

som sint mann er nærmest fraværende. Pent, prydelig, vakkert 

og behagelig. Men - og det er et stort men. Hvis en først skal utgi 

sine egne sanger på nytt, så mener jeg at sangene hadde tjent 

på at Ole Paus hadde våget å strekke og tøye og eksperimentere 

langt mer. Da kunne denne utgivelsen både vært spennende og 

virkelig forsvart sin plass. Nå er ”Paus synger Paus” en vakker, poetisk, 

velprodusert og vellydende affære. Den ekte Paus i røff og 

tøff tapning finnes i originalutgavene av disse sangene. Derfor er 

”Jeg kaller det vakker musikk” langt mer spennende enn ”Paus 

synger Paus”. Men egentlig anbefaler jeg å kjøpe dem begge. Du 

vil ikke angre. 


“HyMNS” 

SIGVART DAGSLAND 

(KIRKELIG KULTURVERKSTED) 

Norges mest uttrykksfulle mannlige 

stemme synger tidenes 

største hymner. Sigvart Dagsland 

har laget sin andre salmeplate: 

”Hymns”. Den første, ”Det er makt i de 

foldede hender” kom i 1995 og solgte 60.000 eks. 

Slik står det å lese på Kirkelig Kulturverksteds hjemmesider. Med 

andre ord er ideen enkelt og greit å kopiere en suksess. Og ikke 

nok med det! Sjefen i KKV, Erik Hillestad, har åpenbart internasjonale 

ambisjoner med prosjektet og pøser på med internasjonale 

musikere av rang. På KKVs nettsider kan vi lese: Dagsland med 

den britiske bluesgitaristen Snowy White (Thin Lizzy, Pink Floyd, 

Roger Waters) og den legendarisk trompetisten Lewis Soloff fra 

New York (Blood Sweat and Tears) som sammen med organist 

og pianist Iver Kleive utgjør ”kompet” på en plate med verdens 

største, internasjonale hymner gjennom tidene. En kan jo nesten 

bli litt svimmel eller kvalm av mindre. Det er resultatet som teller, 

og jeg må innrømme at dette virkelig har blitt en ganske magisk 

utgivelse. Dagsland har en av Norges flotteste stemmer innen 

populærmusikk. Den kler disse hymnene svært godt. At musikerne 

på platen er til de grader skolerte bidrar til å heve utgivelsen 

ytterligere. Alt i alt har ”Hymns” derfor i mine ører blitt en utrolig 

fin affære. Både produksjon, arrangementer og valg av sanger 

er svært vellykket. Hillestad har i tillegg valgt å ta noen sjanser. Å 

innlemme salige Åge Samuelsen ”O du som er i alt og alle” i begrepet 

”verdens største internasjonale hymner gjennom tidene” 

er litt småfrekt – men kanskje like fullt sant. Sangen er en perle 

og i engelsk språkdrakt kan det faktisk hende at den på sikt vil 

kunne innta en slik posisjon også internasjonalt. ”Hymns” er en 

juvel, men du må tåle både Dagsland, religiøse sanger som ”Nearer 

my God, to Thee”, ”Be thou my vision”, ”Amazing Grace” 

og en rad sanger av tilsvarende støpning. Du må også tåle å bli 

berørt i sjelslivet. Uansett er det i alle fall snakk om god lyd … 


“MAyBE wHAT yOU NEED” 

GRETHE SVENSEN (GRAMMOFON) 

Heldigvis stiller jeg med handikap. Jeg 

har ikke vært utpreget Grethe Svensen 

fan og i den grad jeg virkelig har latt 

meg berøre er det når hun har coveret 

Bjørn Eidsvåg på ”To små planeter” 

(2001) og fremført cabaretsanger 

på norsk på ”Catwalk” (1998). 

Den nye utgivelsen er engelskspråklig 

og nokså sammensatt sak; 

noe nytt materiale Svensen har 

stått for selv, noe gammelt fra Svensens 

glansdager, som frontfigur i Oslo Gospel Choir, og noe 

lånt i form av coverversjoner av sanger av Dylan, Nina Simone, 

Curtis Mayfield m.fl. Med andre ord tager man hva man haver og 

ser hva en får ut av det. Jeg kan jo like godt innrømme at jeg liker 

det jeg hører. For det første har Svensen en flott stemme trygt 

forankret i gospel-soul-pop-blues land. For det andre er produksjonen 

preget av godt håndverk og god lyd. Arrangementene er 

smektende og låtmaterialet holder gjennomgående høy kvalitet. 

Det er egentlig ingenting å utsette. Kanskje med unntak av at 

dette er veldig pent og behagelig. Men ”Maybe what you need” 

is maybe what you need hvis du har behov for god og behagelig 

musikk for å roe ned og slappe av til fin - men 

ikke altfor krevende musikk. 


“SKOLESANGBOKA – SANGENE DU 

HAR GLEMT AT DU HUSKER” 

DIV ARTISTER (MUSIKKOPERATøRENE) 

Bak div. artister skjuler Anne Gravir Klykken, 

Frøydis Grorud og Torjus Vierli seg. 

Deres utgangspunkt er å børste støvet av 

sanger fra Mats Berg legendariske sangbok. 

Den var obligatorisk føde for skoleelever i nesten hundre år. 

Boka kom i 1914 og dominerte sangundervisningen fra da og i 

seksti, sytti år fremover. Den kom i et utall utgaver både på norsk 

og nynorsk og hadde et samlet opplag på nesten 1 million bøker. 

”Ved å formidle et allsidig utvalg av norske sanger, og ved å gi 

skolebarna en felles referanse til denne sangskatten regnes den 

som et element i den norske nasjonalbyggingen” står det å lese

på Wikipedia. Trioen som står bak denne utgaven har plukket 

et nennsomt utvalg av sanger fra boka og gitt dem en verdig 

ansiktsløfting. Avstanden til sure blokkfløyter og klasseromsbråk 

er lang. Sanger som ”Ingerid Sletten”, ”Tre søte småbarn”, ”Blåmann, 

Blåmann” og en drøss andre kjente sanger blir behandlet 

med musikalsk kløkt. De fremføres med elegant sang i musikalske 

arrangementer som yter sangene full rettferdighet - og som ikke 

minst gir nye innganger til sangene. Like fullt er dette kjent stoff. 

De fleste av oss vil oppleve at tekstene fortsatt sitter i ryggmargen. 

Derfor blir utgivelsen et slags nostalgisk møte med sanger 

som fremstår høyst oppegående og moderne. Men tekstene, jo 

da, nasjonalfølelsen kommer krypende. Utgivelsen er preget av 

godt håndverk, klokkeklar sang og er godt produsert. Rett og 

slett veldig hyggelig og nostalgisk - på en engasjerende måte. 


“NEw MORNING, “THE BASEMENT TAPES”, 

“BEFORE THE FLOOD” 

BOB DyLAN (SONy MUSIC) 

Jeg har tidligere i denne spalten vært kritisk til hvor langt Sony 

skal presse Dylan-sitronen. Rett før Dylan kommer med sin 33 

studioplate ”Together through life” (som kommer i tre-fire 

utgaver og som jeg kommer tilbake til i neste utgave av Fidelity), 

gir Sony ut remastrede utgaver av tre av Dylans tidligere plater. 

Å oppgradere lyden på Dylans utgivelser er et prosjekt Sony har 

hatt gående snart i ti år. Mange husker sikkert det store løftet 

hvor femten av Dylans utgivelser kom i remastret hybrid CD/SACD 

(endog noen i 5.1 miks) samtidig. Med disse tre siste utgivelsene 

er faktisk Sonys oppgraderingsprosjekt i ferd med og fullføres. 

Spørsmålet er selvsagt om det er verdt å investere i disse nye 

utgivelsene? For meg er svaret veldig enkelt. For det første ble de 

originale CD utgivelsene gitt ut på et tidspunkt hvor CD teknologien 

ikke var kommet veldig langt. I tillegg var mange av utgivelsene 

basert på ganske slurvete opptak eller mikser. Det verste 

eksemplet var ”Street Legal” som både på CD og LP var en nokså 

blodfattig affære, preget av et flatt lydbilde med svært begrenset 

dynamikk. Først i 1999 kom platen i remikset og remastret utgave 

som ytet mesterverket full rettferdighet. Også 

på disse tre siste utgivelsene som nå foreligger 

gjør den lydmessige oppgraderingen at 

platene fremstår ganske annerledes enn de 

gamle CD- og faktisk også LP-utgavene. Aller 

tydeligst er dette på ”New morning” som 

av mange er regnet som en av Dylans mer 

middelmådige utgivelser. I den nye utgaven 

fremstår utgivelsen langt mer homogen, og 

Sjekk også ut: 

”BROTHER OF SONG” 

JONAS FJELD 

& CHATHAM COUNTy LINE 

Gutta fortsetter der de slapp etter 

forrige felles prosjekt. Ny Cd og ny 

turne. Et tett band samlet rundt 

en mikrofon. Det gir trøkk og ”live 

feeling”. Roots og bluegrass blir 

sjelden mer engasjerende enn dette. 

Jonas Fjeld tangerer det beste han 

har gjort noen sinne. En fantastisk utgivelse! 

”PEACE wILL COME” 

HALLVARD T. BJøRGUM & FRIENDS 

Hallvard T. Bjørgum som er en av Norges fremste hardingfelespillere 

hyller countrymusikken fra sin ungdom. Et ganske merkelig 

prosjekt som inkluderer nesten alle både døde og levende. 

ikke minst musikalsk. Detaljer i lydbildet, 

økt dynamikk og ikke minst det faktum at 

både stemmer og instrumenter fremstår 

langt klarere og mer profilert, gjør at utgivelsen 

blir ”ny” og spennende å lytte til. 

Klassikeren ”The Basement tapes” som 

Dylan og the Band spilte inn i en kjeller 

i Woodstock har også fått et betydelig 

løft. Den sirkulerte som bootleg frem 

til midten av syttitallet før CBS fant tiden inne til å gi den ut. 

Platen har alltid vært preget av at dette i utgangspunktet var 

demotaper som det aldri var planlagt at skulle utgis. Likevel har 

en på denne utgivelsen på mystisk vis greid å skape akseptabel 

lyd hvor økt dynamikk og klarhet er stikkord. Dessuten er The 

Basement tapes” i utgangspunktet en ufattelig bra plate som til 

fulle dokumenterer magien mellom Dylan og The Band. Denne 

magien preger også konsertalbumet ”Before the flood” som kom 

i 1974. ”På sitt beste er dette det sprøeste og sterkeste rock and 

roll som noensinne er innspilt. Alle lignende konsertalbum faller 

pladask. The Rolling Stones er mekaniske dukker i sammenligning, 

The Faces bare slurvete, The Grateful Dead positivt stille.” skrev den 

sagnomsuste kritikeren Robert Christgau da platen kom. På denne 

nye utgivelsen er klarheten, detaljene, magien og energien enda 

tydeligere. Dylans og The Bands nærvær, musikalitet og kreative 

kraft på ”Befoor the Flood” krysser både tid og rom. 

Rick Danko, Eric Andersen og Jonas 

Fjeld er i tillegg til en haug andre 

med. Folkemusikk, køntri, studio og 

amatør. Alt dokumentert på 19 spor. 

Det er en ganske pussig, men veldig 

opplevelsesrik reise! 

”XI” 

BENDIK HOFSETH 

Borte er Hofseths til tider klisjepregede 

tekster fra forrige plate. Nå står musikken 

i sentrum. Det tjener Hofseth stort på. God 

og tilgjengelig musikk i et åpent jazzlandskap. 

Her manifesterer Hofseth at han er en 

utrolig begavet musiker. XI er dessuten en 

vakker og velprodusert utgivelse med absolutt 

audiofile kvaliteter. Anbefales! 

53

Musikkomtaler 

3 3 AV JAN MyRVOLD 

54 

SMS 

Skiver Med Sjel 

NOORA NOOR 

Soul Deep (BMCD6516) 

Etter et par utgivelser 

på stort multinasjonalt 

plateselskap som aldri 

greide å hente ut potensialet 

til dette Jemenfødte 

kjempetalentet, 

er Noora Noor tilbake 

med en utgivelse på 

lille uavhengige Blue 

Mood. Kontrasten til 

det oljeglatte Stargatesoundet 

kunne ikke 

vært tydeligere, og 

takk og lov for det. 

Dette albumet er 

nemlig spilt inn med 

rutinerte amerikanske 

bluesmusikere i Kid 

Andersens – som inntil nylig har vært fast gitarist i 

bandet til selveste Charlie Musselwhite og nå visstnok er 

i ferd med å erstatte «Little» Charlie Baty i The Nightcats 

– Greaseland Studios i San Jose, California. Det viktigste 

er dog at Noora nå har fått et helt annet låtmateriale å 

jobbe med enn tidligere. Borte er de overdrevne r’n’bfraseringene 

som jeg mener var alt for sterkt til stede på 

hennes tidligere utgivelser, og «Soul Deep» har fått et 

mer funky preg som drar assosiasjonene over i retning 

av seksti- og syttitallets Stax-sound, Når vi så registrerer 

at det er Andersen som også er ansvarlig for alt gitarspill 

i tillegg til å være albumets produsent, vet vi at dette er 

noe langt mer enn en tidsriktig retropastisj som søker å 

slå mynt på suksessen til artister som Amy Winehouse 

og Duffy. Eric Malling har faktisk hatt denne utgivelsen i 

tankene i over åtte år. 

Kid – som egentlig kommer fra Telemark og bærer 

døpenavnet Christoffer – har ved flere tidligere anledninger 

vist at han behersker denne stilen, og nok en 

gang behandler han materialet med respekt til opphavsmennene 

samtidig som han klarer å tilføre det noe av 

sitt eget særpreg. Forøvrig medvirker også resten av The 

Nightcats med sine respektive instrumenter 

Sammen med Andersen og Rick Estrin fra nevnte 

Nightcats har frøken Noor plukket ut knippe hel- og 

halvklassikere fra den store amerikanske sangkatalogen. 

Vi får for eksempel høre friske versjoner av Isaac Hayes’ 

«Your Good Thing», Curtis Mayfields «Move On Up» og 

Corey Harris/Henry Butlers «What Man Have Done». 

Av de i alt 12 låtene har Noora Noor selv skrevet tre. I 

tillegg har den ferske Spellemann-vinneren Ole Reinert 

Berg-Olsen (ORBO & the Longshots) bidratt med sin 

«Forget What I Said». 

Noora Noors stemmekvaliteter har det vel i grunnen 

aldri vært noen større diskusjoner om, og «Soul Deep» 

er en ytterligere bekreftelse på at vi har å gjøre med en 

kapasitet som på ingen måte er dusinvare her på berget. 

Likevel tillater jeg meg selv å ønske ytterligere en dash 

dynamikk ved neste korsvei. Det bør hun og produsent 

Andersen tåle, for med «Soul Deep» har hun selv lagt 

lista temmelig høyt. 

MARIANNE FAITHFULL 

Easy Come Easy Go – 18 songs for music lovers 

Naïve NV814461 dobbel 180gr vinyl LP 

Man kan trygt bruke den gamle og forslitte klisjeen om vin som 

bare blir bedre med årene om Marianne Faithfull, som nå snart 

er inne i sitt femte tiår som artist. Hun plasserte seg som kjent 

høyt på hitlistene med Jagger/Richards’ «As Tears Go By» allerede 

i 1964, mer enn et år før Stones selv ga den ut. Albumdebuten 

«Come My Way» ble sluppet på Decca i 1965, og siden 

har det jo gått slag i slag, både som sanger og skuespiller. Faktisk 

skal hun så sent som forrige år ha mottatt «Liv Ullmans Pris» 

(rekk opp hånda den som har hørt om den!) for beste kvinnelige 

hovedrolle som Irina Palm i Sam Garbarskis film med samme 

navn. Hun ble også noiminert til mer kjente European Film 

Awards for samme rolle. Filmen går forøvrig jevnlig på den svenske 

betalkanalen Silver, et must for alle aspirerende cineaster. 

«Easy Come Easy Go» er så vidt jeg vet Faithfulls 23. albumutgivelse 

i en karriere som har inneholdt både opp- og nedturer 

både på det private plan og kunstnerisk. Men siden «Brolen 

English» i 1979 har det for det meste bare gått oppover. Hennes 

status i musikkbransjen har neppe vært høyere noensinne enn 

per dags dato, noe deltagerlisten på denne utgivelsen mer enn 

indikerer. Eller hva skal vi si om folk som Anna og Kate McCarrigle, 

Greg Cohen, Marc Ribot, Warren Ellis, Nick Cave og hennes 

gamle venn Keith Richards, bare for å nevne de mest kjente? 

Den yngre (vel, alt er stadig relativt) generasjonen er også representert, 

blant andre ved Jarvis Cocker, Antony Hegarty, Rufus 

Wainwright og trommeslager Jim White, som ellers har folk som 

J D Souther, Crystal Gale, P J Harvey, Will Oldham og (hans alter 

ego) Billy Prince Bonnie på klientlisten. Vi snakker ikke akkurat 

om folk som sender meldekort til NAV hver uke her, nei. 

Alt i alt er det ryddet plass til 18 sanger på dette albumet, som 

i vinylutgaven følgelig er et dobbelt sådan. Albumet er selvsagt 

å få også på CD, og det i to ulike versjoner. Den ene av disse 

inneholder bare tolv kutt, så kjøp for all del den fulle utgaven. 

Da får du også med en bonus-DVD. 

På vinylutgaven får vi uansett høre gamle klassikere som 

Duke Ellingtons «Solitude», Dolly Partons «Down From Dover», 

Randy Newmans «In Germany Before The War», Merle Haggards 

«Sing Me Back Home», Smokey Robinsons «Ooh Baby Baby» 

og Brian Enos «How Many Worlds» i en fint balansert blanding 

med mer oversette eller glemte perler som den ufattelig vare 

«The Phoenix» fra Judee Sills penn. Sistnevnte undertegnedes 

personlige favoritt på et album helt uten uinteressante øyeblikk. 

For dette er hele veien dramatisk vakkert og stilsikkert, samtidig 

tidvis røft og upolert. nydelig produsert av Hal Willner, som 

også produserte Faithfull på «Strange Weather» noen år tilbake. 

Vi snakker om en gjennomført audiofil innspilling, hvor de 

hovedsaklig akustiske arrangementene danner en flott kontrast 

og varmende bakteppe til 

Faithfulls ruglete og småkjølige 

stemme, som mildt sagt 

må kunne klassifiseres som 

«moden». Så har denne 

strupen også vært gjennom 

et og annet underveis. Og la 

det uansett være klinkende 

klart at albumets undertittel 

holder hva det lover. Innholdet 

på dette albumet er 

trolig for Drillo hva grønn 

kryptonitt er for Supermann.

JACKIE LEVEN 

The Haunted year – winter (COOKCD483) 

Jackie Leven er på mange forskjellige vis 

en representant for det ekstraordinære. 

Hvem andre ville finne på å frivillig tilbringe 

sin eneste og sårt etterlengtede fridag 

i fengsel? Ok, nå var alternativet å rusle 

rundt i Bergen by, så valget er kanskje ikke 

så oppsiktsvekkende likevel. 

Åkke som, den nevnte «fridagen» tilbake 

i 2003 ble tilbragt i Bergen Fengsel, hvor 

Jackie Leven spilte for de innsatte. Opptaket 

herfra utgjør altså den ene halvdelen 

av denne dobbeltutgivelsen, og er tidligere 

utgitt på Levens egen label Haunted Valley 

som enkeltalbum med tittelen «Men 

In Prison – Live In Bergen Men’s Prison». 

Den andre halvparten er albumet Munich 

Blues, som også er en liveinnspilling opprinnelig 

gitt ut på Haunted-etiketten. Derfor 

tittelen «The Haunted Year», hvor undertittelen 

«Winter» forteller oss at dette 

bare er første del av i alt fire planlagte over 

samme lest. Neste ut vil hete «Spring», og 

slippes i løpet av April. Poenget er altså å 

gjøre titler som i lengre eller kortere tid har 

vært utilgjengelige lett tilgjengelige ved å 

gi de ut som dobbeltalbum til nice-price. 

Disc 1 på «Winter» er altså Leven helt 

solo i Bergen Fengsel. Naturlig nok åpnes 

seansen med «Men In Prison», originalt 

å finne på «The Forbidden Songs Of The 

Dying West» fra 1995. Nesten like selvsagt 

følger han opp med «Extremely Violent 

Man» fra «Fairytales for Hard Men». Alt 

i alt syv låter, hvorav de fleste fortsatt er 

temmelig faste innslag på hans liverepertoire. 

På «Munich Blues» har han med seg sin 

mangeårige følgesvenn Michael Cosgrave 

(keyboards/trompet) og sin samboer 

Deborah Greenwood med enkelte vokale 

innslag. Materialet her dreier seg mye om 

albumet «Defending Ancient Springs», 

kanskje hans aller beste til dato. 

Leven er jo også kjent for sine meget 

velformulerte og tidvis hysterisk morsomme 

anekdoter og småhistorier, og her 

får vi blandt annet vite hvilken europeisk 

by som er selve hovedstaden for «plastic 

Irish pubs». Slapp av, det er hverken Oslo 

eller Bergen! 

DIVERSE ARTISTER 

Power of Soul – A Tribute to Jimi Hendrix 

RTH 2012 dobbel 200gr vinyl LP 

Såkalt tributealbum kan 

være så mangt, og det 

kan fort gå forferdelig 

galt når det er en av de 

helt store kanonene 

som skal hyldes. Noe 

særlig større enn 

salige James Marshall 

Hendrix -som 

vel egentlig ble 

døpt Johnny Allen 

Hendrix - er det vel vanskelig 

å bli. Få har vel inspirert flere gitarheltwannabees 

enn nettopp Hendrix. I den grad man kan tillate seg 

bruken av adjektivet ikon i populærmusikksammenheng er 

Jimi Hendrix definitivt kvalifisert. Ferdig snakket. 

Prosjektet «Power of Soul» ble endelig ferdigstilt 

tilbake i 2004, og er en slags oppfølger til «Stone Free: A 

Tribute to Jimi Hendrix» fra 1993. Bak begge utgivelsene 

står stiftelsen Experience Hendrix LLC, drevet av Hendrix 

familie, som gjennom mange og lange år har kjempet for 

å få tilbake rettighetene og kontroll over den kunstnerlige 

arven etter sin berømte slektning. Hendrix’ eneste direkte 

etterkommer er som de fleste vel vet faktisk svensk, og 

bærer navnet James Daniel Sundquist. Utrolig hva disse 

våre blonderte søstre fra øst har stelt i stand. Jeg insinuerer 

ingen verdens ting. Bare konstaterer med like deler sorg 

og skuffelse at hverken Hendrix, Peter Sellers eller George 

Best nådde avtalefestet pensjonsalder. 

Inntektene fra disse utgivelsene er øremerket for økonomisk 

vanskeligstilt afroamerikansk ungdom som vil ta 

høyere utdannelse innen kunst og musikk, og blir forvaltet 

og utdelt av United Negro College Fund. Man støtter altså 

Noen mener kanskje 

prosjekter som dette (og de kommende 

utgivelsene) bare har interesse for Levensamlere, 

men der er på ingen måte enig. 

Spesielt «Munich Blues» - delen gir 

eventuelt uinnvidde et godt inntrykk av 

hvordan en Leven-konsert fortoner seg 

i dag. Mannen er definitivt en sanger, 

låtskriver og historieforteller av formidabel 

kaliber, noe som tydelig demonstreres på 

disse opptakene. Jackie leven får som alltid 

mye ut av lite, selv med et minimalistisk 

produksjonsformat som her. Myndig og 

sjelfullt. Gå for all del ikke glipp av Levens 

konsert på kommende Kongsberg Jazzfestival, 

hvor han skal spille sammen med 

Knut Buen. Årets kultbegivenhet? 

en god sak ved å kjøpe dette albumet. 

Bidragsyterne på «Power of Soul – A Tribute to Jimi 

Hendrix» hører med et par unntak alle hjemme på absolutt 

øverste hylle i den store populærmusikalske godtebutikken. 

Om ikke alle har toppet VG-lista, er alle her medvirkende 

uansett høyt respekterte innen den seriøse delen av 

musikkbransjen og hele denne produksjonen oser av kvalitet 

i alle ledd. Flere av dem har faktisk spilt sammen med 

Hendrix under ulike omstendigheter. Som for eksempel 

Eric Clapton og Carlos Santana. Her gjør de flotte versjoner 

av henholdsvis «Burning of the Midnight Lamp» og «Spanish 

Castle Magic». Santana har ellers med seg vokalisten 

Corey Clover fra Living Colour, den nå avdøde jazztrommelegendenTony 

Williams (fra blandt meget annet Miles 

Davis Quintet) og selveste Stanley Clarke på bass. En mer 

funky lineup skal man vel lete en stund etter, selv om det 

er flere konstellasjoner det svinger godt av her. Eller hva 

skal man si om Sting, som har fått med seg John McLaughlin, 

Domenic Miller og Vinnie Colaiuta til å fremføre «The 

Wind Cries Mary»? Den låta gjør også Seal, som forøvrig er 

et bonuskutt som bare er å finne på vinylugaven. 

Absolutt ingen dødpunkter på denne utgivelsen, men 

skal jeg velge meg en personlig favoritt blandt mange gode 

kandidater må det bli John Lee Hooker og hans mektige 

versjon av «Red House». Prince har også valgt seg denne, 

men som den jålebukken han er har han likegodt døpt den 

om til «Purple House». Han har tydeligvis en softsopt for 

akkurat den fargen. 

Et slikt album hadde selvsagt ikke vært komplett uten 

Stevie Ray Vaughan. Han får æren av å avslutte hele ballet 

med en tidligere upublisert medley av «Little Wing» og 

«3rd Stone From the Sun» i liveversjon. Samlere i alle land; 

løp og kjøp! 

55

3 3 

56 

Tekst 

Blått 

& Rått 

AV HåKON ROGNLIEN 

LIL’ ED AND THE BLUES IMPERIALS: 

Full tilt 

I grunn sier tittelen det meste. Lil’ Ed 

Williams og hans band «The blues imperials» 

innehar en energi helt utenom 

det normale, og det kommer da virkelig 

fram fra første sekund og hele skiva 

gjennom. For noen år tilbake anmeldte 

undertegnede «Get wild!» fra dette 

bandet, og på linje med Alligators grunnlegger 

Bruce Iglauer, ble også jeg slått 

overende av den nær brutale og eksplosive 

energi og lekenhet som preger disse 

guttas utgivelser. Vi kan vel si at skjemaet 

følges også her. Det er pedalen rett mot 

metallet, og der blir den, dog med et par intense nedbremsinger 

underveis, for å skape det nødvendige dynamiske inntrykk. 

Med et par unntak er hele skiva skrevet og arrangert at Ed sjøl, 

han skriver og framfører med et klart hint til funk, men allikevel 

trygt plassert med begge beina i blues med heftig rocka bakgrunn. 

I det hele tatt et uttrykk og en sound som er temmelig 

egen for dette bandet. Ed’s ekstremt heftige slidegitar dominerer 

lydbildet, og følges tett som hagl av bandets komp. Det er denne 

ufattelige energien, altså. Når så mye av den kommer uskadd 

gjennom studio, kan man 

jo bare drømme om hva 

disse gutta kan levere på 

scenen! Det er åpenbart 

at jeg skal oppsøke dette bandet så snart jeg finner en flik av en 

mulighet, se til å få dem til Notodden! (I skrivende stund er det 

fortsatt mulig å treffe dem i Norge i løpet av april, men for leserne 

av dette, er nok toget gått for denne gangen. Skal forsøke 

å få sett på showet når de først er her i landet!) 

Denne skiva har heftighet som en trykkoker, selv de saftige balladene 

inneholder denne intensiteten og energien man knapt 

kan finne maken til hos noen nålevende artister i genren Allikevel 

makter de på de mer langsomme låtene, på sitt eget vis holde 

energien i sjakk. Dette fører egentlig bare til enda mer økning i 

spenningen, dette med å holde desperasjonen tilbake. Også her 

er Ed en mester. Så vel vokalt som gitarteknisk har han en helt 

egen og lett kjennelig stil. Det er som om han knapt kan holde 

seg selv i sjakk, såpass mye trøkk har han. Hans hylende og viltre 

slidestil flommer av følelser, rock, blues og funk i en deilig røre. 

Klart det er vanskelig, for ikke si umulig, å velge ut enkeltlåter 

fra en slik skive, og på mange måter setter vel dette faktum også 

fingeren på et mulig svakhetstegn ved dette bandet. Det kan rett 

og slett bli for mye! Alt har en sånn intensitet at man blir helt 

svett til slutt, og det er med nød og neppe at de gripende balladene 

kan redde lytteren fra å bli litt vel gira. Men jeg kan allikevel 

ikke la være å nevne et par av dem, som for eksempel «Life got 

in the way», der Ed til fulle viser sin voldsomme og pågående 

tilbakeholdenhet (og selvsagt ser jeg denne selvmotsigelsen) som 

gjør denne plata så spennende. Nevner gjerne også åpningssporet 

«Hold that train», som til fulle viser Ed’s maniske desperasjon, 

han har en evne utenom normalt til å formidle alle mulige 

energier, som nevnt. Så selv om dette bandet muligens er noe 

over the top til tider, anbefales de på det varmeste. Det swinger 

så det gjør vondt! 

JOE BONAMASSA: 

The ballad of John Henry 

Nytt album fra det hvite blueshåpet, den kommende mann, antakelig 

den største og mest kreative gitaristen bak Walter Trout. Nå, 

midt i 30-årene, er allerede Bonamassa kommet til sin åttende 

utgivelse, og det hører med til historien at den første kom så sent 

som i 2002. Hardt arbeidende, kan man fastslå. I tillegg er det 

jo moro å høre en mann som setter den deilige feite 

klangen fra Gibson Les Paul i høysetet, 

verden hører jo så alt 

for sjelden fra Les Paul’ens 

konge, den etter hvert legendariske 

Jeff Beck. Bonamassa 

gjør faktisk et poeng av at han 

tidvis bruker eksakt samme 

oppsett som Beck, og faktum 

er at det er klart hørbart. 

Kanskje ikke like ufattelig digert 

som Beck kan få til, men dette 

er en gitarsvinger med store 

talenter, det er garantert! 

På linje med flere tidligere album 

fra Bonamassa, gir også dette oss 

låter med mangslungne røtter, her 

føres Zeppelin’s dopharmonier sammen med gamle akustiske 

gitarhelter med den største selvfølgelighet. Dessverre er ikke 

Bonamassa på langt nær en like stor vokalist som gitarist; på den 

annen side har han årene fremfor seg, med litt bedre teknikk og 

et par havarerte ekteskap bak seg, blir det nok sving på sakene, 

skal vi nok se. Gi gutten 10 år til, så... 

Men allerede i dag finner vi mye vidunderlig. Etter det tunge 

gitarfylte åpningssporet tar han uredd for seg Sam Brown-hit’en 

«Stop!», og fullfører så absolutt stående. En klart mer maskulin 

og saftig variant enn Brown’s, bra at den skiller seg så tydelig, 

alt annet ville blitt bom. At gutta i bandet kjenner hverandre er 

hevet over tvil etter spor nr 3; det eneste bandet vet før de går 

i studio er at låta går i E; deretter spiller de den rett inn på tape. 

Tøft gjort. Så satser Bonamassa på en Tom Waits-låt. Hans glatte 

fremstilling av «Jockey full 

«Det swinger så det gjør vondt!» 

of burbon» yter muligens 

ikke låta full rettferdighet, 

men igjen et klart pluss for 

å prøve, samt det å så tydelig velge sitt eget spor og sound. 

Bonamassa var ikke blitt det han er uten sine stemningsfulle ballader. 

Åpenhjertig som han er, forteller han i låta «Happier times» 

om en kvinne han så gjerne så var blitt hans for sånn ca evig, 

men nå har han foreviget stemningen på en CD i stedet. Klart 

det er både trist, vakkert og fantastisk spilt. Men desperasjonen 

fra den virkelige verden finner jeg lite av. Hvor vondt sånt gjør 

kan jeg bare ikke føle når jeg hører på Bonamassa’s silkeglatte 

tristesse. 

På den annen side er det kjipt å klage på en såpass drivende god 

utgivelse. Variert og swingende, vakkert og heftig, kreativt og full 

av svært spennende sprang. Visst, Bonamassa, deg skal jeg følge 

nøye med på. Og jeg gleder meg til Notodden dette året! 

BUDDy GUy: 

Skin Deep 

Buddy er tilbake! I sitt 74. år klinker han til med enda en energisk 

og kreativ utgivelse som klart viser hvor kongen av blått blod 

befinner seg. Jeg bøyer meg 

kort sagt i støvet for hvordan 

denne mannen kan fremføre 

musikk med såpass stort 

engasjement og teknisk brillians 

med såpass mange år i 

bransjen bak seg. Allerede 

på åpningssporet «Best 

damn fool» kliner han til 

med noen gitarvendinger så 

ut av helvete, at man aldri 

ville tiltrodd verken hans

57-modell Stratocaster eller en 36-modell bestefar kunne fremføre 

noe i nærheten. Og sånn fortsetter det, Guy og hans gjester 

(inkludert Eric Clapton) forer oss med en vidunderlig blanding 

av renrased blues med alle ingredienser til stede. Guy setter hele 

tiden standarden både vokalt og gitarteknisk, dette er en musiker 

i full blomst, noe han har vært i snart 40 år! Mulig det ikke finnes 

noen ekstrem højdare på denne skiva, kanskje savner jeg noe av 

magien fra Live-skiva’s «Sweet black angel», eller desperasjonen 

fra «Damn right, I’ve got the blues», men bevares her også finnes 

det i bøtter og spann. Har ikke hørt gubben spille med slik 

voldsom energi på flere år, faktisk, min oppfatning er vel at denne 

skiva nok er det heftigste han har gjort siden nevne «Damn 

right...». Buddy er så dreven på emosjonell fremstilling både på 

gitar og vokal at han fullstendig gruser alle andre i bransjen. 

Videre er det alltid morsomt å høre hvor utrolig inspirert Clapton 

blir hver gang han spiller med Guy, så også denne gangen. På låta 

«Every time I sing the blues» både spiller og synger Clapton med 

betydelig større innlevelse enn man normalt sett opplever fra den 

kanten. Som en liten digresjon er det fint å vite for Joe Bonamassa 

hvor god Clapton har blitt på vokal i sin godt voksne alder, 

det er visst aldri for sent! Låta avsluttes med en nydelig gitarduell, 

der ingen føler for å bevise noe annet enn at det de kan aller best 

er å formidle blues på en måte ingen andre er i stand til. Dette 

er unikt. Ikke mindre unik er neste låt. Buddy er kommandøren 

foran et tungt band som driver fram «Out in the woods» med et 

lokomotivs ustoppelige kraft. Seigt og kraftfullt ruller låta over lytteren, 

samtidig som de sprer om seg med florlette accordiontoner 

og steelgitar på dertil egnet sted. Dette er verdensklasse! 

Og sånn fortsetter det nedover spillelista, hver låt med sitt eget 

uttrykk og ståsted, Guy er allestedsnærværende, og selv om han 

synger med en viss grad av tilbakelent eleganse i forhold til i sine 

mest eksalterte øyeblikk, savnes lite og intet på denne skiva. 

Buddy vet fortsatt å formidle hvor skapet skal stå. Ingen andre 

burde være i tvil heller, etter å hørt denne skiva. Det er ingen 

tegne til at Guy begynner å bli stiv på oppløpssiden, han holder 

mange runder til! 

IAN GILLAN: 

One eye to Morocco 

Velger å ta med litt nostalgia 

også. Selv om denne skiva faktisk 

er blodfersk, har det av en eller 

annen årsak festet seg et inntrykk 

av at 70-tallets helter er 

dinosaurer som går lys levende 

blant oss. Og det enda de er 

10 år yngre enn Buddy Guy og 

hans samtidige! Ian Gillan er som 

kjent selve stemmen i Deep Purple, men innimellom 

slagene har han vært flink til å fore oss med også noe andre 

toner og stemninger. Med “One eye to Morocco” viser han etter 

undertegnedes oppfatning endelig det jeg lenge har ventet på, 

nemlig det med å aldres med stil. Skiva er tilbakelent og elegant, 

fylt av så vel kreative tekster som melodier, samt fremført som det 

sømmer seg en gammel helt. Her nikkes det høflig til Elvis og andre 

storheter, Gillan har få grenser for sine inspirasjonskilder, og 

her på denne skiva flyter de fritt. Fra de spenstige lett arabiskinspirerte 

harmonier i åpningssporet over på slentrende, lekende toner 

på «Don’t stop», blå røtter på «Better days» og selvsagt noen 

låter med et relativt heavy mønster. På nevnte «Better days» får vi 

en nokså ny variant av Gillan; råere, svartere og mer intens enn vi 

vanligvis hører ham. Forbannet bra fremført over et enkelt, men 

feilfritt komp. Samme hører vi igjen på den noe tyngre «Ultimate 

groove», i det hele tatt håper jeg det vi hører på denne skiva viser 

oss litt om hvilken retning også Purple har tenkt seg. Den totale 

kreativiteten innad i det bandet er nok relativt mye større enn 

det vi finner i det laget som her leverer stoffet, så jeg har visse 

forhåpninger for fremtiden. Det er i det hele tatt mange grunner 

for å presentere denne skiva i «Blått & rått» til tross for at 

den ikke er en ren bluesskive. For det er hevet over tvil at mye av 

Gillans sangstil her godt passer inn i det utvidede bluesbegrepet. 

Behersket anbefaling, altså. De gamle helter står fortsatt støtt! 

DEEP PURPLE: 

Stormbringer 35th anniversary edition 

Vi tar skrittet fult ut, og skrur tidsmaskinen 35 år tilbake. «Stormbringer» 

er skiva som fulgte etter den frenetisk deilige «Burn», og 

vi må helt tilbake til 1974 for å finne originalen. Nå har bassisten 

fra den gang, Glenn Hughes, samt et lag av gode kolleger fra 

EMI, tatt seg tid til å finne fram de gamle tapene og vaske dem 

litt, samt friske opp litt her og der. I tillegg leverer de med den 

originale quad-mixen, men her i det nokså underlige formatet 

DVD men bare med lyd. Ikke DVD-A, altså, men filmlyd uten film! 

Det betyr i korte trekk at alle med et 5.1-anlegg kan nyte dette 

uten mer om og men. På skiva finner man for øvrig også et PCM 

stereo 48/24 spor, for de med slike tilbøyeligheter. I god tradisjon 

inneholder utgivelsen også et svært informativt hefte med historiene 

fra den gang da. 

I 1974 var Ritchie Blackmore mentalt sett i ferd med å gjøre seg 

ferdig med Deep Purple, og selv om hans deltakelse på komponistsiden 

er stor på papiret, hadde han liten interesse av det ferdige 

produktet. Historiene om hans demonstrative opptredner under 

innspillingstiden er mange og godt dokumenterte, men samtidig 

setter dette tydelig spotlight på hvilket gitargeni mannen var (og 

er). Ta låta «Hold on» som et eksempel. Her synes han låta var 

så uinteressant at han insisterte på å spille selve sporet kun med 

tommelfingeren. Vel framme ved opptaket av soloen, gadd han 

ikke en gang gå inn i studio; med forsterkeren påslått dro han av 

soloen i ett take i kontrollrommet, for så å sette fra seg gitaren 

og gå. Det er en vidunderlig solo. Til fingerspissene perfekt timet, 

spretten og harmonisk. Så proff, så elegant og så jævla sta og 

«De gamle helter 

står fortsatt støtt!» 

arrogant kan man være, altså. Men når resultatet ble som det ble, 

kan man i grunn tilgi det meste. «Stormbringer» er uten konkurranse 

den mest funky skiva Purple gjorde, selv om de så vidt beveget 

seg i disse retninger i enkelte øyeblikk også tidligere, var de 

aldri i nærheten av å være funky på heltid, men på denne skiva er 

de svært nær. Skiva ble i grunn ingen suksess, rett nok gjorde den 

det meget bra her til lands, men verden over gikk den nokså upåaktet 

hen, spesielt sett i forhold til deres tildligere millionselgere. 

Det finnes allikevel låter som huskes også herfra, da mest spesielt 

den intense Coverdale-balladen «Solider of fortune», en låt som 

tydelig viste hvilken dyktig balladesnekker Coverdale er. 

Lyden er nokså pistrete, slik det ofte var på 70-tallet, men Hughes’ 

remixer på noen av låtene er både åpnere og varmere i klangen 

enn originalen. Om dette alene er nok til å kjøpe skiva omigjen vil 

jeg ikke påstå, men et hyggelig gjenhør er dette uansett. Bare de 

gjennomarbeidede liner notes er jo alene verdt en hel masse! 

57

3 3 

58 

Musikkomtaler 

AV TORE DAG NILSEN 

kompromissløst 

2L tar prisen fordi de holder kompromissløse 

standarder på alle 

områder. De er uten sidestykke 

når det gjelder jakten på de best egnede 

opptakslokalitetene, forberedelser før 

og grundighet under innspillingene 

samt innovativ anvendelse av det aller 

beste som kan skaffes av nyere innspillingsutstyr. 

Best av alt, etter undertegnedes oppfatning, 

er 2L så proffe og har så stor 

integritet at de ligger milevis unna det 

typiske audiofile! 

UTFORDRENDE FOR 

HOLDNINGENE OG UTSTyRET 

Blant 2Ls drøyt femti utgivelser finner 

man ikke en eneste svak prestasjon, 

musikken ligger langt fra populærsjangerne. 

2L utnytter i dag multikanalmulighetene 

fullt ut. Det vil si 

fullt frekvensomfang og maksimal 

informasjonsmengde i alle fem kanaler. 

De ser ingen grunn til at lytteren ikke 

skal ha dirigentens plass, midt mellom 

utøverne. 

I gode multikanals oppsett vil man 

oppnå sjokkerende store gevinster på 

alle områder i forhold til tokanals ditto. 

Selv i svært gode tokanals oppsett blir 

lyden på mange 2L-utgivelser til tider 

noe tørr og kompakt. 

Samtidig skal rett være audiofil rett. 

Dess mer oppløsning man har i to- 

kanalsanlegget, dess mer utbytte får 

man av 2L-innspillingene. 

TRE STEREOANLEGG 

De fire første innspillingene som blir 

omtalt her er lyttet på gjennom mine 

tre tokanals anlegg, alle plassert i forskjellige 

rom. Nivået på disse anleggene 

er fra ”budsjettreferanse” i prisklassen 

15-20 tusen, til ”vanlig audiofilstandard” 

i prisklassen 50-100 tusen og 

ender opp i et high-end anlegg til noen 

hundre tusen. Jeg har for lengst sluttet 

å bytte komponenter i eninga. De fleste 

av dem har derfor noen år på baken. 

Denne artikkelen er en redigert utgave 

av en som ble skrevet tidlig i fjor 

høst. Av forskjellige årsaker har den 

ikke blitt publisert. I mellomtiden har 

det kommet tre (!) nye utgivelser fra 2L. 

De er såpass interessante at vi omtaler 

dem også. I denne siste runden har 

lyttingen stort sett blitt foretatt via det 

største anlegget mitt. 

DEILIG KAMMERMUSIKK 

Først ut er den nye utgivelsen (2L 

nummer 53) med strykerkvartetter av 

Haydn, Solberg og Grieg, fremført av 

Engegårdkvartetten. Det er meget vital 

og inderlig kammermusikk. Jeg har vel 

aldri vært noen stor tilhenger av denne 

sjangeren. Her er en skive som delvis 

får meg med i tilhengerskaren igjen, så 

engasjerende lytting bydes vi på her. 

Det artige med denne skiven er at 

den bare er god og grei og transparent 

gjengitt musikk via “mid-fi anlegget” 

(både med og uten SACD), at den blir 

litt slank og pågående (positivt ment, 

det motsatte av bløt og kjedelig) i det 

mer avanserte anlegget (selv i SACD) 

mens den vokser frem til å bli svært 

fascinerende (strukturert og intens som 

en Barolo-vin) i det SACD-løse eldre 

high-end anlegget. 

Jeg ville i utgangspunktet tro at en 

kvartettinnspilling som denne vil profitere 

mindre på fem kanaler, men jeg 

mener å erindre at OAS-klubben hadde 

en fikk en annen oppfatning etter et 

besøk hos Lindberg Lyd (2L) for en 

stund siden. 

DE KOMMER SOM På EN SNOR 

Neste skive ut er virkelig retro. Ikke i 

teknisk forstand, men musikalsk. 2L 

nummer 43 er gregoriansk sang, fremført 

av Consortium Vocale Oslo. Exaudiam 

Eum heter utgivelsen, og musikken 

Om det gjelder kåringen av Norges 

beste audiofile innspillinger er ikke 

denne skribenten et sekund i tvil. 

2L vinner klart selv om konkur- 

rentene er mange og gode. 

er svært godt fremført (sunget). Denne 

skiven skaper stemning som få andre, 

det er et understatement. Det artige 

med denne er at den gir nesten hårreisende 

god lydkvalitet uansett anlegg. 

Her husker jeg hvor vilt imponerende 

den fremstod i Lindberg Lyds (2L) lytterom, 

men selv i det mest beskjedne av 

mine tokanals oppsett blir det 

gromt. 

Vi går fra A til Å, fra middelalder til 

samtid. Fra gregorianske munker til 

Arne Nordheim. Forskjellene kan synes 

uoverstigelig store, men likhetene 

er evnene til å binde lytteren. Blant 

lekmenn (ingen slike leser vel Fidelity?) 

er Nordheim selveste sjefen av atonale 

og uforståelige “mørkemenn”. Stikkord 

blir altså fravær av melodiøse og kjente 

holdepunkter. Nordheims musikk tror 

jeg best kan verdsettes hvis man ikke 

prøver å forstå for mye. Voldsom og 

effektiv bruk av slagverk, synth og

annen elektronikk og kontrasterende 

sopransang skaper dynamiske kontraster 

over et stort frekvensområde. 

Ren demoplate ville vi sagt i gamle 

dager, og lydkvalitet er viktig for fullt 

utbytte av denne musikken. 2L har 

påført baksiden av coveret følgende 

ubeskjedne forbrukeropplysning: Warning; 

Extreme Surround Sound. 2L 

utgivelse 39, “Cikada Duo”. 

EN L TIL FORSKJELL KAN VæRE MyE 

Igjen tar vi et langt sprang, fra atonal 

samtidsmusikk til norsk folkemusikk. 

“Vintermåne” heter 2Ls tredje utgivelse. 

De fortolker slitt materiale som 

“Håvard Hedde” på en såpass ny og 

kompetent måte at det fanger umiddelbar 

interesse. Vi nordmenn har denne 

melodien så godt drevet inn i ryggmargen 

at vi er med uansett. 

Bak Vintermåne står vokalisten Anne 

Gravir Klykken, saksofonisten Frøydis 

Grorud og tangentmannen Torjus Vierli 

Navn skjemmer ingen, men disse kan 

ikke oppfattes som annet enn norske. 

Men flinke er de. 

Nok en gang hjelpes de av en god og 

hensiktsmessig produksjon. Vintermåne 

ble spilt inn i 2001, i stereo. Det var 

sikkert før 2L fikk multikanal og det 

teknologisk overlegne DXD-formatet. 

Innspillingen er mikset med klassisk 

audiofilgodis som B&W 801-høyttalere 

og Electrocompaniets monotrinn. 

Her kan vi som kun har stereo føle 

oss hjemme. Lyden blir liksom mer 

lett, kjent og trygg å gå til. Det blir godt 

med fylde, ro og rom. Hvem sa at utstyret 

og implementeringen av det ikke 

har betydning? 

KLANGER SOM FANGER 

Sonar heter Ellen Sejersted Bødtkers 

utgivelse av Magnar Åm. Her befinner 

vi oss prisverdig langt unna Abba. 

Det dreier seg om ekstremt klangrik 

samtidsmusikk, men verkene fester seg 

likefullt greit etter å ha spilt dem noen 

ganger. De er fulle av flott spill, og om 

ikke musikken er direkte melodiøs, så 

holder de spenningen svært høyt oppe 

ved konstante tilløp til melodier. Det 

gjelder særlig det første stykket, som 

er en bearbeidet utgave av en kinesisk 

harpekonsert. 

Besetningen består av Sejersted 

Bødtkers harpe, seks strykere fra Oslo 

Kammersolister samt stemme (ikke 

mye sang, egentlig). Hildegunn Riises 

stemme brukes sparsomt og ganske effektfullt, 

men innspillingens helt store 

styrke ligger i alle de flotte klangene 

og de mange morsomme og musikalsk 

smakfulle lydeffektene denne sparsomme 

besetningen tryller frem. 

Hi-fi entusiaster med litt åpent sinn 

bør her kjenne sin besøkstid. Selv 

med kun to kanaler (gode riktignok) 

og vanlig CD-format er dette vanvittig 

rent, åpent og dynamisk. Riktig 

fascinerende, og siden 2Ls utgivelse 51 

leveres i en pakke med to skiver, er det 

utallige muligheter til å leke seg. På den 

ene skiven får man CD, to kanals SACD 

og multikanal SACD, på den andre tre 

forskjellige Blue-ray formater. Pakken 

selges til vanlig fullpris, men kjenn 

eders besøkstid, opplaget er neppe 

stort. Sammen med et flott og informativt 

teksthefte illustrert med fotografier 

av Dag Thorenfeldt blir dette riktig god 

valuta for pengene. 

TROMPET OG ORGEL 

2L nummer 52 heter Missa da Tromba, 

en hel skive viet den hårreisende effekt- 

fulle kombinasjonen av trompet og 

orgel. Det har vært en ganske vanlig 

kombinasjon opp gjennom årene, men 

det er først i de senere år at norske 

komponister har gjort noe med den. 

Missa da Tromba er musikk for effekthungrige 

ører selv om den tidvis 

er roligere og mer lyrisk også. Opp- 

taket er foretatt i Lillestrøm Kirke, med 

sitt nesten helt nye Ryde & Berg-orgel. 

Musikken er solid plassert i vår samtid. 

Den evner virkelig å reise nakkehårene, 

lyden likeså. Her er ekstreme klanger, 

enorme dynamiske utsving og stor 

akustikk. Lyden er helt ren, med stram 

bass og ”kjøttfull” mellomtone. En blir 

faktisk litt utmattet av å lytte gjennom 

hele skiven, hvilket kan tolkes enten 

som en anbefaling eller en advarsel. 

TONE wIK & BAROKKANERNE 

Jeg er en hund etter god barokk- 

musikk, men innspillingene må være 

av den riktige sorten. Den sobre måten 

nedskalerte symfoniorkestre spilte 

barokk på i gamle dager duger ikke. 

Nei, det må være i takt med dagens syn 

på barokkmusikk. Det vil si rampete 

spilt, ”originalinstrumenter” og kanskje 

litt røft lydbilde. Først da blir barokkmusikken 

tilstrekkelig egenartet, livlig 

og fargerik for meg. 

Barokkanerne består av profesjonelle 

musikere med hjerte for tidligmusikk. 

De spiller på originalinstrumenter. Når 

man hører hvilken snert, fargerikdom, 

sikkerhet og autoritet de demonstrerer 

med Vivaldis utrolig flotte RV 484-konsert, 

temamusikken til NRK P2s ”Kunstreisen”, 

kan man ikke annet enn å gi 

seg ende over. Den andre konserten på 

skiven, RV 441, spilles også så godt at de 

smelter selv det hardeste kritikerhjerte. 

Tone Wik er også ganske imponerende 

selv om enkelte mer lærde kritikere 

enn meg påpeker visse skjønnhetsflekker. 

Wik har en klar, presis og stor 

stemme. 

Lyden på 2L nummer 56 er topp selv 

i tokanals CD-format, med stor klarhet, 

dynamikk og flott romfølelse. Bellezza 

Crudel er skivens tittel. I likhet med alt 

annet 2L utgir under eget navn nå til 

dags er det en hybrid SACD/CD-skive. 

Den er obligatorisk for alle barokkelskere. 

3 

59

3 3 

62 

Velodyne SPL-800R sub 

Musikalsk 

jordskjelv 

Fidelity opplever et helt lite jordskjelv, 

pent innpakket i en liten boks i pianolakk. 

Men det hele funker best med litt 

praktiske kunnskaper om akustikk… 

TEKST OG FOTO KNUT VADSETH

Han er kjent over det ganske 

land som ”rumperister 

Lars” etter et velkjent program 

på statskanale hvor 

han effektivt og uforglemmelig 

promoverte disse subsub’ene 

som opprinnelig ble utviklet til filmen 

”Earthquake”. I dag benyttes disse i 

hjemmekinoen med taktfast fysisk 

kroppsmassasje. 

Vi i hi-fi miljøet kjenner han like 

gjerne som ”Hi-Fi Lars” eller simpelthen 

Lars Rørholt etter lang fartstid hos 

Erling Neby. Nå er han hi-fi og hjemmekino 

freelancer delvis tilknyttet et par 

forretninger i bransjen. Men han påtar 

seg også oppdrag for private musikkentusiaster 

som får hjelp til å plukke det 

beste utstyret på øverste hylle. 

Lars er også kjent for sitt vanvittige 

hjemmekino og multikanalanlegg 

bestående av hele 4 B&W 801D og den 

dedikerte senterkanalen som koster 

omtrent like mye, men har to åttetommers 

basser isteden for 15 tommeren 

til de andre. Og han har lang erfaring 

med bruk av subwoofere, denne gimmicken 

fra hjemmekinobransjen som 

burde være langt mer interessant for 

oss tradisjonelle hi-fi entusiaster enn 

tilfellet er. Takket være hjemmekino er 

det utviklet en mengde glimrende subbasser 

til priser som er dramatisk mye 

lavere enn om de hadde vært om de 

hadde vært spesiallaget til den i forhold 

ganske lille hi-fi bransjen, særlig når vi 

nærmer oss high-end klassen. 

NøKTERNHET LøNNER SEG 

Så rimelige er mange av disse subbassene 

med aktiv forsterkning og computerstyring 

av frekvensgang pluss fasekorreksjon, 

at man enkelt kan regne ut 

at to gode stativhøyttalere pluss en god 

sub kan bli betydelig rimeligere enn 

tilsvarende fullfrekvens stereohøyttalere. 

Dessuten burde det kunne bli mye 

mer elegant og konevennlig i finstua. 

Og til slutt; det hele kan kjøpes i flere 

omganger slik at ikke hele utlegget 

kommer på en gang. Og skulle man ønske 

å utvide til multikanal, er fordelene 

relativt sett enda større på samtlige 

parametere. 

Det er bare et problem; blir dette 

satellitt /sub systemet MINST like bra 

som to store fullrangehøyttalere eller 

blir det bare NESTEN like bra som 

disse? Det er nettopp dette Lars Rørholt 

skal hjelpe oss å finne ut av… 

Vi hadde lenge før vi kontaktet Lars 

plukket ut den lille og lekre Velodyne 

800 som vårt testobjekt. Ja vi hadde 

faktisk plukket ut 2 av disse for å være 

noenlunde sikre på å oppnå tilstrekkelig 

bassnivå i storstua, samtidig 

som mange mener at 2 basser gir 

bedre dybde i lydbildet og en jevnere 

frekvensgang ulike steder i rommet. 

Av forskjellige årsaker fikk den alltid 

entusiastiske RoDa skreket seg til den 

ene (se egen artikkel). Derfor måtte vi 

litt beskjemmet innrømme overfor den 

scooterankomne subeksperten, at vi 

bare hadde en eneste 8-tommer i liten 

kasse til å fylle det store lytterommet 

med bass. Og meningen var at dette 

skulle konkurrere lydmessig med de 

store gulvhøyttalerne vi er vant med. 

VINN/VINN! 

Baktanken med å velge en liten sub, 

var nettopp for å høre hvor langt fellen 

strakk med en slik litt jålete ”lifestyle” 

minisub til en ikke så verst fornuftig 

pris. Vi VISSTE jo at et par i tommere til 

30-40 tusen og montert i en kjempe- 

kasse kunne få vinduene i selvsving. Men 

det var liksom en helt annen greie... 

Lars var imidlertid lite bekymret for 

at vi bare hadde en enslig 8-tommer til 

disposisjon og hevdet at dette nettopp 

krevde en desto mer korrekt plassering 

i rommet for å fungere. Men her var 

også en vinn/vinn situasjon; nettopp 

fordi sub’en er liten og lett, er det i 

praksis også mye lettere å plassere den 

optimalt i rommet. Akkurat slik det 

også er med stativhøyttalere i forhold 

til store og tunge gulvstående. Dessuten 

er en mindre sub ofte kjappere enn de 

større. Det er også lettere å trimme den 

ene til å spille korrekt i spesifisert lytteposisjon 

fremfor to. 

Før Lars hadde fått av seg scooterhjelmen, 

var det etablert en betydelig 

optimisme for prosjekt minisub i Halvdan 

Svartes gate. Jeg angret allerede på 

at jeg hadde funnet frem et par ganske 

rimelige Dali- høyttalere til denne evalueringen. 

Ifølge Lars kunne vi gjerne 

ha lagt lista høyere med en mye dyrere 

stativhøyttaler uten at dypbassen ville 

bli det svake ledd. Til gjengjeld hadde 

vi en veldig bra integrert forsterker til 

disp, nemlig den et helt annet sted i 

bladet omtalte McIntosh som stod igjen 

fra tidligere gruppetest av integrerte 

forsterkere. Dette fordi jeg regnet med 

at Lars kjente denne forsterkeren fra 

sin tid hos Neby og dermed slapp å lese 

bruksanvisningen. 

Den enkleste oppkoblingen til de 

fleste subbasser, er via en variabel pre 

out signalutgang på forsterkeren. Og 

det første du finner ut at du IKKE har, 

er en tilstrekkelig lang fonokabel til 

å prøve sub’en ulike steder i rommet! 

Hvorfor i hule det ikke ligger ved en 

enkel 4-5 meter som senere kan byttes 

ut med bedre kvalitet når man vet 

hvilke lengde man trenger? Heldigvis 

hadde jeg noe slikt liggende et eller 

annet sted… 

«Før Lars hadde fått av seg scooterhjelmen, 

var det etablert en betydelig 

optimisme for prosjekt minisub.» 

KONTROVERSER 

Men selv med denne enkle oppkoblingen, 

dukker det opp kontroverser. Det 

finnes få absolutte regler når vi snakker 

om lyd. Skal man ikke bruke TO kabler 

siden det alltid er plass til både høyre 

og venstre signalkabel på de fleste 

sub’er? Lars mener t dette i praksis blir 

feil da man da kan oppleve å få bassignalet 

svekket med fasetrøbbel. Han 

hevder at de fleste innspillingsstudioer 

konsekvent mikser dypbassen inn i 

VENSTRE kanal for å unngå faseproblemer. 

Den aller enkleste løsning er 

defor kun å bruke en enkel signalkabel 

fra venstre kanal i en forenklet oppstilling 

hvor man IKKE benytter high-pass 

filteret i monosub’en. Det samme gjelder 

om man velger å bruke alternativ 

63

3 3 

64 

Velodyne SPL-800R sub 

viderekobling med høyttalersignalet . 

Sjekk derfor ut om det ikke skulle låte 

best ved bare å benytte venstre lydspor 

til sub’en. 

I begge disse forenklede løsningen 

kjører man all lyden til stativhøyttalerne 

som dermed får noe større forvrengning 

i dypbassen. Til gjengjeld risikerer 

man ikke til dels betydelige forvrengningsproblemer 

og redusert oppløsning 

i hele resten av frekvensområdet på 

grunn av dårlige delefiltre. Lars mente 

at det kritiske highpass filteret på 

Velodyne er av tilstrekkelig god kvalitet 

til å bli utnyttet i vårt oppsett. Da fikk 

vi også de opplagte fordelene av en delefrekvens 

som hjalp satelitthøyttalerne 

å spille både høyere, renere og med 

mer avslappet ro. Og sammen med den 

ekstra sub’en forhåpentligvis også med 

ekstra tyngde og storhet. 

PLASSERING AV SUB 

Siden det medfølger målemikrofon og 

et ganske så avansert romkorrigeringsprogram 

med på denne dypbassen, 

hadde jeg forventet at Lars bare skulle 

sette fra seg bassen på et rimelig ”fornuftig” 

sted for så å trekke mikrofonen 

via kabel fra basskassa til lytteposisjon. 

Lars bedyrer at denne enkle 

prosedyren kan gi et utmerket resultat, 

men han har allerede registrert at den 

naturlige romklangen hos Fidelity 

virker jevn og uten utpregede topper 

og daler, noe som muliggjør litt bedre 

trøkk og absolutt dynamisk kontrast 

ved minst mulig korrigering. Selv ved 

manuell justering, vil den medfølgende 

fjernkontrollen styre nivå og fase 

fra lytteposisjon. 

Uten dypbass i satelitthøyttalerne, 

velger vi nå en vanlig oppkobling med 

stereo ut og inn og en delefrekvens på 

helt vanlige 80Hz. Men først skal vi 

manuelt finne det beste kompromisset 

mellom lydkvalitet og hensiktsmessig 

plassering. Da skjønner jeg hvorfor Lars 

er fornøyd med den lille sub’en. For 

han må nå improvisere et stativ som 

plasserer Velodyne i presis ørehøyde i 

sitteposisjon. Så setter han på en helt 

vanlig plate som inneholder en rimelig 

mengde bass, og krabber rundt på 

gulvet med stjerten i været for å finne 

ut hvor det låter ”best”, altså i et område 

hvor bassen ikke bare har en imponerende 

resonans dypest mulig, men et 

sted hvor bassen også er ganske jevn 

opp til delefrekvensen. 

Han mener i dette tilfellet at det beste 

stedet er noe asymmetrisk for midtpunktet 

mellom de tradisjonelt oppstilte 

satellittene, men en halvmeter lenger 

bak. Dette er midt i et viktig bevegelsesområde, 

men vi tok ikke hensyn til det i 

dette forsøket. 

LyTTING 

Jeg har brukt mange ord på å beskrive 

en ”perfekt” plasseringen av Velodyne 

800, men bortsett fra tiden det tok å 

finne lange signalkabler (husk å låne 

med dette ved evt. prøving), tok det 

ikke særlig lenger tid enn å koke kaffen 

å bestemme dette. Å finne brukbart 

nivå og justere fase fra fjernkontrollen, 

var gjort på mindre tid enn det tok å 

spille en låt. 

Og resultatet var helt overveldene! 

Ikke bare fylte den lille sub’en hele 

det store rommet med en stram, dyp 

og jevn bass med et ”slam” nesten til å 

dø av. Her var det flott fundament ned 

til rundt 30 Hz i mitt rom og med den 

aktuelle plasseringen ut fra vegg for å 

oppnå en flat frekvensgang. Ved aller 

første forsøk hadde vi langt fra den 

mer typiske entone bassen som vi ofte 

hører med store gulvstående systemer 

og langt dyrere sub’|er som ikke er like 

optimalt plassert og justert. 

Selv den imponerende Velodyne 

DD10 (nr. 34) til 3 ganger prisen, låt 

ikke på langt nær så homogent og med 

såpass homogen overgang til satellitt 

systemet, inkludert flott ”kropp” i 

grunntoneområdet på begge sider av 

delefrekvensen. Og jeg er nødt til å 

revurdere plasseringen av min kjempestore 

sub med 4 stykker 10-rommere på 

kinoloftet! En rimelig sub riktig plassert, 

kan altså gjøre en bedre jobb enn 

en kostbar sak som er plassert mindre 

optimalt. 

Jeg har ingen problemer med å legge 

hodet på blokken og på bakgrunn av 

Velodyne 800 og mene at dette oppsettet 

i kombinasjonen med stativhøyttaler 

bør kunne vinne dueller med de fleste 

gulvstående høyttalere jeg vet om. At 

man tross glimrende lyd kan skape et 

mer typisk ”lifestyle” anlegg som ikke 

gir stua et tydelig preg av faderens hob-

yrom, er vel en betydelig bonus. Og 

det er et uomtvistelig faktum at en slik 

anlegg har en rekke ”vinn/vinn parametre 

ved at BÅDE stativhøyttalerne og 

bassen kan plasseres akustisk optimalt 

uten å ødelegge interiøret. 

Jeg angret på at jeg ikke hadde lagt 

lista høyere ved å velge enda litt mer 

oppløste og raffinerte høyttalere til 

denne testen. Jeg planlegger imidlertid 

å beholde denne sub’en eller noe tilsvarende 

for å eksperimentere videre. 

For det var uansett helt utrolig bra 

lyd vi fikk med de drøye femtusen kroners 

Dali Royal Menuet. Totalprisen på 

Subwoofer installasjon 

Her følger en liten enkel oppskrift på hvordan å sette opp en subwoofer i anlegget. 

AV LARS RøRVIK 

• Plasser subwoofer i lytteposisjon. Det holder ikke å sette subwoofer 

i setet der du lytter men den må plasseres i ørehøyde. 

Det er nemlig stor forskjell på bassrespons halv meter ned. I 

mange stereoanlegg sitter ofte lyden som et skudd bare ved 

å heve lytteposisjonen 20 cm opp eller ned! 

• Når subwoofer er plassert i riktig høyde tar man og kobler den 

til forsterker. Det finnes forskjellige måter å gjøre dette på og 

det kommer an på hvilken sub man har og elektronikk ellers. 

Jeg anbefaler en pre out tilkobling i mono med kobling til Left 

utgangen. Det man skal være klar over er at det ikke finnes 

noe fasitsvar i sub verdenen. Det gjelder vel generelt i hifi verdenen 

da lyden man hører i bunn og grunn er sub(woofer)jektiv☺ 

Man kan også koble til med høyttaler kabel eller koble signal 

fra forforsterker tilbake til effekt hvis man har et oppsett 

av denne typen. Da bruker man innebygd filter i sub med alle 

de fordelene det har. Det viktigste man gjør uansett er å leke 

med de forskjellige måtene å sette opp sub på slik at man sitter 

igjen men en lyd man liker. 

• Så kommer man til punktet der søken etter hvor sub skal stå. 

Spill av en cd man kjenner godt. Krabb nede langs gulvet og 

lytt hvordan bassen blir gjengitt rundt i rommet. Der du synes 

det låter bra er der sub’en skal stå! For å guide litt i hva man 

bør lytte etter, er det anslaget i bassen det som ofte teller 

mest. Men igjen er det man søker etter subjektivt. 

• Når man har funnet stedet sub spiller bra på kobler man til 

strøm og signal/høyttaler kabel. Her er det veldig kjekt å ha 

med en submentor (kompis) for å justere fase og volumnivå 

på sub hvis man ikke har fjernkontroll til sin nyanskaffede herlighet. 

Konferer med kone / samboer før man gjør siste justering 

da det ikke er noe poeng å sette sub på et sted der den ikke 

kan stå. Denne plasserings prosessen med kone/samboer skal 

vi ikke gå inn på men det bør nevnes at en av de beste subråd 

er å snakke sammen med kona fra første stund. Farge og 

størrelse kan være avgjørende. Jeg velger personlig heller en 

liten pen glassert offwhite sub riktig plassert enn den største 

MRSUBWOOFER i hellblack på 1814 watt feilplassert. Kan man 

plassere MRSUBWOOFER på riktig sted uten å ta hensyn til 

konefaktor, er dette likevel valget jeg da ville gått for. 

12-13 tusen kroner, inkludert forsterkerhjelp 

i dypbassen, kan knapt gjøres 

bedre av noen gulvstående. Men det 

er først når man drister seg til å prøve 

favoritter over ca. tyve tusen kroner at 

den helt store magien kan inntreffe. Jeg 

garanterer at bassen holder følge selv i 

relativt store rom. 

KONKLUSJON 

Det er altså viktigere med en god og 

rask bass, enn en stor som sikkert kan 

gå enda dypere og spille enda høyere. 

Men det er slett ikke sikkert at du trenger 

dette. Det betyr ikke at man kan gi 

blaffen i lydkvalitet på subbasser. De 

fysiske lover er nesten mer hørbare her 

enn ellers, men det er like tydelig at 

korrekt plassering er minst like viktig 

samtidig som sub’en knapt behøver 

å være så stor som antatt for å spille 

råbra; i hvert fall i hi-fi sammenheng. 

Denne lille og ganske så stuevennlige 

lille sub’en fra Velodyne er et glimrende 

eksempel på at man heller kan 

bruke litt penger på et delikat utseende 

enn en størst mulig svartmalt kasse. 

Og for de som er opptatt av slikt; 

stuevinduene klirret også med denne 

lille 8 tommeren. 3 

• Når fase og volum er justert lytter man til resultet og gjør seg 

opp en mening om hvordan resultatet er blitt. Har man sub 

romkorrigering kjører man en slik og lytter igjen til resultatet. 

Det kan godt være man liker resultet bedre uten romkorrigering 

enn resultatet med. Dette må man prøve seg frem til selv. 

• Et eget kapittel burde også vært skrevet til de som har hjemmekinoforsterker. 

Men kort fortalt er fremgangsmåten den samme 

men med et unntak! Man kan i en hjemmekinoforsterker justere 

avstand til subwooer slik at den matcher hovedhøyttalere 

og plassering ganske så lett. Ved å lytte til sub samtidig som 

man prøver seg på forskjellige avstander i setup menyen (gjerne 

avstander opp i 10 meter selv om rommet ikke er så stort) er 

dette et triks for å få treige sub’er til å fungere bedre i vanskelige 

rom. Den innbygde romkorrigeringen i en hjemmekinoforsterker 

er ikke alltid like bra og resultatene ved automatisk oppsett 

bør alltid friseres for best mulig resultat. Igjen er det leking med 

parametere som kan gi det beste resultatet for deg 

• Når så fredagskvelden kommer og anlegget skal fyres opp er 

det bare å nyte ! 

• Skulle da lyden fremdeles ikke være som ønsket gjentar man 

prosessen med annen plassering. Uansett kan man korrigere 

lyden på direkten denne fredagskveld, en såkalt rom (&cola) 

korrigering. (Bacardi gir best resultat i fyldigheten…) Da sitter 

lyden som den skal uansett og man er kommet i mål…! 

65

3 3 

66 

Second opinion: Velodyne SPL-800R 

Liten tøffing! 

SPL-serien til Velodyne står faktisk akkurat for det, small plays loud. Følg med når 

stativhøyttalermannen i Fidelity tar med seg hjem en liten svart terning som spiller bass! 

AV ROLF-INGE DANIELSEN 

Dypbass, dette oppskrytte området med de 

nederste frekvenser øret kan høre og kroppen 

kan føle. Mange plater har ikke nevneverdig info 

under 40Hz og dit rekker jo uansett de fleste 

høyttalere. Dessuten sies det at det er litt, eller 

egentlig mye, problemer med å få en sub til å henge sammen 

med stativhøyttalere. Ikke minst mener mange at man må 

ha to subwoofere for å kunne høre på musikk. Det er med 

en grei dose skepsis og små tanker om suksess jeg skrider til 

verket. 

STøRRELSEN TELLER! 

Med store stygge subwoofere som er mange nok i tallet og 

kan plasseres på optimalt sted for lydgjengivelsen så er det 

muligheter for referansebass i de tusen hjem. Dessverre er 

mulighetene for tusen skilsmisser minst like store. Velodyne 

leverer også store skilsmissefremkallende subwoofere, men 

heldigvis er det ikke en av dem jeg har fått hjem til omtale. 

Siden størrelsen teller har jeg fått en nesten usynlig liten 

subwoofer med 8-tommers element og 1000w forsterkerkraft 

innebygget. Men selv om subwooferen er liten så skal den 

gjerne ikke plasseres hvor som helst i stuen, aller helst skal 

den stå gjemt bort og utenfor synsvidde. Etter å ha forsøkt 

noen mer eller mindre spesielle plasseringer i rommet, sånn 

som bak sofa og gjemt i et hjørne langt unna høyttalerne, 

så endte jeg opp med å sette den til venstre for racket med 

elektronikken og dermed mellom høyttalerne. Etter at den 

var plassert og tilkoblet var det dags for å la lettvintheten 

åpenbare seg. 

SUBwOOFER, JUSTER DEG! 

Ikke bare har Velodyne SPL-800R fjernkontroll med et vell 

av knapper, den har også innebygget en automatisk 6-bånds 

grafisk equalizer med medfølgende mikrofon. Den benyttes 

på følgende måte: Sett subwooferen på ønsket sted, plassér 

mikrofonen i lytteposisjon og trykk ned knappen merket 

EQ på fjernkontrollen. Det setter i gang 12 frekvens-sweep 

hvor responsen måles, deretter går subwooferen tilbake i 

normalmodus ferdig justert og det er for deg bare å justere 

med fjernkontrollen til ønsket nivå på bassen. Nivået justeres 

fra 0 til 100 og det valgte nivået bekreftes ved at lampen på 

fronten av SPL-800R blinker, sakte blink for 10-ere og raske 

for 1-ere. Velodyne har innganger for både høy- og lavnivå 

på baksiden, selv valgte jeg å koble til med høyttalerkabler 

mest grunnet avstanden og mangel på lange nok signalkabler 

til plasseringsøvelsene. Men jeg forsøkte litt senere for å 

bekrefte mine antagelser fra tidligere angående forskjellene 

på disse to. Jeg synes det blir en bedre sammenheng mellom 

høyttalere og subwoofer ved å bruke høynivå, muligens grunnet 

at man på denne måten får med klangen fra effektforsterkeren 

med seg på veien inn i forsterkeren til subwooferen? 

Verdt å teste ut i alle fall. 

FULL KONTROLL 

Fra godstolen kan du justere det meste på Velodyne SPL- 

800R. Valget mellom å ha forsterkeren på hele tiden eller 

våkne med signal på inngangen, samt justeringen av delefrekvens 

for lavnivå, må gjøres bakpå subwooferen. Men resten 

er på fjernkontroll. Standby eller på, mute, de nevnte EQ og 

volumjustering, fasevalg 0, 90, 180 eller 270 grader, dimming 

av lyset på fronten, nattinstilling som begrenser maksimalt 

lydtrykk og fire mer eller mindre brukbare eq-presets er alt 

tilgjengelig fra godstolen. Imponerende! 

Eq-presets er film, RnB & rock, Jazz & klassisk (flat eq) og

spill. Selv benyttet jeg stort sett kun flat eq med av og til en 

liten tur innom rockeinnstillingen for moro skyld, enkelte 

låter har godt av litt ekstra trøkk og smell. Hos meg havnet 

lavpass på rundt 60Hz og nivået et sted på tjuetallet, men 

dette er selvsagt helt individuelt og noe man selv må lytte 

seg frem til. Grovinnstillingen er lettvint, men det er over tid 

man finner akkurat hvor man vil ha nivået og delefrekvens 

for lavpass. Det kan hjelpe å legge vekk fjernkontrollen i 

perioder slik at man ikke blir sittende å trimme kontinuerlig 

og dermed risikerer å justere seg helt vekk. Jeg plundret litt 

i starten med å plassere subwooferen. Men etter at den kom 

inn på samme plan som hovedhøyttalerne og jeg fikk justert 

parametrene og fikk hjelp fra den innebygde EQ, så begynte 

avhengigheten å melde seg. 

DE NøDVENDIGE Få 

Disse få hertzene kan vise seg, når innjustert og med god 

kvalitet, å være veldig avhengighetsskapende. For meg MÅ 

det sitte i timing for å kunne skape en illusjon av at det er 

samme høyttaler som også spiller dypbassen. Det er nok noe 

av grunnen til at jeg endte opp med subwooferen på samme 

plan som, og mellom, høyttalerne. Ferdig justert, og ved hjelp 

av XTZ Room analyzer også verifisert, så kunne jeg glemme 

SPL-800R og i stedet spille musikk. Den lille svarte terningen 

klarer å legge et solid fundament til musikken, den gir 

følelsen av å ta tak i luften og filleriste den med full kontroll. 

Dersom subwooferen ikke er godt nok innstilt så myker den 

opp anslag og skaper treghet i lyden. Det gjør ikke Velodyne 

når den er justert, tvert imot. Det at de nederste frekvensene 

blir hevet til samme nivå som resten av frekvensområdet 

og spiller med kvalitet, gir noen høyst velkomne effekter. 

Anslag på strenger og trommer blir tydeligere, og det gir 

en effekt oppover i mellomtonen av krisphet og presisjon. 

Lydbildet vokser i størrelse og rominformasjonen som finnes 

i dypbassen bidrar sammen med diskanten til å tegne opp 

lydbildet med større presisjon. Spesielt livemusikk har vært 

herlig å lytte til gjennom jobben med denne omtalen. Lyden 

ved å koble inn eller ut subwooferen endrer ikke karakter 

eller klang. Det er bare disse beskrevne effektene du legger 

merke til. 

KONKLUSJON 

Mine fordommer er begravd etter møtet med lille Velodyne 

SPL-800R. Det er ikke så vanskelig å innlemme den i anlegget, 

det låter ikke tregere og det gir faktisk større musikalsk 

utbytte å ha den der! Den innebygde automatiske equalizer 

bidrar til å minske romresonanser og gjøre frekvensgangen i 

bassen jevnere, forskjellen før og etter er stor. Det aller morsomste 

er at det kan være et slikt trøkk og en slik basskapasitet 

i en så liten og pen kasse. Den er så liten at det muligens 

er en sjanse for å snike enda en forbi kona og inn i stua. For 

selv om jeg ikke klarer å detektere denne ene subwooferen i 

lyden eller hvor den spiller fra, så hadde det vært spennende 

å se om det er mulig å dra det enda lengre ved å bruke en til. 

Det er sunt å utfordre seg selv og sine fordommer, selv om 

det kan koste penger. Gudene vet hvordan jeg skal klare meg 

videre uten å ha med disse få nederste hertzene på turen. 

Velodyne SPL-800R overbeviser og imponerer, anbefalt! 3 

Pris: kr 13 995 

Importør: Neby Hifi-Concept 

Aktiv subwoofer med innebygget DSP og fjernkontroll 

8 tommers basselement, lukket kasse 

Forsterker: Klasse D, 2000w dynamisk og 1000w RMS effekt 

Høypass delefilter ved 80Hz 

Lavpass delefiler variabelt mellom 40 og 120Hz. 

Frekvensrespons + 3dB: 28 – 120 Hz 

Signalnivå og høyttalernivå innganger 

Signalnivå utgang for høypass 

0, 90, 180 og 270 graders innstilling for fase 

Inngang for IR og remote trigger 

Mål: 26cm x 27cm x 33cm ( BXHXD ) 

Vekt: ca 14 kilo 

67

3 3 

68 

Rega Apollo 35th anniversary 

Apollo flyr igjen! 

35 år og like blid! Rega feirer bursdag ved å puste nytt liv inn i sin rimeligste 

cd-spiller. Fidelity har fått låne av en av de 500 som blir laget av arten. 

Kan den føre musikken ut i rommet? 


Den originale Rega Apollo 

er som Regaer flest; lett 

og liten, enkel i utførelsen, 

men allikevel med en 

sofistikert byggekvalitet 

som vises etter år i tjeneste 

uten et feilslag. Britene kan bygge 

kvalitet når de vil! 35th anniversarymodellen 

er mer av et smykke enn sitt 

opphav, her finnes små detaljer i blankt 

metall, noe som gir et klart mer elegant 

utseende enn originalen. Til 12 høvdinger 

ønsker jeg meg også litt mer luksus 

enn de kjipe pluggene på baksiden, 

men Rega har aldri tatt slike hensyn. 

De hevder (muligens med rette?) at en 

tynn forgylling av metallet ikke fører 

til noen lydforbedring, bare prisøkning. 

Og om det nå har seg sånn at de 

skulle ha rett, er det jo fint for kunden, 

i det minste. Selve drivverket er Rega’s 

customiserte datadrivverk. Det er svært 

tregt å få i gang, men meget stabilt 

og servicevennlig. Displayet er blant 

de beste bransjen kan skaffe fram. Til 

tross for at det er relativt lite er det 

meget lettlest, også fra en viss avstand. 

Dessuten kan det røde lyset i displayet 

slås av fra fjernkontrollen 

NyTT OG LEKKERT 

Rega har med denne jubileumsvarianten 

gått gjennom kretsene på nytt, og 

skiftet ut komponenter på essensiell 

plass. Her har rimelige kondensatorer 

måttet vike for høykvalitets polypropylen 

og moderne polymer-varianter, 

klokkekretsene er fra toppmodellen 

Jupiter, og et nytt korreksjonssystem 

har forbedret presisjonen. Dette blir 

altså en modell et sted i mellom den 

opprinnelige Apollo, og den nevnte 

toppmodellen Jupiter, noe også prisen 

avspeiler. DAC-chipen er etter alle 

solemerker levert av Wolfson, mens de 

tekniske løsningene og de analoge kretsene 

i all hovedsak er basert i Rega’s 

ideer om hvordan lage en musikalsk og 

spretten cd-spiller. 

TEMMET VILLDyR? 

Opprinnelig var lydsignaturen fra 

Apollo nesten i overkant frisk, det var 

saftige fraspark og frekk hurtighet i alle 

ledd. Rett nok var det litt vel rufsete 

i de øvre frekvenser og litt pregløst i 

de nedre, så det er vel lov å ha visse 

forhåpninger til hvor Rega har satt inn 

støtet. Storebror Jupiter har på sin side 

en mye mer tilbakelent signatur, selvsagt 

er noe av dette relatert til mindre 

støy og forvrengning, men også noe var 

annerledes med det subjektivt opp-

«Jeg nyter den 

vidunderlige innspillingen 

når Apollo gir den vinger» 

levde frasparket i denne spilleren. Også 

her faller 35-års jubilanten fint inn 

mellom sine to søsken. Diskanten er 

klart temmet, men ikke så mye at attakket 

lider nevneverdig av det. Likeledes 

oppleves denne spilleren å gå dypt, 

samtidig harmonisk og klangfullt. I det 

hele tatt har den en meget lyttevennlig 

klangkarakter. Spesielt er jeg imponert 

over mellomtonen, som har beholdt en 

klar stramhet samtidig som den varter 

opp med behagelige og sonor klang. 

Dette er faktisk noe av det bedre jeg 

kan huske å ha hørt av mellomtoner fra 

noen cd-spiller! 

COLE 

Nat King Cole’s 12 år yngre bror Freddy 

står så åpenbart trygt på egne ben. 

Jeg savner i hvert fall ikke gammel’n 

nevneverdig når jeg hører ynglingen på 

77 synge sine lett røykfylte og elegant 

slepne jazztoner. I år 2000 ga han ut 

den Grammy-nominerte ”Merry go 

round” på Telarc, og jeg nyter den vidunderlige 

innspillingen når Apollo gir 

den vinger. Cole spiller piano og bass, 

samt synger lytefritt, Rega-spilleren 

leverer tonene med fint attakk, og en 

svak touch av varme nederst i mellomtonen. 

Det serveres både stemning og 

presisjon, om lag det Cole selv bedriver 

som artist, faktisk. Pianotonene har 

brukbart med sting og gis anledning 

til å klinge fint ut. Blåserne er vel litt 

tammere enn på de viltreste spillere, 

men med slik stemningsmusikk er det 

faktisk helt i sin orden. 

DIO 

Det kommer muligens som et sjokk 

men ”The voice from the anklets”, den 

lille gnomen Ronnie James Dio har også 

rukket å bli 67 år! Strengt tatt burde 

han vel egentlig rusle ned på det lokale 

bakeriet på formiddagene, suge på en 

sukkerbit over kaffekoppen og ljuge litt 

i lag med kompisene. Men fortsatt er 

han en av de mest kraftfulle vokalister 

på kloden. Ny skive med ”Heaven and 

hell” i april, watch this space! Når Dio 

klinker til med “I speed at night” viser 

Apollo seg en anelse avslappet, men 

klart feit nok til å yte låta rettferdighet. 

Slike nokså lurvete innspillinger krever 

noe helt annet enn sløye jazzballader, 

her snakker vi mer om klangbalanse og 

slagkraft enn om åpenhet og klangstruktur. 

Apollo tar dette på strak arm! 

Selvsagt har jeg hørt morsommere 

spillere på sånne låter, men dette er absolutt 

innenfor det jeg vil kalle heftig. 

Jeg nyter å høre at det swinger også på 

lavt nivå, det er alltid et godt tegn. Fett 

nok, kontant nok, levende nok. 

KIEHR 

En av mine favorittstemmer blant de 

klassiske, kvinnelige vokalister, eies av 

Maria Kristina Kiehr. Hun ga i år 2000 

ut en perlerad med kantater av Scarlatti 

på Harmonia Mundi. Til tross for den 

gode kvaliteten på HM’s utgivelser har 

jeg erfart at mang en digital krets er i 

stand til å rasere dette produktet. Av 

ubegripelige årsaker blir det både kaldt 

og skarpt, dette gjelder spesielt strykerne. 

Men ikke så med Rega Apollo! 

Dette er glatt og lekkert, igjen muligens 

en anelse tilbakelent, men dersom det 

er dette som skal til for at det ikke skal 

skjære i øra, så lever jeg faktisk helt 

greit med det. Innsynet er rimelig bra, 

rommet er rimelig stort, helheten er absolutt 

høreverdig. Dette kan jeg faktisk 

like svært så godt! 

HELT OG HOLDENT 

Rega har med sin ”fødselsdagspresang” 

samlet sine to spillere til én 

på en meget vellykket måte. Den har 

bevart deler av den frekke oppførselen 

fra minstemann, men tilført litt mer 

voksne gener fra storebror. Rega har 

vel i mine ører laget en spiller som 

samler det beste fra begge leire. Dette 

har blitt en strålende allrounder, en 

spiller med feiende flott mellomtone 

og god kontroll i resten av frekvensområdet. 

Jeg tør absolutt anbefale den. 

Bare husk at i hele verden finnes kun 

500 stk, så hvor lenge den blir tilgjengelig 

her på bjerget tør jeg således ikke 

spå om. Løp og kjøp er vel i så fall en 

betimelig avslutning! 3 

Pris: kr 12 000 

Importør: Mono 

69

3 3 

70 

Budsjett: Marantz PM 4001 forsterker og Audio Pro Image 12 høyttalere 

”Nybegynneranlegget” 

Hi-fi til barnerommet 

Glem komprimert lyd og fancy alt i ett-løsninger hvis ambisjonene (til far) er store og 

budsjettet er begrenset. Gi ungene komponent-løsninger før middelmådigheten tar dem! 


Dagens små og store gutter er bortskjemte, og 

interessen for flotte elektronikkgjenstander har 

de til felles. Dessuten ser dagens barn mye på 

TV. Faktisk så mye at jeg likegodt spanderte en 

flott 22-tommers LG flatskjerm og Playstation 3 

på småen. På den måten har foreldrene fått TV-rommet med 

sitt påkostede tokanals anlegg tilbake igjen. 

KVALITET ER TINGEN 

Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før småen begynte å 

klage over den flate skjermens ytterst flate lyd. Far går jo 

rundt og preker om kvalitet i tide og utide, og det har begynt 

å sette sine spor. Atter igjen begynte det på forunderlig vis å 

havne stadig flere tomme tallerkener (med brødsmuler på), 

lekebiler og Donald-blader på TV-rommet. 

En tur til min lokale hi-fi butikk Eltek har løst problemet, 

en gang for alle. Det var simpelthen kvalitet som skulle til. 

Kvalitet på alle områder, ikke minst på det lydmessige. Med 

Marantzs rimeligste integrerte forsterker, PM 4001, Audio 

Pros bitte små og ordentlig flotte Image 12 høyttalere og et 

par meter Kimber Kwik 16 installasjons høyttalerkabel har 

det blitt så fin lyd på det syv, åtte kvadratmeter store gutterommet 

at far mer enn gjerne kommer på besøk. 

Den substansrike, faste, rene og behagelige lyden som nå 

fyller rommet gir filmene en fullstendig ny dimensjon og 

dybde. Det har blitt så gøy å spille på PS3 at foreldrene må 

være tøffe for at ikke lekser og uteaktiviteter skal bli forsømt. 

Musikk har lett for å bli skadelidende i et slikt sirkus, men 

Marantz PM 4001 kr 2.995 

Audio Pro Image 12 kr 1.995 

Importør: Neby Hi-Fi Concept 

fars plan er at kvalitet skal bane veien for nye oppdagelser 

der også. Jeg har kjøpt inn en Pioneer DV-LX50 spiller som 

skal bli hovedansvarlig for levering av musikk og film i ferieboligen. 

I ventetiden har den havnet på gutterommet. 

LEKRE HøyTTALERE 

Yngstemann liker gitarbasert hard rock, men et forsøk med 

LX50 og Led Zeppelin-låter falt ikke udelt heldig ut. De er 

antagelig for komplekse til å feste seg ved første gjennomhøring. 

Desto mer gledelig var det å konstatere at Herbie 

Hancocks musikkhistoriske milepæl fra 1973, Head Hunter, 

slo an i stor stil. Denne innspillingens enorme energi og 

rytmikk, lett forståelige og åpne lydbilde og artige bruk av 

elektriske instrumenter er en perfekt innfallsport til jazzens 

raffinerte, kresne og omskiftelige verden. SuperBitMappingutgaven 

av denne, fra 1997, har fyldig lyd som kler dette lille 

anlegget perfekt. Pioneer-spilleren har fyldig lyd med masse 

pondus i bassen. Det blir en grei match fordi de små Audio 

Pro-høyttalerne har stram bass og ruller av tidlig. 

Audio Pro Image 12 er flerbrukshøyttalere beregnet 

på stereoanlegg i mindre rom eller som fronthøyttalere i 

mindre multikanals anlegg, eller som bakhøyttalere i større 

hjemmekinoanlegg. De har lukket kasse, og er så små at de 

greit kan plasseres i hyller eller henges på vegg. Ved å gå 

ned drastisk i størrelse oppnår Audio Pro en rekke fordeler, 

på bekostning av noen begrensninger. Det Audio Pro sparer 

i frakt, håndtering og kvantum materialer, har de gitt 

tilbake i form av et for prisklassen ekstremt stivt og solid

kabinett. Det er bygget av MDF-plater. Byggekvaliteten er 

svært god, med blank og stilig fremtoning. Terminalene 

holder god kvalitet, det samme gjør høyttalernes innmat, 

delefiltre og elementer. Bestykningen er 4,5 tommers bass/ 

mellomtone og 25 mm softdome diskant. Elementene er 

magnetisk skjermet, for uproblematisk bruk i nærheten av 

TV-apparater. Ved å gå ned i størrelse på hovedelementet 

oppnår konstruktøren svært gode mellomtoneegenskaper, 

pen lydutstråling og uproblematisk overgang til diskantelement. 

SMåTT OG GODT 

Man våger likevel ikke helt å forvente lydkvalitet av noe 

så smått og billig, men blir hurtig beroliget. Image 12 har 

suverene mellomtonekvaliteter. De kan brukes som nærfeltmonitorer 

for radiokanaler. Man kan sitte hele dagen å lytte 

på herrestemmer gjennom dem. Formidlingen er ren, fyldig 

og uten betoninger eller andre feil. Dette er godt avstemte 

høyttalere. 

Lydbilde og dynamikk er også av en helt annen klasse enn 

hva man venter seg fra noe så smått. Image 12 måker opp 

ganske store lydbilder, uten plagsomme ”hull” eller inkonsistens. 

Dessuten er lyden fast, spenstig og ekspansiv. Etterheng, 

klangpålegg og mangel på signal/støyforhold, typiske 

lyter fra bassrefleksporter og dårlige dempede kabinetter, 

glimrer med sitt fravær. Lyden fra disse småtassene er used- 

vanlig avslappet og sympatisk. Den hårreisende realismen 

vi audioholikere er villige til å betale dyrt for, oppnår man 

selvfølgelig ikke på dette nivået, men man får en fin smakebit 

i hvert fall. 

Lyden henger rimelig pent sammen i området hvor diskanten 

møter bassen. Diskanten ruller diskret av oppover. Da 

oppnår man en god balanse med bassen, som også ruller tidlig 

av. Med så små kabinetter får man nesten ingen dypbass. 

Audio Pro lover 50 Hz, noe jeg tror er litt misvisende. Med 

lukkede kabinetter og knøttsmå elementer begynner nok 

nivåfallet rundt omkring 100 Hz, men hvis rommet og plassering 

av lytter og høyttaler står en bi, vil avrullingen være 

slakk. Ved 50 Hz blir det lite nivå. Skulle det virkelig trengs 

å levere der nede, blir basselementene for små. Altså, når du 

måtte føle behovet for mer bass, er Image 12 en førsteklasses 

kandidat for bruk med subwoofer(e). 

En annen begrensning med små høyttalere er lav effektivitet. 

Hvis ikke vil avrullingen i bassområdet starte for tidlig. 

I motsetning til hva man skulle tro blir de derfor wattsultne, 

men selv Marantz PM 4001 klarer å drive disse høyttalerne 

med nokså akseptabel diskantkvalitet helt til de små basselementene 

når maksimal slaglengde. 

VI VIL HA STORE, SORTE BOKSER 

Marantz 4001 skuffer heller ikke. Jeg synes det er påfallende 

hvor mye man får for et par tusen kroner. Forsterkeren har 

et stort og temmelig solid helmetallkabinett. Frontplaten er 

fremstilt av børstet aluminium. Finish og praktisk bruk er 

lytefritt. Den har en kjekk stand by-funksjon, og utvikler ikke 

mye varme. Fullfunksjons fjernkontroll følger med. Forsterkeren 

har nok innganger. Platespillerinngang har den også, 

for pick-upér med høyt signal. 

Det artigste er dog hvor stram bass, stoffrik mellomtone, 

åpent lydbilde og dynamisk totallyd denne rimelige boksen 

leverer. Så lenge man ikke presser den for langt, er toppen 

myk og tilstrekkelig detaljert også. Noe stort kraftverk er den 

selvfølgelig ikke, og jeg sier ikke at dette er forsterkeren du 

skal kjøpe til hovedanlegget ditt. Men hvem kunne ikke hatt 

nytte og glede av et anlegg til? Eller å ha noe å foreslå når 

naboen spør en ekspert? Eller være litt grei og pedagogisk 

med barna sine? 

Man blir blasert med årene, og jeg må innrømme at jeg 

nå til dags tenner uendelig mye mer av å lese om av vanlige, 

funksjonelle, rimelige og trauste integrerte forsterkere 

enn panegyriske omtaler av spinnvilt prissatt esoterika. Det 

utrolige er at også Marantz PM 4001 klarer å gi meg tilstrekkelig 

av denne gode følelsen, for et par tusen kroner! Bedre 

skussmål kan jeg ikke gi. Det er fint verden går fremover på 

noen områder. 

«Marantz PM 4001 

forsterker og Audio 

Pro Image 12 høyttalere... 

vil gi overlegen 

eierglede, underholdning 

og musikkglede mange år 

etter at plastanleggene 

har havnet i CO2- 

regnskapet» 

Det må denne sammenheng nevnes at det var integrerte forsterkere 

jeg startet med for nesten 35 år siden. Med separate 

komponenter kan jeg mikse og matche, ta investeringene etter 

hvert, og ha glede av prosessen. Audiofili kaller vi det. 

I forrige Fidelity presenterte redaktøren sitt budsjettanlegg, 

”livsstilanlegget” til Aura Note. Hvilken livsstil er det, 

må jeg uærbødig spørre. Denne og lignende produkter har 

merkbar Yngve Freiholt-faktor. Livsstilproduktenes ledsagere 

er penger og forfengelighet. Nei takk, gi oss gutta store sorte 

og fornuftig prissatte bokser! 

KONKLUSJON 

Kombinasjonen av Marantz PM 4001 forsterker og Audio 

Pro Image 12 høyttalere koster dobbelt så mye som plastskitten 

de store kjedene selger. Det er de vel verdt. De vil gi 

overlegen eierglede, underholdning og musikkglede mange 

år etter at plastanleggene har havnet i CO2-regnskapet for 

andre gang. Videre er det et lett sjokkerende å konstatere at 

man i 2009 kan kjøpe forsterker og høyttalere for 3800 kroner 

uten å fire svært mye på lydkvaliteten. Aksepter begrensninger 

i antall kanaler, bass og lydtrykk, så vil du sitte igjen 

med følelsen av å ha gjort et pent lite varp. 

71

3 3 

72 

Budsjett: Pioneer DV-LX50 

Hvem har vel ikke blitt fristet av 

tanken om å ha et apparat som 

gir attråverdig musikkglede 

via CD og SACD og film med 

høy kvalitet på både bilde og lyd? Mange 

har vel jaktet på dette produktet for så å 

oppdage at det kanskje ikke eksisterer? 

Supermarkedsspillerne er ubrukelige, billige 

spillere fra kjente produsenter dårlige, 

spillerne i mellomsjiktet skuffende og de 

dyre for kostbare i forhold til den CD-kvaliteten 

de gir. 

KLAR FOR EN DINOSAUR? 

Sett med forbrukernes øyne er normalt 

vekstfasen for en produktgruppe den 

mest interessante. Det vil si den fasen hvor 

produktet har blitt akseptert av flertallet, 

og snart vil bli adoptert. Da øker produksjonsvolumet 

kraftig samtidig som prisene 

faller. 

I vår bransje har vi sett eksempler på svært 

prisverdig utvikling i stagnasjonsfasen, 

lenge etter at markedet er mettet. Et 

godt eksempel kan være Pioneer DV-LX50 

til seks tusen kroner, den siste ambisiøse 

DVD-spilleren vi kommer til å se fra det 

holdet. Pioneer gikk nokså stille i dørene 

da de lanserte den for snaut et par år 

siden, antagelig fordi de korrekt nok anslo 

at maskiner med Blue-ray ville fortrenge 

toppmodellene. 

Det interessante med LX50 er at den har 

ytelser som for bare få år siden var forebeholdt 

maskiner til over ti tusen kroner. 

Bildekvaliteten er akkurat så overlegent 

god som man tør håpe på fra japanske 

topprodusenter. For brukere som primært 

er interessert i musikk, kan fraværet av 

Blue-ray i dette tilfellet være lettere å leve 

med. Med HDMI-kabel og oppskalering til 

1080P-”oppløsning” får vi nøytrale, stabile 

og skarpe bilder med stor dybdefølelse. 

Filmlyden er behagelig og fyldig også. 

Syretesten for undertegnede er evnen til å 

gjengi musikk fra CD og SACD, og det gleder 

å kunne fortelle at LX50 leverer så godt at 

musikklytting blir en attraktiv syssel med 

denne maskinen. Den har en karakteristisk 

stor, åpen, sivilisert, dynamisk og klangrik 

gjengivelse. Noe slikt forventer man seg 

ikke fra DVD-spillere. De er vanligvis tynne 

og slitsomme å høre på, uten noe bass å 

snakke om i det hele tatt. LX50 har bass 

med fylde og respons. Min nesten tre ganger 

dyrere Sony 9100ES er klart strammere 

og mer detaljert, men avstanden er ikke 

veldig stor. High-end hjemmekinofolket 

som har det ultimative av store multikanals 

høyttaleroppsett må selvfølgelig gå videre, 

til for eksempel den tjue tusen kroner dyre 

Blue-ray spilleren Pioneer LX91. 

FRODIG OG IRRITASJONSFRI 

Men vi andre, som er på jakt etter en god 

spiller til lekmanns filmbruk eller multimaskin 

for stereoanlegg nummer to, blir 

godt forsynt med LX50. I en slik setting blir 

dens frodige og irritasjonsfrie lydgjengivelse 

bare en innsmigrende skjønnhetsflekk. 

Lydkarakteren er altså snill, men på 

den andre siden går man ikke glipp av mye. 

Spesielt med SACD i skuffen. Mange multiformatspillere 

gjør skam på SACD, men 

LX50 får større lydbilde, mer distinkthet og 

flere detaljer med dette flotte formatet. 

Det er en stund siden jeg hadde Pioneer 

PD-D6 i hus. Det er en ren CD- og SACD- 

Hvem hadde vel ikke ønsket å få topp 

bilde og god lyd fra ett og samme apparat, 

uten å måtte spandere en formue. 

Pioneer DV-LX50 gir mye i pose og sekk. 


Dugelig 

flerbruksmaskin 

spiller til fem tusen kroner. Hukommelsen 

kan svikte meg, men jeg mener at med 

SACD i skuffen er avstanden mellom LX50 

og D6 beskjeden. D6 er definitivt bedre 

med vanlig CD, men alle de her nevnte 

spillerne kommer til kort når det forlanges 

presis gjengivelse av kompleks klassisk 

musikk. 

TIDSPUNKTET ER Nå 

Til tross for overnevnte innvendinger vil jeg 

tro at tiden er inne. Jeg er virkelig imponert 

over hvor mye Pioneer har klart å presse ned 

prisen for gode ytelser fra multispillere. For 

de usnobbete blant oss betyr det mindre 

at spilleren ”bare” veier fem kilo, og ikke 

femten. Eller at skuffen ikke går helt silkemykt 

inn i apparatet.Vekt, byggekvalitet og 

finish er likevel mye bedre enn det vanlige. 

I brosjyrene står det knapt et ord om hva 

Blue-ray maskinene kan prestere av lyd. Ens 

puritanske audiofile hjerte varmes ikke av 

synet av vifteåpningene i disse filmmaskinene. 

Ikke tar de SACD heller. Nei, gjør som 

undertegnede og kjøp en multimaskin 

med SACD før de forsvinner. Etter at Eltek 

annonserte sin demomodell av LX50 er jeg 

den fornøyde eier av to multispillere. Fra før 

har jeg Sonys utgåtte 9100ES. 

Det vanker gode tilbud på utgående modeller. 

Utover denne Pioneer-spilleren er det 

dog snart bare Denon og Marantz som har 

noe fornuftig å tilby for de som vil ha nye 

varer. På bruktmarkedet er det nesten fritt 

frem for kjøpere av denne produkttypen nå, 

så kjenn din besøkstid. 3 

Pris: kr 5.990 

Importør: Pioneer Norge as

3 3 

74 

Budsjettreferansen PSB Imagine B stativhøyttaler 

Imagine! 

Hvor mye høyttaler kan man egentlig forvente å få 

for pengene? PSB gjør med de nye Imagine høyttalerne 

et kvalifisert forsøk på å slå alle tidligere rekorder! 

AV SAM ROSS 

Pris: kr 7.995 per par 

Importør: Interconnect

Jo da, vi er svært begeistret for 

den nye Imagine serien til PSB, 

det trenger du ikke å gå lengre 

tilbake enn Fidelity 37 for å 

finne ut mer om. Der ble storebroren 

til vårt aktuelle testobjekt, Imagine T, 

inkludert i redaktørens budsjettanlegg 

– ett rimelig alternativ for de med litt 

mer velfylte lommebøker – og noe 

høyere aspirasjonsnivå enn Fidelitys 

konvensjonelle budsjettanlegg hvor 

grensen er satt til kr. 20 000 (i det siste 

pluss moms). Derfor er det sokkelhøyttaler 

utgaven Image B som er dette 

nummerets testkandidat. 

BESKRIVELSE 

PSB Imagine B trenger ikke å skjemmes 

ved siden av storebror. Forskjellen er 

bokstavelig talt kun kvantitativ – kvaliteten 

er lik, dvs overraskende høy. Formen 

er den samme – gode – fullstendig uten 

parallelle flater. Dette er et kjennetegn 

som inntil nylig var forbeholdt den dobbelte 

pris og videre oppover. Finishen 

må kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende 

bra – og det i enhver forstand 

av begrepet! 

Går man tett på Imagine B er det nok 

av eksklusive og intelligente løsninger å 

merke seg for alle med litt mer enn gjennomsnittlig 

forståelse av hvordan den 

perfekte høyttaler skal se ut. Et eksempel 

er de integrerte, oversiktlige og særdeles 

veldimensjonerte biwiringsterminalene – 

lette å komme til samtidig som de integreres 

med bassrefleksporten via en gummiert 

og avrundet plate. Det smarte ligger i 

den perfekt form og en utførelse som kan 

gjentas i alle Image-produktene. Eksklusivt, 

men rimelig så lenge det er standard 

slik at det produserte antallet blir høyt! 

Ingen parallelle flater, selv bunnplaten er 

buet, og isteden finner man en forsterkning 

i form av en fot som anlegg for den 

bakre delen. Resultatet er dermed også 

en redusert anleggsflate mot sokkelen – 

dobbelt smart. Men altså –formen gir et 

kompakt, stivt og resonansfritt kabinett 

– nøyaktig slik teorien for den perfekte 

høyttaler foreskriver. Det gjør at utfallet 

av knoketesten er temmelig åpenbar 

– her er det hel ved som gjelder. At 

baffelen framstår som særdeles kraftig og 

at passformen ser ut til å være perfekt er 

bonus som følger av den gode tenkning 

og utførelse som åpenbart ligger til grunn 

for dette produktet. Også forsenkingen 

av elementene framstår som gjennomtenkt 

– en gummimansjett av samme 

typen som på baksiden – går igjen i alle 

Image produktene. De gir full kontroll 

på utstråling av lyd, absorberer uønskede 

reflekser, og skaper symmetriske 

omgivelser for både kon-elementene og 

den temmelig dypt forsenkede diskantdomen. 

Her kan man nesten snakke om en 

slags kort horn-trakt, som sannsynligvis 

fungerer som en mekanisk forsterker 

ved dette elementets laveste frekvenser. 

Smart igjen. 

Elementene da? Diskantdomen er en 

konvensjonell titanium 1 toms og er utstyrt 

med en kraftig neodynium magnet. 

I tillegg er den utstyrt med en senterspreder 

i plast, som bremser den noe ved 

høyere frekvenser. Ved at den i tillegg er 

forsenket tyder på at mye tweaking er 

utført for å få det beste ut av elementet. 

Også 135 millimeter mellomtone/basselementet 

har sine kjennetegn. Det er 

kanskje ikke helt tilfeldig at det er gult 

av farge – det er ingen tvil om at britiske 

B&W har inspirert kanadierne på temmelig 

mange områder. Slett ingen dårlig læremester! 

Men altså – gult membran. Det 

er dog ikke kevlar – PSB har kombinert 

keramikk og polypropylen (plast) i denne 

membranen som fremstår som både stiv 

og lett. En fastmontert senterplugg i massiv 

aluminium er montert i senter. Det 

sørger for kontrollert gjengivelse av dette 

elementets øvre register. Alt i alt må bestykningen 

betegnes som relativt konvensjonell. 

Det er verdien av den lange 

rekken med særdeles fornuftige tweaks 

«Imagine B spiller 

fletta av en rekke 

dyre konkurrenter, 

særlig på oppløsning 

og detaljerikdom.» 

som gjør den spesiell, og som sørger for 

en svært vellykket overgang mellom de 

to elementene. Impedansen til Imagine 

B er 4 ohm, og vil dermed bidra til god 

varme i stua, mens driftseffekten er på 

mer moderate 89 dB/1W inn. Robuste 

forsterkere anbefales. 

LyDEN 

Det første ordet som havner på blokka er 

– ”klar”. Imagine B er en særdeles ufarget 

høyttaler som skjuler minimalt av virkeligheten 

ved moderate lyttenivåer. I direkte 

sammenligning med Dali Lektor er 

lyden slanket, rensket og frisk. Lydbildet 

har flere detaljer, mer luft og vektløshet 

enn den gulvstående dansken. Imagine 

er rett og slett mer åpen og oppløst. Også 

transient og impulsgjengivelsen er klart 

bedre, lyden virker ”lynrask” og naturlig. 

Lydbildet er svært utstrakt og har god 

plass til utøverne. Her snakker vi om en 

av denne høyttalernes desidert sterkeste 

sider. Man hiver inn CD etter CD for 

å nyte nettopp dette fine og romslige 

lydbildet som tilsynelatende leveres av et 

fysisk mye større anlegg enn det vi her 

snakker om. Budsjettprisen blir i dette 

henseendet vanvittig rimelig, og særlig 

er kombinasjonen med Abrahamsen v 

2.0 en slager. Skarptromme og blås får et 

herlig ”bitt”, og om den virker aggressiv i 

starten, kan jeg berolige med at diskanten 

roer seg med tilspilling. 

Selvfølgelig mangler Imagine B noe 

tyngde, men impulsvillig som den er, 

overgår den garantert manges forventninger 

også her. Med heavy og progrock 

og ikke minst til kinobruk kommer 

noen begrensninger for dagen, men når 

det er sagt – sjelden har gode innspillinger 

vært hørt bedre på budsjettanlegget! 

Vår gamle stjerne DynaBel 2S blir riktignok 

ikke avkledd, men må finne seg 

i å se nykommeren briljere med enda 

større lydbilder og en noe mer sammenhengende 

lyd. De fine elementene i 

den norske byggesetthøyttaleren holder 

følge et stykke av veien, men bortsett fra 

diskanten er det kanadieren som er vinneren 

totalt sett. DynaBel er dog enda 

luftigere og mer detaljert i gjengivelse 

av cymbaler, visper og slaginstrumenter. 

Også bassgjengivelsen i Imagine B 

strammes opp ved tilspilling. 

Denne høyttaleren er tunet med en liten 

loudnesseffekt på lyden, dvs at den gir en 

bitte liten løft i topp og bunn i forhold til 

de beste. Derfor bør man ta seg tid til å 

høre denne høyttaleren med den aktuelle 

forsterkeren før eventuelt innkjøp. Som 

nevnt i forrige nummer er det fabelaktige 

kompaktanleget Aura Note en fantastisk 

match. Generelt sett bør elektronikken 

være best mulig, gjerne mot det litt 

mørke i lydkarakter. Spreke ting som 

budsjettreferansene Cayin, Abrahamsen 

og Xindak burde være bankers –men 

uansett bør de være så bra som overhode 

mulig. Det fortjener disse høyttalerne. Vi 

hadde tilgang på en enda dyrere integrert 

Cary under testens gang, og det låt svært 

delikat i kombinasjon med PSB I B. 

Denne høyttaleren løser altså særdeles 

krevende oppgaver uten å skjemmes! 

KONKLUSJON 

La meg sitere fra redaktørens omtale 

fra forrige nummer: ”Helt fabelaktig er 

det å høre hvor langt dagens designere 

kan dra lyden ved hjelp av ny teknologi 

og materialbruk.” Og vi kan legge 

til – maken til utførelse til prisen har 

vi aldri opplevd. At det er en dreven 

produsent bak disse høyttalerne er det 

ingen tvil om. Her er smarte løsninger 

på de aller fleste problemstillinger en 

høyttalermaker støter på! 

Imagine B spiller fletta av en rekke 

dyre konkurrenter, særlig på oppløsning 

og detaljerikdom. Tonalt sett er 

de sammenhengende og nøytrale med 

en anelse ekstra topp og bunn som 

slår positivt ut i en A-B test. De er dog 

nøytrale nok til å fjerne all lyttetretthet 

– her er det innspillingen som setter 

grensene. Den avslører nådeløst avspilling 

av komprimerte filer, men stortrives 

med entusiastinnspillinger. De 

trives med all slags musikk, men med 

jazz og klassisk er de virkelig på hjemmebane. 

Ikke for det – selv Black Stone 

Cherry gir et skikkelig kick så lenge 

du har en litt saftig forsterker. PSB har 

virkelig gjort en grundig jobb med sine 

Imagine høyttalere! 3 

75

3 3 

76 

Budsjett: Kingrex og JohnBlue 

Miniatyr klasse T fra Taiwan 

Det er jo liksom mainland China som står for de største overraskelsene 

i denne bransjen om dagen. Med Kingrex slår den 

tidligere budsjettleverandørdestinasjonen Taiwan tilbake. 

AV: SAM ROSS 

I 

konkurransen om mest trøkk på 

færrest mulig kubikkcentimeter 

setter Kingrex T20U med tilhørende 

høyttalere en ny standard. 

EN EKTE MINI 

Og det er mer enn som så. Terminalene 

er topp, frontene er av god solid kvalitet, 

potmeteret og den massive volumknappen 

fungerer som på forsterkere 

i øvre hi-fi klasse, og, ikke minst - du 

får en ekstern strømforsyning med 

forsterkeren. Apropos – vi snakker 

selvfølgelig om digitalforsterkning her. 

Det er det fjollete navnet, den stygge 

logoen og den minimale størrelsen som 

gjør at det er vanskelig å ta dette Mikke 

Mus anlegget helt på alvor. Så viser det 

seg da at denne produsenten har fartstid 

som leverandør av rørforsterkere, 

fulltone hornhøyttalere – supertweetere 

og annen tilsvarende snacks. Det er 

bare å legge vekk all ”vestlig” skepsis 

& arroganse og isteden åpne ørene for 

nye overraskelser. Lovende var det også 

at dette komplette anlegget ble levert 

med høyttalerkabel i god kvalitet. Her 

snakker vi kvalitetssikring! 

Høyttaleren bærer navnet JohnBlue 

JB-3, og kommer i en flott hvit finish 

som passer utmerket til tidens trender. 

Den er basert på et 3 toms fulltonelement 

med papirmembran i en fin støpt 

bassreflekskabinett. Fysisk snakker 

vi om enheter som ikke tar mer plass 

enn det du har på datapulten – neppe 

tilfeldig. USB-inngangen på baksiden 

bekrefter nettopp det. I testen brukte 

vi hovedsaklig strømforsyningsboksen 

PSU – selv om den lille omformeren 

gjør en forbløffende jobb den også. 

T20U er en digital forsterker basert på 

ikke helt ukjente Burr Brown produkter. 

Her er det PCM2703E og OPA2604 

som gjør vei i vellinga (bokstavelig talt) 

med en forbløffende effektivitet. Den 

lille boksen blir ikke engang lunken 

etter flere timers hardt bruk. På omformeren 

står det at effektforbruket er 

max 36 W, og på fronten at produktet 

er ”class T”. Enda en ny type forsterkere? 

Nei da, dette er en klasse D løsning, 

men videreutviklet av Tripaths til enda 

mer ressursbesparende og høytytende 

miniatyrkretser. Derav T. 

LyDEN AV LITE 

Første del av testen foregikk på stua, 

hvor anlegget fikk gjøre tjeneste på 

konvensjonelt vis med SACD som primærkilde 

og TV/DVD som sekundær. 

Innangene er forresten to – en linje 

og en USB. I en slik setting kommer 

selvfølgelig begrensningene – først 

og fremst til et 3 toms fulltonelement 

for dagen. Når det er sagt kan hvem 

som helst av husets beboere eller 

besøkende i perioden bevitne at det 

store anlegget stadig ble mistenkt for 

å spille i testperioden. De 2x20W er 

nemlig slett ikke av puddingtypen. Den 

har egenskaper vi før har påpekt hos 

digitale forsterkere: klarhet, renhet og 

gode transientegenskaper. Rimeligvis 

har det begrensninger som kanskje 

kan høres alvorlige ut - avrunding på 

frekvensfløyene, særlig i bassområdet 

samt begrensninger når det gjelder

ealistiske lydnivåer. Men i dette tilfellet 

faktisk mindre enn forventet ut fra 

prisklassen og i enda større grad (sic) 

ut fra fysisk framtoning. Dette anlegget 

sjarmerer tilhørerne med sin lyttevennlige 

og positive gjengivelse. 

Det var ingen overraskelse at lyden 

virkelig kom til sin rett som nærfeltsmonitor 

foran iMacen. Vi tilbragte 

dagevis i strekk med det reklamefinansierte 

tilbudet på Spotify (som bruker 

Ogg Vorbis q5 og streamer på ca. 160 

kb/s). Spotify – som drives av plateselskapene, 

har et bibliotek av musikk 

som overgår det meste i innhold. Her 

er ting du ikke har fått tak i på mange 

år – selv ikke på vinyl. Det har derfor 

blitt gjenhør med en rekke av fortidens 

glemte helter på Kingrex: Alan 

Holdsworth (Gong), Rory Gallagher 

(Taste), Leslie West (Mountain), Roy 

Buchanan, Steve Miller, Pat Metheney, 

Bill Bruford (King Crimson, Yes), Brand 

X (Phil Collins), Steps Ahead og The 

Nice. Klarheten og dynamikken som 

kjennetegner Kingrex, er nettopp hva 

du trenger her. God musikk gjør resten 

av jobben! MedKingRex/JohnBlue anlegget 

har du en glimrende følgesvenn 

som fint holder følge med komprimerte 

signaler. En liten advarsel – dette anleg- 

get vil ikke gjøre det lettere å løsrive 

seg fra skjermen. Det blir mye ”bare en 

låt til”… 

KONKLUSJON 

I mindre rom og begrenset behov for 

kraftige lydtrykk kan dette lille anlegget 

«Lyden er naturstridig 

god i 

forhold til fysisk 

framtoning.» 

være nettopp hva du søker. Du må stille 

med et åpent sinn, så vil dette anlegget 

gjøre resten. Lyden er bortimot naturstridig 

god i forhold til fysisk framtoning, 

men har begrensninger i større rom. 

Hvis du derimot er blant de som endelig 

har tatt skrittet ut og byttet ut den 

støyende, virusbefengte PCen med en 

iMac (eller er gått over til vannkjøling av 

datamaskinen) er neste naturlige steg å 

skaffe deg bedre lyd foran skjermen. I 

tilbudsjungelen vil du finne massevis av 

fancy plast til formålet, men neppe noe 

som gir like bra kvalitativ og kvantitativ 

lydgjengivelse på såpass begrenset plass. 

Disse folka fra Taiwan har tenkt helt 

riktig: å kombinere ny teknologi med 

ny anvendelse – her får du nærfelts lyd 

som matcher suverent til streamede signaler 

fra nettet. På den andre siden kan 

man jo leke med tanken om å skaffe seg 

en Genelec – men for alle som ser dette 

som overkill kan nettopp den digitale 

Kingrex løsningen være det perfekte 

kompromiss! 3 

Pris: 

Kingrex T20 U/PSU kr 2.700 

JohnBlue JB3 kr 2.100 

Importør Moiz Audio 

NYE NETTSIDER: www.maxwelldrammen.no 

Norsk Hi-Fi Center og Maxwell HI-FI Import har slått seg sammen! 

Til sammen importerer vi 26 merker og er nå en av landets største importører innenfor vårt område. 

Velkommen til lyttekvelder hos Maxwell HI-FI Import, Drammen! 

Svenske kunder kan bestille Triangle og Music Hall fra oss, samt andre merker som ikke finnes i Sverige. 

Beste høyttaler 2008! 

Triangle Quartet 

Særdeles eksklusiv - 

også til hjemmekino 

Det anerkjente, engelske magsinet 

HI-FI CHOICE har nettopp 

kåret Triangle Genese Quartet 

til Årets Beste Høyttaler. Dette er 

relativt lett-drevne høyttalere, som 

passer til både transistorforsterkere, 

hybrider og rør. 3-veis, 92dB, 

8ohm, høyde 117cm 

Nå kan du høre dem hos oss i 

Drammen. Vi arr. lyttekvelder frem 

til kl 20,00 alle hverdager, samt 

fram til kl 16,00 på lørdager. 

Send en e-mail til: 

hallvar@tele2.no og meld deg 

på. Eller ring oss på tlf 32 87 

35 96. Du har aldri hørt maken 

til prisen! Her stemmer ALT! Kan 

sende deg en kopi av kåringen. 

kr 29.900,- 

Spendor A5 - Best i test! Harbeth 7ES-3 

Nye Spendor A5 slo ut Dali, 

Dynaudio, Neat og PMC i stor 

gruppe-test i What Hi-Fi? 

Februar 2009 

Spendor og Harbeth har en 

mer musikalsk lyd enn 

andre høyttalere. Har du en 

forsterker med topptester, som 

likevel låter for hardt og klinisk 

på de høyttalerne du har nå, 

bør du bytte til Spendor eller 

Harbeth. Da får du nemlig 

“rørlyd”. 

Du vet ingenting om de beste, 

musikalske forsterkerne før du 

har hørt Audio Valve, Leema 

Acoustics, Sugden, Synthesis el. 

Unison Research hos oss. 

kr19.900,- OBS! Vi har også verdens 

klart beste CD-spiller, til prisen, 

Music Hall cd25.2. KUN kr 6.900,-! 

Kom og hør den! Du vil ikke tro dine 

egne ører! Supertest i Fidelity 30! 

Toppkarakteren 6 i Hjemmekino! 

Du finner testene på: www.maxwelldrammen.no 

NYHET! 

Beste 

testresultat, 

5 stjerner, i 

WHAT HI-FI? 

kr. 26.900,- 

Maxwell HI-FI Import, Drammen 

Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73 

Salgssjef Hallvar Rostad: 

hallvar@tele2.no 

Bedre enn Quad Electrostater: 

“...in the 2kHz-4kHz range even trumps 

my reference Quads...” P. Seydor, 

The Absolute Sound, USA, Apr./May. 2007 

Nytt supermerke i Norge! 

Leema Acoustics. 

Kåret til “Best CD-player” og “Best 

Ampilfier of The Year” i England. 

Les mer på vår nettside! 

Kjøp Audio Valve Sunilda! Om du 

vil ha det aller beste riaa-trinnet med 

rør - til prisen, kr 25.000,- 

FORHANDLERE SØKES! 

77

3 3 

78 

Budsjett: Epos M16i 

Budsjett for kresne 

Stadig flere produkter produseres som kjent 

i Kina. Det gjelder også disse lekre engelske 

høyttalerne som forsvarer det gode ryktet 

Epos har skapt seg de siste 20 år. 

AV SAM ROSS

M16 har nå kommet i en oppgradert 

i utgave og testhøyttalerne 

ankom i nydelig 

kirsebær finish. Det umiddelbare 

inntrykket er positivt - men 

kan de leve opp til forventningene? 

Mange vil huske Epos ES14 og ES 

11 fra det glade 90-tallet. Begge var 

to-veis sokkelhøyttalere, begge kom 

med flere innovative løsninger som 

minimale (6dB) delefiltre, spesialproduserte 

elementer og solide kabinetter. 

Grunnleggeren var Robin Marshall, en 

ung, evnerik og entusiastisk gründer 

den gangen. Hans produkter ble en stor 

suksess i England, og solgte også meget 

godt i Hi-Fi Klubben i Danmark og 

Norge. I dag er det Michael Creek som 

står bak disse høyttalerne. 

BESKRIVELSE 

Epos M-serie består i dag av to sokkel 

og to gulvstående høyttalere pluss 

senter og sub til surroundbruk. I denne 

testen tar vi for oss M16i, som er den 

minste av de gulvstående. I-modellene 

er nylig oppgraderte og må sies å framstå 

som både elegante og gjennomførte. 

Umiddelbart bidrar det røde treverket, 

tyngden og den solide sokkelplaten til 

det. Nettopp et enda mer solid kabinett 

er en av oppgraderingene som er 

gjort siden forrige utgave. En annen 

er aluminiums diskantens monteringsplate 

som nå er mer solid og av 

metall. M16i er en konvensjonell 2 – 

veis høyttaler med to forskjellige 5,5 

toms elementer i tandem. Det øverste 

gjengir hele veien opp til 3kHz hvor 

1 toms aludomen tar over, mens det 

nederste kun gjengir bass i de laveste 

oktaver (150Hz og ned) og er montert i 

et eget bassreflekskabinett. Delefilteret 

benytter gode komponenter, men er nå 

av 3 orden (18dB) typen. På baksiden 

finner du mulighet for triwirekopling 

med gode terminaler – dette benyttet 

vi (Wireworld Orbit kabel) med godt 

resultat. Høyttalergrillene ble derimot 

ikke brukt. Som den forrige utgaven 

er M16i montert på en tung treplate i 

bunn, men her er den integrert i høyttaleren. 

Spikes av god kvalitet følger 

med, og sikrer en stødig og effektiv avkopling 

fra underlaget. Høyttalerne er 

moderat effektive med sine 88dB/1W. 

Den nominelle impedansen oppgis til 4 

ohm, og kvalitetsforsterkere anbefales. 

LyDEN 

Det første man legger merke til er 

båndsuset. Selv om jeg benytter Super 

Audio innspillinger om dagen, er det 

litt ekstra langt framme. Ops- her 

trengs innspilling! En aludome som 

denne skal spilles inn noen døgn før 

den faller på plass. For det gjør den 

selvfølgelig. Senere samme uke – etter 

massevis av juling - har den fått en ro 

over gjengivelsen som skal vise seg å 

være en av de store styrkene til denne 

høyttaleren. Det kan fastslås uten 

videre at M16i er en usedvanlig nøytral 

høyttaler. Her er det svært lite farging, 

og de tre elementene høres virkelig ut 

som et stort fulltone element - uten 

at noen frekvenser framheves eller 

dempes. Slik husker jeg da også noen 

av Epos forfedrene – her er de viktige 

gode egenskaper godt ivaretatt! 

Det blir da også en fryd å spille gode 

innspillinger. Diskanten er silkemyk 

fra det øyeblikket høyttaleren er ferdig 

innspilt. Den spiller med en suveren 

kombinasjon av å gjengi lett og vektløst 

samtidig som den har tyngde når den 

skal. Sjelden har jeg hørt en bedre aluminiumsdome. 

Her er det bare å legge 

vekk fordommene. Alt forekommer 

nøytralt og åpent. M16i får fram det 

beste i alle innspillinger, og er glimrende 

på å gjenskape rom. Stort eller lite 

ensemble, eller gjerne solo klaver eller 

strykere – denne høyttaleren gir deg 

all informasjon pluss litt til. Den klarer 

nemlig å heve de magiske øyeblikkene 

«Epos M16 i 

klarer nemlig å 

heve de magiske 

øyeblikkene opp, 

få med det lille 

ekstra...» 

opp, få med det lille ekstra som bare 

virkelig high end utstyr i helt andre 

prisklasser så selvfølgelig gjør. Som en 

ekte nøytral høyttaler er den egentlig 

ikke kresen på programmateriale. 

Også større verker og symfonisk rock 

går greit – musikken gjenskapes alltid 

med en sjelden stor grad av realisme – 

prisen tatt i betraktning. Også dimensjonene 

i lydbildet. Det sørger også den 

vektløse bassgjengivelsen for – den er 

dyp og flytter mengder av luft når det 

kreves. De mest kresne vil påpeke at 

den er hørt raskere og mer eksplosiv, 

men bassen her har fin tyngde og går 

dypt. I forhold til sokkelhøyttalere i 

prisklassen vil vi påstå at dette er langt 

mer realistisk og helt uten den betoning 

som er blitt så vanlig for slike 

høyttalere. 

M16i har naturlige begrensninger 

som går på lydtrykk. Den lokker deg 

rett som det er til å spille høyt – ja 

særdeles høyt. Den protesterer ikke 

så mye heller, men vi vil råde deg til 

å være litt forsiktig. Den tåler 150 W, 

men ikke overdriv – vi snakker tross alt 

om 5 – toms basselementer med ditto 

spoler. Det er dessuten ingen grunn til 

å overdrive – M16i gir deg nemlig alle 

detaljene uansett lydstyrke. Ja, til de 

grader. 

Sjelden, kanskje aldri, har vi hørt 

en så detaljert og oppløst dynamisk 

høyttaler til en så beskjeden pris. 

Særlig gjelder dette i mellomtone og 

diskant hvor detaljene myldrer og de 

små realismebringende strengeknips 

og vokalnyanser fremkaller gåsehud. 

Store rom med massevis av detaljer er 

livretten. Finkornete nyanser fremføres 

på en likefrem og helt naturlig måte. 

De elsker dermed å gjengi vokal, og får 

fram særpreget i enhver stemme. Hele 

grunntoneområdet er et sammenhengende 

og homogent hele. Tendensen 

til en betoning mellom 100 og 200 Hz 

forekommer ikke her. Det er særdeles 

befriende å slippe, og begrenser brystkassevolumet 

til dimensjoner som er 

realistiske i forhold til mange konkurrenter. 

Hvis du får sjansen bør du høre 

det selv – slik skal stemmer gjengis! 

Dermed er det duket for lange, 

intense lyttekvelder med utforsking av 

innspillingenes innerste detaljer – skattejakt 

i musikkarkivet. Tidsbilder med 

full naturlig atmosfære kan dermed 

bringe deg fra La Scala til Grieghallen 

like raskt som du får byttet skive. Men, 

denne høyttaleren drar svært god nytte 

av tweaks. Plassering og toe-in gjør en 

stor forskjell, kabler og elektronikk 

enda større. Ikke det at de er særlig 

kresne, men derimot at det ser ut til at 

de siste nyansene sitter i slike detaljer. 

Under testens gang prøvde vi en del utstyr, 

men hovedsakelig brukte vi Cary 

CAI 1 og Abrahamsen v2.0 integrerte 

transistorforsterkere, Ecosse kabler 

og CD-spillere fra Electrocompaniet, 

Marantz og Cary. Også Apple iBook ble 

benyttet som kilde. 

KONKLUSJON 

Epos er fremdeles av de høyttalermerkene 

som leverer godsaker. Med 

M16i har de skapt en nydelig nett og 

lettplassert gulvstående høyttaler med 

egenskaper som skiller seg fra mengden. 

Her er det oppløsning og detaljer 

og en nøytralitet som vil tiltale alle 

drevne musikkentusiaster. Gitt at du 

har en forsterker av god kvalitet (gjerne 

rør), kan vi love mange gode lytteopplevelser 

uten lyttetretthet. Den har en 

type atletisk lyd, uten unødig fett, som 

kan være vanedannende. Epos byr ikke 

på noe daukjøtt, her er det kun musikken 

som får leve fritt i rommet. M16i 

er et gjennomført kvalitetsprodukt. De 

vil utgjøre en trygg investering med 

egenskaper som får dem til å vokse 

med sin eier og de musikalske oppgaver 

de settes til. 3 

Pris: kr 12.000 

Importør: TAA Import AS 

79

3 3 

80 

John Blue Audio ST-100 superdiskanter 

Turbodiskant 

Diskanter som spiller høyere frekvenser enn vi kan høre. 

Kan disse ultralydpusherne bidra positivt i oppsettet? 

ROLF-INGE DANIELSEN 

I 

min søken etter å utvide gjengivelsen 

fra anlegget nedover mot 

sub-bass så kom jeg til å tenke 

på at jeg tidligere har hørt slike 

superdiskanter gjøre lyden fra anlegget 

fyldigere selv om det ikke er i det 

området de jobber. Spesielt har dette 

vært hørbart på SACD, kanskje naturlig 

nok med den høyfrekvensgjengivelsen 

som dette mediet har. Nå snakker 

vi ikke om at det blir mer bass av 

dette, men at den økte informasjonen 

og rekkevidden i toppen gjør at man 

bedre hører transienter og overtoner. 

Dette igjen fører til at man hører også 

bassen bedre. Grunnen er at transienter, 

for eksempel slag med trommestikke 

mot trommeskinn, består av 

frekvenser fra den dypeste bass og til 

langt opp i frekvens med en samling 

av overtoner. En større detaljering 

og presisjon der oppe i høyden gir 

dermed en bedre gjengivelse av bassinstrumentene 

også. At en vellykket 

gjengivelse av dette krever perfekt 

timing, sier seg selv. 

I PAKKEN 

ST-100 kommer klar til bruk fra leverandøren. 

I pakken finner du de to superdiskantene 

og medfølgende ledninger til å 

koble dem opp. Kablene har bananplugger 

i enden som kobles i hovedhøyttalerne 

og en rca-plugg som kobles inn i 

superdiskanten. Diskanten virker meget 

velbygget, treimitasjon på selve kabinettet 

og aluminiumsfinish på hornmunningen 

på fronten. Med sin metallfot som 

stødig kobling til underlaget blir også 

vekten stor i forhold til den nette stør-

elsen på disse diskantene. Foten er kledd 

med filt på undersiden slik at den skåner 

topplaten på dine høyttalere. Bruksområdet 

til diskantene er for så vidt begrenset 

ved at man bør ha en høyttaler med flat 

og plan topplate for å kunne benytte 

ST-100. Selv om disse deler modellbenevnelse 

med Tannoys tidlige superdiskanter, 

så er det ikke helt samme greia. Mens 

Tannoy sine starter der hørselen slutter 

og fortsetter oppover til 100 kHz, så har 

John Blue sin versjon frekvensgang mellom 

3kHz og 40kHz. 

OPP ELLER NED? 

John Blue er heller sparsomme med 

detaljer rundt hvordan disse er anbefalt 

benyttet, eller hvordan de tre bryterne 

på baksiden fungerer. Bryterne er nummerert 

fra 1 til 3 og den ene posisjonen 

er ”på”. Jeg klarte å finne et lite bilde på 

nettet som med korrekt styrke på brilleglassene 

er mulig å tyde som et skjema 

for bryternes stilling, og hvilken frekvensgang 

dette gir. Ikke imponerende, 

og jeg håper John Blue i neste revisjon 

lager en bedre brukverveiledning for 

ST-100. Men jeg får takke for mosjonen 

til og fra høyttalerne med flikking av 

disse bryterne… 

LyTTEINNTRyKK 

Første runde med disse diskantene var 

ikke veldig positiv. Det skyldes nok at 

jeg forsøkte dem sammen med Usher 

BE718, en høyttaler som på egen hånd 

rekker opp til samme øvre grensefrekvens 

som John Blue ST-100. Med alle 

bryterne i på-stilling så hørtes en klar 

forskjell, men den var ikke til det bedre. 

Lyden ble for lyst klingende og med 

ekstra hardhet på sibilanter og cymbaler, 

noe som trakk oppmerksomheten 

vekk fra musikken. Men med bryterne 

1 og 3 i av-stilling roet dette seg ned 

betraktelig. Alikevel fikk jeg ikke dette 

til å fungere selv om jeg justerte mer på 

brytere eller plassering av diskanten. 

I ren frustrasjon hentet jeg frem noen 

mer lettdrevne høyttalere med mindre 

rekkevidde oppover i diskanten, WLM 

LaScala ble koblet opp med ST-100 på 

toppen. Det kommer nok en omtale av 

denne høyttaleren etter hvert, førsteinntrykk 

er at den er herlig på midten 

og ikke fult så utstrakt på endene. 

Følsomhet: 98dB (+ 3dB) 

IEC effect-tålighet: max 60w 

Impedans: 8 Ohm 

Frekvensrespons: 3kHz – 40kHz 

Delefrekvens: 14 eller 17kHz 

Vekt: 830 gram 

Pris: 6.500 pr par 

Importør: www.moiz.no 

Hva kan så en slik superdiskant bidra 

med på denne høyttaleren som har en 

diskant som mest ligner på en gammel 

pappmellomtone? (Wlm har også en + 

3dB justering på diskanten, men det får 

jeg komme tilbake til senere.) 

MED wLM 

Med disse Wiener-høyttalerne ble 

det andre boller, her tåler de både 

mer volum på superdiskantene og de 

blander seg fint inn i lyden fra hovedhøyttalerne. 

Med diskantene utkoblet 

faller lyden litt sammen og samler seg 

mer som en klump i midten. Det er en 

utfordring å ”holde igjen” på nivået til 

diskanten, men det retter seg over tid 

når man får justert til det nivået som 

oppfattes korrekt. Bruk tid på å finne 

trivselsnivået. En hyggelig virkning 

med diskantene hos meg var at et 

område i øvre mellomtone som stakk 

seg ut ble roet ned med diskanten innkoblet, 

sannsynligvis grunnet jevnere 

frekvensgang oppover. 

EN SLAGS KONKLUSJON 

Disse superdiskantene fra John Blue er 

ikke rene superdiskanter i og med at 

de bidrar allerede fra 3kHz. Slik som 

jeg oppfatter dem, også lydmessig, så 

er de ment som diskanter som strekker 

gjengivelsen videre oppover fra fulltonehøyttalere 

og høyttalere som ikke 

strekker seg like langt som moderne 

konstruksjoner som mine egne Usher 

BE718. Justeringsmulighetene er noe 

forvirrende og ikke godt forklart, men 

ved litt justering og flikking av bryterne 

så finner du ønsket delefrekvens og 

nivå. Når dette sitter så spiller anlegget 

svært så forførende og overbevisende. 

Lydbildet åpner opp og det låter mer 

levende. Anslag får mer snert og det 

uten at lyden tipper over til å bli hard. 

Diskantene bør prøves i eget anlegg 

for å finne ut hvor godt de integreres 

og hvordan de passer sammen med 

diskantene i egne høyttalere. Når det 

klaffer så er dette et spennende produkt 

som er vel verdt justeringsjobben 

og investeringen. 3 

81

3 3 

82 

Leema Acoustics Pulse int. forsterker og Stream CD-spiller 

Høy Pulse? 

Leema er britisk modernisme i praksis. Stilrent og elegant gjennomført. Fidelity 

har pleiet selskap med den integrerte forsterkeren Pulse og cd-spilleren Stream 

fra de renrasede engelskmenn. Møter vi her the stiff upper lip in persona? 


Først og fremst vil vi understreke 

den flotte byggekvaliteten i 

disse produktene. Dette er 

virkelig så gjennomført og 

strøkent at det er til å bli direkte rørt 

av. Sånn skal produkter anno 2009 se 

ut. Her har britene gjort alt rett, fjernet 

alt unødig ekstra fjas, samt lagt til noe 

vi nærmest trodde var borte for godt. 

Med Pulse har Leema nemlig levert en 

ekte, fullblods fullfunksjonsforsterker, 

inkludert Riaa-trinn med både mm og 

mc fasiliteter. Fantastisk! 

EI MED ALT 

Vi nevnte RIAA-trinnet. Selvsagt 

stanser det ikke der, må vite. I godt driv 

viser Leema seg fra sin beste side, ikke 

nok med at de ser tilbake til vinylens 

gullalder, de står også trygt i nåtiden. 

På fronten av Pulse finner vi nemlig 

inngang for MP3 eller tilsvarende gjennom 

en 3,5mm plugg, likeledes finner 

vi også en maken plugg for utgang 

til hodetelefoner. På baksiden finnes 

plenty forgylte innganger der tidligere 

nevnte mm og mc-innganger er separate 

i stedet for å være switchet. Videre 

har Leema utstyrt forsterkeren med 

en pre out, hvilket innebærer enkel 

oppgradering med ekstra effekttrinn, 

alternativt signal til separat sub. Som 

om ikke dette heller skulle være nok 

finnes en inngang merket AV, denne 

kan velges brukt som normal linjeinngang, 

eller med enkle knappetriks 

nyttes som en ren gjennomgang. Dette 

betyr at du også kan bruke forsterkeren 

som rent effekttrinn. Selvsagt er 

ideen at en AV-receiver skal styre den 

når du ser film (Pulse vil da altså drive 

frontene), men glem ikke at forsterkere 

med slike muligheter også kan 

oppgraderes med enda bedre pre. All 

min erfaring viser at dette absolutt kan 

være en spennende vei å gå, all den tid 

så å si et hvert effekttrinn profitterer til 

dels drastisk på å bli styrt av en enda 

bedre forforsterker. 

Volumpot og inngangsvelger opererer 

silkemykt og lytefritt, selvsagt er de 

fjernstyrte. Vi er vel ikke like imponert 

over kvaliteten på denne lille, kjipe 

plastikkgreia som kalles fjernkontroll,

Leema Pulse, integrert 

forsterker, kr 14 900 

Leema Stream, cd-spiller, 

kr 13 900 

Importør: Maxwell Hi-Fi 

men slike små avvik skal vi vel greie å 

leve med. Leema har ellers utviklet et 

fiffig kommunikasjonssystem mellom 

sine komponenter, slik at man kan 

velge å gjemme forsterkeren, og la den 

styres via cd-spillerens fjernkontroll. 

Effekten opplyses for øvrig til å være 

2x80 Watt RMS, vekta er moderat, 

magefølelsen ber oss styre unna de 

mest tungdrevne høyttalere. Vi akter å 

finne ut akkurat dette så snart lyttingen 

kommer igang. 

LIV OG LyS 

Leema forsterkeren leverer nokså 

britisk på mange måter, dette hører 

med til den nokså lettbente og rytmiske 

tradisjonen, der gjennomsiktighet og 

detaljering får større plass enn nerve, 

hjertelighet og varme. Nå skal det dog 

sies at den lyse og livlige gjengivelsen 

fremføres så vidunderlig skøyteisglatt 

at en slik klangstruktur ikke virker forstyrrende, 

overhodet. Det er en god del 

år siden nå at jeg første gang opplevde 

denne moderne, elegante musikkgjengivelsen 

fra (dyre) transistorforsterkere, 

og det er jo en glede å oppleve at slik 

eleganse stadig blir rimeligere. Og 

Leema har med denne forsterkeren 

gjort det billigere enn jeg har hørt 

tidligere. Jeg kan nå konkludere med 

at lyst = ufarlig. Tidligere har det slett 

ikke vært noen automatikk i dette, som 

oftest har det medført en «kant» som 

klart utsetter stemmer og akustiske 

instrumenter for en fremmedgjøring 

som ikke er til deres fordel, for å si 

det sånn. Den typen gjengivelse vi her 

opplever gir en fantastisk synergieffekt 

med tilsvarende moderne høyttalere 

med superoppløsning og tilsynelatende 

varm klangstruktur. Du skal slett ikke 

være redd for kostbare elementer i lag 

med Leema Acoustics! 

MøTE MED COLTRANE 

I tillegg til mine påstander i ovenstående 

avsnitt, viser det seg allikevel visse 

kompliserende faktorer når vi utsetter 

forsterkeren for Fidelitys «labtest», ved 

å sette den inn mellom en ubehagelig 

priset DSC cd-spiller og en direkte 

grisedyr høyttaler med ekte fulltoneegenskaper. 

Dette snur nemlig opp-ned 

på visse sider av denne forsterkerens 

hittil antatte egenskaper. Etter å ha 

holdt på med testing av hi-fi i mer enn 

15 år, viser det seg (heldigvis) at man 

slett ikke har sett og forstått alt enda. 

Det viser seg nemlig at Pulse går til dels 

mye dypere enn antatt, og selv om mellombassen 

er klart slank, er dypbassen 

nær formidabel, noe som skaper et nær 

diametralt forskjellig inntrykk mellom 

stativ og ekte fulltonehøyttalere. Presisjonen 

er rett nok så der, subjektivt 

opplevd tempo likeså; bemerk dog her 

at vi da sammenligner med Fidelitys 

absurd mye dyrere pre/power . Også 

fordi vi i sannhet får bevist det vi har 

mistenkt. Nemlig det at Leema Pulse 

viser åpenbare tendenser til «å stenge 

døra» når den møter seriøs belastning. 

Dermed viser det seg også at Marten 

Coltrane ikke er så lett å drive som 

tallene skulle tilsi. Lydbildet klapper 

nokså klart sammen når den skal styre 

basselementene hele veien ned, og selv 

om den leverer formidable pulser, er 

det klare mangler i presisjonen. Nå skal 

det understrekes sterkt her at det er lite 

relevant hvordan en sub 20000-kroners 

forsterker styrer en super 400000-kroners 

høyttaler. På den annen side er 

det svært relevant hvordan den mister 

litt pusten når man kjører den opp 

mot veggen. For sannheten er at jeg 

oppdaget dette også på lettdrevne høyt- 

talere, men da var fenomenet klart mer 

subtilt. Konklusjonen? At du velger 

høyttalere som representerer lett last, 

selvsagt! Moderne utgaver av Monitor 

Audio, Audiovector og Triangle er gode 

steder å begynne. Disse klarer å gå 

dypt nok til å få fram varmen i Leema 

Pulse, samtidig som de er såpass lette 

å kontrollere at de ikke driver strømforsyningen 

utfor stupet. I tillegg har 

alle disse diskantelementer som vet å 

formidle den elegante, silkeglatte diskanten 

denne forsterkeren leverer når 

den jobber lett. 

INN OG UT 

RIAA-trinnet er jo spennende, likeledes 

hodetelefonutgangen. Vi plugget litt i 

begge ender og fant at på begge disse 

muligheter var Leemas karaktertrekk 

enda klarere enn ved bruk av de mest 

dagligdagse inn- og utganger. I praksis 

betyr dette at det spiller med lyst, lett, 

elegant og gjennomsiktig lydbilde. 

Dette betyr også at jeg til en viss grad 

savner noe mer brutalitet nedover når 

den kraftfulle klangen fra Acoustic 

Solid-spilleren entret Leema Pulse. 

Dette RIAA-trinnet hører nok mer 

hjemme i lag med enklere spillere som 

eksempelvis ProJect RPM 5 og dens 

like. Signalet behandles fair, men ikke 

med større gavmildhet enn man kunne 

vente seg. Ergo kan jeg konkludere 

med at Leema Pulse ikke kjøpes for å 

blåse liv i high-end platespillere, derimot 

er RIAA-trinnet en svært hendig 

tilleggsegenskap ved et allerede meget 

konkurransedyktig produkt. Tross alt 

sitter det fortsatt en god del mennesker 

rund i verden med flotte vinylsamlinger 

og gode, rimelige platespillere som 

vil kunne benytte dette trinnet med 

stor suksess. 

Så til hodetelefonutgangen. Inn med 

Klipsch «høreapparater», disse er i 

god Klipsch-ånd lettdrevne og morsomme. 

De spiller også relativt slankt, 

så resultatet i lag med disse er i grunn 

gitt. Det er dog et stort poeng at den 

gjennomsiktighet vi her opplever er 

såpass at det er temmelig avslørende 

for det meste du måtte finne på å koble 

til i signalenden. Viktig også å påpeke 

at det ikke på noen måte ble hardt, 

bare gjennomsiktig og utrolig detaljert. 

Neppe heller for de heteste high-end 

hodetelefoner, men et godt utgangspunkt 

for middelklasse hodehøyttalere 

med litt varme i klangen. Bestått igjen! 

STREAM 

Så går vi over på CD-spilleren. Like 

elegant bygget som sin makker, det 

lydmessige har klart fokus fremfor det 

fancy, en idé jeg selvsagt applauderer. 

I bruk er den spesiell, her finnes kun 

skuff og én knapp, i tillegg til et svært 

lite display. Enkelt og funksjonelt, 

faktisk, jeg likte godt denne løsningen 

etter en svært kort tilvenning. Denne 

83

3 3 

84 

Leema Pulse, integrert forsterker 

spilleren har for øvrig en teknisk løsning 

der den benytter en rekke DAC’er 

av type Crystal CS454x (hele 16 i tallet, 

om jeg skal tro reklameavdelingen), 

og lar signalet passere disse i parallell. 

Dette er noe Leema forsket seg fram 

til gjennom utviklingen av sin i våre 

kretser mye omtalte CD-spiller Antila, 

der de likeså godt benytter hele 20 

DAC’er i parallell. Faktum er dessuten 

at spilleren jobber balansert, men av 

prismessige hensyn er ikke dette gjennomført. 

Jeg tror forsåvidt ikke det 

ville få drastiske effekter på annet enn 

prisen, så Leema har så langt jeg kan 

fatte valgt rett også her. 

Stream er en spiller som i forhold til 

sin forsterkermakker heller en anelse 

mer mot det myke og forføreriske. Ikke 

på noen måte mye, snarere kun litt i 

retning av det lett behagelige, noe som 

gir stemmer en avslappet naturlighet, 

og instrumenter en solid klangbunn. 

Videre er dynamikk og slagkraft hederlig 

ivaretatt, dette er i det store og det 

hele en svært velspillende musikkformidler. 

Det er mellomtonen som 

er spillerens største styrke, men også 

det resterende får bestått med gode 

karakterer. I denne prisklassen er det 

utvilsomt et strålende produkt! 

SINGSTAR 

Satt opp i et anlegg bestående av 

Naim Supernait og Audio Note AN-K/ 

LX, med matching fra så vel Naim’s 

innebygde DAC pluss den nye jubileumsmodellen 

av Rega Apollo (test 

kommer!), får Stream prøvet seg så 

det holder. Dette anlegget fokuserer 

på klanger og presisjon, mellomtonen 

er det aspekt der også Naim/AN viser 

seg fra sin beste side, så vi kan vel si 

dette er ivaretatt på beste måte. Det er 

liten tvil om at Leema Stream opptrer 

til dels klart mer elegant og fyldig enn 

«Stream er en spiller 

som i forhold til sin forsterkermakker 

heller 

en anelse mer mot det 

myke og forføreriske.» 

både Rega og Naim’s innebygde DAC. 

(De to DAC’er vi her matcher med låter 

for øvrig nokså likt hverandre; foretrekker 

dog Rega av disse to, litt mer oppløsning 

og lekenhet fra denne). Leema 

viser sin overlegenhet på stemmer og 

akustikk, der glatthet og utklinging 

gir åpenbare fordeler. Barb Jungr’s 

nokså kompliserte stemmeprakt får en 

velkjent tendens til hardhet i de fleste 

digitale medier, men denne er nær fraværende 

når Stream spiller opp. En behagelig 

varme i mellomtonen, men en 

noe tilbakktrukken mellombass gir dog 

et noe varierende inntrykk avhengig av 

musikkstil og innspilling; typisk tung 

rock må lide litt for dette. Blackmore’s 

«Insatiable» oppleves dermed litt tynn 

og udramatisk, ettersom låter som 

denne absolutt behøver en lett fedme 

noe nede i bassområdet. Klassisk kommer 

heldig ut, likeledes stemmer, som 

nevnt. Utklinging på piano er intet 

mindre enn formidabel, og kombinert 

med det fine, klokkerene dynamiske 

anslaget, har den mange gode kvaliteter 

å spille på. Gjengivelse av sibilanter og 

cymbaler viser med all mulig tydelighet 

elegansen i toppen. Jo, her har Leema 

virkelig truffet blink. 

SAMMEN 

Klart de passer sammen! Den lett kjølige 

elegansen i forsterkeren, balanseres 

ypperlig av den om lag like forsiktige 

varmen i cd-spilleren, og sammen får vi 

en svært elegant formidling av musikk. 

Rett nok savner jeg en tanke mer brutalitet 

nedover på de fleste høyttalere, 

men som nevnt er det ikke problematisk 

å finne godt tilpassede makkere i 

aktuelle prisklasser. Velger du å benytte 

stativhøyttalere børe du ikke forvente 

de voldsomste eksesser i de nedre 

oktaver, snarere en nesten utrolig utklinging 

og gjennomsiktighet, noe som 

heller ikke er å forakte. Vil du ha de 

hele, må det gulvstående høyttalere til, 

og disse bør i så stor grad som mulig 

besitte fulltoneegenskaper, da spesielt 

Pulse har noen svært interessante hemmeligheter 

på lur helt nederst. 

SAMMENFATNING 

Leema har med forsterkeren Pulse og 

cd-spilleren Stream laget to produkter 

som står seg meget bra i et marked 

med heftig konkurranse. Undertegnede 

er vel mest glad i cd-spilleren, men 

forstår så gjerne også de som synes forsterkeren 

er best av disse to gode venner. 

De er laget for å prestere i lag, men 

fungerer så absolutt også i lag med 

mange andre produkter. Leema Stream 

og Pulse anbefales med få forbehold. 

Det finnes faktisk ett enkelt ord som 

sier det meste om disse produktene på 

alle måter: Elegant! 3 

Referanser / Benyttet utstyr: 

Rega Apollo 35ht anniversary 

Audio Note DAC 3.1x Balanced 

Naim Supernait med innebygget DAC 

Klipsch Cornwall 

Audio Note AN-K/LX 

Kabler fra Naim, Audioquest og DBL 

Marten Coltrane i redaktørens anlegg

3 3 

86 

Audio Valve Sunilda rørbasert MM/MC RIAA 

Vinylbigamistens 

MM eller MC? Sunilda fra Audio 

Valve tar begge. Samtidig! 

AV JAN MyRVOLD 

RIAA-trinnet Sunilda fra 

tyske Audio Valve kvalifiserer 

glatt til hedersbetegnelsen 

«tung hifi» allerede før 

det har gått en eneste millivolt 

gjennom apparatet. 

Ihvertfall opplever undertegnede 20 

kg som langt over gjennomsnittet for et 

RIAA-trinn. Nå bidrar riktignok den eksterne 

strømforsyningen med et par av 

disse kiloene alene, der den er plassert 

i et eget separat, solid aluminiumskabinett. 

Utover at den er transistorregulert 

kan jeg dessverre ikke si så mye om 

den, da apparatet ble levert meg helt 

uten noen form for instruksjonsmanual 

begjær! 

eller originalemballasje. 

Men selve RIAA-trinnet er uansett av 

det mer robuste og voluminøse slaget, 

hvor det er brukt 3 millimeter rustfritt 

stål så og si rund baut. Toppdekslet er 

som vanlig fra denne tyske produsenten 

holdt i gjennomsiktig akrylglass, og 

det med en tykkelse på en full centimeter. 

Apparatet er sikret god ventilasjon, 

med store utskårne åpninger både 

direkte over rørene og langs kabinettets 

sidevanger. 

Gjennom akrylglasset er dermed den 

tekniske layouten og alle dets komponenter 

synlige for det blotte øye, slik vi 

også kjenner det fra like tyske ASR. 

Et annet fellestrekk vi finner hos 

disse germanske gigantene er at alt 

av skruer, knapper, vridere og føtter er 

holdt i en glinsende blank kromfinish. 

En slags industridesignens ekvivalent 

til lakk og lær? 

RyDDIG 

Alle kretsene er montert på ett og 

samme dobbeltsidede printkort, og er 

en dobbel-monokonstruksjonsvariant. 

Det er selvsagt brukt komponenter av 

høy kvalitet, og vi finner 1% metallfilm 

motstander og MKP styroflex kondensatorer. 

Hele printkortet okkuperer 

bare litt over halvparten av selve gulva-

SPESIFIKASJONER: 

Gain: 40dB(MM)/60dB(MC) 

Frekvensresponse: 

20Hz – 65kHz +/-3dB 

Subsonic filter roll-off: 20Hz 

Maks utg. amplitude: 14V peak 

Maks inng. Amplitude 200mV 

RIAA-accuracy: +/- 0.25 dB 

Forvrengning: 0.24% 

(1kHz 10V peak) 

Rørbestykning: 2 stk 6922, 

2 stk 12AX7 

Dimensjoner: 

420x320x140 mm (BHD) 

Vekt: 20kg 

Pris: kr 25 000 

Importør/forhandler: Maxwell 

realet i chassiset. Altså kunne dette 

kabinettet uten problemer vært en god 

del mindre og nettere, men konstruktøren 

har sannsynligvis med fullt overlegg 

valgt å holde det i tilsynelatende 

nøyaktig samme form og dimensjoner 

som Audio Valves høyst anerkjente linjetrinn 

Eklipse. Om ikke annet utgjør 

disse to apparatene en symmetrisk 

match rent visuelt, og det er sikkert 

også billigere produksjonsmessig. 

Konstruktøren beskriver ellers 

Sunilda som et rørbasert tre-trinns 

phono-pre, med passivt RIAA nettverk, 

splittet mellom 1. og 2. trinn. Forsterkeren 

er konstruert helt uten feedback. 

BENyTTET UTSTyR: 

VPI Scout m/JMW9/Dynavector 

Karat 17D MC 

Conrad-Johnson CT6/ET250S for/ 

effektforsterkere 

Tannoy Glenair m/ST200 høyttalere 

WireWorld Equinox III/Black Magic 

Revelation signalkabler 

Audience Au24 høyttalerkabler 

Kimber PK 10 Gold nettkabler 

CeraBalls/CeraPuck/Soundcare 

dempeføtter 

Finite Elements Pagode/Solid Steel 

racks 

Det hersker som ventet en upåklagelig 

orden over det hele, men i motsetning 

til sine ovennevnte landsmenn 

finner vi ingen blå LEDs noe sted inne 

i apparatet. Her er de små trioderørene 

– 2 x 6922 og 2 x 12AX7 - det eneste 

som gløder, og holder kanskje dermed 

en litt lavere kitschfaktor. Men å påstå 

at dette apparatet er direkte strømlinjeformet 

og tidløst er i mine øyne mer 

enn en mild overdrivelse. Robust, la gå 

– men den hadde neppe stukket seg ut i 

særlig grad i Fritz Langs rekvisittlager. 

Skal vi finne noen fargede «lyspunkter» 

på Sunilda må vi konsentrere oss 

om fronten, hvor de til gjengjeld finnes 

i relativt rikt monn. Men de er små, og 

lyser med behersket styrke, slik at de 

neppe vil virke altfor generende for de 

som helst nyter sin musikk i dunkle 

omgivelser. 

Apropos lys – det kan i en begrenset 

opplyst stue stundomsvis være noe 

vanskelig å lese silketrykkene som 

angir de ulike innstillingsalternativene. 

Små svarte tall og bokstaver på sølvgrå 

bakgrunn blir fort litt diffust for oss 

lett middelaldrende herrer i en kronisk 

tilstand av arrogant fornektelse mot 

optikerbransjen. Men dette er uansett 

for bagateller å regne, og har absolutt 

ingen ting å si for totalinntrykket av 

dette apparatet som et stykke meget 

godt utført håndtverk. 

På baksiden hersker samme orden 

som inni. Vi finner altså to innganger 

(begge via single ended rca-sokler), og 

et sett utgangsterminaler av god forgylt 

kvalitet. Ellers er det selvsagt en kontaktbrønn 

for strømforsyningen, som 

blir transportert via en solid kabel med 

pc-kontakter i begge ender, en teknisk 

løsning med en tilkoblingsmekanikk 

som om ikke annet skulle sikre fast 

og god kontakt. Den eksterne strømforsyningsenheten 

får på sin side sin 

nettstrøm levert via en standard IECløsning. 

Den har også egen nettbryter, 

slik at man kan slå den helt av etter 

behov. 

PRAKTISK 

Sunilda er et meget praktisk innrettet 

apparat, spesielt for den som måtte 

være så heldig å disponere to (eller 

flere) platespillere i daglig bruk. Den 

har separate jordingssokler for hver av 

inngangene, slik at det er fullt mulig å 

benytte begge inngangene samtidig. En 

drøm for de alle som har et ønske eller 

behov for å utføre a/b- testinger av forskjellige 

armer, pickuper, kabler og alt 

annet som hører vinylverden til. Eller 

om du bare er som Ole Brum, og gjerne 

vil ha begge deler. MM eller MC. Mono 

eller stereo. Fritt valg. 

Den har som nevnt to separate og 

tilsynelatende identiske innganger som 

begge kan stilles inn for både MM eller 

MC . Hver av inngangene kan også 

justeres til hele seks ulike nivåer fra 47 

til 47k Ohm, og dermed kunne tilpasses 

den enkelte pickups impedans så optimalt 

som mulig. Man kan også tilpasse 

kapasitans i fem ulike nivåer, mellom 0 

tog 820 ultrafarad. 

Man velger enkelt mellom inngangene 

ved hjelp av en liten vippebryter, 

akkurat som man også velger mellom 

MM og MC. Sunilda opererer med en 

gain på henholdsvis 40 dB i MM-modus 

og hele 60 dB for MC. Skulle med andre 

ord være mulig å få lyd ut av de aller 

fleste pickuper på markedet. 

Audio Valve Sunilda har en hovedbryter 

plassert lett tilgjengelig på fron- 

87

3 3 

88 

Audio Valve Sunilda rørbasert MM/MC RIAA 

ten. I påslått modus kan den i tillegg 

settes i standby eller mutes. Praktisk, og 

utføres ved hjelp av en liten vippebryter. 

STILLE 

Hjemme i mitt oppsett har Sunilda 

fått betjene signalene fra en VPI Scout 

med JWM9 arm som igjen bærer en 

Dynavector Karat 17D3 MC-pickup. 

Denne har en utgangsspenning på 

relativt lave 0.3mV, og en impedans på 

38 Ohm. I andre enden har den matet 

pre/power-kombinasjonen CT6 og 

ET250S fra Conrad-Johnson, som igjen 

har fôret et par Glenair med ST200 fra 

Tannoy. Selv om disse høyttalerne har 

en følsomhet på respektable 95 dB, 

er det imponerende stille fra Sunilda 

på tomgang. På dette området er den 

faktisk helt i klasse med min private, 

transistorbaserte Graham Slee Era 

Gold/Elevator-kombo. Så oppgis også 

signal/støy-ratioen til – 76dB. 

Heller ingen antydninger overhodet 

til brum eller andre nevrosefremkallende 

urotilstander. Man må legge øret 

nesten helt inntil strømforsyningsenheten 

for der bare å høre en svak, svak 

summing fra selve trafoen. Alt mekanisk 

virker i det store og hele meget 

tillitsvekkende. Kanskje med et lite 

unntak for vridebryterne som justerer 

for pickupnivå, hvor man kan oppleve 

små antydninger til slarking. Muligens 

skyldes dette at de relativt spinkle 

stagene som nødvendigvis strekker 

seg tvers gjennom fra front til bak (der 

selve releene sitter montert) er av et 

plastmateriale? 

MUSIKK 

Første plate ut er en 180 grams 

spesialutgave av Santanas klassiske 

«Abraxas», nå remastret av Mobile 

Fidelity. Dette er en innspilling med 

utpregede dynamiske kontraster, og Sunilda 

gir kontant svar like fra begynnelsen 

av. Peter Greens udødelige gitarsoli 

fra «Black Magic Woman» står i Santanas 

versjon klokkeklart og løsrevet fra 

høyttalerne og helt i front av lydbildet, 

gjengitt med en deilig rik og varm 

klang helt uten tendenser til «skriking» 

eller harde kanter. Totalt sett så virker 

kanskje Sunilda en anelse mykere – 

spesielt nedover i grunnoktavene – enn 

den fantastisk gode Cary PH302 jeg 

testet i et tidligere nummer, men det 

kan muligens skylde at Dynavector er 

en varmere klingende pickup enn både 

Benz Micro og Ortofon Rohmann som 

jeg benyttet da. Cary låter nok litt mer 

typisk amerikansk i mellombassområdet, 

men den hadde uansett stålkontroll 

helt nederst. Det har forsåvidt Audio 

Valve Sunilda også, men virker kanskje 

en anelse «snillere» på noen områder. 

Men definitivt ikke på noen måte tilbakelent 

eller treg, for Sunilda avdekker 

helt uten blygsel alle de myriader av 

bittesmå – og større – perkusjonskrydderier 

som «Abraxas» er spekket med, 

og plasserer de frittsvevende rundt i 

rommet mellom og over høyttalerne. 

Noen ganger så jeg nesten skvetter, og 

tenker; jøss – hvor kom den fra?! 

Hifi handler kanskje også om lyder 

og detaljer, mens highend handler mer 

om musikk. Det gjør også Marianne 

Faithfulls dobbeltalbum «Easy Come 

Easy Go», med undertittelen «18 Songs 

For Music Lovers». Damen har jo en 

meget særegen stemme som mer enn 

antyder «seksti-om-dagen» og mye annet 

levd liv i overflaten, og derav kan 

være en stor utfordring for mange musikkanlegg. 

Men via Sunilda blir stemmen 

gjengitt både varmt og organisk, 

og hele tiden med de små raspende 

detaljene tilstede uten at disse får dominere 

presentasjonen. Nå kommer også 

den tidligere omtalte stillheten lytteren 

«Hifi handler kanskje 

også om lyder 

og detaljer, mens 

highend handler 

mer om musikk» 

tilgode for fullt. Det er ingen ting som 

kommer i veien eller tilsmusser Faithfulls 

stemmeprakt, selv i de mest rolige 

passasjer i musikken. Stemmen bærer 

uanfektet gjennom hele lytterommet. 

Bakgrunnen oppleves med andre ord 

som helsvart, noe som bekreftes ytterligere 

med Arvo Pärts «Miserere» 

på platetallerkenen. Man får en fin 

definisjon av selve opptaksrommet 

som mer nøyaktig er St. Judes’s-on-the- 

Hill i London, et lokale som på denne 

innspillingen nærmest virker uendelig 

inn i horisonten. Det mannsterke The 

Hilliard Ensemble med assistanse av 

Western Wind Choir bretter seg ut i 

hele sin bredde og dybde med behørig 

avstand mellom hver enkeltutøver, og 

man skal være ateist inn til ryggmargen 

for å fornekte estetikken i et slikt opptak. 

Sunilda kombinerer kroppslighet og 

transparens med største selvfølgelighet. 

Sunilda kan også gjengi større 

orkesterverk og barsk rock and roll 

med betydelig grad av underholdningsfaktor. 

Det er absolutt intet å utsette 

på transienthurtigheten i en klassiker 

som nettopp «Rock And Roll» med Led 

Zeppelin. I remastret utgave er lyden 

betydelig strammet opp, og antydningene 

til den tidstypiske bøttelyden i trommene 

er ikke lenger like dominerende. 

Sunilda er med på å holde en taktfast 

rytmikk, samtidig som vi nok en gang 

får presentert nyansene. Dog husker 

jeg nok Cary PH302 som kanskje strået 

vassere på stramheten nedover og selve 

punchet og artikulasjonsegenskapene 

i pedal- og skarptrommeanslag. Pluss 

et totalt sett mer storslagent lydbilde. 

Men det låter absolutt ikke pudding av 

Sunilda heller! 

OPPSUMMERING 

Når sluttstrek skal settes for denne 

evalueringen av Audio Valve Sunilda 

er kanskje det som imponerer aller 

mest stillheten og roen i lydbildet. 

Samtidig formidler Sunilda musikken 

på en utpreget homogen måte, hvor 

det ikke er lagt inn noen spesifikke 

fremhevelser av bestemte frekvensområder. 

I tidligere tider kunne man 

ofte oppleve problemer med å få til 

en ryddig og homogen dypbassgjengivelse 

ved vinylavspilling, og det 

sikkert av mange ulike faktorer. Både 

pickuper, armer, motorer og alt annet 

som tilsammen utgjør en komplett 

platespiller blir stadig av bedre 

kvalitet, og fenomener som rumble 

og ujevn gangkonstans forekommer 

jo knapt lenger selv i mer moderate 

prisklasser. Uten at jeg tør å påstå noe 

som helst, kan det virke som dagens 

generasjon RIAA-trinn behersker selve 

RIAA-ekvaliseringen – som jo tross alt 

er et slikt komponents hovedoppgave 

– med større presisjon og jevnhet. 

Denne ekvaliseringsprossessen – som i 

praksis går ut på å øke bassnivå og redusere 

diskantnivå - er nødvendig for 

å utjevne den nivåreduksjonen i bassområdet 

og oppblåsingen av diskantnivået 

som foretas ved selve mastringen 

for vinyl etter RIAA-standarden. Bass 

tar opp mest plass i en rille, og ved 

å redusere denne får man plass til 

mer signal i hver enkelt rille. Ved å 

se på RIAA-trinnets målte accuracy, 

kan vi lese hvor nøyaktig det matcher 

standardkurven som benyttes under 

mastringsprossessen. I Sunildas tilfelle 

er denne oppgitt til +/- 0.25dB 20Hz - 

20kHz, noe som absolutt er bra. Det vil 

altså si at Sunilda gjennom hele det 

hørbare frekvensområdet kun avviker 

fra denne kurven med maksimum en 

halv dB totalt. Jevnt nok for meg. 

KONKLUSJON 

Selv om jeg ikke er nesegrus begeistret 

for utseendet på denne mastodonten av 

et RIAA-trinn, finner jeg det vanskelig 

å ikke like den. Det er i det hele tatt 

vanskelig å finne noe negativt hverken 

hva det lydmessige eller byggekvalitet 

angår. Den som går til anskaffelse av 

Audio Valve Sunilda får ikke bare et 

komponent som gjør god gammeldags 

vinylspilling til pur eufori - han får i 

praksis to! Vinylbigamistens drømmepartner. 

3

3 3 

90 


Hi-fi’en 

og 

det gode livet! 

Vi går nå inn i båtsesongen hvor mange av oss har lagt ned betydelige 

beløp for å oppleve et par uker med flott båtvær. Men for stereoanlegget 

er det godt vær hele året selv om lydkvaliteten er avhengig av den prisen 

du betaler for anlegget. Men hvordan henger lydkvalitet og musikkglede 

sammen. Og hvor ligger G-punktet for din musikk og din pengepung? 


3 3 

92 


BUDSJETTANLEGG ANNO 2009 

I 

forrige blad testet vi en vanlig 

3-veis dynamisk ”stuehøyttaler” 

med en prislapp på nærmere en 

halv million kroner om man også 

skulle ha med tilpassede kabler, en nødvendighet 

for best resultat. Dette er et 

beløp som virker vanvittig for de fleste 

når det gjelder god lyd som vi kan 

glede oss over 365 dager i året, men 

som ikke er all verden i båtverdenen. 

Vi gjorde knapt noe forsøk på å hevde 

at denne høyttaleren var noe løp og 

kjøp objekt. men delte vår overraskelse 

over å kunne høre entydige forbedringer 

i lydkvaliteten i forhold til tidligere 

referanser. Dette inkluderte f.eks. B&W 

801, Respons Grand Dimension og den 

nyss testede Avalon Indra; sistnevnte 

med tilsvarende keramisk mellomtone 

som også sitter i vår nye ”favoritt”; 

Mårthen Design Coltrane. 

”NESTEN” LIKE GOD 

At visse interessegrupper klarte å virvle 

opp en masse støy fordi man mente 

at Fidelity ikke hadde tatt tilstrekkelig 

høyde for at disse mye ”rimeligere” 

høyttalerne er ”nesten” like gode, blir 

litt komisk når man kan tenke seg at 

99% av landets befolkning vil mene 

at en hvilken som helst høyttaler over 

10-tusen kroner uansett er galskap. 

Selvfølgelig har dette flertallet som 

alltid rett; ut fra sitt ståsted. Vi hi-fi 

gærninger, jeg mener selvfølgelig 

musikkelskere, har et annet ståsted og 

en annen virkelighetsoppfattelse av 

en fornuftig pris/kvalitet relasjon enn 

de fleste. Problemet er at altfor mange 

av oss, som undertegnede, mener at 

egen grensesetting også burde være en 

selvfølge for andre. Temmelig arrogant, 

selvfølgelig. 

Men før testen av Coltrane var jeg 

altså overbevist om at ”stuehøyttalere” 

med en prislapp mye over hundretusen 

kroner var rent jåleri; her var knapt 

mer å hente om man ikke ville gå for 

kolossale linjekilder som Dynaudio Evidence 

eller Dali Megaline som utvilsomt 

kan tilby en helt spesiell holografisk 

opplevelse, eller kjempsvære JM Lab’s 

eller Wilsonhøyttalere som kan fungere 

optimalt også i større rom enn hva vi 

definerer som en vanlig norsk stue. 

Så tok jeg som vanlig feil. Både 

med hensyn til fokus, naturlig stemmegjengivelse 

og generell oppløsning 

var Coltrane entydig bedre enn de 

andre, noe testpanelet også bekreftet. Å 

karakterisere forskjellene som ubetydelige 

eller dramatiske, blir imidlertid en 

definsjonssak. Det er enkelt å innrømme 

at kvalitetsforskjellen i forhold til 

det betydelige prishoppet er beskjeden. 

På den anne side er kvalitetsforskjellen 

absolutt ”signifikant” og sannsynligvis 

medvirkende til ytterligere glede over 

favorittmusikken om du er så heldig at 

prisen er uproblematisk. Men det siste 

får stå litt åpent og mer som et spørsmål 

enn som en påstand… 

Det som er sikkert, er at det knapt er 

Fidelity’s oppgave å definere hva som 

er det ”beste” kjøpet for deg og din

musikk. Det er det bare du selv som 

kan gjøre. Men vi kan kanskje hjelpe 

til med en vurdering av hva man kan 

forvente av lydkvalitet i ulike prisklasser. 

Selvsagt blir dette en helt subjektiv 

greie som vil bestrides av minst like 

mange som er enige. Dette utgir seg 

ikke for å være noe fasitsvar, men heller 

litt en smule høyttenkning. Men det 

er i det minste et destillat av mer enn 

et halvt århundres begeistret hi-fi og 

musikkinteresse. 

Men aller først en advarsel… 

MARy HAD A LITTLE LAMB… 

Hermetisert musikk slik som vi kjenner 

den, ble oppfunnet av amerikaneren 

Thomas Alva Edison i 1887 ved å la 

en hornformet og lydsamlende trakt 

samle lyden og bevege en stift som 

risset lydporet inn i en sylinder med 

en aluminiumsfolie. Nå prosessen ble 

reversert, kunne man med litt velvilje 

oppfatte lyd. Folkloren vil ha det til at 

verdens første musikkinnspilling var 

HI-END ANLEGG ANNO1909 

barnesangen ”Mary had a little lamb”, 

foredratt av nærmeste familie. 

Poenget var at samtlige tilstedeværende 

ved denne første lydinnspillingen 

jublet over ”den fantastisk naturtro 

lydkvaliteten. Det var nesten som om 

artisten stod rett foran deg”, mente 

de tilstedeværende. Dersom dette kan 

oppfattes også som verdens første 

subjektive lydevaluering , er det grunn 

til å holde på hatten! Hvor mye av det vi 

hører fra stereoanlegget er ekstrapolering, 

hjernens evne til å legge til å trekke 

fra for å oppfylle tillærte forventninger 

og erfaringer? På den annen side; om 

det skulle være riktig at lyden oppleves 

”bedre” ved at designet er rålekkert og 

prisen høy; gjør dette noe om vi er enige 

om at det er totalopplevelsen som teller? 

HJEMMEKINO? 

Det vi helt sikkert VET om psykoakustikk, 

er at vi er mye mindre kritisk til 

lydbildet om vi samtidig opplever dette 

med et stort bilde, som med film. Selv 

de av oss som måtte være overbevist 

om det motsatte; hjernen klarer ikke 

å bearbeide de samtidige sanseuttrykkene 

fra øyet og øret uten kompromisser. 

Det betyr i praksis at et lydanlegg 

som fungerer glimrende til filmbruk, 

også når det gjelder musikk, ikke 

nødvendigvis er tilstrekkelig bra til å gi 

deg optimal glede av musikken din når 

denne må stå på egne ben. Det er derfor 

helt alminnelig at man ved overgang til 

et multikanal kinoanlegg spiller stadig 

mindre musikk, mens actionfilmene 

overtar arenaen. Er det slik vi ønsker 

det? 

Et bedre musikkanlegg kan avhjelpe 

dette og kan finansieres ved å satse på 

et godt stereoanlegg fremfor multikanal 

til samme pris. Kompromisset for 

musikken med å bruke alle pengene på 

6 halvbra kanaler er entydig. Kompro- 

«Hvor mye av det 

vi hører fra stereoanlegget 

er ekstra- 

polering, hjernens 

evne til å legge til 

å trekke fra for 

å oppfylle tillærte 

forventninger.» 

misset med å kjøre filmelyden i 2 gode 

kanaler er mindre enn mange tror. De 

mange lydeffektene fra filmen gir deg 

også en ekstra tredimensjonal effekt 

ved å fungere som en slags quadriofonisk 

Q-sound som suger deg inn i 

handlingen. 

Det viktigste er likevel at selv det 

enkleste stereoanlegg vil fungere overraskende 

godt sammen med et stort 

bilde i forhold til den elendige innebygde 

lydkvaliteten de fleste flatskjermer 

og TV’er tilbyr til vanlig. Så samtlige 

musikkanlegg vi omtaler i denne 

artikkelen, er også relevant sammen 

med et stort bilde. Det viktigste med 

sammenlikning med hjemmekino er 

likevel at de fleste av oss har lettere 

for å vurdere billedkvalitet enn lyd. 

Vi har derfor valgt å sammenlikne de 

forskjellige priskategorier med typiske 

”hjemmekinoanlegg”, alt fra det aller 

enkleste med en VHS-spiller til det siste 

i meterforstørrelse med CinemaScope 

med BluRay og buet lerret. 

93

3 3 

94 


Basis anlegget-ca. Kr. 10.000: 

”28 tommeren med VHS-spiller” 

Lyden av basisanlegget kan sammenliknes med 

en god rørTV med VHS-spiller, mener Fidelity 

Når det gjelder et mer ”vanlig” stereoanelgg til et moderat stort rom, er det vanskelig 

å oppnå musikalsk ”magi” på denne siden av titusen kroner. Dette selv om 

vi så gjerne vil tro på det motsatte. Selv om NAD 3020 jo er et hi-fi eventyr som vi 

mer enn gjerne håper kan gjenta seg, så har vi knapt hørt forsterkere, CD-spillere 

eller høyttalere i 2-3 tusen kroners klassen som ikke forbedres betydelig med bare 

litt mer penger. Husk likevel på at disse betrakningene er fra et tilnærmet high-end 

ståsted. I forhold til en billig klokkeradio vil selv et ”best buy” basisanlegg kunne 

låte fantastisk. 

Luksus budsjett kr.15.000-30.000: 

” Flatskjerm med enkel DVD spiller” 

I denne prisklassen sammenlikner vi lydbildet med det visuelle 

inntrykk av en moderat priset flatskjerm i 32 tommer widescreen 

sammen med en rimelig DVD-spiller 

Siden våre lesere består enn mer enn vanlig interesserte musikkelskere, er det først 

i neste gruppe, det vi kaller budsjettgruppen til 15-30.000 kroner, at vi begynner 

å fornemme en slags tredimensjonalitet i ikke altfor store rom. Vi snakker ikke om 

det magiske lydrommet man kan gå inn i med ørene som øyne, men uansett at det 

noe større lydbildet også oppleves å gi en opplevelse av opptaksrommet tydelig 

plassert i en halvsirkel bak høyttalerne 

”Seriøs hi-fi” kr. 50.000-100.000: 

”Stor HD flatskjerm med god DVD” 

Et skikkelig hi-fi anlegg til opptil 100.000 kroner 

er vel selve drømmen for de aller fleste av oss. 

Med 3 noenlunde liktprisede hovedkomponenter til kr.20-30.000 pr stykk, er 

vi i grenselandet mot ekte high-end, et begrep som skal uttrykke en forestilling 

om det aller beste praktisk talt uten kompromisser, hverken 

teknisk eller økonomisk. Selv et 100 tusen kroners anlegg har altså 

små kompromisser som man forsøker å kamuflere så raffinert 

som mulig med optimal matching. 

High-end: kr. 250.000-400.000: 

”God widescreen 

HD projektor 

med BluRay spiller” 

Nå sammenlikner vi med de kjempestore 

bilde du kan oppleve i et 

mørkt rom med en god projektor og 

widescreen 16:9 lerret. Og enten med 

en råbra oppskalert DVD-spiller av toppklasse, 

eller en BluRay-spiller. 

I denne noe eksalterte prisklassen befinner vi oss på et 

nivå de færreste av oss kan drømme om å oppnå før vi er blitt så 

gamle at vi ikke lenger hører den fabelaktige overtonestrukturen fra det de mer 

eksotiske diskantelementene. På samme måte som vi ikke hverken har tid eller 

råd til de lange, eksotiske reisene før vi er blitt såpass giktbrudne og avhengige av 

hjertemedisiner at vi burde holde oss hjemme ved peisen med nødnummeret for 

hånden. 

I neste nummer tar vi for oss grundigere vurderinger av de enkelte prisklasser med 

eksempler på de beste kombinasjoner vi i Fidelity makter å sette sammen… 3

«Det var nesten som om 

artisten stod rett foran deg, 

mente de tilstedeværende.» 

95

96 

Neste nummer kommer 

Grenseflytting 

Heldige er de som etter noen sekunder med nytt utstyr i anlegget skråsikkert 

kan si om det er skitt eller kanel. I virkelighetens verden opplever vi 

i Fidelity at få produkter er best på alt, nesten uansett pris. Man må velge 

sine kompromisser med takt og tone! 

Vi presenterer i neste blad det nye referanseanlegget 

til Fidelity som IKKE er indentisk med det på bildet. 

Det er heller ikke ”verdens beste” eller det ”perfekte” 

kompromiss, men er simpelthen det mest grenseprengende 

anlegg vi har klart å skru sammen med tilgjengelig 

kapital. Og kabler blir i den sammenheng like viktig som 

andre komponenter i lydkjeden. Dette ikke minst om vi skal 

kunne oppnå holografisk tredimensjonalitet. I den sammenheng 

er vårt nye referanseanlegg det beste vi har hørt. 

Men da benytter vi en CD-spiller som mangler litt av 

det ”trøkket” i mellombassen vi synes er viktig, mens for 

eksempel vår nyoverhalte Krell KPS 25sc er tilbake i stua 

med den flotteste grunntone og mellomtoneområde vi har 

hørt, selvfølgelig da også med uovertruffen stemmekvalitet. 

Jøss, så bra en 10 år gamnmel CD-konstruksjon fremdeles 

kan være. MEN, den er ikke like uovertruffen på holografi og 

stillhet mellom transientene, dessverre. 

Men hvilken av disse er totalt sett BEST? Og er det hjernen, 

hjertet eller magen som skal få bestemme det? 

wAwAC, AyON OG ROwLAND 

Vi har invitert Oslo Audio Society til en lytt på vårt nye referanseanlegg 

for om mulig å finne noen fellesnevnere på hva 

som er ”best”. Hva betyr for eksempel ”musikalsk” utenom at 

det er et kjekt ord å gripe til for å fortelle at dette er en lyd 

man liker, men som man ikke er istand til å beskrive eller 

begrunne? 

Vi lurer likevel på om dette er et uttrykk vi må gripe fatt i 

når vi skal teste den hittil dyreste forforsterkeren vi har fått i 

hus. Er den også den beste? Wawac Audio Lab er et japanske 

super high-end firma som håndlager noen av verdens mest 

utsøkte rørprodukter. Vi har ikke rukket mer enn å ta ledsagene 

bilde, men gleder oss vilt til å sjekke ut denne kostbare 

(ca. Kr.180.000) forforsterkeren i vårt nye referanseanlegg. 

Skal vi sprenge enda noen grenser, eller vil vi oppdage at 

”ingen” forforsterker er den beste forforsterkeren etter vår 

nylige erfaring med dSC Puccini. 

Men også Ayon Audio leverer imponerenede rørlyd, men 

til mer moderate priser. Vi sjekker deres siste integrerte for å 

høre hvordan den ter seg i forhold til vår Cary favoritt (med 

det lange navnet) i dette bladet. Og hvordan vil den klare seg 

mot en ny integrert ICE-power konstruksjon fra Rowland? 

Og får vi med denne neddrosslede versjonen noe mer enn en 

flik av den utrolige lydkvaliteten vi oppnådde med de store 

monoblokkene i nr. 36? 

Og hvordan vil den kolossale integrerte kraftforsterkeren 

fra amerikanske McIntosh høres ut for skandinaviske ører? 

Testpanelet var noe skeptisk til formidlingen av drama ved 

klassisk musikk, men lot seg imponere over kontrollen, storheten 

og ikke minst den fabelaktige gøyfaktoren i musikkformidlingen 

av det meste annet. Og hvor mye bedre kan en 

60tusen kroners forsterker bli ved utskifting av en skrullete 

kontakt til 60 øre? 

PENGA OG LIVET 

Ellers har vi fått inn den helt nye Tannoy Definition som Jan 

Myrvold mener må være et virkelig godkjøp i mellomprisklassen. 

Og når det gjelder pris/kvalitet fortsetter vi vår lille 

kåseriserie med betraktninger over hva man kan forvente 

av lydkvalitet i ulike prisklasser. Og vi vil prøve å foreslå 

spesielle godkjøp i de ulike klasser basert på den samlede 

redaksjons lange praktiske erfaring. 

Et av anleggene er et kombinert stereo/multikanalanlegg 

hvor storparten av budsjettet går til stereokanalene. Og for 

de som er skeptiske til ”hjemmekino”; det er fra denne siden 

vi nå får de nye BluRay audio formatene som kan overta for

i månedskiftet juni/juli 

SACD. Denne utviklingen for bedre lydformater til oss hi-fi 

gærninger hadde vært helt utenkelig om teknologien ikke 

hadde hatt en vid appell til et langt større hjemmekinopublikum. 

Den nye testskiva til det allerede verdenskjente norske 

lydstudioet 2L, har både CD, SACD og BluRay og vil fortelle 

oss litt om hva som skjer på den fronten… 

GODT FOR NOE? 

Alle har hørt og lest om amerikansk bilindustri 

som virkelig sliter om dagen. Men hi-fi bransjen 

har det ikke stort bedre. Dette kan dessverre bety 

at noen av de beste produktene simpelthen forsvinner 

fra markedet, men på kort sikt kan det også 

bety uvanlig gode kjøp. En av de større importørene 

av amerikansk hi-fi ustyr har fått så gode tilbud fra 

pengelense amerikanske produsenter at prisen i 

Norge nærmest kan halveres på visse produktgrupper. 

Vi sjekker ut et anlegg med integrert forsterker 

og CD-spiller som er satt ned fra rundt 50-tusen til 

det halve. For godt til å være sant? 

SOMMER OG SOL! 

Siden neste blad blir ”sommernummeret”, tillater vi 

oss trekke frem bildet av vår sommerredaksjon som 

vi idag flytter ut med Mac og telefon. Fidelity går 

altså fra å være en kjøkkenbenkbedrift til et ”lysthus” 

foretak! En forbedring, spør du meg. Så står det et skilt 

på redaksjonsdøra om at vi ”er i hagen”, så sitter vi forhåpentligvis 

midt inn i all den klorofyll vi kunne ønske 

oss i en storby og hamrer løs på tastaturet mens Boston 

CD-receiver veksler mellom P-2 og en bunke CD’er. 

Og igjen forundres jeg over hvor bra små og enkle 

anlegg kan låte i riktige omgivelser. Uansett håper jeg det 

blir litt plass til vår vanlige sommerkavalkade over flyttbare 

”high-end” anlegg for hytta, båt og terassen. Og altså lysthuset… 

Ha en deilig vår! 

Med hilsen 

Knut V og redaksjonen 

97

Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01 

98 


UTSOLGT 

UTSOLGT UTSOLGT 

Abonnér på Fidelity: 

Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver 

Enklere og rimeligere betaling med VISA etc. 


Nyhet! 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 26 og 30 er utsolgt 

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER 

Vi har nå lagt ut tidligere utgaver av Fidelity på våre nettsider! 

Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer. 

Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”. 



UTSOLGT 

UTSOLGT

Naim Nait XS - Fidelity

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?