Naim Nait XS - Fidelity
Naim Nait XS - Fidelity
Naim Nait XS - Fidelity
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Cary SLi 80 F1 Signature:<br />
Rørmagi<br />
Hvis rør er så uomtvistelig mye bedre enn transistor; hvorfor<br />
kjøper ikke all rørutstyr om prisen også er noenlunde<br />
konkurransedyktig? Etter denne korttesten lurer også de<br />
flest av oss i <strong>Fidelity</strong>…<br />
Det er ingen selvfølge at rørutstyr<br />
skal låte bedre enn ”solid<br />
state” til samme pris. Selv<br />
de fleste av oss som gjerne<br />
innrømmer at rørutstyr har visse lydmessige<br />
fordeler, må innrømme at vi<br />
da gjerne må betale noe mer. Ja faktiske<br />
betydelig mer om vi skal sammenlikne<br />
tekniske spesifikasjoner! Dette selv om<br />
vi godtar den gjengse oppfatning at<br />
”rørwatt” er mye kraftigere enn ”transistorwatt”<br />
som igjen er kraftigere enn<br />
”D-klasse watt”. Rørforsterkerne blir<br />
som regel ganske mye dyrere. Dessuten<br />
er jevnlig utskifting av rør heller ingen<br />
billig hobby…<br />
VEKT<br />
Cary navn veier mer eller omtrent like<br />
mye som bare marginalt rimeligere<br />
integrerte transistorforsterkere som<br />
ECI 5 og Bladelius Thor II. På tross av<br />
sedvanlig nedslående tekniske rørspesifikasjoner,<br />
opplever vi selv i triodemodus<br />
at den på Coltrane låter like stor<br />
«Rørforsterkerne<br />
blir som regel<br />
ganske mye<br />
dyrere. Dessuten<br />
er jevnlig utskifting<br />
av rør heller ingen<br />
billig hobby…»<br />
og kraftig som disse og den noe lettere<br />
Lyngdorf. Minst. Undertegnde opplever<br />
likevel at ”seriøse” hi-fi entusisater generelt<br />
er oppsiktsvekkende glad i bare å<br />
snakke om ”smørsiden” på rørforsterkere.<br />
På samme måte som det er svært så<br />
stuerent å idyllisere vinyl, opplever jeg<br />
at det er lite problematisk for ens gode<br />
navn og rykte å proklamere seg som rø-<br />
relsker. Snarere tvert imot! Begge deler<br />
er altså såpass mye ”in” at det må være<br />
lov å ha visse motforestillinger mot en<br />
forenklet sort/hvitt tenkning.<br />
Dette hindret likevel ikke en spontan<br />
begeistring over det lydbildet som<br />
strømmet ut av Coltrane da vi startet<br />
en nye testrunde med Cary i systemet.<br />
Nei, bassen var ikke like stram som på<br />
Lyngdorf , toppdiskanten var ikke like<br />
utstrakt som på Bladelius og mellomtonen<br />
med stemmer og pianoklang var<br />
ikke nødvendigvis bedre enn på ECI 5.<br />
Men slik fyndord som ”musikalsk”,<br />
”nærværende”, ”storslagen” og ”livsbejaende”<br />
datt inn i hjernebarken lenge før<br />
den selvpålagte guarden gikk opp…<br />
Samtlige i testpanelet ivret for å få<br />
denne forsterkeren til en grundigere<br />
evaluering. Dere ser hvem som ”vant”<br />
et annet sted i bladet….<br />
Pris: kr 34 500<br />
Importør: TAA Import AS<br />
TESTPANELET<br />
Anders Rosness: Musikk for alle penga!<br />
Endelig falt alt på plass med artister av kjøtt<br />
og blod og en generell realisme som med<br />
solide marginer overgår de andre, men med<br />
et mulig unntak for Electrocompaniet som<br />
faktisk ikke låter helt ulikt på mange typer<br />
musikk. Men Cary har mer av det hele;<br />
et enda større og klarerer definert rom,<br />
frodigere klangfarger, flottere gristarmer<br />
og harpiks av enda bedre kvalitet. Dette er<br />
drømmeforsterkeren for meg!<br />
Jan Myrvold: Og rør kan ikke spille bass,<br />
du lissom. Selv i triodemodus banket<br />
denne rørforsterkeren livskiten ut av alle<br />
de andre på grunntonetrøkk! Carey er<br />
suveren på stemmer som Livingston Taylor,<br />
og selv om den kanskje ikke er like ryddig,<br />
les nydelig-tydelig og prydelig som de<br />
beste av de tidligere, så er her masse mer<br />
av det levde liv md en glitrende god miks<br />
av spilleglede og drama. Gløden i felene<br />
tangeres kun av tenningen i rørene! Dette<br />
er en forsterker det blir vanskelig å få en<br />
fornuftig døgnrytme sammen med. Og<br />
hornfanfaren på siste demolåta må være<br />
til ære for Cary som musikkformidler- og<br />
Coltrane som dens perfekte tjener.<br />
Trond Torgneskar: Kveldens suverent<br />
beste på instrumentkarakter, utklingning,<br />
klangfarger og ren, skjær realisme. Her er<br />
det tilstedeværelse, rom og nærvær så det<br />
holder. Spilleglede, spilleglede, spilleglede!<br />
Særlig på vokalopptak og kammermusikk<br />
var det nesten uvirkelig hvor bra denne<br />
Caryen plasserte utøvere og instrumenter i<br />
rommet og skapte illusjonen av en fremførelse<br />
der og da.<br />
Bassen flytter riktignok ikke murstein som<br />
Bladelius eller Lyngdorf. Den mangler også<br />
noe av oppløsningen og trøkket nederst,<br />
men hvert enkelt instrument har et mye rikere<br />
uttrykk. En seriøst musikalsk forsterker<br />
og definitivt kveldens bombe for min del.<br />
49